Erik RibsskogDet er min onkel Martin, (som nå bor på Løvås gård i Kvelde, men som på den her tida bodde i Østfold vel), til venstre på bildet, (som er fra sommeren 1997), sammen med sin datter Liv Kristin Sundheim, fra Ås.
Så er det meg, (som på den her tida jobba …Vis mer
Gerd-Unni HansenMammaen din bodde rett over veien for meg på Tagtvedt i begynnelsen av 1980 tallet.. huske mormoren din og morfaren din var på besøk der ofte… veldig pen og original var mammaen din på den tiden… Alltid så superstilig også..
Hu hadde leid hotell-rom, for søstera mi Pia, (og hennes da et år gamle mulatt-sønn Daneil), seg selv og meg, på gjestgiveriet, i nede i havna, i Nevlunghavn. …Vis mer
Marianne RosvoldDet heter Larvik by og Larvik kommune. Og Nevlunghavn går inn i Larvik kommune. Og det er flere med i denne gruppa som er fra Nevlunghavn.
Gerd-Unni HansenHusker godt Pia og Axel, søte småbarn – det var på den tida de bodde der at din mormor var på besøk der.. Etter de flyttet tror jeg moren din ble litt ensom, men husker ikke hvem som flyttet inn med henne….. Ja- mammaen din hadde nok besøk av flere,…Vis mer
Gerd-Unni HansenNei – absolutt ikke noe slemme barn der …Mest helt små barn på den tiden på Tagtvedt.. Jeg flyttet inn i rekkehuset rett over veien for moren din – i helt likt rekkehus… Rekkehusene og blokkene der ble ferdige i 1980 – Dette gjaldt Tagtvedt 1 – og etter hvert kom Tagtvedt 2 osv… Når man flytter inn i et nyetablert område er det alltid noe «smårusk» i starten – men de forsvinner etterhvert… Nå f.eks er det veldig rolig bydel – landlig og godt… Jeg bodde der fra 1980-83…
Om det er Christell, (dattera til min fars samboer Haldis Humblen), som tuller.
For jeg vet nemlig noe om Christell.
Nemlig at hu ‘dreit seg ut’, på et jobbintervju, på McDonalds, på slutten av 80-tallet, (må det vel ha vært).
For Christell spurte nemlig meg, om jeg kunne skrive søknaden for henne, (på maskin), en gang jeg var innom vannsengbutikken, til Haldis, (og faren min), i Drammen, på slutten av 80-tallet, da.
(For jeg hadde gått på handel og kontor.
Og hadde fått en ‘6’-er, i maskinskriving).
Og Christell kom til jobbintervju, (fortalte hu meg seinere).
Men der hadde McDonalds-sjefen, (på McDonalds-avdelingen, på Bragernes Torg, i Drammen), spurt Christell, om hvorfor han skulle ansette henne.
Og da hadde ikke Christell visst hva hun skulle svare, (fortalte hu).
Så det er mulig at Christell bebreider meg, for dette.
Siden jeg skrev søknaden hennes, (på maskin), for henne.
For Christell kan vel noen ganger virke litt dum og litt ‘degenerert’, kanskje.
(Selv om jeg aldri har bodd i samme bolig, som Christell.
Så jeg kjenner henne ikke så bra.
Men hun kan kanskje virke litt dum og/eller degenerert, (noen ganger da), må man vel nesten si).
Så kanskje Christell tuller med meg, fordi at jeg vet det, at hu dreit seg ut, da hu var i jobbintervju, på McDonalds, en gang.
Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.
min mor flytta jo til Tagtvedt, Sande, Borgheim og Drøbak, (hvor hu døde, i 1999, etter å ha fått kreft, ganske ung).
(Jeg vet ikke hvorfor hu flytta så mye).
Men min mormor, (Ingeborg Ribsskog), hu bodde i Larvik-distriktet, (Nevlunghavn og Stavern), helt til hu døde, i 2009.
(Etter å ha flytta til Nevlunghavn, fra Hurum, rundt 1975.
Et par år etter at mora mi flytta, med Pia og meg, til Vestmarka, etter å ha separert seg, fra faren min.
Mormora mi var fra Danmark, og morfaren min var fra Romerike.
Så hvorfor mora mi flytta til Larvik, (og ikke til for eksempel Romerike, eller Nordland, hvor hu var vokst opp, eller Hurum hvor foreldrene hennes bodde), det veit jeg ikke.
Jeg var bare tre år gammel da, vel).
Men bestemor Ingeborg bodde i Stavern, på slutten av 80-tallet, (mens jeg bodde på Bergeråsen og i Oslo).
Og jeg pleide å besøke henne cirka en uke, om somerne.
Og Frode Kølner, (fra Trygves gate), hadde da begynt å kjøre ‘morra-brød’, (fra Larvik til Sandefjord), som han sa.
Og var i Unge Høyre vel.
Og jeg hadde jo vært russ i Drammen, (og studerte i Oslo).
Så jeg nevnte at det hadde vært artig, å gå ut på en slags pub-til-pub-runde, i Larvik, (min gamle hjemby, må man vel si).
Men da ble Frode Kølner sur, (husker jeg).
Og begynte å ‘bable’ om at jeg burde gå ut i Stavern istedet, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Noe jeg syntes at var rimelig trist, husker jeg.
For jeg så på Larvik som hjemstedet mitt, mye mer enn jeg så på Stavern som hjemstedet mitt, (selv om mora mi også bodde cirka et år, i Brunlanes, da jeg bodde hos henne og Arne Thomassen).
Det kan muligens ha vært da Frode Kølner besøkte meg, da jeg hadde 18-års-fest, på Bergeråsen, at han sa dette.
Jeg sa at Frode Kølner kunne møte meg, i huset til farmora mi, på Sand.
For det var lettere og finne, og det var der Fru Landhjem møtte meg, da hu skulle besøke meg, en del år tidligere, på 80-tallet.
Og så ville Frode Kølner, kameraten hans og Pia, absolutt på stranda Sandvika, (som man må si at ligger i nabo-kommunen Sande vel).
Og der pleide jeg aldri å gå.
Men de dro meg med dit da.
Og jeg var vant til å bli behandlet med litt respekt ihvertfall.
(Må man vel si).
Så jeg ble svimmel, og fikk ikke ordna med å kjøpe øl, engang.
Frode Kølner og kameraten ville så ha vannsenga mi, for natta.
(De ble støttet av min søster Pia).
Men jeg tilbød de gjesterommet, (mitt gutterom i leiligheten jeg bodde alene i da).
Og Frode Kølner la en flaske Jagermaister, i fryseren til Haldis Humblen, som faren min hadde satt, på gutterommet mitt.
Og min tremenning, fra Lørenskog, (som var adoptert), Øystein Andersen, var der.
Og til slutt, så dro bare Frode Kølner tilbake til Larvik.
Med Jagermaister-flaske og kamerat.
Før festen begynte.
Og da ble jeg nedfor, for Frode Kølner var jo bestekameraten min, i Larvik.
Så da en kar ved navn Roger fra Fjell dukket opp.
Som jeg hadde blitt kjent med, på tivoli, i Drammen, som jeg dro på, etter at jeg tok kjøretimer, like ved.
Da han dukka opp, med fire-fem kamerater, så sa jeg bare at festen var avlyst.
Og Pia dro meg med over i båt, (som noen hun kjente kjørte), til Rødtangen, hvor Turid Sand snakka om sine seksuelle eventyr, (hu var vel seksten år), med en fra Oslo, og sa at søstera mi også burde prøve det).
Turid Sand var dattera på den mest kjente gården på Sand, vel.
Og Annika Horten var på stranda, da vi kjørte over, og sa at hu skulle på festen, og lurte på hvorfor vi skulle til Rødtangen.
For Kølner og kamerat, var så ‘på’ meg.
Så jeg måtte si at jeg skulle ligge i vannsenga, sammen med Annika Horten og Anne Uglum, (begge fra Bergeråsen), for å få ha vannsenga mi i fred, da.
Det var jo bare tull, men jeg var ikke vant til å bli behandla så respektløst, da.
Så jeg prøver fortsatt å få Frode Kølner til å forklare, hvorfor han var så ‘jåt’, (som dem vel sier i Larvik), på vannsenga mi.
Og det vil han ikke forklare om, virker det som.
Så vi er ikke kamerater lenger.
Har ikke sett han, siden begynnelsen av 90-tallet vel.
Selv om vi hang mye sammen, på den tida, som jeg bodde, i Jegersborggate.
