Stikkord: Øivind Olsen

  • Flashback til 70-tallet. (In Norwegian).

    Nå har jeg liggi i senga i hele dag og prøvd å svette ut noe feber som henger igjen en del enda.

    Men det har blitt litt bedre ihvertfall.

    Men da kom jeg på hvordan det var, på 70-tallet, i 76 eller 77 vel, da jeg hadde feber da jeg bodde i Mellomhagen i Larvik.

    Da hadde jeg så mye feber at jeg lå i 2. etasjen av huset, på rommet mitt, og ropte på mora mi, som var i 1. etasje da.

    Og da kunne jeg høre at mora mi prata med ei venninne osv., og lurte på hvorfor jeg ropte på henne.

    Så mora mi var nok ganske følelseskald, og uten noe særlig morsfølelse ovenfor meg.

    Så det var stefaren min, Arne Thormod Thomassen, som måtte dukke opp med noen håndklær med kaldt vann, som jeg kunne ta på panna da, siden jeg var så varm på panna.

    Og jeg klarte ikke å spise og sånn.

    Og det samme var da jeg var sånn tre år, og bodde på Bergeråsen, på Toppen der.

    Når muttern oppførste seg på en lignende måte da, så måtte faren min kjøre meg bort på Sand, sånn at farmora mi Ågot, kunne trøste meg.

    Og mora mi gikk for å være litt forvirra da.

    Og han stefaren min, Arne Thormod, var også ganske streng.

    Så det var derfor jeg ville flytte til faren min på Bergeråsen da.

    For han var ikke så streng, og farmora mi, Ågot, hun gikk også for å være veldig snill.

    Men jeg hadde ikke regna med, at faren min ville flytte ned til Haldis, etter at jeg hadde på Bergeråsen i et halvt år.

    Så da var det omtrent som at et mareritt, det å bo hos moren min i Larvik, ble avløst av et nytt mareritt.

    Men da hjalp det nok litt av jeg var borte på Sand hver dag da, hos farmora mi Ågot da, som var ansvarlig og ordenlig og sånn da.

    Siden mora mi vel må sies å ha vært nokså følelseskald, uansvarlig og forvirra, selv om hun også hadde dager da hun var litt bedre, så var det vel sånn hun var vanligvis.

    Og faren min var også uansvarlig, han lot meg bo aleine på Bergeråsen der, og må vel også sies å være alkoholiker da, siden han drakk hver dag, noe han sikkert gjør enda.

    Så det var litt hell i uhell da, at ihvertfall farmora mi Ågot, og også farfaren min, Øivind, de var gammeldagse folk, som var ansvarlige, og tenkte på å oppføre seg ordenlig osv.

    Så de var ikke bitt av den her ‘hippie-basillen’, som generasjonen etter dem nok led en del av, eller hva man skal kalle det.

    Så det var vel egentlig ganske flaks må man si.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så etter at morfaren min Johannes døde, og farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.

    Og også etter at moren min Karen døde, som vel ble litt bedre etterhvert.

    Så har resten av familien, som er sånne hippie-hasjiser nærmest og alkoholikere osv., de har da begynt å kødde mer og mer med meg.

    Og det rare er at politiet også kødder med meg.

    Så om de her hasjisene har fortalt løgner til politiet, eller om politiet også har blitt helt hippier etterhvert og driter i hva som er rett eller galt, og bare gjør hva de har lyst til.

    Noe sånt kan det virke for meg.

    Så sånn er det.

  • Knut Bjørnsen er død, stod det i Dagbladet.no. (In Norwegian).

    Bjørnsen bodde de siste årene i Svelvik i Vestfold, men var ekte Oslo-gutt, oppvokst på Grünerløkka.

    http://www.kjendis.no/2008/11/16/554258.html

    Jeg visste ikke at Knut Bjørnsen holdt til i Svelvik, hvor jeg har bodd en stor del av oppveksten min.

    Jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre til jeg var ni år.

    Så jeg bodde i Larvik i seks år.

    Men jeg bodde på Berger, i Svelvik, i 13 år da.

    Før jeg flyttet til Oslo, i 89.

    Så bodde jeg i Oslo i 15 år da.

    (Hvorav et av årene i militæret, i Elverum, men da jobba på Rimi Munkelia, i Oslo, i helgene).

    Og så har jeg bodd i Sunderland, i et halv år ca.

    Noen måneder i Larvik igjen, våren og sommeren 2005.

    Så ble jeg forsøkt drept der, på gården til onkelen min.

    Så da dro jeg til Liverpool, hvor jeg har vært i snart tre og et halvt år nå.

    Så sånn er det.

    Jeg kom på, at jeg så Knut Bjørnsen en gang faktisk, da kvitt eller dobbelt, var populært.

    Jeg var med fattern, in til Oslo, for å levere køyesenger, rundt 1983 kanskje.

    Noe sånt.

    Så spurte jeg om vi kunne stoppe i en kiosk da.

    Så stoppa vi i en hvit kiosk, eller gatekjøkken, i Holmenkollveien, eller noe.

    Og der var Knut Bjørnsen og kona, og handla gitt.

    Det var litt rart, for på den tida, så var han en av de kjente folka i landet, for kvitt eller dobbelt var veldig populært, og man kunne vinne 48.000 kroner osv.

    Så sånn var det.

    Så folk ble vel kanskje litt skuffa, da han begynte på TV-shop, og solgte gryter og alt mulig skrot, som folk kunne ringe og kjøpe da.

    For folk forbandt han med ordenlige ting.

    Men solgte seg kanskje litt til pengene da, for det var jo ikke ordentlig TV, vil jeg si, å drive med TV-shop.

    Selv om det sikkert var bedre betalt enn å jobbe i NRK.

    Kronprinsparet hadde også en generalprøve, for bryllupet sitt, i Svelvik.

    I Svelvik kirke, husker jeg.

    Det var den samme kirka, hvor farfaren min, Øivind Olsen, ble begravet.

    Og også farmora mi, Ågot Mogan Olsen, en del år senere.

    (Og ikke i Berger kirke, som vel burde vært naturlig.

    Siden det var bare en drøy kilometer unna, mens Svelvik var over en halv mil unna.

    Og farfaren min hadde også jobba på Berger fabrikker, eiet av Jebsen-familien, før han startet Strømm Trevare A/S, eller Strømm Trevareindustri, som det het først.

    Og farmora mi, var tjenestepike, på Berger gård, hvor Jebsen-familien holdt til.

    Og Berger Kirke, var eiet av Jebsen-familien, før den ble gitt til Svelvik kommune, på 60-tallet, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da jeg ble konfirmert, i Berger Kirke, i 1984, var det vel, så ville ikke fattern sitte i kirka.

    Han kjørte meg nesten fram til kirka, i en ny Mercedes som han hadde, E190, blå metallic vel, eller ihvertfall blå, som han hadde vært nede i Tyskland og kjøpt selv, for da ble den billigere.

    Men han måtte også kjøpe en Mitshubishi til Haldis, for å få lov å kjøpe Mercedesen.

    En vinrød Mitshubishi, var det vel, som Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, som var kanskje åtte år eldre enn meg, endte opp med å kjøre.

    Så hva som foregikk der, det vet jeg ikke.

    Men det er et eller annet med Berger kirke.

    Og også kanskje med Mercedes-butikken i Tyskland.

    Og med fattern, for han ville ikke være med konfirmasjonsmiddagen, hvis jeg husker riktig.

    Men Ruth Furuheim, fra Olleveien, var der, enda jeg kjente nesten ikke henne.

    Så det var litt rart.

    Konfirmasjonsmiddagen min, var ikke i huset mitt, eller huset til Haldis.

    Neida.

    Den var i huset til farmora mi, på Sand.

    Så huset til farmora mi, var kanskje det som var nærmest et hjem jeg hadde på Berger.

    For jeg bodde jo aleine i Leirfaret, og i huset til fattern og Haldis, i Havnehagen, var jeg ikke så veldig populær, så det var langt fra å være hjemmet mitt i det hele tatt.

