http://svelviksposten.no/nyheter/busskurene-knust-ved-bergerasen-i-natt-1.7300416
Stikkord: 80-tallet
-
Min Bok 3 – Kapittel 27: Mer fra Terningmoen
Etter jul, (var det vel kanskje), så fikk troppen vår, en ny, svær sersjant, som het Bredesen.
Jeg hadde lyst til å få briller, (av militæret da), fordi jeg kjeda meg så fælt, i militærleiren, og likte bedre å dra inn til Elverum, for å gjøre sivile ting, (som å dra til øyenlegen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da spurte Bredesen meg, husker jeg, om jeg kunne ta med Swatch-klokka hans, (var det vel), til urmakeren, i Elverum, (for den hadde stoppa da).
(Noe sånt).
Og det gjorde jeg, men urmakeren klarte ikke å fikse klokka til Bredesen da, (eller hvordan det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bredesen fikk også tyn av Ragnhildsløkken, fra Elverum, en gang, husker jeg.
Bredesen hadde nemlig et gammelt vrak av en bil, som så ut som at den var klar for skraphaugen, omtrent.
Og Ragnhildsløkken sa til Bredesen, (husker jeg), at, ‘er det noe fittemagnet den bilen der da Bredesen?’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også ei lyshåra Elverums-dame, seint en torsdagskveld, på Alexis en gang, husker jeg.
Og Ragnhildsløkken, han var jo fra Elverum, så han visste hvem hu dama var da.
Og Ragnhildsløkken syntes at hu var ganske fin da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det var ikke sånn, at Ragnhildsløkken spurte om han skulle høre med henne, om hu ville bli med meg ut og spise middag, eller noe.
Nei, det var ikke sånn at Ragnhildsløkken tilbydde seg å gjøre noe sånt.
Men nå var det kanskje ikke så mye, å finne på, i Elverum, heller.
Kinoen hadde jo brent ned så.
Hvis ikke så kunne jeg kanskje ha bedt med hu dama ut på kino.
(Hu som jeg traff på Alexis).
Men det var liksom nesten bare på Alexis, at det skjedde noe, i Elverum.
Og Alexis, det var jo et diskotek da, hvor det kanskje var litt vanskelig, å få noe særlig bra kontakt, med damene.
Så sånn var vel, (mer eller mindre), det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg traff vel også ei annen russe-dame, et par uker før 17. mai vel, som jeg fikk russekort av, (ei brunette vel), når jeg satt i vaktbua, på Terningmoen da.
Og en gang, som Bricen og jeg, var ute på byen, i Elverum.
Så prata vi med noen lokale damer da.
(I en pub, eller hva det var).
Og da spurte jeg etter hu russedama, da husker jeg.
Og da gikk Bricen kledd i Forsvarets hvite undertrøye, (vinter, over, lang, ble den vel kalt), på overkroppen, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så var det ei ungjente, som var med ungdomsskolen, (eller noe), på besøk, på Terningmoen.
(Hu var vel kanskje 15-16 år gammel da).
Dette var ei pen, og veldig ung brunette, som satt i gangen, på brakka vår, og pussa noe våpen da.
Og et eller annet befal, (fra en annen tropp vel), hjalp henne da.
Men plutselig så stakk han befalet, og hu unge jenta, hu ble sittende igjen der aleine, sammen med mange soldater, som hu ikke kjente da.
Og hu spurte plutselig om noen ville ha resten av twisten da, (som det ble kalt, pussegarnet, som vi pussa våpen med).
Og ingen sa noe til henne.
Men da tenkte jeg, at noen måtte jo svare henne, ellers så ble kanskje hu jenta redd.
Så jeg sa at jeg kunne ta det da.
Også la jeg den twisten, inn i fellesskapet, på lagsrommet vår, (lag 2), da.
Sånn at vi hadde masse twist, til å pusse våpen med, noe ofte befalet kunne være litt lite rause med, å gi oss, når det var tid for å pusse våpen, etter at vi hadde vært på skytterbanen, osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også noen karer, i kompanistaben, som hadde blitt kjent med ei ungjente, på 14-15-16 år vel, som de smugla inn i leiren, mener jeg å huske at Skjellum og Sundheim, (var det vel), snakka om.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var i militæret, så hadde jeg fortsatt den Casio-klokka mi, (husker jeg), som jeg ringte, (fra huset til bestemor Ågot), og bestilte, fra Dixsons, i Weymouth, etter at jeg hadde vært der, på språkreise, sommeren 1986.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Men den klokka, den var jo da, over seks år gammel.
Og reima, den pleide å ryke, sånn cirka en gang i året, (eller en gang annenhvert år, kanskje).
Og da pleide jeg å gå til en urmaker, ved Jernbanetorget, (ovenfor Plata der, må man vel si, at den butikken ligger nå), for å bytte reim da, (og andre ganger batteri vel).
Men det var ikke så lett for meg, å komme meg til den urmakeren, mens jeg var i militæret da.
Så jeg gikk en stund, med den klokka, i lomma da.
Og en gang, så hadde sersjant Johansen, funnet et armbåndsur da.
Også svarte jeg, at jeg hadde mista klokka mi da.
Og da spurte sersjant Johansen, hvilket merke det var da.
Og da svarte jeg ‘Casio’.
Også fikk jeg klokka mi tilbake da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frisell, han hadde visst hatt en dyr klokke, som han visstnok knuste, med en stein.
For å få penger i erstatning, fra Forsvaret.
Men da ble Frisell nekta penger, fordi Forsvaret hadde svart det, at det var bare lagførere, som hadde behov, for å ha klokke.
Så menige som fikk ødelagt klokka si, under førstegangstjenesten, de fikk ingen erstatning da.
Så Frisell hadde driti seg ut, (og prøvd å jukse), da.
(Sånn som historien lød, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 17: Mer om Nina Monsen
I militæret, så fikk jeg en del tyn, på grunn av barbermaskinen min.
(Vel, jeg fikk ihvertfall en kommentar).
Dette var den barbermaskinen, som jeg kjøpte, i en elbutikk, i Gågata, i Drammen, det året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.
En rød og grå elektrisk Philips barbermaskin, var det vel.
Denne barbermaskinen, den var veldig bra, (og den hadde kosta fire-fem hundre, ihvertfall, mener jeg å huske), men kun et av hjulene virket på den da.
(Den var jo da cirka fire år gammel, denne barbermaskinen, da jeg var i Geværkompaniet.
Og jeg hadde kanskje klart å miste den i gulvet, mens jeg var fyllesyk en gang, eller noe.
Ettersom kun et av de to barberhodene virket da.
(Hvem vet).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var en helg, som jeg haika, med et par karer, tilbake til Oslo.
For vi ikke rakk det vanlige toget, (eller noe sånt).
Han siste, han tror jeg at jeg haika med, cirka fra Ilseng, (eller hva det heter igjen), der dem spikrer paller da.
(Hvis jeg skjønte det riktig da).
Og vi krangla om EU, nesten hele veien, ned til Oslo.
Jeg var for EU, og han jeg haika med var mot da.
Jeg spurte om hvorfor ‘hu Gro’, var for EU, hvis det var så fælt da.
Men det kunne han ikke svare på da.
Men vi ble likevel ikke enige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han karen skulle til et sted, i Groruddalen, (på Stovner-sida vel), og jeg gikk av der da, og tok T-banen hjem, etter såvidt ha kikka på en ICA-butikk, oppi der et sted vel.
Så dro jeg på Stovner Senter, dagen etter.
For jeg tenkte at der hadde de sikkert barbermaskiner.
For jeg syntes egentlig at Drammen var bedre på el-butikker, enn Oslo, men jeg regna med at de burde ha en brukbar el-butikk, på Stovner Senter da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var våren 1993, husker jeg.
Og jeg hadde frihelg, fra både Geværkompaniet og Rimi Munkelia, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Stovner Senter, så gikk jeg nesten rett inn i Nina Monsen, (som jeg da ikke hadde sett, siden 1988 vel), og typen hennes.
De dro meg med ned på en cafe, som lå i kjelleren, på Stovner Senter der.
(Nina Monsen bodde tydligvis ikke på Lillehammer lenger.
Sånn som Christell hadde fortalt meg, da jeg ringte henne, høsten 1989, da jeg bodde et par uker, i Uelands gate, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2)).
Det endte med at Nina Monsen sin kjæreste, (som prata dialekt vel), og jeg, satt og diskuterte EU, høyrøstet, i en time, eller noe, (ihvertfall), vel.
Kjæresten til Nina Monsen, han var også mot EU, da.
(Sånn som han jeg hadde haika med dagen før).
Og jeg var fortsatt for EU da.
Så diskusjonen var omtrent som dagen før, med han karen som jeg hadde haika med da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi satt der så lenge at senteret begynte å nærme seg stengetid vel.
Og jeg visste ikke egentlig ikke hvor el-butikken var der.
(For jeg bodde et stykke unna, så jeg var ikke på Stovner Senter så ofte da).
Og jeg hadde avtalt, med Nina Monsen, og typen hennes, om at vi tre skulle gå ut på byen, den kvelden.
Så jeg dro bare tilbake til Ellingsrudåsen, (og Ungbo), uten å ha fått ordnet, med å kjøpe meg barbermaskin da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere den kvelden, (eller dagen etter, var det muligens).
Så dro jeg ned til Oslo City, (husker jeg).
Også ringte jeg Nina Monsen, fra den ‘engelske’ telefonkiosken, som var i tredje etasje der.
Ei kone stod der lenge.
Og jeg maste vel litt på henne, tror jeg.
Jeg fortalte henne at hu burde passa på veska si, for noen hadde knust et lite vindu, i døra der, så kriminelle kunne bare stikke hånda si inn der, og rappe veska da.
(Noe jeg vel hadde overhørt der en gang vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte Nina Monsen da, på telefonnummeret, som jeg hadde fått av henne.
Men hu sa det, at de hadde ombestemt seg da, og ikke ville gå ut på byen likevel.
(Uten å gi meg noen nærmere forklaring da.
Men hu hørtes vel ikke uvennlig ut, sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Men kanskje typen hennes var sur på meg da.
Det er mulig.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så så jeg aldri noe mer, til Nina Monsen.
Min søster, Pia, fortalte meg et par ganger, på 90-tallet, at Nina Monsen hadde flytta tilbake til Bergeråsen, (med unger vel).
Men jeg var aldri på Bergeråsen, (faren min solgte jo leiligheten ‘min’ der, i 1989, og Haldis og dem hadde slutta å feire jul, på Bergeråsen, da Nina Monsen flytta tilbake dit).
Men da Pia hadde fått meg til, å kjøre henne og hennes sønn med Keyton fra Somalia, (nemlig Daniel), til Gol, sommeren år 2000, for å dra i bryllupet, til Hege og Jan Snoghøj.
Så fortalte Pia meg det, (like ved Vassfaret der vel, på vei opp mot Geilo, (eller om det var Gol)), at Nina Monsen hadde tatt selvmord da.
Jeg ble litt sjokkert vel, for hu var vel ikke 30 år gammel engang.
Og hu hadde ikke virka som for meg, som en person som lett ga opp.
‘Kjente du henne så bra da’, sa Pia.
(Noe sånt).
Jeg sa ikke noe om at jeg hadde hatt sex med Nina Monsen, like før søstera mi flytta opp til ‘meg’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før jul, i 1989 vel.
Men søstera mi ga meg jo da, et julekort, fra Nina Monsen.
Som lå i gangen min, eller noe, vel.
Så hu måtte vel ha skjønt at jeg kjente henne.
Jeg ble jo også invitert, av Christell, opp til Nina Monsen sin onkel sitt hus, i Ulvikveien, den kvelden, som Nina Monsen seinere ble med hjem til meg, og hadde sex da.
Og da var jo Pia også på besøk der, (i Ulvikveien da).
Så Pia må jo ha visst at jeg kjente henne liksom.
Hvorfor ble jeg ellers bedt opp dit liksom?
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 107: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo XIII
Triaden-senteret, det ble jo bygget på 80-tallet vel.
Og det inneholdt science-fiction-aktige elementer, husker jeg.
For eksempel så var den branndøra, som kom glidende gjennom senteret, når brannalarmen gikk, den var som tatt rett ut av en science-fiction-film, syntes jeg.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Hvis et menneske kom i veien for den døra, så ville nok den personen ha blitt knust, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Sommeren 1990, da min tremenning Øystein Andersen og jeg, dro på sommerferie, til Brighton.
Så dro jeg med Øystein, til Kensington Market, (i London).
(Det senteret som Siri Rognli Olsen, hadde fortalt meg om, på Englandsbåten Braemar, sommeren før).
Og da kjøpte jeg en ny the Cure-bootleg-kassett da.
(Siden Siri Rognli Olsen hadde ‘hypet’ disse da.
Jeg likte vel egentlig best studio-album men).
Og det var den kassetten med ‘American Girl’ på, husker jeg.
(Eller hva den sangen het igjen).
‘The Figurehead’, het visst den sangen, så jeg på Wikipedia nå.
(Og så gikk jeg i de neste månedene og digga den kassetten, i walkman-en min da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg var på besøk, hos Lill Beate Gustavsen, på Grønland, det første året jeg bodde i Oslo.
Så satt jeg på en sang, på stereoanlegget der, som het ‘Africa’, med Toto, (som var populær på den her tida).
Og da hadde Lill de to korpulente kommunistdamene fra Svelvik på besøk.
(De som hu alltid pleide å be på fester).
Og de sa til meg at jeg hadde ‘god musikksmak’, da.
Og gjorde et poeng av det liksom, da.
Noe jeg vel kanskje stusset litt på, for Toto med ‘Africa’, det var jo en main-stream-sang da, må man vel si.
Så det er mulig at de frike-damene var ironiske da.
Siden de vel vanligvis hørte mer på sære band, som Laibach og sånn da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Jeg var jo på en fest i Svelvik en gang, som søstera mi Pia dro meg med på, hvor hu minst korpulente av de to kommunistdamene, satt på ‘Across the Universe’, med Laibach da, uti skoleåret 1988/89 en gang).
Så sånn var vel kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det året, som jeg leide et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, på Furuset.
Så husker jeg det, at Axel, han pleide å klage, hvis det var et program, som var i svart-hvitt, på TV.
Jeg selv, jeg brydde meg ikke så mye om det.
Jeg hadde jo sett program i svart-hvitt fra krigens dagen osv., som kunne være artige.
Noe som han sjakk-valgfag-læreren viste oss vel.
I en samfunnsfagtime kanskje.
På Svelvik Ungdomsskole, var det ihvertfall.
Noen amerikanske svart-hvitt-filmer, fra andre verdenskrig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra det året jeg bodde på Furuset, så husker jeg det, at det var en sånn ‘lokal helt’, oppe ved senteret, som baksnakka meg, en gang, som jeg gikk forbi noen ungdommer der.
Også sa han om meg, at ‘jeg lurer på om han der har noen pikk jeg’.
Av en eller annen grunn, så var han så interessert i pikken min da.
Det var vel mens jeg gikk i den der svarte bomullsbuksa, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, at jeg kjøpte, på Oslo City der.
Den buksa som jeg hadde på meg, da jeg var sammen med Andre Willassen og Magne Winnem på Snorre Kompagniet, og ei brunette begynte å massere meg på pikken der, mens hu og venninnene hennes gikk forbi oss da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var jeg rimelig høyrøstet, på nattbussen til Furuset, husker jeg.
Jeg savnet vel det draget som jeg hadde hatt, på Radio 1 Club, den første tida, som jeg bodde, i Oslo.
Ei dame på nattbussen, hu sa til meg det, at hu vanligvis ikke likte folk som var så høyrøstede, (eller hva det var), som meg.
Men jeg skulle få lov til å følge henne hjem da.
Så jeg fulgte henne hjem, til en blokk, som lå i en annen retning, en den blokka som jeg bodde i da.
Selv om jeg ikke forstod poenget med dette.
Jeg ble jo stående igjen der like kåt, (må man vel si), og alene da.
Så hva poenget med det var, det veit jeg ikke.
Jeg var vant med damer som Nina Monsen, Laila Johansen og Kari fra NHI, mm., som liksom var klar for et one-night-stand da.
Så det er mulig at dette bare var noe lureri, fra hu nattbuss-dama på Furuset da.
At hu bare skulle lure meg til å banke på alle dørene der, (eller noe), sånn at jeg fikk bank, eller noe.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI, så var det en foreleser, (han i datasikkerhet vel), som sa det sånn, at de og de kapitlene, de behøver dere ikke å lese, for det er ‘GPP’, (som han kalte det).
GPP, det stod for ‘Generelt Piss Preik’, og de rådene vi studentene på NHI fikk, det var at vi burde bruke studieteknikk, osv., for å fokusere på det viktigste, av pensumet da.
Så vi lærte å skille ut det som var viktig, (må man vel si), av pensumet da.
Og det ble ikke ført fravær, eller noe, på NHI.
Vi lærte det, den første uka, eller noe, vel, at hvordan vi lærte pensumet, det spilte ingen rolle.
Om vi lærte det i datasalene, hjemme, i bodegaen eller i forelesningssalen, det spilte ingen rolle liksom.
Så på NHI, der kunne man komme og gå som man ville omtrent.
(Det var et veldig voksent og modent miljø, må man vel si, stort sett
Ihvertfall det første året på Frysja vel).
Så der var det full fleksitid, for å si det sånn.
(Noe jeg trivdes veldig bra med, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så var det ei dame, som het Gunn, (var det vel), som jobba.
Hu bodde hos en mannlig bekjent, som hu baksnakka, på spiserommet der da, husker jeg.
For han var så dårlig til å bytte på sengetøy, på senga si da, fortalte hu, (husker jeg).
Og når hu Gunn da gikk ut av spiserommet.
Så begynte hu Hege, (var det vel), å baksnakke hu Gunn igjen da.
Og sa at hu Gunn fikk lov til å bo hos en fyr, (noe han gjorde for å være grei da), men likevel så bare baksnakka hu Gunn han.
Så det var jo baksnakking på baksnakking liksom, på det spiserommet på OBS Triaden der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så var det først sånn, at de som jobba i kassa, hele lørdagene, fra 9-18/19, de fikk to halvtimers-pauser.
Men etterhvert, så klagde noen andre avdelinger på det, (var det vel, mener jeg at kassaleder Helene sa), så det ble gjort om, sånn at man bare fikk en halvtimes-pause da, på den lange vakta.
Noe som kanskje kunne være litt lite, siden det alltid var masse kunder, på OBS Triaden, på lørdagene da.
Jeg hadde vel vanligvis bortimot 100.000 i kassa, etter å ha jobba en sånn 9-18/19 vakt, på lørdagene vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste tida, som jeg jobba, på OBS Triaden der.
Så begynte det ei sånn ‘mini-dame’ der, må man vel kanskje kalle henne.
Dette var ei lav, (og vel litt hot), brunette, i 18-19 års alderen vel.
(Som kanskje hadde jobba på OBS Lillestrøm, for alt hva jeg vet).
Jeg lurer på om hu liksom gossa seg litt, en gang, som jeg var uheldig, å knuse en 1.5-liter plastflaske, i kassa mi, når hu satt i kassa foran meg.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
På OBS Triaden, så turte jeg jo å gå inn på kontoret, og be butikksjefen og assisterende butikksjef, om å rette på noen priser, som jeg hadde funnet ute i butikken, som var feil.
Men det var ikke sånn, at jeg liksom turte å rope på de i frukta, hvis det var en frukt/grønnsak, som jeg ikke var helt sikker på hva var.
For i frukta, så jobba det ofte noen vietnamesere vel, som kanskje ikke prata så bra norsk da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de i ferskvaren, de var jeg også nesten litt engstelig, for å liksom ‘pirke’ for mye på da.
For de som jobba i ferskvaren, de kunne være litt sånne ‘tøffe i trynet’ og røffe i tonen, og litt uhøvla da.
Så det var heller sånn at jeg prøvde å unngå å klage noe på ferskvareavdelingen, hvis jeg ikke absolutt måtte det liksom.
Når jeg jobbet selv, i ferskvaren, på lørdager, etterhvert.
Så jobba jeg sammen med en kar, på min alder cirka vel, med mørkt hår.
Og som liksom var litt sånn ‘kjekkas-type’ vel.
(Noe sånt).
Og han, han var ikke så uhøvla, (vil jeg si), som mange av de andre, som jobba i ferskvaren der da.
Så han klarte jeg ganske greit å jobbe sammen med da.
Men jeg var liksom litt på vakt, og prøvde liksom å være ganske fattet og behersket, når jeg jobbet i ferskvaren der da.
(Siden det kanskje kunne være litt tøffere/råere miljø der da).
Det var liksom sånn at jeg bare fokuserte på jobben, stort sett, hele vakta da.
Og på lørdagene, så jobba ikke de mest ‘uhøvla’ folka der heller.
(For å si det sånn).
Det er mulig at noen av de slutta, da OBS Triaden tok over ferskvareavdelinga selv, fra han som hadde drevet den før da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Nå har jeg ikke noen fler notater, for Min Bok 2 her.
Så nå får jeg si det sånn, at Min Bok 2 er ferdig.
Min Bok 3, den blir om hva som skjedde, når jeg måtte avtjene førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, på Terningmoen, i Elverum, fra juli 1992 til juni 1993.
Så vi får se når jeg klarer å få begynt på den boken.
Jeg kommer vel først til å prøve å få lagt ut Min Bok 2, på Scribd, i en Doc-fil-utgave, på samme måte som jeg gjorde, med Min Bok, i desember, ifjor.
Så vi får se når jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
