Stikkord: Wikipedia

  • Siden jeg mistenker at jeg blir forfulgt av noen religiøse fanatikere, så tar jeg med mer, om min religion. Jeg er ikke religiøs, i det hele tatt

    berger kirke konfirmert

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Berger_kirke.jpg

    PS.

    Bildet ovenfor, er av Berger kirke, (i Svelvik kommune), hvor jeg ble konfirmert, våren 1985.

    Berger er på landsbygda nesten, må man vel si.

    Det er ikke sånn, at det er sammenhengende byområde, helt til Drammen, eller Oslo, for eksempel.

    Så jeg har vokst opp mye på landet, for jeg ble også døpt i Svelvik kommune, (da i Svelvik kirke, og ikke i Berger kirke, av en eller annen grunn, i 1971, var det vel).

    I mellomtiden, mellom at jeg ble døpt og konfirmert, i Svelvik kommune, så bodde jeg i seks år i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år.

    For mora mi flytta fra faren min, av en eller annen grunn.

    Noe jeg ikke likte, for jeg trivdes tålelig bra, på Bergeråsen, vil jeg si, som tre-åring.

    Så jeg tilga vel aldri mora mi det, at vi måtte flytte fra Berger.

    Men men.

    Men vi flytta til landsbygda da og, til Vestmarka, utafor Larvik.

    Hvor det var en bondegård like ved.

    Og den første personen, som jeg traff på egenhånd, i livet, det var ei budeie, eller bondekone.

    Jeg gikk en tur, før mora mi og søstera mi stod opp.

    Og gikk inn på et stort fjøs, eller en låve.

    Og der var hu bondekona da.

    Det var vel sommeren jeg fylte tre år, det her kanskje.

    Noe sånt.

    Og hu måka møkk, nedi en møkkakjeller, etterhvert da.

    Og jeg måpte nok veldig.

    Og spurte om det her var ‘bæsj’ da.

    Noe hu budeia kunne bekrefte da.

    Så dit gikk jeg ikke igjen, må jeg innrømme.

    For det var ikke noe jeg kjente til fra hverken Bergeråsen, (eller andre steder), å dytte bæsj ned i et hull i gulvet.

    Det var noe helt nytt for meg.

    Men men.

    Så ble mora mi sammen med Arne Thormod Thomassen, som hu traff på byen i Larvik, på et utested som het Hansemann, som ikke var så utrolig langt fra der vi bodde, selv om vi bodde litt inn i marka da, så var det kanskje en halvtime å gå(?)

    Noe sånt.

    Og han var veldig streng, å ha som stefar, han Arne Thomassen.

    Så han aksepterte aldri egentlig jeg.

    Men jeg syntes at faren min var grei da, for han var ikke så streng.

    Så til slutt, så sa mora mi, i 1979, at jeg skulle flytte til faren min.

    Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg var den beste i klassen, både på Østre Halsen skole, i første klasse, og på Torstrand skole, i Larvik, i andre klasse, vil jeg si.

    (Ihvertfall en av de beste).

    Og leksene gikk unna på null komma niks, husker jeg.

    Men men.

    Men det visste/skjønte kanskje ikke mora mi.

    Hva vet jeg.

    Eller kanskje hu ble misunnelig?

    Hvem vet.

    Men jeg var veldig glad, for å komme unna de strenge foreldrene jeg hadde i Larvik.

    Selv om jeg ble veldig lei meg igjen, da faren min flytta ned til Haldis Humblen, på Bergeråsen, noen måneder etter at jeg hadde flytta dit.

    Dette vet jeg heller ikke hvorfor skjedde.

    Men jeg hadde farmora mi, på Sand, like ved, hvor jeg spiste middag hver dag osv.

    Så det gikk på et vis da, selv om det var rart for meg, som ni-åring, å være alene hver kveld og hver natt.

    Men men.

    På Berger, så er det veldig fint.

    Det ligger like ved Drammensfjorden, og det er nesten fantastisk fint, å ha båt der om sommeren, og kjøre rundt på fjorden i sola, og kanskje spise noe god mat, i Holmsbu eller på Rødtangen, eller sole seg på et svaberg, og kanskje ta seg en øl, e.l.

    Det savna jeg hvert år jeg bodde i Oslo, båtlivet på Berger.

    Men båten til Haldis ble ødelagt i den kjente, kraftige høststormen, i 1986, var det vel.

    Da Oslo Sentrum også ble oversvømmet, nede ved rådhuset vel.

    Men men.

    Det er også mye skog, på Berger, som man kan se litt av, på bildet av kirka.

    Og det er også fjell, og en innsjø, hvor man også kan bade faktisk, (selv om det er mer oppdrift i fjorden, pga. saltvannet, og i fjorden er det også morsommere å bade, synes jeg, pga. bølgene), som heter Blindvann.

    Men men.

    Så jeg er veldig typisk norsk.

    Jeg har bodd på typisk norske steder, som Berger da, Vestmarka utafor Larvik, Brunlanes utafor Larvik, og på Østre Halsen, i gamle Tjølling kommune, ved Larvik.

    Og vi hadde ingen muslimer, i noen av klassene jeg gikk i.

    Fra første klasse, til jeg var russ i Drammen, 12 år seinere.

    Kun hvite, norske folk.

    Unntatt Jeanette, fra Svelvik, som var adoptert, tror jeg, (som gikk i klassen min på ungdomsskolen).

    Men men.

    Så jeg er veldig norsk.

    Jeg ble konfirmert.

    Men som jeg skrev til Svelvik menighet, i går.

    Så var det for pengenes skyld.

    Og fordi de andre gutta i klassen, fortalte om det, at hvis man ble konfirmert, så fikk man mye penger.

    Så jeg heiv meg på det.

    Men jeg har egentlig aldri vært religiøs.

    Jeg har hørt på faren min, som sa at det ikke fantes noe gud.

    Jeg ba fadervår, som 3-4 åring, når mora mi ba meg om det.

    Men jeg tok det ikke så alvorlig da.

    Jeg har aldri trodd så særlig at det finnes noen gud akkurat.

    Jeg tror mer på vitenskapen og evolusjonsteorien, til Darwin.

    Så sånn er det.

    Så jeg er nok ateist, som det heter.

    Og jeg tror at religion står for veldig mye, av all faenskapen, i verden.

    Jeg var på søndagsskole, og sånn, i Larvik, noen ganger, før jeg flytta til Berger, som 9-åring.

    Men det var ikke noe jeg tok høytidelig.

    Det var mora mi som først begynte å sende meg og søstera mi på det.

    Så det var liksom mora mi sitt opplegg det.

    Og ikke mitt.

    Jeg følte at jeg hadde mer til felles med min fars familie da, på Berger og Sand.

    Så sånn var det.

    Så jeg er altså ikke religiøs, i det hele tatt.

    Så alle religiøse fanatikere, som forfølger meg, eller andre, de ønsker jeg dit pepper’n gror, for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen lurer kanskje på, hvordan jeg kunne klare å komme meg ut, og gå tur, som tre-åring, uten at mora mi merka det.

    Da vi bodde på Vestmarka.

    Og det var fordi, at mora vår, hadde soverom, oppe i andre etasje.

    Men jeg og søstera mi, vi sov på samme soverom, innerst i huset, forbi to stuer, i første etasje.

    Og det var noen sånne senger, som stod der fra før, tror jeg.

    Med høye gitter rundt.

    I tre da.

    Så den eneste måten, omtrent, å komme seg ut av de sengene.

    Når man våknet om morgenen.

    Det var å ta madrassen til opp og til side, og ta vekk sengebunn-plankene litt.

    Da kunne man krype under senga og ut i det fri da.

    Og det forklarte jeg også til søstera mi, Pia, hvordan hu kunne gjøre det.

    For det var så kjedelig å bare ligge i de sengene, og venta på at mora vår skulle hjelpe oss ut da.

    Det er mulig at jeg klarte å klatre over det gitteret og.

    Det er mulig.

    Jeg husker ikke helt.

    Men det var ikke så enkelt, ihvertfall, husker jeg.

    Men men.

    Og dette stedet mora vår leide.

    Som var et lite hus, ute på landet, i Vestmarka, ved Larvik da.

    Det var jo helt ukjent for oss, både stedet og huset.

    Og i begynnelsen så var det ganske greit å bo der.

    For mora vår, hu var ganske streng.

    Men hu hadde ikke så god kontroll da, på meg og søstera mi, når vi hadde rom, i etasjen under.

    Så vi kunne gå på oppdagelsesreise da, rundt i det huset, før mora vår våkna.

    Jeg var nesten aldri oppe i andre etasje der, mener jeg å huske.

    Jeg var i første etasje, eller så gikk jeg ut.

    Mener jeg å huske.

    (Men jeg husker ikke hvor doen og badet var der.

    Men jeg tror jeg hadde en sånn vane, å si fra til mora mi, om at jeg måtte på do.

    Helt til jeg ble nærmere fire år, tror jeg.

    Og fikk kjeft av mora mi, en gang jeg sa det, mens ei venninne av henne var på besøk, da vi bodde på det neste stedet, etter Vestmarka, nemlig i Storgata på Østre Halsen, i et hus Arne Thomassen eide, tror jeg.

    Eller om vi leide det).

    Men men.

    En av de første dagene der vel.

    Så fant jeg og søstera mi, en død mus, (eller om det var rotte).

    Den var ikke død, men den var halvdød da, av noe rottegift, eller noe vel.

    Så jeg syntes at dette var noe jeg måtte prate med mora mi om da.

    Dette var da jeg var tre år cirka vel, og søstera mi snart to år kanskje.

    Jeg kan sjekke opp når vi flytta dit.

    Så gikk jeg opp med den rotta da, (eller om det var en mus), som jeg bar etter halen, opp til mora mi, som ikke hadde stått opp enda.

    Hu hadde rom til venstre, eller rett fram, opp trappa, mener jeg.

    Men men.

    Og jeg ga hu musa da.

    Eller om det var rotta.

    Men da begynte hu bare å skrike.

    Og så kasta hu rotta, eller musa, ut vinduet, fra andre etasje.

    Så da syntes jeg og søstera mi synd på den her musa eller rotta da.

    Vi gikk vel ut og så etter den, om vi fant den, mener jeg å huske.

    Jeg lurer på om vi fant den død.

    Det er mulig.

    Så det var litt trist, husker jeg.

    Og vi var vel ikke sikre på det, om mora vår hadde gjort det riktig.

    Men men.

    Vi må ha bodd der en del måneder, før mora vår traff Arne Thormod Thomassen.

    For jeg husker en jul der, hvor det bare var meg og mora mi og søstera mi.

    Og da satt vi ut grøt til nissen der.

    Ved et slags skjul vel.

    Men jeg å huske.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her står det at vi bodde, i Granum, i Rømminga.

    Men jeg husker det som at vi bodde, på et sted som het Vestmarka.

    Så hva det med Granum, og Rømminga, er, det vet jeg ikke.

    Men men.

    Men vi flytta ihvertfall dit, i oktober 1973, så jeg.

    Så det var nok om høsten, i 1973, at jeg traff hu budeia der da.

    Og det var nok jula 1973, at vi satt ut grøt til nissen der, den jula som det bare var meg og søstera mi og mora mi, som bodde der.

    Men så ble nok da mora mi sammen med Arne Thomassen da, rundt nyttår 1974, kanskje.

    Og vi flytta til et større hus da, i Storgata, på Østre Halsen, i mars 1974 da.

    Så det var bare ca. et halvt år, som vi bodde der på Vestmarka da.

    Men jeg husker at vi hadde noen barnepiker der, osv., som vi var på besøk hos også, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Og jeg holdt på å bli overkjørt av brøytebilen, en gang, som vi hadde vært hos faren vår.

    Antagelig jula 1973 da.

    Så var det mye snø da, så faren vår kunne ikke kjøre opp til huset.

    Så han parkerte nede på en større vei.

    Og bar først søstera mi opp til mora mi da.

    Så måtte jeg stå og vente, ved bilen, for det sa faren min.

    (Altså han ba meg ikke vente inni bilen, men utafor).

    Og så kom brøytebilen da, husker jeg.

    Og jeg visste ikke helt, hva jeg skulle gjøre.

    Men jeg så at brøytebilen kom nærmere og nærmere da.

    Og at snøen ble brøyta over autovernet da.

    Så han hadde kanskje ikke så bra sikt.

    Og hadde retning rett mot meg, som var plasert foran bilen da.

    Men det gikk bra, av en eller annen grunn.

    Jeg husker ikke om det var fordi at brøytebilen så meg, og sakka farten.

    Eller hva det var.

    Jeg fulgte litt med på brøytebilen, så den kom ikke så utrolig nærme.

    For faren min, som observerte situasjonen litt vel(?)

    Han kom og tok meg vekk da.

    Og bar meg opp til mora mi.

    For det var så mye snø.

    Men men.

    Men jeg ble nok litt traumatisert, av det med brøytebilen.

    Faren min unnskyldte seg også, ovenfor mora mi, om dette med brøytebilen, i en litt sånn uskyldig tone da, som han noen gang har.

    Som kanskje er litt tilgjort(?)

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    storgata tjølling

  • Jeg synes forresten at noen av detaljene på Berger kirke, kanskje minner litt om en stavkirke?

    Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp de skjermbildene, som jeg lagret om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    minner litt om stavkirke

    http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fd/Berger_kirke.jpg

    ligner på stavkirke 2

    http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bb/Borgund_stavkirke.JPG

    PS 2.

    Da jeg ble konfirmert, i Berger kirke, i 1985 vel.

    Så ville ikke faren min kjøre meg helt fram til kirken, (i sin ganske nye Mercedes E230 vel, som han hadde importert, (og hentet), selv, fra Tyskland).

    Kanskje det var fordi at den kirken har et sånt stavkirke-aktig design?

    Og at faren min ikke liker norske ting?

    Men at han er f.eks. en illuminist, og bare liker tyske ting, osv?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg sendte en ny e-post, om disse tingene, til Svelvik Menighet:







    Gmail – Attest for konfirmasjon mm.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Attest for konfirmasjon mm.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Sep 21, 2010 at 7:00 PM





    To:

    svelvik.menighet@svelvik.kirken.no



    Hei,

    jeg har overhørt at jeg er forfulgt i Oslo, av noe som kalles 'mafian', i 2003.
    Og jeg ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005.
    Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra myndighene.

    Så jeg bor som en flykning, i England, (men jeg får ikke lov å være flyktning, av myndighetene her).
    Men men.
    Jeg driver å skriver noe memoarer, om alt jeg har gjort, hele livet.

    Jeg lurte på, er det mulig å få en attest, på at jeg ble konfirmert, i Berger kirke, våren 1985?
    (Jeg vet at jeg allerede har fått en dåpsattest av dere, og at jeg nok maser fælt).
    Men men.
    Min fars foreldre, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, de ville heller bli begravet i Svelvik kirke, enn i Berger kirke.
    Enda de bodde på Sand, som hører til Berger, på den måten, at de som bor på Sand, de må gå på Berger skole, osv.

    Og enda begge mine fars foreldre, hadde bodd i mange år på Berger, og jobba for Jebsen.
    Min farfar som snekker, (som senere startet eget verksted, på Sand da), og min farmor som tjenestepike, på Berger gård da, var det vel, (ihverfall for Jebsen).

    Men, vet dere i kirken i Svelvik, hva det kom av, at de heller ville begraves i Svelvik kirke?
    Min far, Arne Mogan Olsen, han ville ikke kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres.

    Og han ville ikke være med i konfirmasjonsmiddagen, som bestemor Ågot stelte til, i huset sitt på Sand.
    Var dette fordi at Berger kirke har noe lignende av stavkirke-design?

    Stemmer dette, at arkitekturen, på Berger kirke, minner om stavkirkene, i designen, synes dere?

    Vet dere noe om hvordan dette hang sammen?
    Jeg har kuttet kontakten med min far, og hans familie, etter at han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og også har seksuelt misbrukt min søster, Pia Ribsskog, sa hun, i 1989, og etter at min far 'bølleringte' mye, til meg her i Liverpool, og ringte til alle døgnets tider, i fjor, var det vel.

    Så derfor spør jeg dere om disse tingene.
    Håper dette er i orden.
    Jeg fikk faktisk 'S' i kristendom et år, (selv om jeg meldte meg ut av statskirken ifjor, var det vel, siden jeg har noen innpåslitne vel, Jehovas Vitner i slekta, Inger Olsen fra Sande osv., er min filletante, gift med min fars yngste bror, Runar Mogan Olsen.

    Og min fars stedatter, Christell Humblen, har en halvbror, på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.
    Men de har ikke engang fortalt meg, at noen i deres slekt, hadde forbindelse til den ordenen.

    Så da fikk jeg litt noia her, da jeg leste om det i Aftenpostens arkiv, tilfeldigvis, gitt.
    Men men.
    Så sånn er det.
    På forhånd takk for eventuelt svar!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Nå driver jeg å lager Berger-tegneserie

    Forhistorien:

    Pia, (søstera mi), og Christell, (stesøstera mi), var oppe hos meg, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde alene, en gang, da vi var ca. midt i tenårene vel.

    Jeg ble sur på faren min, pga. noe de fortalte meg.

    (Som jeg har glemt hva var om nå).

    Så jeg sa til Christell og Pia, at jeg skulle gå ned, og kjefte på faren min, nede hos Haldis.

    Og da sa Christell mange ganger, at ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’, (som Christell sikkert hadde lært om, på Svelvik Ungdomsskole).

    For å få meg til å ikke gå ned og kjefte på faren min da.

    Og da skjønte jeg ikke helt, hva Christell mente.

    Men jeg skjønte at hun advarte meg mot å gå ned og kjefte på faren min da.

    Så tenkte jeg på den her episoden igjen, for et par år siden.

    Og da prøvde jeg å se, om jeg klarte å skjønne hva Christell mente, nå.

    Så derfor prøvde jeg å tolke dette diktet til Holberg da, som jeg fant på nettet.

    Og grunnen til at Jeppe drakk, det var, som Holberg skrev, fordi at ‘Degnen gjør meg hanrej’, (som Jeppe sa da, i ‘Jeppe på Bjerget’).

    (Og det var også nevnt noen problemer med skatefuten da).

    Og det betydde, at Degnen, (som var en slags klokker eller kirketjener vel), han gjorde Jeppe sjalu, pga. at han flørta og tulla med Jeppes kone, dvs. Mor Nille da.

    Så i faren min sitt tilfelle, så var det greit det med skattefuten, eller kemneren, som vi vel også sier, i våre dager.

    (For faren min, som var selvstendig næringsdrivende, han klagde ofte over myndighetene og ligningsvesenet da).

    Men Haldis hadde altså også tulla med en såkalt ‘Degn’, eller klokker, et eller annet sted, (hvis man skulle tolke det Christell sa, med ‘Hvorfor drikker Jeppe’, osv).

    Jeg lurte lenge på om dette kunne ha vært en som bodde på Klokkarstua, på Hurum-landet, og at Haldis pleide å ta ferja over dit, fra Svelvik.

    Men nå, i de siste dagene, etter at jeg har lest mer om Berger og Jebsen-familien osv., på Wikipedia osv., så har det begynt å gå opp et lys for meg her, tror jeg.

    Så sånn her tror jeg det nok må ha vært nå:

    haldis møter Arve aka Bergen

    PS.

    Her er del 2:

    berger 2

    PS 2.

    Her er del 3:

    berger 3

    PS 3.

    Her er del 4:

    berger 4

    PS 4.

    Her er del 5:

    berger 5

    PS 5.

    Her er, (foreløbig ihvertfall), siste del:

    berger 6

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om berger kirke

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    PS 7.

    Det her, (om at Christell sa/skreik flere ganger, til meg, ordene ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’, i gangen, i leiligheten jeg bodde alene i, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, ca. midt på 80-tallet vel, i 1986, eller 87, eller noe, kanskje), det skrev jeg forresten også om, på bloggen, en av de første månedene, som jeg hadde denne bloggen, nemlig i mars 2008.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2008/03/det-var-en-gang-christell-og-pia-var.html

  • Strømm er visst oppkalt etter en gård. Men hva het det før det het Strømm, het det Hurum på begge sider av Drammensfjorden da? Hm

    strømm engelsk

    http://en.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

    PS.

    Nei, det området som heter Svelvik kommune nå, det het visst ‘Strømmen’, i gamle dager.

    Og var en enhet, sammen med Hurum.

    Så sånn var det.

    Så kanskje det er noen fra Strømmen, i Skedsmo, som ikke liker dette?

    Og som tuller med meg?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    hurum og strømmen

    http://homepage.mac.com/tangen/museumno.html

  • Wikipedia-‘schäfer’ John Erling Blad, aka. Jeblad, er ute med smella si igjen. Det var vel det at jeg skrev om bestemor Ågot og svarteboka, tenker jeg

    john erling blad

    http://twitter.com/jeblad

    PS.

    Vi kan her se at Blad har en ‘behornet’ avatar, på Twitter.

    Skal det bety at han er djeveldyrker, tro?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    behornet sak jeblad

  • Jeg har sånn halvveis forestilt meg at Employment Zones var noe tull. Men når jeg leser mer om det nå, så synes jeg at det virker bra. Vi får se

    img026

    img027

    img028

    PS.

    Jeg leste mer om Employement Zones, på nettet.

    Og nå lurer jeg på om kanskje Employment Zones kan hjelpe meg å f.eks. sette opp et firma, som driver med webdesign, for eksempel?

    Og med å løse problemene mine med CV-en og det jeg har litt problem med, å beskrive mine IT-kunnskaper på CV-en osv., som ikke Jet er så flinke til å hjelpe meg med.

    Og kanskje også det Web design-kurset, som jeg meldte meg på, hos Liverpool Community College?

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    employment zones wiki

    http://en.wikipedia.org/wiki/Employment_zone

  • Er det noen sammenheng, mellom Johannes-losjene, (innen frimureriet), og Johanitterordenen, og Illuminati?

    TV 2, de har jo publisert en online database, over alle frimurere i Norge:

    http://www.tv2nyhetene.no/prosjekt/frimurer

    Men disse frimurerne, de er visst i forskjellige typer, av losjer, eller foreninger, blir det kanskje, på vanlig norsk.

    Noen kalles Johannes-losjer.

    Noen kalles Andreas-losjer.

    Og noen kalles Steward-losjer.

    Men hva er forskjellen på disse?

    Er det f.eks. en link mellom Johannes-losjene og Johanitterordenen?

    Hvorfor skriver ikke TV2 om dette?

    Jeg prøvde å søke om hva Johannes-losjer egentlig var nå.

    Og jeg fant noe på Wikipedia, som jeg synes at får det til å se ut som, at det kanskje er en link mellom Johannes-losjene og Illuminati.

    Kan dette stemme?

    Døm selv, fra det jeg fant, i full fart, om dette, på Wikipedia nå.

    Vi får se om jeg klarer å finne igjen disse to nevnte sidene, fra Wikipedia nå.

    Vi får se om jeg klarer dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er et av eksemplene jeg fant, da jeg prøvde å søke om hva Johannes-losjer egentlig er, på Google, nå nettopp:

    johannes losje illuminati 1

    http://no.wikipedia.org/wiki/St_Johanneslosjen_Absalon_til_de_tre_brennesler

    PS 2.

    Her er det andre eksempelet, på en mulig link mellom Johannes-losjene og Illuminati:

    andre eksempel

    http://no.wikipedia.org/wiki/St_Johanneslosjen_Anna_Amialia_til_de_tre_roser

  • En som heter Roger Robberstad, (som virker å være ganske kjent), skrev en kommentar om tante Ellen og bestemor Ingeborg, (som døde ifjor), på bloggen







    Gmail – [johncons] New comment on Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme….







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [johncons] New comment on Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme….





    roger

    <roger.robberstad@gmail.com>





    Fri, Sep 3, 2010 at 5:54 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    roger has left a new comment on your post "Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme…":

    Hei!
    Søkte på noe helt annet, og kom over denne triste saken. Jeg er helt enig med deg i 99,99% av det du skriver, bortsett fra en ting: Rent juridisk er det barna til avdøde som bestemmer alt og som skal skrive under på alle papirer etc- Om tanta di har andre søsken så lurer jeg på hvor de var "i hodene sine" uten å klare å tenke som du skriver her. Ta å gi tanta di et realt tupp i ræva!

    med vennlig hilsen
    roger.robberstad@gmail.com

    Publish

    Delete

    Mark as spam

    Moderate comments for this blog.

    Posted by roger to johncons at 3 September 2010 05:54




    PS.

    Robberstad skriver at rent juridisk, så er det barna til avdøde som bestemmer hva som skal skje, i forbindelse med begravelsen.

    Men, min mor, hun døde jo i 1999, så da blir det vel antagelig sånn, at hennes tre barn, (det vil si meg, min søster Pia og vår lillebror Axel), skulle ha hatt et ord med i dette, på vegne av vår mor da.

    Men dette har jo ikke skjedd.

    Jeg har jo ikke fått noe arv engang.

    Og jeg kan ikke arvelov på rams, men jeg burde vel ha fått advokat, (under Fri Rettshjelp-ordningen), til å hjelpe med disse konfliktene, rundt min mormors død.

    Men det blir jeg nektet, i Norge.

    Så jeg sitter her og får ikke gjort noen verdens ting.

    På grunn av ‘grums’ i det norske samfunnet, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Men takk for kommentar.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om Roger Robberstad, som virker å være ortodoks prest og homofil(!).

    Det er rart at man ikke har hørt mer om denne personen, (siden han vel virker litt spesiell?).

    Det kan vel ikke være en falsk Wikipedia-profil?

    (Siden jeg har blitt tullet med så mye på nettet, mener jeg).

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Robberstad

    PS 3.

    Robberstad var visst også høy frimurer, i en Johannes-losje.

    (Se Wikipedia-linken, i PS-et ovenfor).

    Det samme som min avdøde mor, Karen Ribsskog, sin fetter, Ola Øivin Ribsskog er.

    Og også min nestlagfører fra militæret, Ketil Juhani Frydenlynd.

    Så her er det kanskje en sammenheng?

    Og kanskje også en link til Johanitterordenen?

    (Som jeg har i slekta gjennom min stesøster, (eller hva man skal kalle henne), Christell Humblen, sin bror på Vestlandet, som er nylig utmeldt av Johanitterordenen).

    Kan det være sånn dette henger sammen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    http://johncons.org/

    PS 4.

    Jeg er jo også en flyktning, som ble forsøkt drept, i Norge, i 2005.

    Men som ikke blir annerkjent, som flyktning, her i Storbritannia.

    Så jeg får jo ikke gjort noe annet, som flyktning, enn å skrive på nettet, om hva som foregår.

    Helt til de som styrer i Norge og Storbritannia, «får ut finger’n».

    Så kanskje er det sånn, at Johanitterordenen, i Norge, tuller med min mormor, Ingeborg Ribsskog, og piner henne, i en sykeseng, eller noe, på et hemmelig sted, som Johanitterordenen har?

    (Johanitterordenen kalles jo også Hospitalordenen, og har ambulanser, (ihvertfall her i England), og sikkert kontroll på sykehus, og det som er).

    Men jeg får jo ikke gjort noen verdens ting.

    Først må jeg bli annerkjent som flyktning, her i Storbritannia.

    Og så må alle i Norge, prøve å få ordnet med problemene som er i landet, som gjorde at jeg måtte flykte til utlandet, og som gjør at jeg blir tullet med enda, i Norge og i utlandet.

    (Det er vel Johanitterordenen og Johannes-losjene, (innen frimureriet), som står bak da, antagelig).

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det virker som at det er skogfinsk, det stedet, hvor huset til bestemor Ågot ligger. Hm

    skogfinsk med bråtan

    http://no.wikipedia.org/wiki/Skogfinner

    PS.

    For det jordet ‘mitt’, hvor jeg leika som barn.

    Som farmora mi kalte for ‘Jordet til Lersbryggen’.

    Det er visst skogfinsk, mener jeg.

    For det het vel noe med Bråtan, mener jeg.

    Det skal jeg ihvertfall sjekke opp igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bruksnavn bråtan

    PS 3.

    Jeg sendte en ny e-post til Svelvik kommune, om disse problemene:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 6:21 PM





    To:

    Arvid.Asko@svelvik.kommune.no


    Cc:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    nå har jeg sett gjennom de vedleggene, som du sendte, her om dagen.
    (Beklager at det tok litt tid, å fordøye det her ordentlig).
    Jeg ser at den eiendommen, som farmora mi kalte for 'Jordet til Lersbryggen', og hvor jeg leika som barn, og som jeg mener jeg har hevd på.

    Det jordet, (eller enga), den eiendommen kalles for 'Bråtan'.
    Og da tyder det, ifølge Wikipedia, på at det har vært noen skogfinner, som har holdt på der, og drevet svijordbruk, siden det heter noe med Bråthen:

    Jeg husker det, fra jeg var barn, og var på besøk hos farmora mi, som var nærmeste nabo, til det huset.

    At faren min nevnte det, at farmora mi hadde noe slags slekt, eller lignende, på Finnskogen.
    Så jeg lurer på det, om den eiendommen, som grenser til Bråtan der i nord.
    Altså den eiendommen, som min farfar Øivind Olsen, bygget Strømm Trevare på, på 60-tallet, og som jeg ble fortalt, at tomta til, tilhørte en Lersbryggen.

    Jeg lurte på om jeg kunne være så snill, og også fått sett på papirene for den tomta.
    (Som ligger lengst nord på Sand, øst for riksvegen, og som grenser i nord, til jordene til gården til Gøril og dem, på Høyen.

    Jeg husker ikke hva de heter til etternavn, men hu Gøril hadde vel mørkt hår og sånn, så kanskje de på Høyen var skogfinner?
    Hu Anette Eknes, som også var bondedatter på Høyen, var vel også ganske mørk.

    Og kanskje det samme med bondedatter Turid Sand, på Sand(?).
    Det er jo noen som heter Finn Sand så.
    Men men).
    Farmora mi mente at det het Rokksvoll der.

    Jeg har vært i kontakt med norsk skogfinsk forening, i forbindelse med at jeg har blitt tulla med, og ikke fått rettighetene mine, av norske myndigheter, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n", i Oslo, i 2003.

    Så det hadde vært kjempefint, hvis dere kunne være så snille og også sende de tegningene.
    Og det at det har vært svijordbruk der, det styrker vel også mine krav, mener jeg, på det jordet, som Jensen Møbler har bygget på.

    Siden ingen har brukt det jordet, etter rug-dyrkinga der, på 1800-tallet kanskje.
    Og at jeg derfor er den eneste som har brukt det jordet, for jeg fanga sommerfugler og gresshopper og humler og sånn der.

    Og leika med kamerater der til og med.
    Hvis man kan kalle Hans Martin Fallan for kamerat.
    Det spørrs vel litt.
    Men men.
    På forhånd takk for eventuell hjelp, ihvertfall.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/8/31
    Subject: Re: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen
    To: Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Cc: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    takk for svar!
    Men jeg mener det, at uansett hvordan man vrir og vrenger på dette, så skjemmer det nybygget til Jensen Møbler noe j*vlig, for bolighuset til farfaren og farmora mi, som jeg har hevd på.

    Jeg har ikke lest de vedleggene enda, men jeg skal se over de.
    Jeg mener også det, at når jeg lekte på det jordet, som barn, så blir det mitt jorde, pga. sedvane-retten.

    Og det er uansett helt for jævlig byggeskikk, som Jensen Møbler har gjort, ved å bygge på hele eiendommen, midt blant boliger og hyttefelt.
    Det hadde nok ikke blitt akseptert i andre deler av landet.

    Hvorfor skulle dem ha industrifelt der, midt blant boliger på Sand, i det hele tatt.
    Nei, det er bare 'Gale-Mathias', mener jeg.
    Det ble annerledes, at farfaren min bygde, for han bygde på grensa mellom Sand og Høyen.

    Men Jensen, han splitter opp Sand, og skjemmer fælt, for huset til farmora og farfaren min, som blir nesten 'knust', mellom Høyen og det fæle industribygget, til Jensen Møbler.
    Jeg tror at farfaren min hadde snudd seg i graven hvis han hadde visst hva dere dreiv med.

    Og jeg har hevd på det huset, og har ikke fått nabovarsel.
    Så jeg sender om dette til Tingretten i Drammen igjen, så får vi se om de klarer å finne ut av de.
    De burde kunne disse lovene på rams, og straks se det, at her er det noen som har tatt for seg.

    Men takk for svar uansett!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/8/31 Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Hei igjen Erik Ribsskog!

    Takk for e post med mye interessant lesestoff!

    Jeg har lagt ved målebrev, utskrift

    fra Matrikkelen
    og kart over eiendommen.

    Ønsker du ytterligere informasjon om tidligere eierforhold, avtaler

    og servitutter kan
    du ta kontakt med Statens kartverk.

    Adr.: Statens kartverk, Tinglysingen, 3507 Hønefoss.

    Tlf. 32118800 (Telefontid 9.30 – 14.00)

    E-post: tinglysing@statkart.no

    Hjemmeside: www.tinglysing.no

    Hilsen Arvid Askø

    Svelvik kommune

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. august 2010 06:09

    Til: Postmottak Svelvik

    Emne: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter

    folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

    Hei,

    jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt,

    de åra jeg har bodd i Oslo og England.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm Trevare,

    på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til Høyen, på

    60-tallet.

    Og han bygde også et bolighus, på den tomta.

    Og det var også et jorde, som hørte til den tomta.

    Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager.

    Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora mi i

    Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på 80-tallet.

    Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa.

    Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de bygde der

    Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på Krok osv.

    Men der har Jensen tatt over nå.

    Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen'.

    Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg

    disponerte noen skuffer i reolen i stua der.

    Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har eiendomsretten,

    eller ihvertfall bruksretten, til det huset.

    Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka skruer, og

    leika og tegna osv.

    Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av

    samme grunn som for huset.

    Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet, så jeg

    mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på bygningene/eiendommene,

    etter min farfar, Øivind Olsen.

    En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50 år, og

    kreve tomta.

    Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt meg), gjennom

    sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på handel og kontor, på

    Sande VGS., mot slutten av 80-tallet.

    Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der.

    Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der.

    For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til

    å bygge på det jordet som jeg har hevd på da.

    Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han har bygd

    tvers over Kjelleråsveien, som det heter der.

    Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent

    jeg hadde da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden,

    pleide å si).

    Men men.

    For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg

    har bodd i Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt

    av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp

    fra politiet etc., i forbindelse med det).

    Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem,

    fra Røyken, og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der.

    Og hu lærte oss om hva fortetning var.

    Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke

    bygge på hele tomta.

    Kun på en ganske lav prosentandel av tomta.

    (Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så hele

    møtet var om dette.

    Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av min

    familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på studielån og lav

    Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det var helt ukjent for

    meg.

    Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller.

    Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si).

    For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert mange ting

    her.

    – Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt. Det er

    bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det skjemmer forfærdelig.

    – Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del hevd på det,

    vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble ikke dyrka noe, men

    det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler, (admiral osv.), og bier,

    osv.

    Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange humler osv, på

    det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som 5-6 åring kanskje, da jeg

    var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik.

    – Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram

    til midten av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det

    var nesten umulig å få søvn der.

    Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt ned,

    antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb og utdannelse

    i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på Sand da.

    Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da.

    Og heller ikke faren min.

    Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at jeg

    skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg karriære osv.,

    det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg ikke opp i

    hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg skulle studere på BI

    osv., (selv om jeg ikke ville være 'pappa-gutt', så jeg valgte NHI osv.

    Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg.

    Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg havna i Rimi

    gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat datahøyskole, NHI,

    som nå heter NITH).

    Men men.

    Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det

    som finnes, i Svelvik kommune.

    Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i Aftenspostens

    arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge oljeraffineri, på

    50-tallet vel.

    Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken til

    Jensen og, mener jeg.

    Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen respekt

    for meg eller mine rettigheter.

    Så det var bånn i bøtta.

    Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av den delen

    av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på 'jordet til

    Lersbryggen', som jeg ser på som min eiendom, som jeg har hevd på, gjennom

    sedvane-lovgivningen.

    (På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par år

    siden, inne i sjølveste Svelvik by.

    Men men).

    Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem til dette

    er revet.

    Pengene kan sendes på sjekk til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/7

    Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen

    To: jensen@jensen.no

    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog,

    og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.

    Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som

    solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

    Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe

    'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.

    Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til

    Lersbryggen.

    Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den

    av etterkommerne til Lersbryggen?

    (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd

    på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste

    sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

    For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min

    farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var

    Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den

    gamle saga, som det ble kalt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot

    meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen

    der.

    Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine,

    for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde

    to skuffer i en reol der.

    Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.

    Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.

    Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

    Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved

    Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til

    Berger i 1979.

    Bare et forslag!

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Dagbladet skriver at Norge produserer barbariske våpen, fordi at oljefondet eier aksjer i et amerikansk våpenfirma

    dagbladet skriver

    dagbladet skriver 2

    http://www.dagbladet.no/2010/09/01/kultur/debatt/kronikk/vapen/vapeneksport/13212751/

    PS.

    Men det som er, er at da jeg var inne til førstegangstjeneste, i infanteriet, på Terningmoen, i Elverum, i 1992/93, så lærte vi å bruke et anti-panser våpen som het M-72.

    Og M-72, det våpenet er utviklet og produseres i Norge, av enten Raufoss Våpenfabrikk eller Kongsberg Våpenfabrikk.

    (Jeg skal sjekke opp dette, på Wikipedia etc., for å finne helt sikkert, hvilken våpenfabrikk det er snakk om).

    Og hvordan dreper M-72?

    Jo, det dreper mye på den samme måten, som det amerikanske våpenet, som Dagbladet skriver om, ovenfor.

    M-72, er en rakett, som skal skytes mot tanks eller stormpanservogner.

    (Og Rambo brukte dette våpenet, i First Blood II, mot en russer vel.

    Mener jeg vi fikk høre av en sersjant, eller noe, i militæret, under undervisning, om M-72 da.

    Og et lignende våpen var det nok ihvertfall, for jeg mener jeg husker den scenen enda, ganske på slutten av First Blood II, nede i Vietnam der, var det vel.

    Så det var vel da snakk om en russisk militær rådgiver, antagelig, mener jeg det må ha vært.

    Så sånn var nok det).

    Den raketten, har et hode, som består av flere deler.

    Først, så sprenger noe TNT, eller noe annet slags sprengstoff, et ganske lite hull i tanksen.

    Og så, så sprayer raketten inn en slags brennende væske/guffe, inn i tanksen, og den væsken/guffen, vil så brenne opp alle som er inni tanksen.

    Altså, så får jeg dette til å bli på den samme måten, som det amerikanske våpenet, i Dagbladet-artikkelen virker.

    Bare at det amerikanske våpenet, det må skyte to raketter.

    Mens med M-72, så behøver man bare skyte en rakett, som har både sprengladning og som også siden brenner opp menneskene, som er inni det kjøretøyet, som raketten treffer.

    Så jeg tror nesten dette må være snakk om den samme teknologien.

    Fra sånn jeg skjønner det i hue nå, ihvertfall.

    Men jeg skal prøve å finne mer om dette på nettet.

    Jeg skøyt selv med en sånn M-72 forresten, og traff en tanks da, som var ødelagt fra før.

    Man så ikke noe forskjell på den tanksen, på Terningmoen, på lang avstand, etter å ha skutt på den, med en M-72, eller femti.

    For den hadde nok blitt truffet mange tusen, (eller ihvertfall mange hundre), ganger tidligere, av M-72.

    Men, de våpnene lager bare et ganske lite hull, som våpenet så sprøyter brennende væske gjennom.

    Så alle inni tanksen blir grillet.

    Så at det norske M-72 våpenet, skal være mindre barbarisk, enn det amerikanske, i artikkelen ovenfor, det skjønner ikke jeg.

    Selv om det amerikanske våpenet ovenfor, er ment å brukes på hus da.

    Sånn at fler sivile sikkert vil dø på grunn av bruken av det våpenet, enn fra M-72.

    Men for de som sitter inni en sånn tanks, som blir truffet av M-72, så er nok den døden like grusom, vil jeg tippe på.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se, at M72, blir produsert av våpenfabrikken Nammo, i Raufoss, (Men det ble utviklet i USA, og ikke i Norge, som jeg skrev ovenfor):

    m72 wiki

    http://no.wikipedia.org/wiki/M72

    PS 3.

    Merkelig nok, så stod det ikke noe på Wikipedia, angående hvordan M72 dreper.

    Dette blir kanskje dysset ned?

    For, på bakgrunn av det vi lærte i militæret, så vil ihvertfall jeg tippe på, at også M-72, er et ‘termobarisk’ våpen, (eller ihvertfall et brannstiftende våpen), som Dagbladet kaller det, altså et våpen som dreper, ved å brenne opp, uten at de som dør, mister bevisstheten.

    Noe som blir kalt barbarisk, i artikkelen ovenfor.

    Så dette blir vel kanskje forsøkt dysset ned, av det norske og amerikanske militæret og NATO da, tipper jeg litt på nå.

    Hvem vet.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.