Malerier etter Henrik Sørensen (som min grandonkel Gunnar forklarer om (i PS-et overfor) at han kjente godt) kan visst være verdt mange hundre tusen (så jeg lurer på om min fars slektninger har snytt meg for mye penger, ettersom at jeg ble forbigått som bobestyrer, etter mine barnløse Holmsbu-grandonkler (av min fars yngste bror Runar) enda jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar Øivind (og min far frasa seg arv etter (blant annet) Gunnar (og Otto på blyant-tegningen) av en for meg ukjent grunn (rundt 2005))):
Her er mer om dette (min farmors hus og min farfars møbelfabrikk er rammet inn):
PS 2.
Da jeg bodde på Berger (fra 1979 til 1989).
Så fantes vel ikke den gården (eller hva det er) som ligger noen titalls meter øst, for min farmors hus (og min farfars møbelfabrikk).
(Og det var heller ikke noe vei der.
For å si det sånn).
Og det er vel på denne plassen at Christian Bøhmer bor.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Dette ‘nybygg-greiene’ er vanskelig å se fra fylkesveien (den tidligere riksveien):
PS 4.
Jeg lurer på om min farmor mente, at ‘jordet til Gøril og dem’ (hvor Christian Bøhmer seinere har bygget) og ‘jordet til Lersbryggen’ (hvor Jensen Møbler/Hilding Anders seinere har bygget) egentlig var våre (på grunn av noe med krigen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 5.
Som jeg har blogget om tidligere (og skrevet om i memoar-bøker).
Så ba min farmor meg, vinteren 1980.
Om å gå på ski, på jordet til Gøril og dem.
(Hvor Christian Bøhmer seinere har bygget).
Og det var ingen som jagde meg derfra da.
Og jeg så heller aldri, noen andre folk (enn meg) på det jordet.
(Den tida jeg bodde på Berger.
Fra 1979 til 1989).
Unntatt at det vel dukka opp en traktor der, en sjelden gang.
For de (muligens faren til Gøril) dyrka korn der.
(Det må vel ha vært enten hvete, havre, bygg eller rug.
For det mener jeg å ha lært om på skolen.
At det er de eneste korn-slaga, som ble/blir dyrket, i Norge.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Selv om jeg først flytta tilbake til Berger (som ni-åring) i 1979.
Så var jeg en del på ferie-besøk der (på 70-tallet).
(Mens jeg egentlig bodde hos min mor i Larvik).
Og en gang, på midten av 70-tallet.
(For mer enn 50 år siden.
Må det vel ha vært).
Så ba min farmor (og min fars yngre bror Håkon) min lillesøster Pia og meg, om å fange humbler, på jordet til Lersbryggen.
Og jeg så heller ikke noen andre (enn meg) på det jordet (fra 1979 til 1989).
(Sånn som jeg husker det.
Jeg var borte hos min farmor, etter skolen (for å spise middag) hver dag.
Under stort sett hele denne tida (fra 1979 til 1989).
Selv om jeg begynte å lage Pizza Grandiosa osv. (hjemme på Bergeråsen) etterhvert.
Så på slutten (skoleåret 1988/89) så var jeg bare innom min farmor, et par ganger i uka.
For å hente post (som noen ganger havna der) osv.).
Unntatt at en gubbe (som muligens kan ha vært Lersbryggen) var på en slags befaring der en gang.
(Og min farfar Øivind gikk også en gang, en tur, på det jordet (mens min far og farmor glante (og kommenterte) fra kjøkkenvinduet) noen måneder/år før han døde (i 1984).
Så var det sånn at Kristin Blichfeldt (søstera til han som nå eier storgården Tronstad).
Hu hadde kontaktet tidligere Hurum kommune.
Og så hadde hu spurt de, om de aktet å foreta seg noe, i forbindelse med at min siste grandonkel (Idar Sandersen) døde.
(I 2016).
Og jeg kontakta da Kristin Blichfeldt på Facebook.
(Var det vel).
Og så spurte jeg, om hva hu mente.
Men hu var veldig vag/uklar.
(Må jeg si).
Men det må ha vært sånn, at hu lurte på, om de skulle ha museum (eller noe lignende) i den rønna.
Siden at det visst var der (i den rønna) som sjølve kunstnerkolonien (i Holmsbu) starta.
(I sin tid).
Og da kunne de ha brukt dette, for å få turister til stedet.
(Noe sånt).
For hu (Kristin Blichfeldt) jobba vel med Holmsbu-turisme.
(Sånn som jeg husker det).
