Stikkord: Larvik

  • Grunnen til at jeg husker den her, er at stefaren min, fra tida i Larvik, Arne Thomassen, digga den her, rundt 1980, da de bodde på Stenseth Terr.

    PS.

    På Stenseth Terrasse der, det mener jeg var der Axel lærte å gå.

    Og det mener jeg var juleferien, jula 1979.

    Og det tror jeg også var da, at Arne Thomassen hadde den plata med Randi Hansen, hvis ikke det var seinere.

    Så sånn var det.

    Da hadde dem vel nettopp flytta dit da, jula 1979.

    For høsten 1979, i oktober, da jeg flytta til faren min, på Berger.

    Da bodde vi i Larvik.

    Så jeg bodde aldri fast på Stenseth Terrasse jeg, (som søstra mi og Axel gjorde).

    Neida, jeg var der bare i noen helger.

    Og når jeg besøkte dem i Larvik, da måtte jeg ta toget.

    Mens, når dem bodde på Stenseth Terrasse, da kjørte faren min meg.

    (Enda det var mye kortere vei, kanskje ca. fire-fem mil, fra Berger, og til Larvik, så var det kanskje sju-åtte mil.

    Noe sånt.

    Faren min var også nervøs, en gang han lå over hos mora mi i Larvik, mens Arne Thormod jobba i Oslo.

    Så Axel kan godt ha vært faren min sin unge, (siden mora mi ba faren min ligge over i senga hennes, sommerferien 1978 vel, da vi bodde i Jegersborgate.

    Nei, det passer vel ikke med da Axel ble født, for han ble født noen måneder seinere, så mora mi må ha vært gravid med Axel, da hu lot faren min ligge over hos seg, flere år etter at dem ble skilt.

    Og da, så dro jeg med faren min, til en bokhandel/lekeforretning vel, ved Larvik Torg, i DNC-bygget, ut mot torget.

    Og da var faren min nervøs, husker jeg.

    Så faren min var litt redd for å dra så langt sørover, som til Larvik.

    Han stoppa på bensinstasjonen ved Tønsberg ca., da følte han seg hjemme.

    Så her har vi at det går en slags grense, like ved Tønsberg.

    Kanskje det er Norge sør for Tønsberg, og USA nord for Tønsberg?

    Hva vet jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg var og besøkte dem i Larvik, med toget, før dem flytta til Stenseth Terrasse.

    Så dem må vel ha flytta til Stenseth Terrasse, i desember 1979, da kanskje.

    Like før juleferien?

    Noe sånt kanskje.

    Da sov jeg på samme rommet som platespilleren var, på en sofa der.

    Det er derfor jeg husker musikken så bra.

    Jeg sov i et lite rom, som var like ved stua.

    Det var en større leilighet, den dem hadde på Stenseth Terrasse, enn huset i Larvik, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så flytta de tilbake igjen til Jegersborggate, ikke lenge etterpå.

    Kanskje et år seinere?

    Jeg husker ikke det her helt nøyaktig.

    Men ingen venner av meg var med til Stenseth Terrasse.

    Mens fetteren min Ove, kameratene mine Petter og Christian, var med til Jegersborggate.

    Og også Christell var med til Jegersborggate, men det var vel for å besøke Pia.

    Ulf Havmo var med til Tagtvedt, også i Larvik, men det var noen år senere igjen, da vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og søstra mi, hadde bursdagselskap der, våren 1980 vel.

    For hu fikk ikke hatt noe bursdagselskap, rundt juleferien, for hu har bursdag 25. desember.

    Antagelig på grunn av flyttinga da(?)

    I det bursdagselskapet, så var det bare jenter.

    Og det var året jeg fylte ti år, (hvis jeg husker riktig), så jeg spilte heller fotball, med noen folk, opp mot Krokstadelva.

    For mora mi skulle absolutt gå lang tur med meg.

    Før bursdagen til søstra mi.

    Men da ble jeg lei, av maset til mora mi, så jeg bare spilte fotball, i en time kanskje.