    Jeg sov der kanskje to netter fra 1980 til 89.

    Noe sånt.

    Men men).

    Kusina mi Heidi, begynte å grine i begravelsen til farfaren min.

    Høyt.

    Uten at jeg visste at hun var så begeistret for farfaren min.

    Storebroren hennes, Ove, pleide å le av han og kalle han prompenissen osv.

    For han var ikke helt på topp, de siste årene.

    Han bare satt og løste kryssord, og hadde hatt slag og sånn, så han var mer som en olding egentlig, og ikke som en ‘vanlig’ person, for å prøve å forklare.

    Så jeg syntes det var litt rart, at Heidi begynte å grine, og såpass høyt.

    Men men.

    Det her var omtrent på samme tida at jeg så Knut Bjørnsen og kona i Oslo, altså rundt 1983 vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og presten sa ‘Eivind Olsen’, og ikke Øivind Olsen, da han skulle si navnet til farfaren min.

    Og den største kransen i begravelsen var fra Jensen Møbler A/S.

    Men hvorfor Knut Bjørnsen flytta til Svelvik, og hvorfor dem hadde generalprøve for kronprinsbryllupet der.

    Det vet jeg ikke.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter II: Noen ved sykehuset i Østfold søker på ‘dame som døde i sykehuset i østfold i 2003’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter II: Noen ved sykehuset i Østfold søker på ‘dame som døde i sykehuset i østfold i 2003’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=dame%20som%20d%C3%B8de%20i%20sykehuset%20i%20%C3%B8stfold%20i%202003&start=10&sa=N

    Moren min døde under merkelige omstendigheter, vil jeg si, på Sykehuset i Østfold, avdeling Moss, i 1999.

    Og jeg har også dårlige erfaringer med Aker Sykehus selv, da jeg opererte kneet der, i 1996.

    Og farfaren min, Øivind, døde ved Horten Sykehus, på 80-tallet, og mistenker jeg at noe kan ha vært galt, for det var noen sånne scener nesten, vedrørende om jeg skulle bli med å se på liket osv.

    Tanta mi Tone, sa jeg ikke burde det.

    (Eller om det var tante Inger).

    Mens sønnen til Tone, Tommy, fetteren min, som er fem år yngre enn meg, eller noe, han ble med å så på.

    Men jeg fulgte rådet til de tantene da, osv.

    For jeg syntes alltid at fattern var ganske uansvarlig osv., så jeg stolte mer på de tantene, enn på han da.

    Men men.

    Men jeg visste ikke at Tommy skulle være med.

    Men han så vel om det var noe tull, antagelig.

    For Håkon fikk et så innbitt utrykk i tryne da, faren til Tommy.

    Som om han var rasende, omtrent.

    At nå skulle det skje noe, eller noe.

    Men men.

    Så jeg tror ikke jeg ville unnet noen, å havne på norske sykehus.

    Ettersom det virker for meg.

    Jeg hørte også tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og kameraten hans, Glenn Hesler, på begynnelsen av 90-tallet.

    De sa at de måtte spikre igjen vinduene, eller bytte ut vinduene, på Sentralsykehuset i Akershus, på Lørenskog, fordi så mange heiv seg ut fra de øverste etasjene.

    Så jeg tror ikke ting er som de burde være, på de norske sykehusene.

    Jeg tror det kan være noe mafia som har kontrollen, skal jeg være ærlig.

    Jeg vet ikke om det er noe bedre på Ullevåll, eller på utenlandske sykehus, f.eks.

    Den nye eliten, de drar vel uansett bare på de private sykehusene, så det passet vel bra for de, at de sykehusene dukket opp.

    Og det dukker opp fint tog, til flyplassen på Gardermoen osv.

    Men Vestfoldbanen, den har ikke blitt bygget ut siden 70-tallet, eller noe.

    Så det er den nye eliten som får det som de vil, virker det som.

    Selv om om de tar toget til Gardermoen, det skal jeg ikke si.

    De kjører kanskje.

    Hva vet jeg.

    Det er noe man kanskje kan tenke over i hvertfall, hvordan det henger sammen.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog