Stikkord: Sveits

  • Mer om gapahuk

    mer om gapahuk

    http://www.dt.no/nyheter/odela-barnas-gapahuk-1.8654722

    PS.

    Det står i artikkelen ovenfor, at barnehagen, lærer barna, å ha respekt, for andres ting.

    Men det lærte vi ikke, i min barnehage, (Ulåsen barnehage), i Larvik, (husker jeg).

    For jeg fikk en slags leke-gravemaskin, i bursdaggave, (i posten, fra tante Ellen, i Sveits), til min seks års-dag, (må det vel ha vært), husker jeg.

    Og den sendte mora mi med meg, til barnehagen.

    Og da tok en større gutt den bilen.

    Og ødela den, (var det vel).

    Og jeg ble paff, siden at denne gutten, ikke forstod det, at det var min bil, (eller noe i den duren).

    Så jeg ble bare sittende der.

    Men jeg hørte, hva mora mi og barnehage-tanten, prata om.

    Og barnehage-tanten, hu sa det, at hvis man tok med noe, til barnehagen, så kunne alle barna leke med det.

    (Noe sånt).

    Så man lærer faktisk ikke, å respektere andres ting, i norske barnehager, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Rahel, (tante Ellen sin datter med Reto fra Sveits), har laget enda en tulle-video

    PS.

    Rahel har visst tenkt å begynne med porno nå, (for hu, (eller ei som ligner), var naken, i denne videoen):

    PS 2.

    Jeg måtte sende klage til Rahel sin halvsøster:

    rahel halvsøster

  • Det konkurransetilsynet må se på, (sånn som jeg har forstått det). Det er at en gruppering ikke får for mange prosent, av salget, av dagligvarer, i Norge. Hvis ICA Norge hadde søkt om å få slå seg sammen med ‘dvergen’ Bunnpris, så hadde nok ikke Konkurransetilsynet sagt noe. Men ICA prøver faktisk å slå seg sammen med NorgesGruppen, som jo er den største aktøren, i det norske markedet, fra før. Og da kan det vel bli fare, for monopol-tendenser. Selv om jeg leste det, (på nettet i går), at i Sveits, så har de faktisk bare to store aktører, som har nærmest monopol, tilsammen. (Uten at jeg vet om dette fører til problemer, i det landet)

    se på prosent

    http://www.dagbladet.no/2014/01/26/nyheter/okonomi/handel/ica/rema/31482903/

    PS.

    Bunnpris har jo aldri hatt noen distribusjon selv.

    (Noe som er verdt å nevne, i ‘våre dager’, synes jeg.

    Siden at det nå for tiden, (siden 80/90-tallet vel), ikke finnes noen uavhengige grossister lenger, i Norge.

    Grossist- og detaljist-ledet, har liksom vokst sammen, i Norge.

    Så det finnes vel ikke lenger, noen store grossister, (i dagligvarebransjen), som ikke har butikker selv).

    Så å nevne Bunnpris-kjeden, det blir vel bare som noe tull, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Dessuten, så har Rema og Bunnpris bare ‘Østblokk-butikker’.

    Så de kan nesten ikke regnes med, (vil jeg si).

    For vi kan vel ikke bare ha Østblokk-butikker, her i landet?

    Det ville vel ha blitt veldig kjedelig.

    Nei, hvorfor har ikke Rema en egen supermarked-kjede, lurer jeg.

    Svaret er vel det, at da måtte Rema ha bygget ut alle grossist-lagrene sine.

    Sånn at det ble plass til tre-fire-fem ganger så mange vareslag der, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at det er sånn, at Rema får for mye skryt, (for lave priser), i pressen.

    For hvis vi bare hadde hatt Rema/Bunnpris-butikker, (i Norge).

    Så hadde det blitt nesten som i Jugoslavia, sommeren 1980, (hvor jeg da var på sommerferie).

    Der hadde de bare et slag potetgull, i hele landet.

    (Noe sånt).

    Nei, vi kan vel ikke ha det sånn, at Norge ender opp, som i Warsava-pakt-landene, før murens fall.

    Nei, aviser og tilsyn, (og kommuner), i Norge.

    De må bli flinkere til, å også hylle bra vareutvalg, (vil jeg si).

    Sånn at vi ikke ender opp som i Øst-Europa, før murens fall.

    Nei, vi må nok ha supermarkeder og hypermarkeder også, i Norge.

    (Sånn at vi ikke må dra på harry-handel, til Sverige, hver helg.

    For å unngå å kjede oss ihjel liksom, i Norge, da.

    Siden at vi da liksom bare blir spisende de samme, ensformige matvarene, hver dag.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten, så leste jeg det, på nettet, i går.

    At på Grønland, så subsidierer de noen matbutikker.

    Kanskje butikkene i Nord-Norge burde fått subsidier også?

    Distrikts-Norge og Grønland, kan kanskje sammenlignes litt?

    (Siden at ICA har problemer med å drive de butikkene, som de har, ute i distriktene, mener jeg).

    Hvem vet.

    Noe av det dummeste, som ICA Norge gjorde, (mens jeg jobbet der), forresten.

    Det var kanskje det, at de la ned, Rimi sitt grunnsortiment.

    Og så erstattet de det, med ICA Nær, (som vel nå har byttet navn igjen, og nå heter Matkroken), som hadde høyere priser.

    (Men ellers var det ikke så mye forskjell, vel).

    Så hvis ICA hadde hatt Rimi-butikker, som var noe lignende av de gamle grunnsortiment-butikkene, ute i distriktene.

    Så ville kanskje disse butikkene hatt mer omsetning.

    Det er mulig.

    For det er mulig å drive små Rimi-butikker, med lite svinn, har jeg lært.

    (Fra da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Lambertseter, i år 2000.

    En butikk som hadde cirka 20 millioner kroner, i omsetning, i året.

    Og som var en av de 5-10 minste Rimi-butikkene, i Oslo, vel.

    Noe sånt).

    Så det burde vel være mulig, å drive Rimi-butikker lønnsomt, også ute i distriktene.

    (Skulle jeg tro, ihvertfall).

    Også kunne man hatt et supermarked, i nærmeste by/tettsted, da.

    Og så kunne folk kjørt dit, på lørdagene, for å liksom handle litt mer varierte/spennende matvarer der, da.

    (Noe sånt).

    Men folk i Norge har kanskje veldig god råd, (og god tid), nå.

    Sånn at de har råd og tid til det, å dra til Sverige, for å handle.

    Så de tar det kanskje ikke så nøye, om disse nevnte lokal-butikkene, blir lagt ned.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om situasjonen innen dagligvarebransjen i Sveits:

    mer om sveits

    http://www.spar-international.com/spar-worldwide/spar-countries/spar-continents—western-europe/switzerland

    PS 4.

    Her kan man se det, at subsidier er et tema, når det gjelder dagligvarebransjen, på Grønland.

    (Vi i Norge, vi har vel noe som heter differensiert arbeidsgiver-avgift, forresten.

    Noe som gjør at det er billigere, å ansette folk, ute i distriktene.

    Noe sånt.

    Så man kan vel kanskje si at vi subsidierer distrikt-butikkene, i Norge også.

    Det er mulig).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    subsidier tema

    http://en.wikipedia.org/wiki/Pisiffik

    PS 6.

    Etter å ha lest på Spar-kjeden sine engelsk-språklige nettsider.

    Så virker det som at Spar liksom har hengt seg på NorgesGruppen, i Norge.

    (Vel på en lignende måte, av den måten, som Bunnpris liksom har hengt seg på Rema).

    Men Spar regnes som en del av NorgesGruppen, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Mens Bunnpris regnes som en egen aktør, (som markedsandelene til ikke plusses sammen med Rema sin andel vel), da.

    Dette synes jeg at kanskje kan virke litt som et paradoks.

    Men det finnes kanskje en ‘forklarings’.

    (Det er mulig).

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    spar norgesgruppen

    http://www.spar-int.com/spar-worldwide/spar-countries/spar-continents—western-europe/norway

    PS 8.

    Så Spar Norge er som en misteltein, som henger på ‘treet’ NorgesGruppen.

    Og Bunnpris er som en misteltein, som henger på ‘treet’ Rema.

    Vi har også to andre ‘trær’, i dagligvarebranjen, i Norge.

    Og det er Coop/Forbrukersamvirket og ICA.

    Men nå har ikke ICA Norge lyst til å være et ‘tre’ lenger.

    De har lyst til å heller være en misteltein, som henger, på NorgesGruppen.

    Så dette er at Norge mister en av de få aktørene, som vi har, i dagligvarebransjen.

    (Som er ‘highly concentrated’, fra før, ifølge nettsiden til Spar, i PS-et ovenfor).

    Så det at en misteltein, (nemlig Bunnpris), ‘hopper’ fra NorgesGruppen til Rema.

    Det er ikke så alvorlig liksom, (for vareutvalg og konkurranse, osv.), for det finnes da fortsatt like mange ‘trær’.

    Men hvis ICA går fra å være ‘tre’ til å bli ‘misteltein’.

    Så mister vi et av fire ‘trær’, (eller ‘major players’ som Spar kaller dem), nemlig ICA, Coop, NorgesGruppen og Rema.

    Bunnpris passer ikke inn her, siden de liksom aldri har vært et ‘tre’, (eller en ‘major player’), med egen distribusjon, da.

    For å prøve å forklare det, på den måten.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man kan vel si det sånn, at vi har fire grupper, (eller ‘major players’), innen dagligvarebransjen, i Norge.

    (Som alle har egen distribusjon).

    Og det er Coop/Forbrukersamvirket, ICA, NorgesGruppen, og Reitan-gruppen.

    Men Bunnpris er ikke en gruppe.

    (Og de har ikke egen distribusjon).

    Bunnpris er som en kjede, i Reitan-gruppen, må man vel nesten si.

    (På cirka samme måte, som at Spar er en kjede, i NorgesGruppen).

    Så hvorfor norsk presse, (og ICA, i artikkelen ovenfor), sammenligner ICA og Bunnpris.

    Det vet jeg ikke.

    Det blir som noe alvorlig tull, vil jeg nesten si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Altså.

    ICA og NorgesGruppen, de vil henge gruppen ICA, på NorgesGruppen.

    Det blir ikke det samme, som at kjeden Bunnpris, henger på Reitan-gruppen, (mener jeg).

    At Bunnpris henger på Reitan-gruppen.

    Det blir som at ei jente, henger på en mann.

    (Noe sånt).

    Mens at ICA henger på NorgesGruppen.

    Det blir som at en gutt, (eller en lav mann), henger på en mann.

    (Noe sånt).

    Det er kanskje greit, når det gjelder  homser og sånn, i samfunnet.

    Men ICA er altså en mann, som klager, på at de ikke kan henge på en mann, (NorgesGruppen), når ei dame, (Bunnpris), får lov, til å henge, på en mann, (Reitan-gruppen).

    Så her ber ICA om noe annet, enn det Bunnpris driver med, (fra Konkurransetilsynet).

    Og direktoratet for sivil beredskap.

    De burde kanskje ha vært et departement?

    Er ikke disse interessert i det, at hver bygd i Norge, burde ha sin egen matbutikk.

    Avisene kunne kanskje ha spurt det direktoratet, om hva de mener, om å eventuelt nedlegge masse butikker, i Nord-Norge.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 121: Mer fra år 2002

    Jeg var vel sykmeldt, fra Rimi, i cirka tre måneder, vinteren og våren 2002.

    Og jeg brukte disse månedene til å få meg nytt førerkort, (for det gamle var jo stjålet).

    Og jeg ordna med søknad til studier, (via samordnet opptak).

    Og jeg syntes etterhvert at IT ble litt kjedelig.

    Så jeg satt et media-studie, ved journalisthøyskolen, øverst.

    Men da jeg skulle levere søknadsskjemaet mitt, til samordnet opptak.

    (Som holdt til på Bislett der, i HiO sine lokaler der, vel).

    Så var det en kar i 50-åra der.

    Som bare sa at jeg ikke hadde bra nok karakterer, (eller noe sånt), til å studerer media, da.

    Og så strøyk han det valget, fra skjemaet mitt, da.

    Men dette skulle jo egentlig ha blitt behandlet av samordnet opptak, har jeg tenkt seinere.

    Så om han ‘gubben’ var fra CIA, eller noe?

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på den tida, som jeg var sykmeldt, fra Rimi.

    At tante Ellen, kom på besøk, (fra Sveits), til min søster Pia, (i Trømsøgata), da.

    Og da ble jeg også invitert, på besøk, til Pia da, (mens tante Ellen var der).

    Men det var et deprimerende besøk, husker jeg.

    For tante Ellen hadde skrevet et dikt, på toget, til Norge, (var det vel).

    Om nordmenn som dro til Svinesund, (for å handle), og sånn, da.

    Og det var jo bare surr det som tante Ellen hadde diktet, (syntes jeg).

    Så hu ga jo inntrykk av å være fullstendig sinnsyk, (husker jeg).

    Og jeg prøvde liksom å le litt, av tante Ellen, til Pia, da.

    Mens Pia var inne på kjøkkenet der, (må det vel ha vært).

    (Og tante Ellen satt i stua, da).

    Men Pia, hu bare skar en alvorlig grimase, (var det vel).

    (Og ville liksom ikke komme seg på bølgelengde, da).

    Så etter det her besøket mitt, hos Pia.

    Så ble jeg så deprimert, siden tante Ellen hadde skrevet noen slags sinnsyke dikt da, (må jeg vel kalle det).

    Som hu leste opp for meg.

    Så jeg orka ikke å kjøre Sierra-en min hjem, til St. Hanshaugen da, (husker jeg).

    Så jeg bare gikk hjem, da.

    Og så gikk jeg tilbake til Sofienberg der, en ukes tid seinere, (eller noe sånt), vel.

    Og henta bilen min, da.

    (For jeg var jo sykmeldt, på den her tida, så jeg brukte jo ikke den bilen så ofte, akkurat.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg var litt deprimert, på den her tida.

    Og siden at mora mi hadde gått for å være sinnsyk.

    Og siden jeg ikke var helt klar, for å dra tilbake til Rimi igjen, etter å ha vært sykmeldt, i en måned eller to.

    Så fikk jeg en måned lenger sykmelding, for å ta noen skriftlige tester, for å sjekke om jeg hadde noe sinnsykdom, (eller noe sånt), da.

    Men de testene, de virka bare dumme for meg, (husker jeg).

    Men jeg fikk meg ihvertfall noen uker lenger fri, før jeg skulle begynne å jobbe igjen, som butikksjef da, våren 2002.

    Og så slutta jeg som butikksjef, sommeren 2002.

    Og da, så var avtalen min det, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe som låseansvarlig, i Rimi, ved siden av studiene, da.

    For jeg bodde jo i Rimi-bygget.

    Og der ble jo husleia trukket fra lønns-slippen min.

    Så jeg måtte jo nesten jobbe i Rimi, hvis jeg skulle fortsette å bo der, da.

    Og jeg var litt sliten og utafor, (på den her tida).

    Så å flytte, det ble liksom som et ‘prosjekt’, da.

    Og det var også vanskelig å finne billige leiligheter.

    Jeg var og så på et rom, ved Frognerparken.

    Og jeg hadde egentlig avtalt å flytte dit, med et eiendomsmegler-firma.

    Men det rommet var så lite, da.

    At det var som et hamster-bur cirka, (for å si det sånn).

    Så jeg ringte seinere og hørte om det var greit, at jeg droppa det, da.

    Og det var greit da, sa eiendomsmegler-firmaet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle få kontrakt, som låseansvarlig.

    Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det.

    At jeg kunne få en kontrakt, hvor jeg fikk ubekvems-tillegg, men lavere lønn.

    Og en annen kontrakt, hvor jeg ikke fikk ubekvems-tillegg, men litt høyere lønn.

    Og da valgte jeg det siste, da.

    For jeg likte jo å jobbe om kveldene.

    Og hvis jeg skulle hatt ubekvems-tillegg, så hadde jeg kanskje ikke fått jobbet så mye, som jeg ville da, (tenkte jeg vel).

    (Noe sånt).

    Og jeg fikk også innvilget et års permisjon, (var det vel), fra jobben min som butikksjef, da.

    I tilfelle at det ikke skulle funke, at jeg studerte, da.

    For jeg var litt stressa, på den her tida.

    For det er mye å tenke på, hvis man jobber som butikksjef, da.

    Så jeg var ikke sikker på hvordan overgangen til studier ville bli.

    Så jeg prøvde liksom å få til sånne back-up-planer, da.

    Så jeg hadde reserveplaner både i Rimi, og når det gjaldt studiene, da.

    Siden jeg fikk permisjon fra Rimi.

    Og siden jeg gikk bachelor IT, ved HiO IU.

    For der kunne man jo få en høgskolekandidat-grad, etter to år.

    Og jeg hadde jo nesten en kandidat-grad, fra NHI, (i informasjonsbehandling, som har mange av de samme fagene, som et IT-studie).

    Så det skulle mye til, om jeg ikke skulle klare å få meg en sånn høgskolekandidat-grad, (selv om jeg var overarbeidet, på den her tiden da), tenkte jeg.

    Og jeg ville gjerne ha det litt roligere, en stund.

    Før jeg begynte å hive meg på ‘rotte-racet’ igjen, liksom.

    Derfor ville jeg studere et par-tre år, da.

    For jeg var litt lei, etter fire slitsomme år, som butikksjef, i Rimi.

    Hvor jeg ble tulla med, da jeg jobba på Rimi Kalbakken, blant annet.

    Samtidig, så syntes jeg at det ble litt dumt, å søke på jobber.

    Hvis jeg ikke hadde en grad.

    Så det at jeg studerte ved HiO IU, det var liksom som at jeg fullførte noe jeg begynte på, da jeg begynte å studere ved NHI, høsten 1989, (tenkte jeg), da.

    Og 1989, det var jo tretten år siden, i år 2002.

    Så mine dataferdigheter var litt utdaterte, da.

    Så det hadde virka litt dumt kanksje, hvis jeg søkte jobber, i 2002, når jeg hadde studert data, på NHI, før NHI begynte å lære bort web-design, for eksempel.

    For internett, det kan jeg ikke huske at ble nevnt engang, på den tida, som jeg studerte, ved NHI.

    Så mine dataferdigheter, de var rimelig utdaterte, i 2002 da, (for å si det sånn).

    Og det var også sånn, at arbeidsmarkedet, så lyst ut, for datafolk, utover på 2000-tallet.

    Så da jeg begynte å studere IT, (høsten 2002), så så det ut som at jeg kunne gå mot en jobb, med cirka en halv million i årslønn kanskje, to-tre år seinere, da.

    Så dette med IT-studier, ved HiO IU, det virka smart på flere måter, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.