Stikkord: Wikipedia

  • Min fars onkel, Gunnar Bergstø, (som min far ikke ville arve, men ga arven rett til meg og min søster), han har malt altertavlen i Kinn kapellkirke

    gunnar bergstø malte altertavle

    PS.

    Her er mer om dette, (selv om at her har det også dukket opp en Arne Sørum, som også har malt på den nevnte altertavlen, visstnok. Hm):

    altertavle gunnar bergstø

    http://img6.custompublish.com/getfile.php/854821.1116.yqebsywree/Kinn+kirke+-+Jubileumsskrift.pdf?return=www.nordre-land.kommune.no

    PS 2.

    Kinn kirke så ganske norsk ut, synes jeg forresten.

    Det kunne ha vært artig å dratt dit, og sett mer på den altertavlen, til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, hvis jeg hadde hatt tid og råd til det.

    Men men, jeg er jo flyktning i England så, så det blir nok en stund til, i såfall.

    Så sånn er nok det.

    Her er mer om dette:

    kinn kirke

    http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/478903_kinn-kirke

    PS 3.

    Her er mer om at jeg arvet noen penger og en del av et hus og en eiendom, i Holmsbu, (med utrolig fin utsikt til Drammensfjorden og mitt tidligere hjemsted Bergeråsen), etter maleren Gunnar Bergstø, og broren hans Otto.

    Siden faren min ikke ville ha arv, etter disse.

    De var kanskje for norske, sånn at faren min, (som vel kanskje er mer ‘tysk’, eller noe, illuminist?), ikke likte dette.

    Hvem vet.

    Her er ihvertfall mer om dette:

    ikke arv holmsbu

    PS 4.

    Her er mer om min grandonkel, Gunnar Bergstø, sin lærermester, Henrik Sørensen, som blant annet malte religiøse malerier:

    min grandonkels lærermester henrik sørensen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_S%C3%B8rensen

    PS 5.

    Man kan se ovenfor, at han kom hjem fra Paris, på 1920-tallet, og kjøpte stedet Støa, i Holmsbu.

    Og Støa er det samme stedet som Bergstø, (ettersom jeg har skjønt).

    Så det er nok det stedet, som jeg har arvet en del av, og tilsammen kommer til å arve ca. 1/12 av vel, med tid og stunder, (for jeg kommer vel også, (ihvertfall muligens), til å arve han siste grandonkelen min, som bor der, nemlig Idar Sandersen).

    (Hvis ikke noen forandrer mening da.

    Vi får se).

    Så det stedet jeg har arvet en del av, (Støa/Bergstø), det er visst et kjent sted, kan det virke som.

    (Hvis jeg har skjønt det riktig da, at Støa og Bergstø er det samme stedet).

    Vi får se.

    Så det var artig, at det stod om Bergstø/Støa, på Wikipedia.

    Det er helt sikkert.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Faren min kalte det stedet, for ‘Støa’, på telefon, her i forfjor, eller noe, vel.

    Så jeg regner med at det er det samme stedet, som Bergstø.

    Her er forresten noen fler dokumenter om denne arven, som jeg fikk i 2006.

    (Grunnen til at jeg har skrevet tall på de arkene, er fordi at jeg fakset dem til Nordea, i forbindelse med en lånesøknad, som ble avslått, (noen måneder før jeg måtte overtrekke kontoen hos dem, og Nordea sletta kontoen min, selv om jeg hadde avtalt med dem, at jeg skulle få beholde kontoen. Så sånn var det).

    Her er mer om dette:

    img128

    img129

    img130

    img131

    PS 7.

    Her er mer om den nevnte lånesøknaden, (som ble avslått, uten noen særlig god grunn vel), fra 2006, fra Nordea:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/03/jeg-gikk-gjennom-noen-gamle-papirer-og.html

    PS 8.

    Faren min sa forøvrig, på telefon, i forfjor, (før han begynte med telefonterror, som jeg anmeldte), at i det huset, så skulle det være masse malerier etter Kittelsen osv., som var verdt masse millioner osv.

    (Uten at jeg vet hvor sant det var).

    Men jeg har ihvertfall sendt om det til Tingretten i Drammen.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • En som heter Trine Grung, har visst drivi og sendt linker om bloggen min, eller noe sånt

    en som heter trine grung

    PS.

    Her kunne jeg se dette:

    her kunne jeg se dette

    PS 2.

    Og hun Trine Grung, hun var visst gift med Jostein Flo:

    gift med jostein flo

    http://no.wikipedia.org/wiki/Trine_Grung

    PS 3.

    Så det er tydelig at neanderthalene trives i Drammen.

    Ikke bare Jostein Flo, men også min fars stedatter Christell (Humblen), som har sånne neanderthal/innavla tomler, som hun klarer å bøye det ytterste leddet på, 180 grader.

    Så det kan virke som at Drammen er neanderthalenes hovedstad, utenfor Ytre Sogn?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    (Bare tuller).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om kontortid. (Igjen!)

    Jeg får prøve å forklare, for nye lesere, hva meningen med kontortid er.

    Kontortid er innført, for å beskytte folks fritid.

    Derfor har offentlige kontorer osv., kun åpent fra ca. 9 – 16, mandag til fredag.

    Og f.eks. ligningskontoret, de ringer f.eks. ikke opp folk, på søndager.

    Heller ikke Sivilombudsmannen gjør dette.

    Og ikke Fylkesmannen.

    Det skal være for alle egentlig.

    Noen sier at jeg forstyrrer rektors fritid, ved å sende e-post seint.

    Men, jeg sender til rektors jobb e-post, som han leser på jobb.

    (Ihvertfall så burde han ha det valget, å kun lese de e-postene på jobb).

    Så det er ikke en invasjon av rektors fritid.

    Hvis jeg hadde ringt han opp hjemme, midt i ferien, så hadde jeg invadert rektors fritid.

    Men det gjorde jeg ikke.

    Men det gjorde f.eks. hun stabsjefen ved Sande VGS., hun sendte meg en e-post kl. 19-20, var det vel.

    Det var en invasjon av _min_ fritid.

    Hun burde sende sånne jobb/formelle e-poster, innenfor kontortiden.

    Noe hun ikke gjorde.

    Det her er kanskje enklere for folk som har gått på handelsskole, å forstå.

    Eller kanskje de som skriver kommentarer på bloggen, bare gjør seg litt vanskelige/dumme?

    Hva vet jeg.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mer om kontortid, eller ‘business hours’, her:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Business_hours

    PS 2.

    Noen skriver at jeg har fritid hele tiden.

    Det er riktig at jeg er arbeidsledig og jobb-søker.

    Men det er ikke poenget.

    Poenget er at jeg ønsker å bli behandlet som alle andre.

    Hverken dårligere eller bedre.

    Og byråkrater skal ikke tenke på om den og den personen er f.eks. arbeidsledig.

    De skal behandle alle likt.

    Sande VGS. har inget datasystem, hvor det står at jeg er arbeidsledig.

    Da ville Datatilsynet ha reagert.

    Så Sande VGS. de skal bare ha akkurat så mye informasjon de trenger, på sine datasystemer.

    For å motvirke ‘Storebror ser deg’ og ‘1984’-samfunnet.

    Dette finnes det lover om.

    Som jeg lærte om på nettopp Sande VGS., da jeg gikk på handel og kontor der.

    Så sånn er det.

    Så Sande VGS., de skal behandle meg som om de var Sande VGS., og ikke som om de var det hemmelige politiet Stasi Sande VGS., eller noe.

    Norge er ikke i noe formell krig, og Norge har ikke noe politi ala Stasi, som man hadde i Øst-Tyskland, som tuller med borgerne.

    Ihvertfall ikke meg bekjent.

    Men det kan kanskje tyde på noe sånt nå, synes jeg.

    Som at Norge også, (som Øst-Tyskland hadde), har et slags Stasi, som tuller med borgerne.

    Når f.eks. Sande VGS. sender meg e-poster etter kontortiden.

    Da kan man ihvertfall begynne å lure, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her kan man se det, at hun stabsjefen ved Sande VGS., hun sender jobb e-poster, kl. 20, norsk tid:







    Gmail – Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.





    Helle Brynildsen Jahre

    <hellej@vfk.no>





    Mon, Aug 2, 2010 at 7:06 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Sande videregående skole har aldri hatt noen tannlege.

    Tannhelsetjenesten er i dag under fylkeskommunen, men jeg vet ikke om de var

    det på den tiden. Dersom din fetter ønsker å klage på tannbehandling må han

    selv ta det opp. Han får ta kontakt med tannhelsetjenesten i fylket for å finne

    ut om det er de som er rette vedkommende.

    Med vennlig hilsen

    Helle Brynildsen Jahre

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 2. august 2010 15:44

    Til: Helle Brynildsen Jahre

    Emne: Re: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.


    Hei,

    ja, men jeg kan ikke kontakte fylkeskommunene med noe sånn

    synsing.

    Jeg må ha noen som helt sikkert husker mer om hvordan det

    var med den avtalten.

    Og hva med fetteren min Tommy, som fikk underbitt pga.

    tannlegen deres.

    Er det ti dagers klagefrist på det og?

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/8/2 Helle Brynildsen Jahre <hellej@vfk.no>

    Samarbeidsavtalen du omtaler har ikke

    Sande videregående skole noe med. Dette var nok en avtale mellom Buskerud

    fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune. Vi kan derfor ikke gi noen uttalelse i

    den forbindelse.

    For øvrig er klagefristen for karakterer

    i den videregående skole 10 dager. Det er derfor for sent å klage på nedsatt

    ordenskarakter nå.

    Mvh

    Sande videregående skole

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Lagt inn: 27. juli 2010 18:17

    Lagt inn i: VFK-SVS Postmottak

    Diskusjon: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    Emne: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    Hei,

    for

    et par år siden, så var jeg i kontakt med dere, ettersom alle mine papirer lå

    på min onkel, Martin Ribsskog, sin samboer sin gård, i Kvelde, i Larvik, hvor

    jeg ble utsatt for et mordforsøk, av et slags jaktlag, i 2005.

    Jeg har fortsatt ikke fått rettighetene mine, fra politiet, i forbindelse med

    dette, (de vil ikke etterforske), eller i forbindelse med at jeg overhørte i

    Oslo, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Jeg fikk jo gode karakterer, på Sande Videregående, så jeg kom inn på en

    samarbeidsavtale, som fantes da, mellom Sande VGS./Vestfold og

    Drammen/Buskerud, om at de ti beste søkerne, kunne få lov å gå på skole, i

    Drammen.

    (Ettersom

    Sande VGS. f.eks. ikke hadde datalinje, som jeg ville gå på tredje året, på

    Gjerdes VGS., hvor jeg kom inn, skoleåret 1988/89).

    Jeg

    bor jo i England nå, og her er det nesten litt som i USA, så her skal man

    liksom skryte litt av seg selv, på CV-en.

    Så da har jeg prøvd å få dette bekreftet, at jeg kom inn på samarbeidsavtalen,

    mellom Vestfold og Buskerud, i 1988/89.

    Jeg har kontaktet både Vestfold og Buskerud fylkesadministrasjon om dette.

    Men ingen har klart å bekrefte dette for meg, at grunnen til at jeg kunne gå på

    skole i Drammen, var at jeg var blant de ti beste søkerne, fra Sande/Vestfold.

    Noe som jeg vel syntes hadde vært greit å ha dokumentasjon på.

    Men disse fylkeskommunene, de sier de ikke kan finne noe slik.

    Kanskje dere hos Sande VGS., har noe slik dokumentasjon?

    Dessuten

    så vil jeg klage på nå, som jeg er litt mer vant til å klage.

    At jeg fikk nedsatt orden, skoleåret 1986/87.

    Det som skjedde var at vi hadde en mattelærer, som senere fikk sparken.

    Og det var vilt kaos i timene, han mattelæreren løp bl.a. etter Gro-Marit, som

    seinere har jobbet i Svelvik-avisa, sa Cecilie Hyde, min søsters venninne, på

    slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    De

    løp etter hverandre gjennom klasserommet, lærer og elev.

    Gro-Marit foran og mattelæreren, (en kar i 50-årene vel, som hadde gått litt

    konkurs og sånn mener jeg han sa), etter.

    Og

    sånne ting var mer regelen enn unntaket, i hans timer.



    det var jo helt sirkus i timene.

    Så jeg tok opp det her med walkman jeg hadde, med opptaksfunsjon da.

    Og da ble jeg sendt på gangen, enda jeg mente at det måtte være lov, å ta opp

    på en sånn walkman, med diktafon-funksjon.

    Så jeg satt på walkmanen utafor klasserommet, ganske høyt, for jeg ble

    provosert.

    Det var et klasserom ved treningsstudioet der.



    ble jeg sendt til rektor Stige, som klagde på at jeg drakk cola på møtet.

    Men det var jo cola-automat på skolen, og det var lov å drikke cola i timene,

    så jeg trodde det var lov å drikke cola i møte med rektor og.

    Men det var visst fælt da.



    skjedde det, at ei dame fra Svelvik, som var i 20-åra vel, brukte det opptaket

    mitt vel, for å forklare hvordan det var i timene til han læreren.

    Og da fikk han sparken.

    Jeg mener det var sånn det var.

    Og rektor Stige måtte unnskylde seg, på vegne av skolen, foran hele klassen, i

    en time seinere.

    Og

    elvene slapp det, at karakteren, på den siste matteprøven, skulle være

    tellende.

    Men

    min nedsatte ordenskarakter, ble stående.



    det burde jeg ha klagd på før, men jeg fikk litt nok av han rektor Stige.

    Jeg syntes han var litt sånn spesiell, han var liksom ikke som en vanlig

    person, men som en sånn byråkrat som gjorde seg viktig.

    Og damene i resepsjonen, hos dere, de lo av han, før møtet, husker jeg, og

    latterliggjorde han da, seg imellom, mens jeg hørte hva dem sa da.

    Så orka ikke mer av han rektoren.

    Så det ble ikke til at jeg klagde.

    Men jeg kan ta det opp nå, siden jeg alikevel skriver e-post.

    Jeg husker også at ei fille-tante jeg har, på Bergeråsen, Tone Løff Olsen, som

    er gift med min far, Arne Mogan Olsen, sin bror, Håkon Mogan Olsen.

    Hun sa på begynnelsen av 90-tallet, at tannlegen deres, på Sande Videregående.

    At han tulla med kjeften på sønnen hennes, (min fetter), Tommy Andre Løff Olsen.

    Sånn at han fikk underbitt, mener jeg det var hu sa, mens bl.a. han andre

    fetteren min Ove var der, husker jeg.

    Så det vil jeg også klage på, at tannlegen hos dere, tulla med fetteren min,

    (ihvertfall hvis det hu fille-tanta mi sa, var riktig).

    Så på forhånd takk, hvis dere kan svare på dette.

    Spesielt en sånn bekreftelse på at jeg kom inn på den nevnte samarbeidsavtalen,

    mellom Buskerud og Vestfold, for skoleåret 1988/89, hadde vært artig.

    For

    jeg syntes at et år med markedsføring, ble nok.

    Spesielt med han læreren, som visstnok hadde fått jobben, fordi han var sønn av

    en annen lærer, eller noe.

    Han

    ga de peneste jentene, 5-ere, og de fikk 2 på eksamen, både Lene Andersen og ei

    fra parfymeriet i Sande, med mørkt, litt krøllete hår vel.



    han var litt under standard, mistenker jeg.

    Og

    Samland, han satte meg til 4 istedet for 5, i norsk muntlig.

    Fordi Kristin Sola, lo så mye.

    Så jeg ble distrahert.

    Men han Samland, sa etter at jeg hadde lest, at det var hu Kristin Sola sin

    feil, at jeg ikke fikk høyere karakter.

    Så da gjorde Samland en feil, mener jeg, for han visste at jeg egentlig var god

    nok til å få karakter 5.

    Og da burde han fulgt det, mener jeg, å gitt meg karakter 5, når han egentlig

    visste det, at jeg egentlig var god for den karakteren, men at en tilfeldighet,

    tilfeldigvis ødela.

    Så det ble litt dumt.

    Skolen ligger kanskje litt isolert til, inne i skogen, så litt spesielle lærere

    og tannleger, får kanskje holde på å tulle mye i fred?

    Hva vet jeg.



    forhånd takk for eventuelt svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg tenker på det med Berger kirke og Ytre Arna kirke igjen

    berger kirke

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    ytre arna kirke

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

    PS.

    Og det var jo sånn, at det bodde en gutt fra Bergen, som het Arve, men ble kalt ‘Bergen’, på Berger.

    Og da lurte jeg på det, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, om han hadde forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

    Hvem vet.

    Men Christell sa jo også noe om dette.

    Det var en gang, at jeg sa det, at jeg skulle si noen alvorsord, til faren min, om et eller annet da, (som jeg har glemt hva var nå. Men men).

    Og da sa Christell, flere ganger, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’.

    Og det var antagelig noe Christell hadde lært om på ungdomsskolen i Svelvik.

    Så det her var vel et av de første åra jeg gikk på videregående.

    Kanskje da jeg var 17 år, eller noe.

    Og søstra mi, Pia, (som ikke sa noe kommentar om det her), var sånn 15-16.

    Og Christell var sånn 15 da.

    Noe sånt.

    Og da tolka jeg jo det diktet.

    Og det viste seg det, at det var sånn, at ‘Degnen’ gjorde Jeppe til ‘hann-rei’.

    Og det betydde visst noe sånt, som at Mor Nille, (eller Haldis da, i dette tilfellet), stod i med kirketjeneren, eller om det var klokkeren.

    Men jeg kunne ikke huske det, at det bodde noen kirketjener på Berger.

    Men kanskje hu mente en som ble kalt ‘kappelan’, som vi hadde til konfirmasjons-undervisning?

    Som ble sur når jeg sa jeg skulle gå på plikt-besøkene i kirken, hos mora mi i Larvik, (hvor vi pleide å leike kappe-land, oppe ved Bøkeskogen der, når vi bodde hos noen folk der en ukes tid, før vi skulle flytte inn i et nytt hus i Jegersborggate, i Larvik).

    (Men det fikk jeg aldri gjort.

    Det ble litt for ‘prosjekt’.

    Men jeg husker at jeg var i Berger kirke, en gang, ihvertfall.

    Selv om jeg dukka opp litt i seineste laget vel.

    Men ihvertfall ganske på starten på gudstjenesten, vil jeg si.

    Men men).

    Da ble han kappelan’ litt sur, kanskje fordi han ikke likte at foreldra mine var skilt?

    Hvem vet.

    Konfirmert ble jeg ihvertfall til slutt.

    Som de fleste andre i klassen.

    (Untatt Geir Arne og Ditlev vel.

    Men men.

    Som kasta isklump på handleposen min, fra Prima, sånn at sitronkaka jeg hadde kjøpt, til å ha med opp til Skjellsbekk, på konfirmasjonsmøte hos dem,(hos Ole i klassen), fikk merke i seg.

    (Fordi Ole sa, på skolen, at alle måtte ta med masse kake, osv., på det møte i leiligheten, eller rettere sagt huset, (på Øvre, på Bergeråsen), til foreldra hans da).

    Men men).

    Mer da.

    Jo, så om da Haldis hadde en klokkervenn i Ytre Arna?

    Og sneik seg ned til rundt der hvor Lene Andersen og dem bodde, om kvelden eller natta da.

    For dem bodde vel kanskje i presteboligen, tenker jeg nå.

    I den gamle presteboligen kanskje.

    Det var kanskje faren til Lene Andersen, som Haldis tulla med da.

    Det var vel litt rart kanskje, at han skulle dø, året etter, at Christell sa det her.

    Faren til Lene Andersen, han døde, skoleåret 1987/88, mener jeg.

    Og da sa søstra mi, at det gjorde ikke noe for Lene Andersen, for hu var så glad i å gå med svarte klær.

    Så her kan søstra mi ha tolka dette Christell sa, om hvorfor Jeppe drikker, sammen med noe ‘mob’ hu var i.

    Også har dem kommet til det samme som meg.

    At Christell mente det, at Haldis tulla med faren til Lene Andersen.

    Også har dem kverka han da.

    Det var stygge greier.

    Hvordan mob er dette?

    Jeg tror at søstra mi og faren min, er med i den moben.

    Og kanskje Christell og.

    Det var mystisk.

    Lene Andersen gikk jo i klassen min, og jeg husker det, at hu ble vel litt ugle-sett nesten da, når faren hennes døde.

    For det var ikke vi 17-åringene vant til, at en av våre jevnaldrende, mistet en av foreldrene sine.

    For foreldrene våre var jo da ofte bare i slutten av 30 eller begynnelsen av 40-åra.

    Så han var nok i 40-åra da han døde, han faren til Lene Andersen.

    Og det kan ha vært mord, tenker jeg nå.

    Siden at søstra mi antagelig har sagt det her videre.

    Det Christell sa til meg, om faren min, som hu kalte Jeppe da, når hu spurte hvorfor han drakk.

    Så her er det noe veldig utspekulert mob/mafia, vil jeg si.

    Kanskje illuminati, som søstra mi og faren min er med i.

    Eller noe ku klux klan-aktige greier kanskje.

    Hm.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Hvis ikke så kan jo Haldis ha dratt til Klokkarstua, hvor det også var kirke, som jeg har skrevet om før.

    Hvor min mors foreldre bodde, på begynnelsen av 70-tallet, i nabohuset til kirken, hvis jeg husker riktig.

    Men det er kanskje ikke noe snilt, å spøke mer om dette nå.

    Siden dette muligens er knyttet til at han faren til Lene Andersen, som jeg tror het Arne Andersen, døde, på 80-tallet.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Og Haldis mente kanskje at faren min var litt bøg, siden hu dro til Ytre Arna?

    Faren min heter jo Arne, mener jeg.

    Så det var vel kanskje litt uhøflig av Haldis, (ifølge det Christell sa).

    Så nå kan jo jeg si det, (for tull), at Christell har sagt det, at faren min er litt bøg/homo.

    Men men.

    (Selv om jeg egentlig ikke skulle tulle mer med det her).

    Men det er jo en del år siden 80-tallet nå da.

    Men men.

    Jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så da må det vel bli sånn.

    At det Christell sa.

    At det betydde noe sånt.

    At faren min drakk.

    Fordi at Haldis var sur.

    For hu var lesbisk.

    Og dro derfor til Ytre Arna, for å signalisere det, at hu ville at faren min skulle bytte kjønn, og bli til Arna istedet for Arne, og få seg ihvertfall ytre (jeg vet ikke om jeg kan skrive det ordet).

    Men men.

    Så faren min drakk fordi Haldis var lesbisk og tulla med en klokker for å prøve å få faren min til å bytte kjønn.

    Noe sånt.

    Det var vel kanskje litt spesielt, at Christell skulle si det her.

    Men sånn er det med den ungdomsskolen i Svelvik, at de lærer elevene ganske mye rart.

    Men men.

    Norsklærerne smiler nok fælt, (inni seg), fra øre til øre, når de (tulle-)lærer bort dette diktstykket, (om drikk og hor), til de unge elevene, som ikke skjønner noen ting sikkert.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer om Baroniet Strømm

    baroniet strømm

    PS.

    Nå tenkte jeg på det, at jeg var jo mye på verkstedet til farfaren min, Strømm Trevare, og pakka skruer osv.

    Og jeg skøyt med spikerpistoler innpå der, om kvelden, når faren min og onkelen min hadde gått hjem.

    (Etter at farfaren min var død da).

    Og jeg kjørte også med jekketralle rundt innpå der.

    Og jeg har jo bruksretten, til huset til Ågot og Øivind.

    Men en som heter Lersbryggen eier tomta.

    Men vi etter farfaren min, Øivind Olsen, vi har jo da bruksretten.

    Og da mener jeg, at siden jeg har bruksretten til huset.

    (Eiendomsretten følger nok da kanskje bruksretten, når det er andre som eier tomta?).

    Så burde verkstedet følge med og.

    Og hagen til huset, (hvor jeg pleide å spille fotball).

    Og jordet til Lersbryggen, hører jo også til eiendommen.

    Der pleide faren min å brenne bråte, (av en eller annen grunn).

    Og han murte også skroget til en havseiler, på det jordet.

    Og jeg pleide å fange humler, (på det jordet til Lersbryggen), når jeg var enda mindre.

    (For onkel Håkon og dem, sa vi kunne gjøre det da.

    Og farmora vår ga oss noen tomme syltetøyglass da.

    Og onkel Håkon sa vi skulle spikre hull i lokket, sånn at humlene kunne puste).

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og jeg leika med en som het Hans Martin Fallan der, (fra Bergeråsen, bror til Karl i klassen min).

    Og jeg leika der med noen lange jernstenger, som faren min sa jeg skulle leike med.

    (De kan du leike med, sa han).

    Under strømledningene.

    Så det var kanskje noe mordforsøk mot meg?

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg har nok hevd på Jordet til Lersbryggen og.

    Men, der er det et lite problem.

    Og det er at Jensen Møbler har bygd på Jordet til Lersbryggen.

    (Etter at jeg har flytta til Oslo).

    Så da må de nesten betale noen form for kompansasjon, til Baroniet, tenkte jeg da.

    At de da nok må betale noen hundre tusen i kompansasjon, i året, til Baroniet.

    (Men så kan de kanskje bruke det i markedsføringa si da eventuelt.

    Og skryte av at de holder til i Baroniet Strømm kanskje).

    Så kan jeg kanskje starte som underleverendar, til Jensen, på verkstedet der.

    Vi får se.

    Eller kanskje det kan bli noe museum, eller garasje, eller noe sånt.

    (Der hvor Strømm Trevare var).

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ser nå på Wikipedia, at Baroniet Rosendal, de har ‘Museet Baroniet Rosendal’.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Baroniet_Rosendal

    PS 3.

    Så jeg kan jo da ha ‘Museet Baroniet Strømm’, tenkte jeg.

    (Sånn at jeg hermer litt etter Baroniet Rosendal, som jo har holdt på med det her, i en del år).

    Og i det museet, så kan jeg jo da ha testamentet til Bestemor Ingeborg f.eks.

    Hvor det står om at hu arva Holger (baron) Adeler osv., på begynnelsen av 80-tallet.

    Det blir nok bra.

    Og kanskje leserinnleggene hennes, fra Aftenposten, hvor hun skriver om da hun fikk arven fra baronen osv.

    Og eventuelle møbler og malerier, som jeg får i arv etter bestemor Ingeborg.

    Og det sølvkruset, fra 1700-tallet, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til bursdagen min, i 2004, osv.

    Sånne ting.

    Det hadde kanskje blitt artig.

    Vi får se om jeg klarer å tenke ut noe mer om dette.

    Vi får se.

  • Det her var min grandtante Unse sin morfar

    grandtante unse sin morfar

    http://da.wikipedia.org/wiki/Alexander_Foss

    PS.

    Hans andre kone, (som var min grandtante Unse sin mormor), Edda Marie Elisabeth Hostrup-Schultz, var visst av blant annet tysk slekt:

    av tysk slekt

    http://da.wikipedia.org/wiki/Hostrup-Schultz

    PS 2.

    Så da er det vel ikke nødvendig, å si så mye mer, om den saken?

    Jeg synes også at min grandtante Unse, kanskje oppførte seg litt vel ‘tysk’.

    At hun kanskje var litt sånn høyrøstet og oppfarende da.

    Og skulle liksom sette en på prøve, osv.

    Så jeg kan ikke jeg si at jeg kom så utrolig bra overens med henne, da de var på besøk hos min mormor Ingeborg, i Nevlunghavn, sommeren 2002.

    For det var noe med at hun absolutt skulle vite hva jeg syntes om hennes ene sønns bil.

    (Den andre sønnen dro visst tidlig, mener jeg).

    Som var en Rover da.

    Som stod parkert hos bestemor Ingeborg, sånn at den sperret for ‘min’ bil.

    Som var en VW Jetta, som jeg måtte leie på Statoil Kiellands Plass, (de hadde ikke noen fler Golf-er e.l., visstnok).

    Fordi min Ford Sierra, hadde noe feil, som vanlig.

    Så skulle hun sjekke hva jeg syntes om Rover-bilen deres da.

    (Det må vel ha vært han Thomas Heegaard sin bil.

    Han som er direktør i Disney.

    De hadde sett kampen England-Danmark, (hvor Danmark tapte 3-1).

    Under Fotball-VM i 2002.

    På en eller annen TV, i Gurvika, i Nevlunghavn.

    Et sted som er for utviklingshemmede.

    Men min mormor hadde så mye kontakter, i Nevlunghavn.

    Så hun hadde leid Gurvika forsamlingslokale, for sin runde bursdag.

    Som vel må ha vært en 80-års dag.

    En engelsk lord var der også.

    Og jeg kunne ikke drikke, for vi måtte sove over hos Martin og dem, ute i Kvelde.

    Og ikke som året før, da vi sov over i biblioteket i Nevlunghavn.

    Som min mormor leide, til kunstutstillingen sin, den sommeren, 2001.

    Untatt Axel, som stakk fra oss andre søsknene og som kanskje hadde seg med hun Sophia, vår kusine Rahel sin danske venninne?

    Noe sånt må han ha gjort, for han sov ikke i biblioteket, sammen med meg og Pia og Daniel.

    Som var meningen fra vår mormor.

    Så det var spesielt.

    Men men).

    Som om det var noe forberedt og sermonielt nærmest.

    Jeg sa ikke noe.

    For jeg ble da litt nedfor.

    Når Unse spurte meg om Rover-en.

    For jeg hadde jo bare leiebil.

    En liten VW Jetta.

    Så det ble litt dumt.

    (Det var vel kanskje noe mobbing, av meg, fra min grandtante Unse Heegaard).

    Så sånn var det.

    Selv om den Rover-bilen sikkert var helt fin den.

    Selv om jeg syntes at designen av grillen/fronten på bilen, kanskje var litt spesiell.

    Det var jo ikke noen Jaguar akkurat, for å si det sånn.

    Jeg har sett penere Rover-e faktisk.

    Blant annet en som mora mi kjørte, som tilhørte vår nye stefar, Arne Thomassen, på 70-tallet.

    Og som hu tok en 360 grader piruett med, på isen, på veien mellom Nevlunghavn og Helgeroa.

    Etter å ha besøkt bestemor Ingeborg og bestefar Johannes der.

    Da vi bodde på hytta i Brunlanes, eller i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Noe sånt.

    Rundt 1975 kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var forresten sånn.

    At alltid når jeg skulle på noen sammenkomst med familien.

    Uansett om det var til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Eller om det var til min fetter, (på farssiden), Tommy sitt bryllup i Fredrikstad.

    Eller på familietreff, (på farssiden), hos min onkel Runar i Son.

    Så var det alltid noe galt med bilen.

    Så jeg tenkte nå, den tanken.

    At om det var det noen ‘mobstere’ av noe slag, som tulla med bilen min.

    På parkeringsplassen, utafor Waldemar Thranes gt. 5, i Oslo?

    Det var hver gang jeg skulle noe liksom.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    Og dette kosta også mye penger, alle de feilene med den bilen.

    Jeg tørr ikke å tenke på hvor mye den Ford Sierraen kosta meg.

    100.000?

    150.000?

    200.000?

    På de fire årene jeg jobbet som butikksjef.

    Det var alltid et eller annet av utgifter, til den bilen.

    Så det var ikke sånn at det var lett å spare for meg, på den tida.

    Og jeg var så utslitt fra jobben, og hadde bare et sånt mikroskopisk hybelkjøkken nærmest, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.

    Så det gikk en del penger de årene, det er helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Så det var ikke noe sånn ‘spare-tid’ for meg, det her.

    Det var mest som at jeg var i krigen nesten.

    For det var så tøft miljø, å jobbe som butikksjef i Rimi.

    Og jeg var også slitt ut, av å jobbe som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal.

    I to og et halvt år, før jeg fikk begynne som butikksjef.

    Og jeg jobbet også hardt, i årene før det, som leder på Rimi Nylænde.

    Og før det så var jeg i infanteriet, som også var tøft.

    Og før det så satt jeg i kassa på OBS Triaden, som også var ganske slitsomt.

    Så jeg hadde bare slitsomme jobber, vil jeg si, fra 1991 til 2004.

    Så det tærte på litt, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så når jeg ble plottet mot, i tillegg, som jeg ble på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.

    Så ble det litt mye.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Nå reiste jeg meg opp, og tok en tur i tankeboksen her. Vaner er nok finner/samer/kortskaller, tipper jeg, og æser blir vel da langskaller/’ariere’

    Noe sånt. 

    Tenk på Vantaa, i Finland, hvor flyplassen ligger. 
    Tenk på at hu Grethe Ingebrigtsen, som var sammen med min onkel Martin, (etter Karen Fladeby), hun hadde vært gift med en finne. 
    Tenk på at Terje Dørumsgaard, bor i Telemark nå, og at hans slektning Turid Dørumsgaard Varsi, vel er i same-slekt.

    (Jeg mener at Varsi nok er et same-navn?). 

    Tenk på at hu finske Taru, med mørkt hår, lurte meg inn i et bofelleskap, i Walton, med litt rare folk i. 
    Tenk på at hu Anninna, fra Finland, med mørkt hår, ikke svarer meg på Facebook-meldinger, osv.
    Kanskje det er noe rart som foregår. 
    Vi får se. 
    Mvh. 
    Erik Ribsskog 
    PS. 
    Her kan man se, at Vantaa er vennskapsby, med Askim, hvor Grete Ingebrigtsen, og min onkel Martin Ribsskog, bodde, før de flyttet til Kvelde. 
    (Enda Askim er et veldig lite sted, og Vantaa vel er Finlands fjerde største by, stod det vel, på den Wikipedia-siden). 
    Grete Ingbrigtsen, flyttet for et par år siden, tilbake igjen til Askim, med ungene sine, Andrea, Isa og Risto, (som har finsk far). 
    Så det var vel kanskje litt skummelt. 
    Så sånn er det. 
    Her er mer om dette:
    vantaa tvillingby askim
    PS 2. 
    Og faren min, Arne Mogan Olsen, sa jo også, helt på begynnelsen av 80-tallet, var det vel, at farmora mi hadde slekt fra Finnskogen. 
    Så da er det vel derfor de begynte å tulle med meg antagelig. 
    Så sånn var nok det. 
    Så vi får se hva som skjer. 
    Vi får se.
  • Olav Håkonsson var visst i Sværreætten. Jeg blingsa litt, og trodde han var i Ynglingeætten. Men men, jeg får prøve å skjerpe meg litt her

    sverreætten

    http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_monarker

    PS.

    Mora til Kong Sverre, sa visst til han, som barn, på Færøyene, at han var etter Kong Sigurd Munn.

    Men det sier visst historikerne idag, at er helt feil:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Sigurdsson

    Men, hvis han var det, etter Sigurd Munn.

    Så var han jo også etter Harald Hårfagre.

    Og da var han også etter Odin og Frøy osv. da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg la merke til.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg er jo i slekt med han Sverre Sigurdson.

    Så jeg får vel nesten holde med han jeg da.

    Og si at hvis mora hans sa at han var etter Sigurd Munn, så stemmer sikkert det.

    Historikerne nå for tiden, de sier så mye rart de så.

    Det er vel ikke mulig å si noe sikkert om det nå uansett.

    Det blir vel mest synsing uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

    Så vi får ikke pirke så mye, her på johncons-blogg.

    Så vi sier at Sværreætten og Ynglingeætten, var samme ætten, tenker jeg.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Det er sikkert bare noe, som noen kristne har funnet på.

    Siden de visste at i Danmark, så var det noen, (min grandtante), som var i slekt med Ynglingeætten.

    Også ville de sikkert ikke, at de Norrøne gudene, skulle dukke opp på MyHeritage.

    Sånn var nok egentlig dekke, vil jeg tro.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at Berger, hvor jeg vokste opp, det er nesten som at det er på Vestlandet. Jebsen-familien masseproduserte til og med kirkene

    berger på vestlandet

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    berger på vestlandet 2

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

    PS.

    Da jeg vokste opp på Bergeråsen, så bodde det også en gutt som het Arve der, som ble kalt ‘Bergen’, fra Bergen da.

    Og han hadde nok da forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

    Og så har han plutselig gått ut, og så var han på Berger da.

    Sikkert noe sånn som har skjedd.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han gutten, Arve aka. Bergen, ble også jaget, av en på Berger.

    Av en som het Olafsen, tror jeg.

    Noe sånt.

    Dette var i 1989, hvis jeg husker riktig.

    Han Arve aka. Bergen, hadde ikke noe sted å bo.

    Så han fikk lov å bo hos meg, i noen dager, i påsken 1989 vel.

    Men det var egentlig rommet til søstra mi, (som var mitt gamle rom, men søstra mi hadde det fra ca. jula 1988, da hu flytta opp fra Haldis).

    Og jeg kjente ikke han Arve så bra.

    Så jeg lot han bare bo der et par dager.

    Det var vel kanskje søstra mi som lot han bo der.

    Jeg vet ikke hvordan han kom inn hos oss.

    Plutselig var han bare der liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Så han var der nok ikke som min kamerat, han Bergen.

    Men han var der nok som bekjent av søstra mi.

    Men, så flytta plutselig søstra mi ned til Haldis igjen, i en dag eller to.

    Og da sa jeg fra til Arve aka. Bergen, at nå hadde han bodd der lenge nok.

    Så sa han, at han kunne flytte ut dagen etter.

    Og så tagg han, og ville låne et pornoblad.

    Så jeg ga han vel et faren min sine pornoblad, eller hvem sitt det kan ha vært.

    Bare et vanlig Aktuell Rapport, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Som faren min pleide å kjøpe ihvertfall.

    Men det var da jeg bodde i Hellinga.

    Så det pornobladet var det kanskje jeg som hadde kjøpt da.

    Men jeg var bare glad for å bli kvitt han, så da lot jeg han låne pornobladet da.

    For han var egentlig ikke min kamerat.

    Men han var veldig vanskelig å bli kvitt, når man først hadde sluppet han inn i huset.

    Og han gjorde ingen tegn, til at han kom til å dra igjen.

    Så jeg måtte ta en sånn skikkelig alvorsprat med han, en kveld, like før vi skulle legge vårs, var det vel.

    Og det var kanskje den andre eller tredje kvelden han sov der, eller noe.

    For ellers så hadde han vel flytta inn fast der, tenker jeg, helt til faren min solgte huset, noen måneder seinere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Men jeg bodde jo i det huset, i Leirfaret, fra 1981 til 1989.

    Men faren min bodde ikke der.

    Men han eide det.

    Men da var det kanskje sånn, at den leiligheten, at den hadde jeg hevd på.

    Siden faren min aldri sov der?

    Så kanskje jeg skulle hatt pengene for den leiligheten da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.