Så den rønna (som jeg tidligere har eiet en del av) er visst slags severdighet, da.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 5.
På Facebook, så nekta Kristin Blichfeldt (som er gift med en Håkon Moe) på at hennes henvendelse (til Hurum kommune) var angående turisme (selv om hu da jobba i organisasjonen Holmsbuopplevelser):
Men uansett, så er det interessant, at Even Røed, bodde i Støaveien.
For det kan virke som, at min farfars slektninger, flytta inn i Even Røed (som var mer enn 50 år i Amerika) sin kåk.
Etter at min oldefar (og de) sin bolig i Arnestøa, brant ned, i 1929.
(Og min farfar flytta til sin tante (Ragnhild Olsdatter) på Berger).
For de bygget visst ikke ‘hoved-bølet’ (Bergstø) før rundt 1960.
Og (som jeg har blogget om tidligere) så ble min tipptippoldefar (Ole Martin Sandersen) hjemmedøpt, av en Christen Røed, i Filtvet.
Og faren (Sander Madsen) var bare 14-15 år gammel.
(Mora var ei budeie fra Eggedal (Gunhild Olsdatter) som min grandonkel (Idar Sandersen) hørtes sint ut, når han nevnte, over telefonen (for min far mente at jeg burde ringe Idar (om slektsforskning) mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011)).
Så jeg har lurt på, om Christen Røed var den egentlige faren (til min tipptippoldefar).
Og det er mulig at Even Røed da kan ha vært min oldefars onkel, eller noe.
Og at de derfor kunne bo i kåken hans, mens Even Røed var i Amerika.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min farfars slekt kjøpte Bergstø (‘hoved-bølet’) av Even Røed i 1929 (men det kan virke som, at det var først rundt 1957, at de begynte å bygge):
PS 9.
Det står riktignok (i PS-et overfor).
At min oldefar (Hans Otto Olsen) fikk et lån (på 2.000) fra Småbruksbanken, i 1930.
Så det kan være, at ‘hoved-bølet’ (Bergstø) ble bygget på 30-tallet.
Og at det i 1957, var at de la inn strøm og/eller vann.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det kan kanskje ha vært sånn, at min farfars slektninger, ikke bodde i den rønna i det hele tatt (etter brannen i 1929).
(Selv om de kjøpte den rønna i 1953.
Noe man kan se i PS 2).
Men at de alle kan ha bodd på Berger (på den andre sida av fjorden).
For min farfars tante (Ragnhild Olsdatter) sin svigerfar (fra Hole).
Han hadde visst hotell, på Berger.
Og så ble kanskje min farfar igjen (på Berger) når de andre flytta inn, i det ferdige huset (i Støa/Holmsbu).
(På begynnelsen av 30-tallet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var visst sånn, at Even Røed var rik, da han kom hjem fra Amerika.
Og han kjøpte Støa-eiendommen (som lå i det samme strøket som Bergstø).
Og det var nok den boligen, som Olof Wold Thorne leide (og ikke den nevnte rønna, som muligens kan ha vært Even Røed sitt barndomshjem, eller noe lignende).
Og så hadde Even Røed dødd, og han testamenterte da den nykjøpte eiendommen til Nordmanns-Forbundet.
Og så kjøpte søsteren (Ingeborg Wahl f. Røed) sine slektninger eiendommen tilbake fra Nordmanns-Forbundet.
Og så var det snakk om, at Hurum kommune/herred, skulle kjøpe dette (av Wahl-familien).
Men da sa visst min morfar (om dette området, hvor min farfar var oppvokst) at det var en ‘fjellknaus’.
(Når noen (i kommunen) ønsket å ha bygdetun osv. der).
Så det kan kanskje ha vært derfor, at min farfar ikke likte min morfar.
Even Røed (og hans to yngre søstre Ingeborg og Kristine) var visst født på Hurum-landet, men så flytta foreldrene til Drammen, for å drive hotell (eller noe lignende):
Foreldrene flytta visst etterhvert til Oslo/Slemdal (fra Aftenposten 5. februar 1925):
PS 16.
Det var visst kun Ingeborg som fikk etterkommere (fra Aftenposten 27. desember 1937):
PS 17.
Det var visst ikke sånn at foreldrene flytta til Oslo/Slemdal, men mora fikk lov til å bo der (som enke) hos Ingeborg og hennes kontorsjef-ektemann (fra Norsk Kunngjørelsestidende 7. august 1920):
PS 18.
Det er forresten mulig, at det med Slemdal (i PS 15).
Kun betydde at Ingeborg (og ektemannen osv.) bodde der.