    Så var faren min der, da jeg kom tilbake.

    Og da skulle vi kjøre tilbake til Berger da.

    Og da mener jeg at mora mi og faren min, dreiv og nesten diskuterte noe da, om meg da, siden jeg hadde spilt fotball, istedet for å være i bursdagen.

    Så de var sånn på talefot og kommuniserte bra osv., mora og faren min, selv om de var skilt, ihvertfall fra slutten av 70-tallet, gjorde de det.

    Mens på midten av 70-tallet, så var de uvenner, og jeg og søstra mi, vi fikk ikke lov å besøke faren vår, på et drøyt år, fra 1974 til 1976 vel, da faren vår og onkelen vår Runar, kidnappa oss, i Mellomhagen i Larvik, en sommerdag.

    Og heiv oss inn i Mercedesen til Runar, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det her var en sang jeg digga mye, etter at jeg flytta til faren min, i 1979. For jeg var med i en plateklubb, så jeg fikk nye LP-er hver måned

    PS.

    Jeg har skrevet om det, at da jeg bodde hos mora mi, i Larvik, fram til 1979, så fikk jeg nesten aldri noen ting, for mora vår og stefaren vår, Arne Thomassen, hadde for det meste dårlig råd da.

    Men, da jeg flytta til faren min, i 1979, da fikk jeg nesten alt jeg pekte på.

    Ihvertfall ti ganger så mange ting, som jeg hadde fått av mora mi og Arne Thomassen da.

    Så jeg var ganske bortskjemt, på det værste, vil jeg si.

    Men jeg måtte jo bo aleine og da, så det var vel for at jeg ikke skulle bli for misfornøyd da kanskje.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall som natt og dag, på den måten der, at jeg fikk utrolig mye mer penger og ting, da jeg bodde hos faren min, enn da jeg bodde hos moren min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mora mi var faktisk på besøk en gang, husker jeg, på Sand, hos foreldra til faren min, Ågot og Øivind.

    Og jeg tror at søstra mi var med og.

    Og da var jeg veldig opptatt av sånne vervepremier og sånn da.

    Og da ble mora mi med i den plateklubben.

    Så fikk jeg sånn vervepremie da.

    Men jeg tror jeg tok en ganske døv sånn kategori, på hvordan musikk de fikk.

    Så jeg tror ikke søstra mi syntes det var så artig.

    Og mora mi hadde vel egentlig dårlig råd også.

    Så jeg vet ikke om dem egentlig hadde råd til å være med i den plateklubben.

    Det var vel når de bodde på Tagtvedt, det her, tror jeg.

    Etter at Arne Thomassen hadde flytta til Oslo, fast vel.

    Men mens Axel og Pia vel fortsatt bodde, hos mora mi på Tagtvedt.

    Men jeg husker fra da jeg var der på besøk, kanskje et år seinere da.

    Så var mora mi fortsatt med i den musikklubben da.

    Selv om hun vel hadde dårlig råd.

    Så det er mulig at mora mi bare var veldig stressa og ikke var slem.

    Det er ikke så lett å si, gitt.

    Jeg får prøve å tenke mer på det her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hvordan det var å vokse opp i Larvik

    Jeg likte veldig å bo i Larvik, i selve byen.

    Men han nye stefaren vår, som mora vår traff, på byen i Larvik, i 1973 vel.

    Arne Thormod Thomassen.

    Han var veldig streng, og litt nesten som en russer, kan jeg kanskje tenke meg.

    Han var fra Nord-Norge, og søstra mi og mora mi, de forklarte meg, at han hadde slekt østfra, fra Sverige vel, men ihvertfall østfra.

    Også smilte de litt, når de sa det.

    Så det var noe med dette østlige.

    Var det fordi at han var i noe russisk mafia, eller noe?

    Han døpte jo sønnen sin, for Axel Nicolay Thomassen.

    Nicolay er jo russisk.

    Og da jeg flytta til faren min, så fikk jeg et par gule, smørefrie langrennski, av Arne Thormod.

    Og de var så tråe å gå på, så jeg lurer på om mønsteret på undersiden, var trykket bak/fram.

    Sånn som vi lærte i militæret, at russiske Spetznas-styrker, (russiske elite-soldater), gjorde, med skoa sine, sånn at det skulle se ut som at de gikk andre veien, i snøen.

    At han Arne Thormod, ga meg gule glassfiber-langrennski, med mønsteret under trykket feil, for at jeg skulle miste skiferdighetene mine.

    For jeg var ganske god til å gå på treski.

    Hvorfor ville Arne Thormod, gi meg langrennski, når jeg flyttet fra han og mora mi, til faren min?

    Nei, det høres litt spesielt ut.

    Og han ga meg også noen danske bøker om Napoleon, som han ga til faren min, og som faren min, sa at jeg måtte lese, som 14-15 åring.

    Så faren min, han lystra nok Arne Thormod Thomassen da.

    Så om Thomassen var i noe russisk mafia, og at faren min var redd for de gutta der, og at han derfor lystra Thomassen da.

    Kan det ha vært sånn det henger sammen?

    Stesøstra mi, eller min fars stedatter, Christell Humblen, hun har også litt av det russiske lynnet noen ganger, synes jeg nesten.

    Uten at jeg skal si det sikkert.

    Men det man kan vel ihvertfall lure.

    Noe rart er det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se, at i april, så søkte noen i Russland, på ‘humblen rotary’:

    humblen rotary

    Så jeg lurer på om det er noe link mellom familien til min fars stedatter, Christell Humblen, og Russland, og eventuelt den russiske mafiaen?

    Hvem vet.

    Christell er litt som en russisk dame noen ganger, og broren hennes, Jan Snoghøj, (naturmedisineren, som var som en slags guru, for Jan Einar Thorsen, alpinisten, på 90-tallet), skulle absolutt se en film, på video, oppe hos meg, i Leirfaret, sammen med Christell og noen kamerater, på 80-tallet.

    Som var om en tysk soldat, som het Steiner, eller noe?

    Og en tysk soldat fikk tissen sin bitt av, av noen russiske damer, som han prøvde å voldta da.

    Så jeg vet ikke hvorfor Jan skulle se en film oppe hos meg.

    Det var kanskje fordi de ikke hadde video?

    Hvem vet.

    Det her var bare noe jeg kom på.

    Her er ihvertfall mer om dette med Humblen-familien og deres mulige tilknytning til Russland, osv.:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/04/statcounter-noen-i-russland-sker-pa.html

    PS 2.

    Denne Humblen-familien, har jo som jeg har skrevet om før, også medlemmer i Malteserordenen.

    (Se f.eks. bilde-taggen, øverst på skjermet med det ‘dansk-aktige’ flagget, til Malteserordenen):

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html

    PS 3.

    Det her var vel den filmen, som Jan lot oss se, Jernkorset:

    1064048445_cross_of_iron

    Han leide også filmer som Haisommer og masse skrekkfilmer osv., som han lot oss se, på video, oppe hos meg.

    Om det var for å skremme oss, eller hva det var, hva vet jeg.

    Det må vel ha vært i 1981 eller 82, eller noe, så jeg var sånn 11-12 år da, når vi så disse filmene, for jeg flyttet til Leirfaret, sommeren 1981, og hadde da den samme videoen, som jeg fikk av faren min, 1980, da jeg bodde i Hellinga, også på Bergeråsen.

    Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

    Og Christell var vel da bare sånn 9-10 år, da hun fikk se disse filmene, som Jernkorset og Haisommer osv.

    Så det er mulig at vi var litt unge til å se disse skrekkfilmene og krigsfilmene osv.

    Men men, vi syntes vel det var artig da, selv om jeg vel ikke hadde noe valg ihvertfall, når dem dukka opp i stua mi, og skulle se video da.

    Noe som Jan plutselig sluttet med, da jeg kom opp i tenårene, da viste han seg aldri oppe hos meg lengre.

    Og det var egentlig like greit, for vi gikk ikke så bra sammen.

    Det var antagelig fordi de hadde fått video selv der nede i Havnehagen, eller fordi at kameratene til Jan hadde fått video.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    PS 4.

    Jeg skriver det, ovenfor, at broren min, (eller halvbroren min, er han egentlig, vi har samme mor), Axel Thomassen, egentlig heter Axel Nicolay Thomassen.

    Men det er litt feil, så jeg nå.

    Han heter Axel Nicolai J. Thomassen, ifølge telefonkatalogen online.

    Og da er nok den J-en, for Johannes, etter morfaren vår, Johannes Ribsskog, som var rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen, på 60-tallet.

    Og han heter Nicolai, med i, og ikke y, så jeg nå.

    Men det er vel fortsatt like russisk(?)

    Jeg vet ihvertfall ikke hvorfor Axel fikk det russisk-lydende navnet.

    Men det er kanskje noen andre som vet det.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    axel telefonkatalogen

  • Jeg skrev mer om problemene i Norge, på fotball-forumet Blue Kipper

    malteser order

    http://www.bluekipper.net/index.php?showtopic=34570&st=80&gopid=876738&#entry876738

    PS.

    Her er det en som angriper meg, og sier at jeg skriver om dette for å tjene penger osv.:

    afraid of orders

    PS 2.

    Her er mer fra den samme tråden:

    eu

  • Jeg må si at jeg er mer fra Berger enn jeg er fra Larvik

    For Larvik var nok mer mora mi sin by.

    Og Berger var mer faren min og farmora mi sitt sted.

    Og jeg var nærmere faren min og farmora mi, enn jeg var mora mi, selv om faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, så visste jo ikke jeg, at det kom til å bli sånn, da jeg bodde i Larvik.

    For da jeg bodde i Larvik, til jeg var ni år, så drømte jeg jo hele tida, om å flytte tilbake til det stedet der faren min og farmora mi og resten av familien til faren min var fra.

    Fordi jeg bodde jo også på Bergeråsen, til jeg var tre år.

    (Bergeråsen er det første stedet, som jeg husker noe fra, da vi bodde på Toppen der, på begynnelsen av 70-tallet.

    Så jeg husker også litt derfra, fra f.eks. sommeren 1971, var det vel, fra før søstra mi ble født).

    Da mora mi flytta til Larvik.

    Så jeg huska jo alltid det, da vi bodde i Larvik, at jeg egentlig var fra Berger.

    Og jeg ringte til farmora mi, fra telefonkiosk i Larvik osv., da jeg var 7-8 år.

    For mora mi, og stefaren min Arne Thomassen, og også søstra mi, Pia, de var så kalde ovenfor meg, og mora vi var streng og også slem, noen ganger, og hysterisk da.

    Så jeg så på Berger som hjemme.

    Men jeg likte jo stedet Larvik, selv om jeg ikke likte mora mi osv.

    Men jeg bodde bare i Larvik, til jeg var ni år.

    Så selv om jeg likte Larvik veldig bra, så kjenner jeg jo ikke byen så bra da, annet enn fra som barn.

    (Untatt butikkene, som jeg ofte var i, også som ung tenåring, når jeg besøkte mora mi, på Tagtvedt, i Larvik, hvor hu vel bodde, til jeg var sånn 15 år vel.

    Så jeg kjenner Larvik fram til jeg var sånn 15 år.

    Og også fra ferier, hos mormora mi, Ingeborg Ribsskog, på slutten av 80-tallet, i Stavern.

    Så hvis vi tar med Stavern, så kjenner jeg Larvik, fram til jeg var sånn 20 år.

    Men fra jeg var 20 til jeg var 30 år, så var jeg nesten aldri i Larvik, før onkelen min, Martin, flytta til Larvik, rundt år 2000, da pleide vi å besøke han, noen ganger, i Kvelde).

    Mens ungdomstida mi og som voksen, da bodde jeg på Berger og i Oslo.

    Så jeg må si at jeg er fra Berger, men at jeg har også bodd noen år i Larvik, under oppveksten.

    Så først og fremst, så er jeg vel fra Berger.

    Men jeg er også litt fra Larvik og Oslo da, siden jeg har bodd mange år i de byene.

    Men mest er jeg nok fra Berger, (i Svelvik kommune, nord i Vestfold), etter å ha tenkt en del på dette.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så jeg kjenner Larvik og Berger, som barn og ungdom.

    Men som voksen, så har jeg nesten ikke vært hverken i Larvik eller på Berger.

    Som voksen, så har jeg vært litt i Drammen, (altså at jeg gikk på skole og jobba der, et år, skoleåret 1988/89), men mest i Oslo. (Hvor jeg har bodd i 15 år, siden 1989).

    Så sånn er det.

    Og også i Elverum, var jeg et år, i militæret, skoleåret 1992/93.

    Så jeg er fra Berger og Larvik, men jeg har ikke hatt så mye med de stedene å gjøre, som voksen, siden jeg ikke har hatt så mye kontakt med familien min, hverken på mor eller farssiden, siden disse utsatte meg for omsorgssvikt, både moren og faren min, vil jeg si, under oppveksten.

    Så sånn er det.

  • Jeg blir manipulert og brukt som noe drone, av myndighetene

    Mer og mer tyder på, at myndighetene, bruker meg som noe spion og drone, i firmaer osv., bak ryggen min.

    At det var det som skjedde, på Arvato.

    At det var det som skjedde, i Rimi.

    Og at det var det som skjedde, da jeg ble jaget, fra gården til onkelen min, i Larvik, i 2005, (selv om jeg hørte at de skulle skyte meg).

    Så her opererer myndighetene utenfor alt som heter lover og regler, hvis det jeg tror er riktig.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Broren min Axel, er nok litt oppkalt etter Atle Farmen, fra Torstrand i Larvik, som gikk i klassen min

    axel

    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/124275_gamle-forretninger

    PS.

    Jeg skreiv på Origo, om forretninger i Larvik, og kommenterte det, som noen hadde skrevet, om butikken til noen som het Farmen der, det samme som en i klassen min het.

    Så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om en historie fra Larvik, fra like før broren min ble født.

    Så ville mora mi vite, hva jeg syntes at vår nye søster eller bror skulle hete, hvis det ble en gutt.

    Dette må ha vært høsten 1978 da, like før Axel ble født.

    Og da sa jeg, at da måtte han hete Atle, for da ble han god i fotball, for det var en i klassen min som het Atle (Farmen), og han var god i fotball.

    Jeg måtte jo svare noe, syntes jeg, og dette kom litt bardus på meg.

    Så jeg tror at det var kanskje derfor, at de kalte Axel noe på ‘A’, og som var på fire bokstaver.

    Men mora mi og Arne Thomassen, de syntes kanskje at Atle ble litt for norsk.

    Så valgte de Axel da.

    Så jeg tror at Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, fra klassen min i Larvik, kan det virke som ihvertfall.

    Mora mi sa ikke noe om hvorfor hun ikke valgte Atle, eller hvorfor hun spurte meg, i det hele tatt.

    Men men.

    Jeg var også med i tre frimerkeklubber, i Larvik, for jeg hadde en kamerat, som samla frimerker, som het Frode Kølner.

    Dem var jeg mye hos, i Trygves gate, nesten mer enn jeg var hjemme.

    Og der var det mye roligere, enn i Jegersborggate, hvor vi bodde.

    For ingen var hysteriske der, sånn som mora mi kunne være.

    Så da fikk man litt ro på sinnet da, når man var der.

    Og faren til Frode, han jobba i E-verket, i Larvik, og han spurte flere ting, som hva er hovedstaden i Sverige, og sånn.

    Han skulle vel sjekke, hvor smart jeg var, tror jeg.

    Og så, så fikk han meg til å begynne å samle frimerker.

    Så bytta jeg frimerker med Frode osv. da.

    Men det er mulig at jeg ble lurt, men jeg skjønte det vel ganske raskt.

    Men på Berger, så var det vel ingen som samla frimerker, tror jeg, så det var ikke så morsomt på Berger.

    For i Larvik, så var det en frimerkeklubb, for voksne, ved torget, i samme bygget som DNC vel.

    Og der tok faren til Frode, med meg og Frode da.

    Så sånn var det.

    Så jeg var der en gang, ihvertfall.

    Det var auksjon, og jeg bydde på en pakke frimerker da.

    Men jeg gjorde det feil.

    For jeg hadde ikke så mye penger.

    Så jeg bydde 3.50, kanskje det var.

    Det var ihvertfall noe med 50 øre.

    Og det var egentlig ikke lov.

    Så da lo alle i frimerkeklubben, som var folk som jobba med å selge frimerker osv.

    For man skulle bare by i hele kroner da, altså enten 3 kroner eller 4 kroner.

    Men da var det ingen andre som bydde, så da fikk jeg kjøpe den da.

    Så sånn var det.

    Så var det frimerkeklubb, på skolen, som var nesten arrangert gjennom Torstrand skole vel.

    Der var det konkurranser, og en gang vant jeg et russisk frimerke, med satelitter og sånn på da, et ark, som bestod av flere frimerker da.

    Men det var vel mest som glansbilde kanskje, men det så kult ut da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så hadde Atle Farmen og en som het Jacob, i klassen, de hadde også frimerkeklubb.

    Og da spurte jeg om jeg fikk være med da, og det var greit, sa de.

    Men jeg tok med søstra mi, Pia, (for mora mi ville at jeg skulle ta med henne, tror jeg det var, det var ikke min ide ihvertfall), og da skjønte jeg det, at de ikke likte meg da.

    Pia var vel også med å spilte fotball og tror jeg, for de hadde egen fotballbane.

    Men men.

    Men neste gang, som de hadde møte, så lurte de meg da.

    De sa at møte var hos Jacob.

    Men så var det hos Atle.

    Og da fikk jeg noen boller, av moren til Jacob da, siden jeg hadde blitt lurt.

    Hun mora til Jacob, forklarte meg at møte i frimerkeklubben, var nede hos Atle den her gangen og da.

    Men da var det litt trykket stemning, på det her frimerkeklubbmøte, så jeg dro ikke på noen fler møter der.

    Men men.

    Det var kanskje fordi at vi ikke hadde så god råd, eller noe, det er mulig.

    Søstra mi begynte også på Torstrand skole, og da, så skulle jeg se hvordan det gikk med henne, for hun var sånn at hun begynte et år seinere.

    Hun skulle egentlig ha begynt året før, men lærerne sa, at hu ikke var voksen nok til å begynne på skolen, det året hun skulle ha begynt.

    Pia var også født helt på slutten av året, 25. desember, så bestemte de seg for det, at søstra mi skulle begynne året etter.

    Og da leika jeg sisten, med søstra mi, og en litt tufsete gutt, i skolegården.

    Så falt han gutten, og mista brillene sine, for jeg bare slo han på ryggen, for det var sisten.

    Og da, så hadde visst jeg vært slem da, sa søstra mi og venninnene hennes.

    Enda vi bare leika sisten.

    Så kom mora til han gutten, i skolegården, og kjefta på meg.

    Og det var ikke vanlig kost, når man var ni år.

    Men da var de i klassen ganske greie, for da bare kom de og prata til meg, og sa at jeg måtte bli med å spille fotball, på fotballbanen.

    For jeg hadde jo gått første året, på Østre Halsen skole, for vi bodde der ute, før vi flytta til Jegersborggate, så jeg hadde gått på Torstrand skole, et år mindre enn de andre da, så jeg var liksom nykommeren i klassen jeg da, selv om jeg kjente masse folk, fra oppe ved der jeg bodde, og Sølvi i klassen og, som var venninna til søstra mi.

    For, jeg bodde i Larvik, i 2-3 måneder, før skolen begynte, så det var ikke sånn, at jeg ikke kjente noen på skolen, før jeg begynte der, på Torstrand skole.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog