http://www.bakelyst.no/oppskrift/sjokolade/fransk-julenougat/
Stikkord: Sveits
-
Mer fra Norge
I dag, (mandag kveld), så dro jeg inn, til Oslo, for å handle mat, på Coop Prix Waldemar Thranes gate.
Jeg var der, cirka en halvtime, før de stengte.
(Noe de gjør, ved midnatt).
Cirka 20 minutter før stengetid, så dempet de belysningen der, (husker jeg).
(Det var han ‘lysluggen’, (som jeg har blogget om tidligere).
Og en neger, (med ‘storebror-Ingebrigtsen-bart’).
Som var på jobb der.
Og disse tisket litt sammen, inne på lageret, (virka det som).
Så kassene var ubetjent der, (på et tidspunkt da), for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Etter at jeg hadde betalt, i kassa.
Så spurte jeg om, de skulle spare penger, på strøm-regninga der, (siden at det var mørkt, i butikken).
(Noe sånt).
Og han ‘kassa-negeren’ sa da bare noen ‘halvkvedede viser’.
Og han spurte ikke, om jeg ville ha kvitteringa.
Så han begynte å slå ut masse, (som en gal nesten), på kassa, (virka det som), for å skrive ut en ‘kopi-kvittering’.
(Ikke vet jeg, hva som egentlig foregikk.
For da jeg jobba, i Forbrukersamvirket/Coop, (for mer enn 20 år siden), så hadde ikke vi, det samme butikkdatasystemet, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
‘Kassa-negeren’ sa, at de skulle stenge.
(Og at det var derfor, at det var mørkt, i butikken).
Men da sa jeg, at det var cirka/nesten 20 minutter, til at de stengte.
(Og selv om det var stengetid.
Så slo de aldri av lysene, på Matland/OBS Triaden.
For å si det sånn).
Og da jeg fikk kvitteringen, så sa jeg, at det står, at klokka er: ‘23.43’, på kvitteringa.
Men han ‘kassa-negeren’ kom bare, med noen ‘halvkvedede viser’, da.
Og jeg syntes, at det ble pinlig.
Derfor sa jeg bare, at det var fordi, at det var sommertid.
(Så jeg fleipa litt, da).
Og da svarte ikke ‘kassa-negeren’ noe.
Så jeg gikk ut av butikken, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg kom ned, til Nasjonalteateret togstasjon.
Så var det 20-25 minutter, til toget mitt gikk.
Men det gikk et Stabekk-tog, noen få minutter, etter at jeg dukka opp der.
Og det var jo mye krøll, (med en slags ‘NSB-fyr’), forrige gang, som jeg tok det toget.
(Noe jeg har skrevet om, på bloggen).
Derfor så venta jeg, for å se, om noen andre også, skulle ta det toget.
(For forrige gang, så var det bare meg og ‘NSB-fyren’, på toget, vel).
Og to andre, skulle også på toget.
Derfor tenkte jeg, at jeg kunne ta det.
(Og så kunne jeg gå hjem, fra Stabekk.
Så slapp jeg, å sitte og vente, i 20-25 minutter, på toget).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Som forrige gang, (som jeg tok Stabekk-toget), så var det også nå, et ‘NSB-menneske’, på ubetjent-vogna.
Så dette er visst noe de har, på Stabekk-tog, (kan det virke som).
Noe som jeg synes, at er rimelig uvant, (for å si det sånn).
‘Tog-heksa’, (kan man vel nesten kalle henne), gikk av ubetjent-vogna, (på Nasjonalteateret stasjon).
Og så surra hu litt rundt, (og breia seg liksom vel), på stasjonen.
Så jeg gikk heller inn, den samme døra, som de andre folka, som skulle, med dette toget.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da jeg gikk på togvogna.
Så så jeg, at nesten alle setene, stod motsatt vei, av kjøre-retninga.
Bortsett fra den venstre raden, med seter, i midt-partiet, av vogna.
Og i enden av den raden, så stod ‘tog-heksa’.
Og det var ikke klart for meg, om ‘tog-heksa’, hadde tenkt til, å også ‘surre litt rundt’, inne i vogna.
(For det gjør vel NSB-folk, noen ganger.
De går gjennom midtgangen osv., da.
For å si det sånn).
Derfor så ble jeg stående.
Mens jeg venta på, at hu ‘tog-heksa’, skulle sette seg ned, (eller noe i den duren).
Men dette skjedde ikke.
‘Tog-heksa’ begynte istedet, å rope, mot meg, gjennom tog-vogna: ‘Hvor skal du’.
(Noe sånt).
‘Hvordan det’, svarte jeg.
Og hu tog-heksa, spurte om det samme, igjen.
Og jeg svarte det samme.
Og så spurte tog-heksa om det samme, enda en gang.
Og jeg svarte det samme.
(‘Hvordan det’).
Og så spurte jeg, om hu jobba, på toget.
For hu hadde ikke noe NSB-hatt/lue på seg.
Og han forrige NSB-fyren, (fra forrige gang, som jeg tok Stabekk-toget), virka rimelig snodig, (må jeg si).
Og at det er NSB-folk på ubetjent vogna.
Da er det kanskje noe mafia eller illuminati eller uro-politi, eller noe sånt.
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så sa tog-heksa, at det virka som, at jeg ikke visste, om jeg skulle med toget.
(Noe sånt).
Og da sa jeg, at det var en veldig uhøflig ting, å si.
Og jeg spurte om det var nasjonaldagen, et eller annet sted.
Og om hu hadde tatt seg, en ‘knert’.
(For å feire, liksom).
For jeg hadde tatt tog, i Sveits en gang, (på nasjonaldagen).
(Egentlig var det et fly.
Men jeg ble litt stressa/frika ut, av tog-heksa).
Og da hadde ei lignende dame, tatt seg en ‘knert’, (sa jeg).
(Noe sånt).
Da lo tog-heksa.
Og sa at hu ville bare si, at toget gikk til Stabekk.
(Noe sånt).
Jeg forklarte at det stod på toget, at det gikk til Stabekk, og at jeg visste det.
(Så dette var bare noe mas/terrorisering, (av meg), må jeg si).
Tog-heksa spurte så igjen, om hvor jeg skulle.
(Noe sånt).
Jeg spurte da, om dette var noe slags forhør.
Tog-heksa svarte da ikke noe.
(Noe sånt).
Men hu avsluttet etterhvert med å si, at hu ville si fra om, at toget gikk til Stabekk.
Noe jeg igjen svarte angående, at det visste jeg, før jeg gikk på toget.
Og så sa hu ‘ok’ eller ‘ja’, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Og så begynte jeg, å høre på walkman.
Så jeg sa ihvertfall ikke noe mer, på denne tog-turen fra Helvete, (eller hva man skal kalle den).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det hadde vært artig, hvis tante Ellen, kunne hatt, en lignende blogg, hvor hun skrev, om hvordan det var, å gå på forsøksgym, (og å være hippie, i Slottsparken), på slutten, av 60-tallet, (som blond tenåringsjente, vokst opp i Nord-Norge)
http://ungdom70tallet.blogspot.no/
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/dette-ma-vre-tante-ellen-som-skal-pa.html
PS 2.
Her kan man se, at tante Ellen, er født, i 1951, (så hu var søtten år gammel, i 1968, da forsøksgym averterte, etter bolig, for henne):
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 3.
Og det var noe av det første, som jeg fikk høre, da jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far i Svelvik, (høsten 1979).
(Av onkel Håkon, vel).
At tante Ellen, hadde vært narkoman, i Oslo, (i Slottsparken antagelig), mens hu gikk, på forsøksgym.
(Noe sånt).
Og bestefar Øivind, (var det vel muligens), fortalte at dette, (narkotika-problemene, til tante Ellen), nok var grunnen til, at hennes sønn, (min fetter), Joakim, ble mongolid/hjerneskadet, da.
(Noe sånt).
Og det ble også sagt, at min morfar Johannes, ofte måtte dra inn, til Oslo, (fra Holmsbu/Klokkarstua), for å leite etter tante Ellen, (mens hu gikk, på forsøksgym).
Og bestefar Øivind sa, at bestefar Johannes da, en gang, hadde møtt, en annen ‘gubbe’, som traska rundt, i Oslo.
(Noe sånt).
Og så hadde han ‘gubben’, spurt bestefar Johannes, om hvorfor han traska rundt sånn, i Slottsparken/Oslo.
(Noe sånt).
Og da hadde min morfar Johannes svart, at: ‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’.
(Noe sånt).
Og da hadde han gubben svar, at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.
(Noe sånt).
Så denne hippie-tida, i/rundt 1968, var nok ikke så enkel, for folk, som hadde (blonde) tenåringsdøtre, (og som bodde, i nærheten, av Oslo).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og da min lillesøster Pia og jeg, ble sendt på besøk, (av vår far), til tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.
Så prøvde jeg, å ta opp dette temaet, (om tante Ellen sin narkomani), husker jeg.
(Jeg fortalte vel en fleip, (eller noe sånt), om tante Ellen og narkotika, da.
Noe sånt).
Og da, så forklarte tante Ellen, at hu dyrka, en slags mild marijuana, i hagen sin, (i Aesch, utafor Basel).
Og Ellen forklarte, at dette var noen slags frø, som hu fant, i fuglefrø-poser, (som hu kjøpte, i butikken).
Og tante Ellen fortalte også, at hu til og med, hadde sendt, noe av denne marijuanaen, i posten, til ei venninne, i Danmark.
Og da, så hadde tante Ellen bare, skrevet på pakken, (forklarte hu), at innholdet, var: ‘Urtete’.
Og den pakken, hadde visst kommet, fint fram, (og sånn da), forklarte tante Ellen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og sommeren 1989.
Så ble jeg bedt, ned til bestemor Ingeborg, (i Stavern).
(I en ferieuke, fra CC Storkjøp).
Og da, så var også tante Ellen der, (fra Sveits), mener jeg å huske.
Og da, så skulle jeg begynne, på NHI, (i Oslo), noen uker seinere.
Og da, (etter at hu fikk høre, om dette), så ga tante Ellen meg, en lapp, med et telefonnummer på.
Og det telefonnummeret, (som var til hennes ‘raddis-venner’, i Oslo, vel).
Det skulle jeg liksom ringe da, (sa tante Ellen), hvis jeg kom opp i ‘stry’, (eller noe lignende), i Oslo.
(Noe sånt).
Men det nummeret, (til tante Ellen sine ‘hippie-venner’, i Oslo), det ringte jeg aldri, (må jeg innrømme).
Og det er jeg glad for nå.
For da hadde jeg vel endt opp, på Plata antagelig, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det var også en god del andre ting, (fra Min Bok), som hendte, i denne peisestua, (til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes), på bildet, (i avis-artikkelen nedenfor)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/i-dag-sa-var-jeg-pa-nasjonalbiblioteket.html
PS.
For eksempel, så var det sånn, at den andre gangen, (eller om det var tredje gangen), som jeg så, tante Ellen.
(Som jo bodde, i Sveits, på 70-, 80-, 90- og 00-tallet).
Det var, i dette huset, i Nevlunghavn.
Og det kan kanskje ha vært, sommeren 1976, (året etter, at dette bildet, ble tatt).
(Noe sånt).
Og da, så var det sånn, at tante Ellen.
Hu spådde Pia, (som er født, i 1971), og meg, (som er født, i 1970), i hånda, i/ved denne peisestua.
(Det var vel cirka der, hvor fotografen står, (på bildet ovenfor), at tante Ellen spådde, Pia og meg, (i hånda), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Og tante Ellen, sa vel det, at både Pia og meg, hadde lange ‘livs-linjer’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og at vi derfor, kom til å leve lenge.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som skjedde, i forkant, av denne ‘spåkone-seansen’, til tante Ellen.
Det var, at Pia og jeg, var nesten i sjokk.
Fra å bo, hos mora vår.
(Må jeg si).
Men tante Ellen, (med sitt blonde hår osv.), så kanskje snillere ut, (eller roligere ut), enn vår mor, da.
(Noe sånt).
Så mens Ellen prata, med Pia og meg, i peisestua, (i det tidligere bryggerhuset), på bildet ovenfor.
(Og mens min mor, vel prata, med sin far Johannes, (og sin mor Ingeborg), i TV-stua/salongen, (i det tidligere hoved-huset).
Noe sånt).
Så klagde Pia og meg, (som var 4-5-6 år gamle vel), til tante Ellen, på at mora vår, var så ‘slem’, mot oss da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Det var vel det, at det var konflikter, (i etterkant, av den vonde skilsmissen, mellom mine foreldre), og at mora vår, var rimelig streng, (og ikke så mild/rolig/behersket og vennlig, som tante Ellen var, (ihvertfall denne dagen, da hu liksom, (på tross av, at hun egentlig bodde, i et slags ‘eksil’, i Sveits), skulle prøve, å bli kjent da, (må man vel si), med Pia og meg)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mellom denne ‘bli kjent-seansen’ og ‘spåkone-seansen’, (til tante Ellen), så var det også, et slags ‘mellomspill’, (husker jeg).
Da min mor, var ferdig, med å prate, med sine foreldre.
(Må det vel ha vært).
Så dukka hu etterhvert opp, ute i peisestue-fløyen, av huset.
(Hvor Pia, Ellen og jeg, satt/stod og pratet, da.
Noe sånt).
Og Ellen begynte da, å klage, på mora vår, siden at hu var så slem, (mot Pia og meg), da.
(Noe sånt).
Mora mi, dro da med Ellen opp, i andre etasje, husker jeg.
(Det var vel antagelig sånn, at de da gikk, til et av soverommene der.
Hvis jeg skulle tippe.
For i andre etasje der, så var det tre soverom, et kammers og et badeværelse, da.
Og hva skulle disse to søstrene, i såfall, sammen på badet å gjøre, (så lenge), liksom.
Det kan man vel isåfall lure på.
Hm).
Og Pia og jeg, ble da sittende/værende igjen alene, (sånn som jeg husker det), en ganske lang stund, (i dette tidligere bryggerhuset), da.
(Noe sånt).
Så det var jo, som å vente, på resultatet, av en rettsak, nesten.
(For å si det sånn).
Og så kom mora mi og tante Ellen ned igjen, (fra andre etasje), da.
Og Ellen begynte så etterhvert, å spå Pia og meg, i hånda.
Etter at mora vår, vel igjen, gikk inn, til sine foreldre, i den tidligere ‘hoved-huset-delen’, (av bygget), da.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at tante Ellen, da ikke hadde kommet noen vei, med min mor, (når det gjaldt det, at hu skulle slutte, å være så slem, mot Pia og meg da), virka det som.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tante Ellen, var på den her tida, (og fram til cirka 1986, kan det vel ha vært), gift, med Reto Andrea Savoldelli, (som var, en litt gåtefull skuespiller/regisør-type, (må man vel si), fra Sveits).
Og sommeren før, (kan det vel ha vært).
(Det vil vel isåfall si sommeren 1975).
Så var Reto på besøk, i hagen, til dette huset, i Nevlunghavn, (husker jeg).
Jeg husker, at Reto stod like ved der, (mellom huset og nabohuset, som lå et hus nærmere Nevlunghavn gjestgiveri), som bestefar Johannes, ihvertfall en gang, ‘tulle-subbet/løp’, etter meg, (husker jeg).
Og Reto tok hånden sin bak ørene, (var det vel), til Pia og meg.
(I tur og orden, liksom).
Og han fant faktisk, et kronestykke, bak øret mitt, (mener jeg å huske).
(Et kronestykke, som jeg fikk, i gave liksom, da.
Og det samme fikk vel også Pia, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det ‘Reto-besøket’, må vel ha vært, den andre gangen, som jeg så, tante Ellen.
(Den første gangen, var vel, i Klokkarstua, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, på begynnelsen av 70-tallet), sommeren 1973.
Etter at min mor, hadde flyktet dit, fra Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor hun bodde, sammen med min far.
Ellen prøvde da, å få sin mongolide sønn Joakim, til å liksom bli ‘normal’, ved å herme, etter meg, (når jeg skulle ri, på en gyngehest, osv.).
(Noe sånt).
Dette kan forresten ha vært sommeren 1972 og, for alt jeg vet.
(Noe sånt)).
Men under dette ‘Reto-besøket’, så ble ikke Pia og jeg, så godt kjent, med tante Ellen, (sånn som jeg husker det).
(Vi ble vel mer kjent, med Reto, må man vel si.
Fra dette ‘trylle-showet’ hans, da).
Og Reto, hadde med seg, flere andre kvinnfolk, (enn tante Ellen), under dette besøket hans, (i Nevlunghavn), sånn som jeg husker det.
(Dette kan kanskje ha vært damer, fra Steiner-skole-miljøet.
Siden at tante Ellen, (og hennes datter Rahel), er i dette miljøet, (av en eller annen grunn), da).
Men tante Ellen, regner jeg med, at også var der, under dette besøket, til Reto, (i Nevlunghavn), sommeren 1975, (var det vel antagelig), da.
(Noe sånt).
Men da tok hun seg liksom ikke tid til, (på samme måte, som sommeren etter, (var det vel), da hun liksom var spåkone, osv.), til å bli kjent, med Pia og meg, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, en gang, i peisestua, til Ingeborg og Johannes.
At jeg satt, cirka der, hvor Johannes satt, på bildet ovenfor, vel.
Og så satt Ingeborg seg, cirka der hvor hun sitter, på bildet ovenfor.
(Noe sånt).
Og så sa Ingeborg, at: ‘Se på meg, Erig’, (på sitt dansk).
(Noe sånt).
Og mens jeg så på hennes øyne, (som var blå, mener jeg å huske).
Så sa bestemor Ingeborg, at blå øyne, (og muligens lyst hår), var på vei ut liksom, (for brune øyne, (og muligens mørkt hår), overtok da.
(Noe sånt).
Siden at de genene, var dominante da, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Dette var vel, på midten/slutten, av 70-tallet, (en gang).
Og jeg ble litt trist, på grunn av dette, siden at jeg syntes det, at blå øyne og blondt hår, var pent da, (husker jeg).
(For Jorunn Eide, fra ved Storgata, i Østre Halsen, (hvor vi bodde, fra 1974 til 1975 vel).
Hu dro meg en gang med, på besøk, til ei lyshåra nabojente, (på min alder), som jeg syntes, at så pen ut da, med sitt gansk lange lyse hår og blå øyne.
(Dette var muligens ei Anne-Lise Hagen).
For hu lyste liksom opp litt da, i forhold, til disse kanskje litt kjedeligere brunette-jentene, (som pleide, å rope, på: ‘Erik og Pia’, hele tida, utafor døra vår).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Pia og jeg, var jo, på besøk, hos bestemor Ingeborg, i dette huset, (vi ble kjørt dit, av vår far vel), påsken 1985, (kan det vel ha vært).
(Noen uker/måneder, etter at Johannes døde, i Spania).
Og det må vel ha vært, fra det besøket.
(Og mens vi satt, i peisestue-delen, av huset der).
At jeg husker, at Pia sa, til bestemor Ingeborg, (av en eller annen grunn), om meg, at: ‘Erik har litt mørkere hår nå da’.
(Før hun gikk ut, mot hagen, muligens.
Noe sånt).
Og da svarte bestemor Ingeborg, at: ‘Selvfølgelig, han blir jo eldre’, (eller noe i den duren).
(Og da svarte bestemor Ingeborg, på en litt brysk måte, (til Pia), sånn som jeg husker det).
Men hvorfor disse to, var så opptatt, av hårfagen min, det veit jeg ikke, (for å si det sånn).
Det fikk jeg meg ikke, til å spørre om, (må jeg innrømme).
(Men de var kanskje, noen slags hekser, (eller noe i den duren), da.
Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også, i den peisestue-delen, av huset, som mora mi, hadde sitti og prata, med ei lokal Nevlunghavn-dame, (og bestemor Ingeborg, var det vel), en gang.
Og da hadde hu lokale dama, spurt om, det fantes noen, med mørkt hår, i Nord-Norge, (hvor min mor hadde bodd, hos sine foreldre, på 50/60-tallet, da Johannes, var rådmann, i Hadsel, i Vesterålen).
Jo, noen spanjoler, hadde visst forlist der, en gang, (sa min mor, mens hun smilte, mener jeg å huske).
(Av en eller annen grunn).
Men jeg forstod ikke helt, hvorfor det skulle spille noen rolle, om de hadde folk med mørkt hår, i Nord-Norge.
(For jeg fikk ikke med meg, hele samtalen da, for å si det sånn).
Men dette var kanskje noe slags ‘hekse-preik’, (som jeg bare fikk med meg, noen slags bruddstykker av), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og min mor, satt også, minst en gang, i denne peisestua.
(Under søndagsbesøk, (som vi var på der), må det vel ha vært).
Mens hu sa, til meg.
(Da jeg var 5-6 år gammel, kanskje).
At: ‘Hva er favorittfargen din, er den blå eller gul?’.
(Mens bestemor Ingeborg, også muligens var der, vel.
Noe sånt).
Men jeg hadde egentlig ikke, noen spesiell favorittfarge, (på den her tida), sånn som jeg husker det.
Så jeg syntes, at den her ‘farge-pratinga’, til mora mi, ble litt merkelig kanskje, da.
(For å si det sånn).
Spilte det virkelig, noen særlig rolle, hvilken farge det var, som var min favorittfarge, liksom.
Nei, det kan man lure på, (mener jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
De fleste i Norge, kjenner Harald Eia sin humor, fra diverse TV-program, som Lille Lørdag, osv. Det ikke så mange vet, er at tante Ellen sin eksmann Reto, var den sveitsiske Harald Eia, (må man vel si), på 60/70-tallet. Og Harald Eia, har muligens hentet, noe av sin humor, fra min filleonkel Reto sine filmer. Hm
PS.
Her kan man se, at Reto spørr en butikkmann, om hvordan et filmkamera virker, og det er jo cirka, som å se Harald Eia, (og Bård Tufte Johanssen), sin teleks-skjets, (på Lille Lørdag), hvor de spørr masse spørsmål, om hvordan en teleks virker, osv:
https://youtu.be/CJINQr5A-PA?t=1m33s
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 8 – Kapittel 32: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn, (da jeg bodde, på Løvås), at onkel Martin, noen ganger pleide å klage.
(Når vi hadde de nevnte ‘øl-drikking-seansene’, (som jeg som oftest ‘sponset’), på gården).
Over det, at tante Ellen, hadde kjøpt seg eiendom, i Finnmark.
(Av en eller annen grunn.
For tante Ellen bodde jo, i Sveits, på den her tida.
Og avstanden fra Sveits til Finnmark, må vel ha vært lenger, enn avstanden fra Sveits til Afrika, hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Onkel Martin, syntes nemlig det, (sa han), at tante Ellen, heller burde ha kjøpt eiendom, i Nordland.
(Hvor Ellen, Martin, min mor Karen, og deres foreldre Ingeborg og Johannes bodde, på 50/60-tallet.
Da min morfar Johannes, jobbet som rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen).
Når hu først, skulle kjøpe eiendom, ‘oppi der’, (av en eller annen grunn), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, en gang sa til sin stesønn, (må man vel kalle han), Risto.
(Ved matbordet, var det vel).
At han syntes, at Risto, (som vel fortsatt gikk på barneskolen, på den her tida), hadde vært så mye borte, fra gården.
(Noe sånt).
Og da svarte Risto det, (hvis jeg husker riktig), at han pleide å være, på besøk, hos nabogutten.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Foreldrene til nabogutten, (sånn som jeg forstod det ihvertfall), var ihvertfall en gang, på besøk, på Løvås, (mens jeg bodde der), husker jeg.
Og det var et fortsatt ganske ungt par, vil jeg si.
Det var en kraftig bonde, (må man vel si), og ei kone, da.
Og disse satt, på en ‘ute-plass’, (på Løvås), uten å gjøre så mye vesen av seg, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Og de satt vel muligens der, en stund, uten å bli vartet opp, hele tida og.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette naboparet, (som jeg skrev om ovenfor), det var de, som var de nærmeste naboene, til den skytebanen, (Løvås leirduebane), som det var drama rundt, den første tida, som jeg bodde, på Løvås, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 17: Mer fra Løvås
En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.
(Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.
For sånn som jeg husker det.
Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).
Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).
For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).
(Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.
Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).
Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.
Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).
Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).
Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).
Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.
Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.
Så dit var trygt å dra, (mente han).
(Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.
Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).
For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.
Noe sånt).
Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).
Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.
(For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).
For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.
Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.
Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.
Noe sånt).
Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).
(Når han liksom ‘forhørte’ meg.
Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 24: Mer fra Paris
Den første morgenen, i Paris, (var det vel).
(Det var vel en søndag morgen).
Så gikk jeg, til McDonalds, (husker jeg).
Og jeg snakker ikke fransk.
Men jeg kom på noen ord.
Og det var: ‘Merci’, (som betyr: ‘Takk’).
Og: ‘Oui’, (som betyr: ‘Ja’).
Og så sa jeg bare ‘merci’ og ‘oui’, til hu unge McDonalds-dama, da.
Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).
For da fikk jeg tre-fire kaker, og en kopp kaffe, (var det vel).
(Noe sånt).
Men, det var bedre enn ikke noe, (tenkte jeg vel).
Og så spiste jeg, den her maten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kunne også, en sveitsisk-tysk hilsen, som min kusine Rahel, pleide å si, da min søster Pia og jeg, var på sommerferie, hos tante Ellen, (i Sveits), sommeren 1987.
Og det var: ‘Salute’, som vel egentlig, må være fransk, (regnet jeg med, ihvertfall).
(Og som Rahel uttalte, som: ‘Saly’, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husket etterhvert, flere franske ord og uttrykk, (som jeg sånn halvveis skjønte, ettersom at jeg vel, kjente de litt, fra filmer og sånn, muligens).
Og det var: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’).
Og: ‘Bon soir’, (som betyr ‘God kveld’).
Og: ‘Au revoir’, (som betyr: ‘På gjensyn’).
Dette er kjente franske uttrykk, som jeg klarte å skjønne, etter å ha vært i Paris, i et par dager.
(For jeg hørte, at butikk-ekspeditører osv., brukte disse uttrykkene, da.
Og da kom jeg på, hva disse uttrykkene betydde, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Vann’ visste jeg ikke, hva var, på fransk, (husker jeg).
Jeg prøvde å si: ‘Aqua’, i en butikk, (husker jeg).
Men det var feil.
Vann het: ‘Eau’, (uttales: ‘Å’), lærte jeg, til slutt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre ord, som jeg etterhvert lærte, det var: ‘Sac’, (som betyr: ‘Bærepose’).
(Og som vel, er greit å kunne, i butikker, osv.).
Og også: ‘Merci beaucoup’, som betyr: ‘Mange takk’, (eller noe sånt, vel).
Og: ‘Tres bien’, som betyr: ‘Veldig bra’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, å prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
