Stikkord: Wikipedia

  • Jeg forrandret tilbake de endringene på ‘Baroniet Rosendal’-siden på Wiki, som virket å ha blitt foretatt kun for å vinne en diskusjon her på bloggen

    forrandret for å vinne diskusjon på johncons blogg

    http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baroniet_Rosendal&action=history

    PS.

    Her er mer om den nevnte diskusjonen, her på bloggen, som noen så gjerne ville vinne, at de foretok endringer på Wikipedia-siden til Baroniet Rosendal, midt på natten:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/01/det-er-tydelig-at-folk-er-opptatt-av.html

    PS 2.

    Her ser vi at den Wikipedia-brukeren, (‘Nulvein’), som forrandret på Baroni Rosendal-siden der, for å vinne den nevnte diskusjonen her på bloggen, er en såkalt ‘kjepphest’-bruker, på Wikipedia, som bare er interessert i baron-ting:

    kjepphest

    http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/Nulvein

    PS 3.

    Så jeg forrandret tilbake det bruker ‘Nulvein’ skrev på ‘Baron’-siden på Wikipedia også, for det er bare noe sånn ‘kjepphest’-greier, sånn som jeg forstår det, som har vært og skrevet litt på Wikipedia tidligere, og har blitt beskyldt for det samme, når jeg skrev om Pizza Grandiosa der, osv.

    Men her mener jeg at det må være snakk om en reell ‘kjepphest’:

    kjepphest

    http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baron&action=history

  • Det er tydelig at folk er opptatt av dette, om jeg er baron Adeler. Folk forrandrer til og med Wiki-sider, for å vinne diskusjoner om dette på bloggen

    «- Nei, baroniet Rosendal, fikk restriksjoner, som sa at bare sønner kunne arve baron-tittelen, siden baroniet egentlig ikke var stort nok, og ikke egentlig hadde stort nok gods, til å være et ‘vanlig’ baroni.»

    Jeg viser til den oppdaterte Wikipedia-siden hvor den misvisende teksten er fjernet. Jeg tror nok du misforstår ordet «baroni» her, dette viser til et gods (Rosendal), ikke til en tittel. Wikipedia-siden er en beskrivelse av historien til dette godset, ikke hvem som hadde tittelen baron. Se artikkelen baron for en beskrivelse av arveprinsipper for tittelen.

    «Kanskje jeg kan bestille adelsbrevet, hvis det ikke hjelper noe med testamentet, det var en god ide.»

    Ja, du kan sikkert få tak i adelsbrevet gjennom Riksarkivet. Da vil du se at det står noe slikt som etterkommere på sverdsiden skal ha denne tittelen. Du er jo hverken etterkommer eller på sverdsiden. Det står neppe noe om at alle som arver penger fra medlemmer av slekten Adeler også blir baroner.

    «
Altså, du sier at Norge ville blitt en republikk, hvis Mette Marit sin niese arvet tronen.»

    Nei, jeg sier at Mette-Marits familie ikke har noen arverett til tronen og aldri ville arvet tronen. Jeg skrev hva som var sannsynlig dersom man tok utgangspunkt i det scenarioet du beskrev (at kongeslekten (huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg) var utdød).

    «F.eks. i England, tror jeg det var, så har man vel måttet lete med lys og lykt, etter den nærmeste tronearving.»

    Det ville ikke vært noe problem å finne en tronarving i den meget store slekten Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Det er bare relevant hvem som er i familie med kongeslekten (Glücksburg), ikke med Mette-Marit som bare er inngiftet.

    «Du kan ikke bevise at kongehuset ville blitt avskaffet, hvis Mette Marits niese var den eneste gjenlevende i kongeslekten, (pga. noe ulykke eller noe), kan du vel?»

    Mette-Marits familie tilhører ikke kongeslekten. Nei, jeg kan ikke bevise noe, jeg forteller deg bare hva som er sannsynlig.
    Ellers er det vel lite sannsynlig at et par hundre personer som bor spredt i Norge, Danmark, Sverige, Tyskland og evt. andre land og som har lite kontakt med hverandre til daglig skulle død på en gang i en ulykke.

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/12/johncons-nyttarstale-myndighetene-ma.html?showComment=1262491421168#comment-c3316883801271502122

    PS.

    Så jeg er tydeligvis litt sånn som en kjendis jeg nå, siden folk er så opptatt av det her baron Adeler-greiene.

    Dessuten, så har England også hatt Tudor-slekt osv., på kongekronen.

    Dessuten, så var dette med at Mette-Marits niese arvet tronen, et hypotetisk eksempel.

    Det betyr noe sånt som, la oss si at alle i kongefamilien var døde, og ta det derfra, i et tenkt eksempel.

    Men da blir det meningsløst å diskutere alle Oldenburg-familiens 200 medlemmer rundt omkring i Europa.

    Så den diskusjonen ble litt søkt for meg, med endringer av Wikipedia-sider og feiltolkninger med vilje, virka det som for meg.

    Så den diskusjonen er avsluttet nå, for min del, ihvertfall.

    Så får vi se om jeg skal kontakte Rigsarkivet i Danmark igjen, og spørre om det er mulig å få kikke på det adelsbrevet.

    Det hadde jo kanskje vært en mulighet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se at den adelsfamilien, som min mormor var fra, Gjedde, de ble også sett på som å være fine i Norge. Her fra en herregård i Trøndelag

    Austrått_portal paint

    http://no.wikipedia.org/wiki/Austr%C3%A5ttborgens_heraldikk

    PS.

    Her ser vi at Gädda/Gjedde/Gedde-slekten var fra Småland:

    småland

    http://sv.wikipedia.org/wiki/G%C3%A4dda%C3%A4tten

    PS 2.

    Og Småland, det var en rekke små, uavhengige stater.

    Så selv om Småland er svensk nå, så er ikke Småland den svenskeste delen av Sverige, vil jeg tro.

    Dansker drar visst til Småland, og bor i røde hytter der, i sommerferien osv.

    Så sånn er visst det.

    Mer da.

    Jo, og Gjedde-familien er altstå uradel, og ikke adel som er gitt av noen konge.

    Så de var kanskje konger av et land i Småland, eller noe.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, det står at den slekten er utdødd, men det er vel i Sverige.

    Den lever videre etter Ove Gjedde, i Danmark og Norge, må man vel si at er dokumentert.

    (Siden danskekongen ga min tipp-tippoldefar, (var han vel), Lauritz Gjedde Nyholm, et fint sølv ølkrus, i 1720 osv.).

    Det må vel bety at han var adelig, og at danskekongen annerkjente det, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mer da.

    Jo så jeg er altså nordisk uraldel, etter Ove Gjedde osv.

    Og jeg er baron, etter slekten til Cort Adeler, siden min mormor arvet den siste baron Adeler, i Danmark.

    Så da har jeg til og med en krone, i teorien, selv om jeg ikke vet hvor den er.

    (Bare tuller).

    Så det var ikke dårlig, bare det.

    Men men.

    Så sånn er nok det, vil jeg si.

    Vi får se.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Rigsarkivet i Danmark, hvor jeg forklarte han Bartholdy der, at han nok er avslørt i løgn, eller hva man skal kalle det







    Google Mail – barontitel







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    barontitel





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Nov 26, 2009 at 5:04 PM





    To:

    "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>



    Hei,

    takk for svar!
    Jeg leste dette på Wikipedia, (om baroniet Rosendal):
    Selv om slottet og godset var for små for et baroni fikk Rosenkrantz sitt tittel i 1678 med en betingelse: bare sønner skulle arve tittelen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Baroniet_Rosendal

    Så det er tydelig, at det ikke alltid er sånn, som du sier, at bare sønner arver barontittelen.


    Så jeg stoler ikke helt på deg, når dette gjelder dette med baron Adeler-tittelen og Gjedde-familien dessverre, jeg stoler nok mer på Wikipedia da, for å si det sånn.


    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/11/26 Nils G. Bartholdy <ngb@ra.sa.dk>






  • Hvorfor jeg er norsk og søstra mi er ‘dansk’, (hvis hun er det da)

    Det er fordi at jeg er et år og fem måneder eldre, enn søstra mi.

    Så jeg begynte i første klasse, i skoleåret 1977/78, da vi bodde i Mellomhagen, i daværende Tjølling kommune.

    Så jeg gikk på Østre Halsen skole.

    Og hadde en lærerinne, som var norsk, (altså hadde norske verdier da, vil jeg si).

    Vi satt ved hver vår pult, men stemningen og disiplinen var avslappet og vennlig, vil jeg si, fra lærerene.

    Og jeg lærte vel også norske verdier, vel.

    Som at Danmark ikke var så greie mot Norge, under dansketida.

    Og om menneskeverd, at ethvert menneske var verdt mer enn alt av gull og verdisaker da, på jorden.

    Og frøken ble ikke sur på meg, selv om jeg var treig med å lære å svømme.

    Jeg var ikke så glad i klor osv., så jeg lærte ikke å svømme før vi dro til en strand, og da var vi i saltvann, så da klarte jeg det.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Så de verdiene som jeg lærte, i første klasse, de sitter vel igjen ennå.

    Og jeg fulgte også med i timene, og var en av de som ble først ferdig med oppgavene osv., sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Mens på Torstrand skole, hvor søstra mi begynte i første klasse, to år seinere, og jeg selv begynte i andre klasse, skoleåret 1978/79, der var det mer nesten kadaverdisiplin, vil jeg si.

    Og sure lærere.

    Som i Danmark, mistenker jeg.

    Torstrand skole lå like ved Herregården i Larvik og fengselet i Larvik, og Larvik var jo stedet hvor danskekongens representant i Norge, bodde.

    Og i fjellet ovenfor Herregården, så er det blitt gravert i fjellet, tekster, for hvert kongebesøk, i Larvik, siden slutten av middelalderen vel.

    Så norske og danske konger, de blir behandlet likt, i Larvik.

    Så Larvik er nok nesten dansk.

    Mens, i Tjølling, så fantes den første store vikingebyen, Kaupang vel, i Norge.

    Så Tjølling er nok norsk tror jeg.

    Ihvertfall tror jeg at Tjølling var norsk, fram til slutten av 70-tallet da, når kanskje albanerne tok over, eller hvem det kan ha vært.

    Siden de driver med stykkmord av norske der, osv., i de siste åra.

    Og broren min kan få en hel ‘bøling’ av folka derfra, til å møte opp og sitte ved et bord, på Studenten, i Karl Johan, i Oslo.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og på Berger, der satt alle hulter til bulter.

    Så Berger hadde nok ikke hverken norsk eller dansk system, på barneskolen.

    Jeg vet ikke hvordan system Berger hadde, men det var kanskje svensk, russisk eller pakistansk?

    Ikke vet jeg, men jeg bytta skole, i oktober, i skoleåret 1979/80, fra Torstrand skole, i Larvik, hvor alle satt ved hver sin pult, og vi hadde oppstilling i gangen.

    Til Berger skole, hvor alle satt hulter til bulter, og jeg tror ikke at noen hadde hørt om oppstilling der.

    Så her gikk jeg på tre forskjellige barneskoler, på drøye et år, fra våren 1978, da jeg gikk på Østre Halsen skole, til skoleåret 1978/79, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, til høsten 1979, da jeg begynte på Berger skole, i Svelvik, i begynnelsen av oktober 1979 vel.

    Så fra juni 1978 til oktober 1979, så gikk jeg på tre forskjellige barneskoler, i Tjølling, Larvik og Svelvik kommuner, (som riktignok alle lå i Vestfold, men likevel).

    Så jeg var nok ikke som en nerd, for jeg var jo vant til å begynne på en ny skole, hvert år, for å si det sånn.

    Men likevel, så ble jeg vel kjent med folk, på hvert sted.

    Kanskje mest på Berger egentlig, siden i Larvik, så ble jeg kjent med folk i parallellklassen, og da jeg bodde på Østre Halsen, så var jeg nok litt sjenert, siden jeg hadde bodd et drøyt år, på en hytte, ute i skogen, i Brunlandnes, hvor det ikke var så mange andre barn, enn meg og søstra mi.

    Men på Berger, så ble jeg kjent med så godt som alle i klassen, selv om jeg ikke kom like godt overens med alle, det er sant.

    Så den sjenertheten, som jeg la til meg, da vi bodde ute i skogen, i Brunlandnes, den hadde jeg nok lagt av meg, etter å ha begynt på tre barneskoler, på tre år, og etter å ha gått i to barnehager, i Larvik og Tjølling, før det igjen.

    Og før vi bodde i Brunlandnes, så bodde jeg jo i Østre Halsen, i Storgata, hvor både jeg og søstra mi, ble kjent med nesten alle de andre ungene, og vi var ute og lekte hele tida, og der var det vel mindre mobbing og klikker, vil jeg si, enn det var i Mellomhagen, som også i Tjølling.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det var forresten nesten som at jeg gikk på skole i tre forskjellige land, synes jeg.

    På Østre Halsen skole, så startet vi med svømming, i første klasse.

    På Torstrand skole, så startet vi med svømming, i andre klasse.

    Og på Berger skole, så startet vi med svømming, i tredje klasse.

    Mora mi dreiv og maste på meg, om at jeg måtte vise henne, at jeg kunne svømme, på Tollerodden, i Larvik.

    Men jeg gadd ikke, jeg syntes at hun burde ha stolt på meg, når jeg sa at jeg kunne svømme.

    Men det gjorde hun kanskje ikke?

    Var det derfor jeg måtte bytte skole, pga. noe Malteserorden-‘mobbings’, fordi de sa at jeg ikke kunne svømme, og da måtte begynne i klasse med noen som startet med svømming det året?

    Hva vet jeg, noe rart var det vel kanskje.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Men jeg er ihvertfall norsk da, med norske verdier, som jeg har fra Østre Halsen skole, i Tjølling, blant annet.

    Mens søstra mi, Pia, hun begynte på Torstrand skole, som var nesten som å gå på skole i Danmark, tror jeg.

    Og på Berger skole, der hadde vi ikke løkkeskrift, så det var forenklet løkkeskrift der, så jeg måtte legge om m-ene, husker jeg, for eksempel, og vel også l-ene.

    Så Berger skole, var en moderne skole.

    Jeg kan vise det:

    løkkeskrift

    Var dette i to forskjellige land?

    Eller var dette Torstrand skole, sør i Vestfold fylke, og Berger skole, nord i Vestfold fylke?

    Vi kan se at Berger var moderne, altså da kanskje kommunister?

    Mens Torstrand skole, var gammeldagse, kanskje som danske?

    Ikke vet jeg, men noe rart var det ihvertfall.

    Forstå det den som kan.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om den nå sammenslåtte Tjølling kommune, (som Østre Halsen skole lå i), fra engelsk Wikipedia:

    Tjølling is a former municipality in Vestfold county, Norway.

    Tjølling was established as a municipality January 1, 1838 (see formannskapsdistrikt). It was merged with Larvik January 1, 1988.

    Tjølling is the site of Scandinavia’s oldest Viking settlement. Kaupang was a big trading centre for the Vikings. Just recently it was discovered that it was even more important than first thought. Archaeologists have been very busy there the last few years. Children growing up in the area very often find arrows, jewellery and other things from the Viking age.

    Vestfold is also known as the sunny holiday coast line. People from other parts of the country spend their summer vacations there.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B8lling

  • Det her heftet fikk nesten den gamle frimerkesamleren i meg til å våkne. Jeg ba om fire frimerker, men de solgte også sekspakninger, så da slo jeg til

    img131

    img132

    PS.

    Det er kanskje litt rart at de har Concorde på frimerkene ennå, i Storbritannia, ettersom de ble satt på bakken, for noen år siden, under vel litt merkelige omstendigheter.

    Så sånn er vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om Concorde, (som av en eller annen grunn, (jeg vet at det var en flyulykke med et Concorde-fly, hvor mange døde, men likevel, var det vel litt rart, at alle Concorde fly skulle settes på bakken for godt(?)), hadde sin siste flygning, i 2003), på Wikipedia:

    http://no.wikipedia.org/wiki/A%C3%A9rospatiale-BAC_Concorde

  • På Sørlandet har dem vel kontrollen

    800px-Mandal_sentrum_og_Mandalselva

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mandal_sentrum_og_Mandalselva.jpg

    PS.

    Jeg lurer på, når dem har hvite hus sånn, er dem liksom norske da?

    I en sånn by, så er vel nesten alle som en, kan man vel nesten si?

    Her ser vi Mandal, fra Wikipedia.

    Her ser vi at det er noen som har kontrollen.

    Svelvik, forresten, (hvor Berger ligger, i Svelvik kommune), det går for å være Norges nordligste sørlandsby.

    Og jeg leste på Vesterålen-sidene på Origo, at noen foreslo å male husene hvite der, (altså i Stokmarknes).

    Så det er noe med dette med hvite hus, kan man vel tippe på?

    Folka har ihvertfall kontrollen i de byene, kan det virke som.

    Du skal ikke dra dit å gjøre mye galt, tror jeg, hvis du er fra Oslo, f.eks., før du blir ferska av lokalbefolkningen, som nok har kontrollen.

    Da jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, så bodde vi et sånt hvitmalt hus.

    Der jeg bodde i 1978 og 79.

    (Et såkalt sørlandshus da, må man vel kanskje kalle det huset, tror jeg, som morfaren min Johannes Ribsskog kjøpte, til mora mi og meg selv og søstra mi, da.

    Og Johannes og Ingeborg, de bodde også i et stort sørlandshus, et såkalt skipperhus, i Nevlunghavn, på 70- og 80-tallet.

    Men da Johannes døde, så flytta Ingeborg, for huset var for stort for henne da, så hun solgte det ganske billig, for det var før eiendomsmarkedet steg).

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her ser man Svelvik da, sett fra Hurum og Buskerud-sida, av Drammensfjorden.

    Her er det noen som ødelegger, kan vi se, her er vi lengre nord:

    svelvik_21 paint

    http://www.abguiden.no/vestreg/650/svelvik_21.jpg

    Det bor noen svensker der, og kirka passer vel ikke heller helt inn?

    Hm.

    Her var det noe rart.

    Svelvik har forresten også mange byggefelt, som ikke har noe særlig hvitmalte hus, i det hele tatt.

    Selv om noen faktisk har malt husene hvite, også på Bergeråsen, hvor alle husene vel var brune, fra starten.

    Men min onkel Håkon, f.eks., han har malt huset sitt hvitt, husker jeg, på Bergeråsen.

    Og det samme gjorde også familien min, med huset til Ågot og Øivind, på Sand, som pleide å være grønt.

    (Runar, onkelen min, var det som ville ha huset til Ågot hvitt, og som fikk vilja si.

    Jeg husker at jeg overhørte at han og faren min, satt på terrassen, til huset til Ågot, og diskuterte det her, på 80-tallet.

    Jeg ville ikke legge meg opp i det, for jeg var bare en ungdom, og faren min og Runar, de var jo oppvokst i det huset til Ågot, og var en generasjon eldre enn meg, så jeg holdt bare kjeft.

    Så sånn var det.

    Runar har vel et hvitt hus i Son og, mener jeg å huske, selv om det var så dårlig malt eller beisa, i begynnelsen, at det så nesten tre-hvitt ut, da huset var nytt, husker jeg, på 80-tallet.

    Det var kanskje noe med husfargen ja, for da vi måtte beise leiligheten, i Leirfaret, på nytt, på 80-tallet, så var det jeg som måtte gjøre det, sa faren min.

    Da ble det fortsatt brunt eller mørkt da, og ikke hvitt, sånn som husene til Ågot, Håkon og Runar.

    Huset til Haldis var vel fortsatt mørkt, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Mer da.

    Ja, så jeg skal ikke si helt sikkert hvordan dette er, men man kan kanskje ha det i bakhodet, at det noe med dette, med sørlandshusene osv.

    Vi får se.

    Man kan for eksempel kanskje lure på hvorfor noen av sørlandshusene har svart tak, og noen har rødt tak.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det at det huset i Svelvik er gult, det er visst ikke pga. at de folka som bor der er svensker, likevel.

    Det er fordi at de sørlandshusa pleide å være gule, før 1850, når hvitt ble på moten, (så disse med gult hus, de er vel de som holder mest på tradisjonene da kanskje):

    http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start6.html

    PS 4.

    I Nord-Norge, så har de visst mest gule og røde hus:

    Nusfjord1

    http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start10.html

    PS 5.

    I Stavern, så ser det enkelte steder ut nesten som i Nord-Norge:

    800px-Stavern_Indre_Torv

    Min mormor, Ingeborg, hun bodde jo i Stavern, etter at min morfar Johannes døde, på 80-tallet.

    Nevlunghavn, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, fra ca. 1975 til ca. 1983-84), er en typisk sørlandsby, med bare hvite hus.

    Mens Stavern er kjent for stavernsgult da, som er navnet på en farge.

    Som søstra mi hele tida dreiv og ‘messa’ om, da vi var i Stavern, og besøkte mormora vår, på slutten av 80-tallet.

    Så det er nok noe med den fargen.

    Er det sånn, at de stedene hvor de har gule og røde hus, der er de liksom norske?

    Mer enn der de har bare hvite hus?

    Hm.

    Hvem vet, men man kan vel lure ihvertfall, vil jeg tro.

    Vi får se.

    Min kamerat fra Larvik, Frode Kølner, han sa ihvertfall at jeg burde gå ut, i Stavern, heller enn i Larvik, da jeg var på besøk hos mormora mi, i Stavern, på slutten av 80-tallet.

    Er Stavern mer norsk enn Larvik?

    Hvem vet.

    Det er mye rart.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe om dette.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg så en Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern faktisk, rundt 1975, må det vel ha vært.

    Da mora mi tok med meg og søstra mi, på Knutsen og Ludvigsen-konsert da.

    Vi bodde i Brunlandnes, ikke så langt unna Stavern.

    Og vi dro noen ganger inn til Stavern og noen ganger inn til Larvik, med mora vår for å handle da.

    Jeg lurer på om det var Cathrine Gran og dem, som også var med på Knutsen og Ludvigsen konsert?

    Hvis det ikke var Herman og dem da?

    Eller mora da, fedrene eller stefedrene våre var vel ikke med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

  • Mer om Øivin Ribsskog, som skrev om taterspråket

    Her ser vi at Øivin Ribsskog, min morfars bror vel, skrev om taterspråket, sammen med forbryterspråket, i 1945:

    Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo : Tanum, 1945.

    http://nn.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nsing

    Så vet vi det, at etter krigen, så dukket min mormor, Ingeborg Ribsskog, opp i Norge.

    Og hun kan vi se her, at var omtrent som en sigøyner:


    Husk å sette av tid!

    Hva du enn skal eller ikke skal i sommer, det annbefales å avlegge et besøk i Skolegata 20 i Nevlunghavn i Juli!

    Ingeborg Ankerita Ribsskog Kunstner Utstilling Nevlunghavn Larvik Foto Roy Myrland

    Utstillingen med Ingeborg Ankerita Ribsskog (bildet over) sine kraftfulle og fargerike malerier er åpen fra 4. til 19. Juli. Det vil være åpent i Skolegata 20. i Nevlunghavn fra 12.00-18.00 hver dag.

    06.06.09








    http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=2175

    Sønnen hennes Martin, er også som en sigøyner, må jeg si.

    Kullsvart hår, og gården hans så helt jævlig ut.

    Skrot lå overalt, som jeg måtte rydde opp i da.

    Og han er sånn at han ikke vasker seg, og han kjørte ut i et vrak av en stasjonsvogn, som ‘vanlige’ folk i Larvik lo av, husker jeg, fra en gang han henta meg og Axel og søstra mi, på togstasjonen i Larvik, da vi var på besøk, fra Oslo.

    Eller om vi kjørte i min bil.

    Det husker jeg ikke helt men.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og tante Ellen er også er litt som en sigøyner, tror jeg. Hun dyrka marijuana i hagen, da hun bodde i Sveits, og sendte det i posten til venner i Danmark, og hadde et vrak av en bil, husker jeg, stående i Norge, hos Martin, en hvit bil, var det vel.

    Men men.

    Ja, så det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skulle lese mer om Hadsel. Og noen har tulla med kommunevåpenet, på nynorsk og engelsk Wiki. Jeg skjønner ikke hvordan man gjør det. Er det CIA?

    tulla wikipeida

    http://nn.wikipedia.org/wiki/Hadsel

    wiki tull 2

    http://en.wikipedia.org/wiki/Hadsel

    PS.

    På svensk Wikipeida er kommunevåpenet vanlig:

    svensk ikke tull

    http://sv.wikipedia.org/wiki/Hadsel_kommun

    PS 2.

    Det har skjedd noe lignende før, hvor noen, (sikkert noen i USA), tulla med Flicker(som jo er amerikansk)-bildene, på bloggen min.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne en link til dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan vi se at CIA(?), var på bloggen min i forrige måned og, og tulla med Malteserflagget, øverst på bloggen, og satt et bilde av en E24.no journalist der, istedet for Malteserflagget.

    Kanskje CIA mener at han journalisten er i Malteserordenen da, og prøver å fortelle oss dette gjennom Flicker da?

    Hvem vet.

    Her er mer om dette:

    overvåkere

    PS 4.

    Og her er link til den nevnte bloggposten, fra 17. september. (Det om bildet av han journalisten, er i et PS, et stykke ned i bloggposten):

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/09/en-artikkel-pa-e24-angriper-lars.html