Og at det var derfra dødsannonsen ble ringt inn.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Mer om Ingeborg sine etterkommere (ektemannen var visst også skipsreder):
Som jeg har blogget om tidligere, så var min farfars mor Ingeborg Olsen halvt svensk.
(Hu var datter av den svenske skomakeren Olof Olsson, fra Eda.
Og Randi Kittilsdatter, fra Nesbygda (sør for Drammen)).
Og Henrik Sørensen (den kjente kunstneren) var vel også svensk.
(Han snakka ihvertfall svensk.
Hvis jeg har forstått det riktig).
Så derfor gikk disse kanskje bra sammen.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Som jeg også har blogget om tidligere, så flyttet min farfar til sin tante (Ragnhild Olsdatter) på Berger (som ung mann).
Da barndomshjemmet hans (Arnestø) brant ned, i 1929.
Men da hadde Henrik Sørensen allerede eiet et av nabo-husene (i Støa, i Holmsbu) i et par år.
Og før det, så leide visst Sørensen den samme eiendommen (for å bruke som sommer-bolig).
Så det er mulig, at min farfar var litt hos Henrik Sørensen (og hang i lag med hans sønn osv.) før han flytta til sin tante (og de) på Berger.
Men min farfar var nok ikke så mye på besøk der (som hans brødre Gunnar, Idar og Otto) osv.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå søkte jeg på nettet.
Og Henrik Sørensen sin sønn (Sven Oluf) var visst født i 1920.
Så min farfar var cirka åtte år eldre enn Sven Oluf.
Så de hang nok ikke så mye sammen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men min farfars yngste bror (Idar Sandersen) han var født i 1921.
Så han var jo på alder med Sven Oluf.
Og disse hang en del i lag (utendørs, i Støa).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Min grandonkel Idar var blant annet med på, å bygge Holmsbu Billedgalleri (i voksen alder).
(Dette var Sven Oluf Sørensen sitt prosjekt.
For å ha et sted (i Holmsbu/Støa) for å vise fram farens kunst).
Og min grandonkel Gunnar Bergstø, hadde Henrik Sørensen (og flere i kunstner-kolonien i Støa) som lærermestre, i kunstmaler-faget.
Og min grandonkel var derfor (blant annet) med på Henrik Sørensen sitt prosjekt, som gikk ut på, å dekorere Holmsbu kirke, med masse vegg-malerier, osv.
(For å si det sånn).
Og det var vel også muligens sånn, at min grandonkel Otto Bergstø, var en slags altmulig-mann (eller noe lignende) for kunstner-kolonien.
Det her er fra en Facebook-samtale (som jeg publiserte på bloggen i 2020) med broren til han som satt bakpå (da onkel Martin hadde sin første MC-ulykke):
Det står forresten i mailen fra Kristine Brunmark.
(I PS-et overfor).
At min farfars søskenbarn bodde på Lysaker (i en villa) fra 1910.
(Og før det bodde de visst i Briskebyveien).
Så de har muligens klær som er kjøpt i butikkene (eller systuene) i Oslo.
Og ikke nødvendigvis folkedrakter.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjelder det Kristine Brunmark skriver, om Brunmark-slekten.
Så er det nok sånn.
(Hvis jeg har forstått min farfar riktig).
At det er snakk om _to_ Brunmark-slekter.
En norsk og en svensk.
Og den norske Brunmark-slekten ble jaget til Svelvik, etter at Norge tapte en krig (eller et slag) mot Sverige.
For de som var flinkest i krigen (antagelig befal/offiserer) fikk gårder (i krigsbytte) på grensen mot Norge.
Og da måtte de som bodde der fra før (og som kanskje bare var vanlige fotsoldater i krigen) rømme fra gården.
(Mer eller mindre).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Man kan kanskje lure på.
Om det var sånn, at Kristine Brunmark sin oldemor Anna f. Larsen.
Gikk til slottet, med sko-bestilinger.
Og så har hu kanskje stått i med Kong Haakon (som kanskje hadde henne på si) da.
(For å fleipe litt).
Det var kanskje derfor, at min lillesøster Pia, pleide å henge på kongsgården (på Bygdøy) det første året hu bodde i Oslo (hu flytta sommeren 1991 inn i et Røyken-bofelleskap i Gamlebyen).
(Noe hu fortalte meg, litt seinere på 90-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min farfars kusine Claudia (på bildet overfor) flytta tilbake til Svelvik (til gården Knem) og hennes barnebarn (min firemenning Camilla Knem Christie) er gift med kronprinsens kamerat Trond Johan Venger:
