http://www.dagbladet.no/2014/10/28/kultur/meninger/matvarer/matbutikk/kronikk/35945205/
Stikkord: 90-tallet
-
På dette bryllupet, var det, som jeg var forlover, for Magne Winnem
PS.
I Sanngrund kafeteria der, så var det ikke lov, å drikke alkoholholdige drikker, (til bryllups-maten), husker jeg.
Magne Winnem, kalte seg ‘coca-coliker’, og etter at Elin, Magne og meg, hadde dukket opp, fra fotograferinga, (ved Kongsvinger vel, hvor jeg liksom var assistent), og til Sanngrund kafeteria, (i en bil, som vel antagelig var den pastellfargede Volvo bybilen, til Winnem, som vi hadde kjørt rundt i, i russetida), så ba Magne Winnem meg, om å gå bort til en bensinstasjon, (som lå like ved Sanngrund kafeteria der), og kjøpe et beger, med Coca Cola, til han.
Og da jeg så skulle inn, i Sanngrund kafeteria der, (og gi cola-begeret, til Winnem), så stod Magne Winnem sin mor, i døra, og nektet meg, å ta med cola-begeret, inn i lokalet.
Winnem sa også til meg det, (seinere på dagen, inne på kafeteriaen), at jeg aldri måtte spørre han, om å være forlover for meg, (som en gjentjeneste liksom).
Uten av Winnem forklarte grunnen, til at han ikke ville være forlover.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er fra fotograferinga, (som var like ved Kongsvinger, vel).
Hvor jeg måtte hjelpe til, og holde noen skjermer osv., (på grunn av lyset), når fotografen skulle ta enkelte av bryllupsbildene.
(Enda fotografen vel hadde en assistent der, (som jeg mener at var, en ung kvinne), fra før også, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Det her tror jeg må ha vært, at faren min, solgte et av rekkehusene, i leilighets-prosjektet sitt, i Sandsveien. (Det var vel totalt snakk om fire rekkehus-boliger, som dette prosjektet bestod av, hvis jeg ikke tar helt feil). Det endte vel med, (hvis jeg husker det riktig), at Svelvik-banken, tok over hele prosjektet, (til faren min), før alt var bygget ferdig, (eller ihvertfall før alt var solgt). Noe sånt
PS.
Jeg lurer på om han Andre Tangerud, må ha vært han ‘klageren’, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2.
Det som skjedde, var det, at jeg dro med min halvbror Axel, på sommerferiebesøk, til bestemor Ågot, sommeren 1991.
(Jeg leide på den tida, et rom, (på Furuset, i Oslo), av Axel sin far, (Arne Thomassen), og Axel sin stemor, (Mette Holter)).
Jeg prøvde egentlig, å kutte ut faren min.
(Siden han lot meg bo aleine, under oppveksten).
Det var farmora mi, som jeg liksom skulle besøke, da.
Men det endte med, at faren min dro meg med, bort til Sandsveien, (hvor han bygde, på noen boliger).
Jeg husker at jeg dreiv, og hjalp faren min, med å spikre parkett, på veggene, (og muligens også gulvet, det husker jeg ikke helt nå, men det var parkett, (av lyst tre, antagelig furu vel), på både vegger og gulv, og muligens også i taket, i stua), i en av disse boligene.
Og en gang, (jeg tror det må ha vært denne sommeren, altså sommeren 1991).
Så dro faren min meg med, opp til noen folk, som allerede hadde flytta inn der, (antagelig herr og fru Tangerud).
Og jeg husker det, at faren min hadde dratt meg med inn, på badet, til herr og fru Tangerud.
Og herr Tangerud, klagde på, (til faren min), om at badegulvet, hellet feil vei.
(Sånn at vannet, ikke rant ned i sluket.
Noe sånt).
Så badegulvet måtte støpes, på nytt, da.
(Ble disse to enige om.
Noe sånt).
Da vi satt i bilen til faren min, (etter at vi hadde gått ut, av huset, til Tangerud).
Så sa faren min det, at han ikke orka, å ha sånne naboer, (som Tangerud).
Så faren min ville ikke beholde en rekkehus-leilighet selv.
Men faren min, han bodde jo uansett, hos Haldis.
Så hva han mente med pratinga si.
Det vet jeg ikke.
Den pratinga, ga ingen mening, (for meg), for å si det sånn.
Men jeg sa ingenting.
For jeg prøvde egentlig å kutte ut faren min, på den her tida.
Men jeg ble liksom ‘kapret’, og dratt med, for å gjøre noe husbygging-jobbing, da.
(Av en eller annen grunn).
Noe det var vanskelig, for meg, å si ‘nei’ til.
Siden jeg jo var på besøk, hos min farmor.
Og der gikk jo min far inn, når han ville.
Så det var ikke noe sted, som jeg liksom kunne gjemme meg, (for min far), som når jeg var, inne i Oslo.
Så da ble det litt dumt, da.
(Og Axel er jo født, i 1978.
Så han var jo bare 12-13 år, på den her tida.
Så å starte noe konflikt, (med faren min), som involverte roping/skriking, (eller noe lignende).
Det kunne jeg nesten ikke gjøre, det heller.
For å si det sånn).
Men ting er ikke så enkle alltid, (må man vel si).
(For jeg trengte vel kanskje litt.
Å kommer meg bort, fra Oslo, (og storbyens stress, eller hva man skal kalle det), også.
Og ut på landet litt, (for å prøve å slappe av litt), liksom.
Noe sånt).
Men etter dette, (etter dette feriebesøket), så ble det vel sånn sånn, at jeg ikke dro på noen fler lange ferie-opphold, til bestemor Ågot.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om han, som vel var denne ‘baderomsgulv-klageren’, (fra Min Bok 2), nemlig Andre Tangerud:
http://www.moss-avis.no/nyheter/norges-storste-lager-blir-enda-storre-1.8469508
-
Jeg lurer på, om det var i den kafeterian her, at jeg sist så Nina Monsen, (i 1993). Hm
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/fler-bilder-fra-norge_20.html
PS.
Det var sånn.
At jeg ble litt erta, (i Geværkompaniet), under førstegangstjenesten.
For noen av mine medsoldater,’erta meg’, og sa ting om min barbermaskin.
De sa, (liksom ironisk), at den var ‘ny’.
Men den barbermaskinen, hadde jeg kjøpt, for en av mine første lønninger vel, (fra CC Storkjøp), i Drammen, skoleåret 1988/89.
Så den var altså cirka 4-5 år gammel, under førstegangstjenesten, (i 1992/93).
Dette var en Philips barbermaskin, med to hjul, vel.
Som jeg hadde kjøpt, i en butikk, i Gågata vel, i Drammen.
(Noe sånt).
Og det ene barber-hjulet, hadde begynt å lage en slags støy, når jeg brukte barbermaskinen.
(Dette var et problem, som begynte, i løpet av førstegangstjenesten, (mener jeg å huske).
Så den barbermaskinen hadde vært fin, før jeg måtte inn, til førstegangstjenesten, da.
Men den hadde kanskje fått seg en smell, (eller noe i den duren), når den lå, nede i bagen min, på vei til eller fra Terningmoen, da.
Noe sånt).
Så jeg måtte fjerne det ene barber-hodet, (fra denne barbermaskinen), husker jeg, (for å få den, til å slutte, å lage en ganske høy, (og ubehagelig), ulyd).
Sånn at den barbermaskinen, ble seende, litt ‘harry’ ut, da.
Og det tok da muligens, litt lengre tid, å barbere seg, (med den).
Og jeg fikk en kommentar, (fra Thomassen, på lag 1, var det vel muligens).
Om at den barbermaskinen, liksom så gammel eller ‘harry’ ut, da.
(Eller ‘ny’, som medsoldaten, (vel ironisk), uttrykte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg hadde jo gått et år, på skole, i Drammen, noen år, tidligere.
(Og jeg var også vant til, å være en del, i Drammen sentrum, som gutt og tenåring.
Siden at min far, (og Haldis), hadde butikk der.
Og siden at min fars samboer Haldis, jobba i Drammen, (før det igjen), osv.
Og siden at min far, ‘støtt’, dreiv og leverte køyesenger, i Drammens- og Oslo-området, (med meg på ‘slep’, som ‘assistent/hjelper’), på begynnelsen av 80-tallet.
Så jeg var vant med el-butikkene, i Drammen sentrum, (må jeg si).
(Også fordi at jeg hadde en kamerat, (nemlig Kjetil Holshagen), som var interessert, i ‘gadgets’ osv., på midten av 80-tallet.
Og han hadde også bodd i Drammen, noen år tidligere.
Så han pleide å dra med meg, (ved å mase om, at Gågata i Drammen, feira jubileum, (med bra tilbud), osv.), inn til Drammen.
Istedet for å dra på Svelvik ungdomsskole, (en gang i blant), da).
Det var mange bra el-butikker, i Drammen sentrum.
Det var en stor og fin elbutikk, over Mekka matsenter, på Bragernes-sida.
(Denne el-butikken likte også Kjetil Holshagen, husker jeg.
Han kjøpte en kul walkman her, en gang, som vel hadde innebygde høytalere osv., mener jeg å huske).
Og det var også en stor og fin elbutikk, (en Elkjøp-butikk vel), like ved Drammenshallen, (mener jeg å huske), på Strømsø-sida.
Og det fantes også flere mindre el-butikker, (med greie priser, på ting som vifteovner og barbermaskiner osv., sånn som jeg husker det, ihvertfall), på både Strømsø og Bragernes-sida.
Men i Oslo Sentrum, så var jeg litt skuffa, over el-butikkene, (må jeg innrømme).
Jeg syntes det. at el-butikkene, i Oslo sentrum, var små, trange og ‘dårlige’, sammenlignet, med de el-butikkene, som jeg visste om, i Drammen.
(Jeg gikk jo litt rundt, og så, i Oslo sentrum, det første året mitt, som NHI-student.
Så jeg hadde litt oversikt, over dette, mente jeg).
Jeg visste at det fantes en ok el-butikk, på Triaden-senteret, (hvor jeg hadde jobbet, på Matland/OBS! Triaden, fra 1990 til 1992).
Men den el-butikken, den lå like ovenfor OBS! Triaden.
Og jeg hadde jo sagt ‘hadet’, (og ‘jeg slutter’), til ei Marit, som var min kollega, i kassa, der.
(For jeg ble liksom fryst ut, fra den butikken, må jeg si).
Så jeg hadde ikke lyst, til å dra til Triaden-senteret, og liksom ‘drite meg ut’ der, da.
(Etter at jeg hadde slutta, på den største butikken der, (må man vel kalle den), OBS! Triaden).
Men det første året, som jeg gikk, på NHI.
Så dro jeg vel blant annet, med T-banen, til steder, som Lambertseter og Stovner.
For å se på kjøpesenterne, osv.
(Siden at min ‘blåruss-kamerat’ Magne Winnem og jeg, pleide å diskutere, matbutikker og kjøpesentre, osv.
Og siden at jeg var vant til å være, på CC Brakerøya-kjøpesenteret, i Drammen, under oppveksten, på lørdager, (for min fars samboer Haldis, pleide å dra meg med dit, av en eller annen grunn)).
Så jeg visste det, (også fra å ha vært med, en gang på 80-tallet, da Haldis sin sønn Viggo, hadde ‘bodybuilder-show’, på treningsstudioet, på Stovner Senter).
At Stovner Senter, det var et av de største kjøpesenterne, i Oslo.
(Mye større enn Furuset Senter, for eksempel.
Må man vel si).
Så jeg regna med det, at de nok hadde en ok el-butikk, på Stovner Senter, (for å si det sånn).
(For det fantes jo en ok el-butikk, på Triaden-senteret, mener jeg.
Så jeg regna med, at det var verdt et forsøk ihvertfall, å prøve å finne en ok, (altså en merke-barbermaskin, (som Philips eller Braun, for eksempel), som ikke var alt for dyr), på Stovner Senter.
Og det er også veldig enkelt, å komme seg, til Stovner Senter, (må jeg si).
(Selv om det tar litt tid, fra Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde, på den tida).
For Stovner Senter, det er like ved siden av Stover T-banestasjon.
Så det er bare å sette seg på T-banen, (for jeg pleide alltid å ha månedskort, på den tida, ihvertfall), og liksom halvsove, en stund.
Og så er man på Stovner Senter, da.
(Etter å muligens ha bytta T-bane, på Tøyen.
Litt avhengig, av hvor man starter, sin T-bane-reise).
Uten at man trenger å finne på noe ‘hokus pokus’, (for å komme seg, til dette kjøpesenteret), liksom.
(Noe sånt).
Og dette var en lørdag, som jeg hadde fri, fra Rimi Munkelia.
(For jeg syntes det, at det var nok, å jobbe annenhver lørdag der.
Ved siden av den rimelig tøffe førstegangstjenesten, som jeg hadde havna på.
Og det hadde vel ikke funka, for meg, å jobbe noe mer, ved siden av militæret.
Siden at det ble nok ‘komplikasjoner’, av å jobbe, på Rimi, annenhver lørdag.
Noen ganger, så fikk jeg ikke lørdagsfri, fra militæret, (og måtte streve, med å bytte Rimi-vakta mi), grunnet øvelser, osv.
Og noen ganger, (eller ihvertfall en gang), så ville Magne Winnem det, ta jeg skulle ta fri fra militæret, (selv om jeg egentlig hadde vakt vel), en søndag, (var det vel), for å være med Rimi Munkelia, på Osloløpet, våren 1993.
Så det var nok styr, å jobbe på Rimi Munkelia, annenhver lørdag, (ved siden av millitæret), må jeg si.
(Om jeg ikke skulle jobbet der enda mer.
Det hadde nok bare blitt ‘surr’, tror jeg.
Og jeg ble mobbet, av mine medsoldater, (en som seinere ble tillitsvalg, og som het Bakke, vel), for å være en ‘workoholic’, husker jeg.
Siden jeg hadde denne ‘annenhver lørdag-vakta’, på Rimi Munkelia, (i Oslo), ved siden av førstegangstjenesten, i Elverum.
Jeg tror ikke at det var noe av de andre soldatene, i troppen min, (eller ihvertfall ikke mange), som jobba like mye, som meg, (nemlig cirka 20 timer i måneden), ved siden av denne tøffe førstegangstjenesten vår, i Geværkompaniet, (i IR5, Oppland-regiment).
Men jeg var vant til, å jobbe som kasserer heltid, fra et friår, som jeg hadde tatt meg, (for å spare opp penger til videre studier), fra NHI, et par år før dette).
Så det var ikke så slitsomt for meg liksom, å jobbe, på Rimi Munkelia.
(Det gikk ganske mye, på rutine, må jeg si.
Noe sånt).
Siden at jeg var vant til, å jobbe, (i flere roller), på en mye mer travel og større butikk, (nemlig Matland/OBS! Triaden), da).
Men selv om jeg hadde fri, fra både militæret og Rimi Munkelia, denne lørdagen, våren 1993.
Likevel, så tenkte jeg det, at jeg burde prøve, å kanskje finne på noe fornuftig, (denne helgen), da.
Så derfor, så bestemte jeg meg, for å dra en tur, bort til Stovner Senter, da.
For å prøve å se, om de hadde noen greie barbermaskiner der, (siden at jeg syntes det, at jeg nok trengte en ny barbermaskin da, (siden at Thomassen, (fra Bøler), i troppen, (var det vel), hadde klaget, på min gamle barbermaskin)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men da jeg kom fram, til Stovner Senter.
Og begynte, å gå litt rundt, på det senteret.
(For å prøve å finne, en el-butikk, som solgte barbermaskiner der, da).
Så ‘kræsja’ jeg plutselig nesten, med gjett hvem?
Jo, Nina Monsen(!).
(Som jeg hadde hatt sex med, i min fars leilighet, (i Leirfaret), på Bergeråsen, cirka 4-5 år tidligere).
Nina Monsen, var der, sammen med en ‘kavaler’, som prata dialekt, (husker jeg).
Og Nina Monsen, dro meg med, til denne kafeteriaen, på bildet ovenfor, (var det vel), da.
Og det endte med, at Nina Monsen sin kavaler, og meg, vi ble sittende, og diskutere, EU-valgkampen, (høylydt), husker jeg.
(Jeg var _for_ EU.
Og Nina Monsen sin ‘dialekt-kavaler’, var _mot_ EU, husker jeg).
Og vi satt vel der, i cirka en time, kanskje.
Og krangla, (om EU), da.
Og jeg hadde ikke sett Nina Monsen, siden 1988, (må det vel ha vært).
(Altså mer enn fire år tidligere.
Jeg prøvde å få til, å besøke Nina Monsen, på den tida, da jeg flytta inn, til Oslo, (for å studere), høsten 1989.
Men da jeg ringte Christell, for å få telefonnummeret, til Nina Monsen.
Så fortalte Christell meg det, at Nina Monsen, hadde flytta, til Lillehammer, (av alle steder).
Så jeg fikk ikke besøkt Nina Monsen noe, den tida som jeg bodde, i Oslo.
For jeg var ikke kjent, (i det hele tatt), i Lillehammer, da.
Og jeg var ikke så desperat heller, etter å møte Nina Monsen, (for å være ærlig).
At jeg orka, å dra helt til Lillehammer, for å prøve å finne henne der.
Og ikke vet jeg, om hu ville, at jeg skulle gjøre det, heller.
Jeg hadde jo alt hatt sex med henne, (for å si det sånn).
Og jeg var vel mest på jakt, etter nye damer, å ha sex med.
(For å være ærlig).
Men Nina Monsen, hu var sånn midt på treet, liksom, (vil jeg si), når det gjalt hvor attraktiv, som hu var da, (syntes jeg).
Så hu var bedre enn ingenting, (å ‘pule på’), liksom.
Men jeg var mest lysten, på å finne ei, (enda), mer sexy dame, å ‘pule på’, liksom.
(Noe sånt).
Siden at Nina Monsen var den første dama, som jeg hadde sex med.
Og jeg hadde litt lyst, til å ha sex, med mer enn ei dame, (hvis jeg klarte å få til det), i livet mitt, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Så siden at Nina Monsen og jeg, liksom hadde vært i samme gjeng, (eller hva man skal kalle det), på Bergeråsen, under oppveksten.
Og siden at Nina Monsen og meg, ikke hadde sett hverandre, på fire-fem år, (eller noe i den duren), før denne dagen.
Så ble vi enige om det, at vi tre, (Nina Monsen, ‘dialekt-kavaleren’ og meg), skulle gå ut på byen sammen, seinere denne dagen, (siden at dette var en lørdag), da.
(På tross av, at Nina Monsen, hadde fått seg, en ‘dialekt-kavaler/samboer’, da).
Og jeg dro derfor bare rett hjem, etter å ha møtt Nina Monsen og ‘dialekt-kavaleren’ hennes.
(Uten å få kjøpt meg, noe barbermaskin).
For å forberede meg, på å gå ut på byen, vel.
(Noe sånt).
Og jeg fikk telefonnummeret, til Nina Monsen, (mens vi satt, i den kafeteriaen, på Stovner Senter), husker jeg.
Men jeg hadde ikke telefon, (på Ungbo), da.
Så jeg ringte Nina Monsen, noen timer seinere, fra en telefonkiosk, i tredje etasje, på kjøpesenteret Oslo City, (husker jeg).
(Etter at jeg hadde vært hjemme, på Ellingsrudåsen, (på Ungbo der), og skifta, til noen kulere klær, (til å gå ut på byen med), kanskje.
Noe sånt.
Og jeg hadde vel antagelig spist litt mat, (antagelig en Pizza Grandiosa), hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Men da hadde Nina Monsen, (som på den her tida, igjen bodde på Romsås vel, like ved Stovner).
Hu hadde da ombestemt seg.
Og ville likevel ikke møte meg, på byen, (sammen med sin ‘dialekt-kavaler’), denne kvelden.
(Uten at hu forklarte hvorfor).
Og da jeg la på røret, (i den telefonkiosken, på Oslo City), så var det siste gang, som jeg hørte stemmen, til Nina Monsen.
For da Pia, (hennes sønn Daniel), og jeg.
Skulle opp til bryllupet, til Jan Snoghøj, (Christells eldre halvbror), og Hege fra Rødgata, i Geilo, sommeren år 2000, (var det vel).
Så var det sånn, at Pia sa til meg det.
(Omtrent da jeg kjørte forbi avkjøringa, til Vassfaret, var det vel).
At Nina Monsen, var død.
(Og at hu hadde tatt selvmord, (eller noe i den duren), på Bergeråsen, (hvor hu igjen hadde flytta til, i mellomtida)).
Så denne ‘barbermaskin-lørdagen’, våren 1993, (var det vel), det var den siste gangen, som jeg så eller hørte noe, fra Nina Monsen, (min tidligere sex-partner).
Så Nina Monsen og meg, vi prata bare sammen, en gang, (altså på denne ‘barbermaskin-lørdagen’), etter at Pia flytta opp til meg, (i min fars leilighet, i Leirfaret, på Bergeråsen), like før jul, i 1988, (var det vel).
(For det at Pia, flytta inn der, det gjorde det litt flauere, (må man vel si), for meg, å eventuelt møte hu Nina Monsen, (i Oslo osv., hvor vi hadde møttes, en gang, mellom ‘pule-besøket’ hennes hos meg, og at Pia flytta inn, hos meg)), for å si det sånn).
(For for eksempel min tidligere klassekamerat, (som også er død nå), Carl Fredrik Fallan.
Han syntes ikke det, at Nina Monsen var noe pen da, (husker jeg), fra oppveksten.
(De bodde begge, i Ulvikveien, på Bergeråsen, på den tida, som jeg prata med Carl, om blant annet Nina Monsen, (og andre damer), da.
Så jeg var kanskje litt flau over, å ‘date’, med Nina Monsen, (inne i Oslo), da.
Siden at mine klassekamerater, (som Carl), ikke syntes det, at Nina Monsen var noe pen, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her, (på tennisbanene på Lambertseter), så spilte jeg en god del tennis, på 90-tallet. Den første gangen, som jeg spilte her, var vel da Magne Winnem dro meg med hit, en søndag, som jeg hadde helgeperm, fra Geværkompaniet, (høsten 1992, må det vel ha vært). Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-oslo_12.html
PS.
Ettersom, at Magne Winnem, dro meg med, for å spille tennis her.
(Noe jeg nesten aldri, hadde spilt før).
Så spilte jeg også tennis, en eller to ganger, i Geværkompaniet, (på Terningmoen, i Elverum).
De jeg spilte mot der, (mener jeg å huske), det var vel Furuseth, (fra lag 3, en tidligere Norgesmester i karate vel, fra Brumundal), og vel også Sundheim, (fra lag 2), fra Valdres.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Etter militæret, så tok det en del månender, før jeg begynte å jobbe full tid, i Rimi.
(Jeg jobba ganske mye, i Rimi, men kanskje ikke så mye, som fulltid, da.
Det varierte, fra uke til uke, liksom.
Siden at jeg var liksom en slags ‘super-reserve’, som jobba der folk var syke osv., i Rimi, de første månedene).
Så jeg hadde ikke så mye penger, til å gå ut på byen, osv.
Så i helgene, så ble det ofte sånn.
At Glenn Hesler, (som flytta inn, i samme bofelleskap, som meg, like etter at jeg dimma, fra militæret), og min yngre halvbror Axel.
Vi spilte en god del tennis og fotball, på Lambertseter, i helgene.
Vi kom oss dit, enten med T-bane, eller med varebilen til Glenn, (husker jeg).
Og vi spilte også en del fotball, på forskjellige ‘løkker’, i Romerike, (på den tida), husker jeg.
Og vi begynte også å spille badminton, i Skøyenåsen badmintonklubb, (hvor jeg hadde hatt en ‘prøvetime’, et drøyt år, før jeg måtte i militæret, var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En gang, (på midten av 90-tallet), da Axel og jeg, hadde dratt til Lambertseter, (med T-banen vel), for å spille tennis.
Så slo Axel, en tennisball, helt bort mot grus-fotballbanen der, (som man kan se på bildet ovenfor), husker jeg.
Og da jeg gikk for å hente tennisballen.
Så stod jeg plutselig, (da jeg var nesten inntil gjerdet), like ved siden av Terje Sjølie, (min tidligere Rimi-kollega, fra Rimi Munkelia), som var på den andre siden, av gjerdet.
Dette var før Terje Sjølie, ble kjent som nazist, osv.
(Og før han hadde blitt morder/drapsmann).
Terje Sjølie, var på grus-fotballbanen der, og spilte fotball, sammen med en ung lillebror, (regnet jeg med at det var).
Jeg prøvde vel å være høflig, og nikket og sa ‘hei’, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Disse tre tennis-banene, var i mye bedre stand, (sånn som det ser ut som, for meg), på 90-tallet.
Det var også sånn, (i 1992/93), at jeg nesten ikke trodde, på Magne Winnem, da han sa det, at det var gratis, å spille tennis der.
Gratis tennisbaner.
Hvem har hørt om det, liksom?
(Når det finnes en tennis-klubb, (som ikke er gratis), ikke lengre unna Lambertseter, enn Abildsø, liksom).
Men Winnem forsikret meg om det, at det faktisk var gratis å spille tennis, på disse tennisbanene.
(Og at man ikke behøvde å være, fra Lambertseter, for å spille der).
Men det var sånn, at når man dukket opp der.
Så skulle man spørre, (de som spilte), om hvem som hadde spilt lengst.
Og så hadde de en halvtime, (eller om det var en time), på seg, til å bli ferdige, med sitt sett/kamp.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Winnem og jeg, vi var jo nesten noen japper, på slutten av 80-tallet.
Og det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Så pleide vi en eller to ganger, å spille squash, på Sentrum treningsstudio, (like ved Akersgata/Ullevålsveien), var det vel.
(Hvor Winnem vel hadde spilt squash, med sin far, (eller om det var med sine brødre), tidligere).
Og min mor, kjøpte badminton-sett, da vi bodde, i Jegersborggate, i Larvik, (husker jeg).
(Et sted jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).
Og Magne Winnem, han dreiv også med badminton, (husker jeg).
For da vi gikk i samme klasse, russeåret.
Så var det sånn, at som en slags skole-oppgave, så skulle noen elever, ha ansvaret, for en gym-time.
(Noe sånt).
Og da arrangerte Magne Winnem en slags enkel badminton-konkurranse, som jeg vant, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så racket-sporter, det var liksom Winnem sin greie, da.
Men badminton, det var liksom mora mi sin greie.
Fotball var egentlig ‘min’ sport.
Men jeg var også vant til å spille badminton, fra oppveksten.
(Hos mora mi.
Og også hos hennes lillesøster Ellen, da jeg besøkte henne, i Sveits, sommeren 1987.
Og også min fars lillebror Runar sin kone Inger og sønn Ove, likte å spille badminton, (i Svelvik), husker jeg, (fra 80/90-tallet)).
Så det var ikke så vanskelig, (for Winnem), å overtale meg, til å bli med, å spille tennis og squash.
(Siden at jeg syntes det, at en annen ‘racket-sport’, (nemlig badminton), var ganske morsom, å spille, (fra oppveksten), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det første året, som jeg bodde, i Oslo, (mens jeg fortsatt var tenåring), så ble jeg ganske ofte, bedt på fest, hos ei lubben ungdomsskolejente, som het Anne Lene, (eller noe i den duren), som fikk lov til å ha en slags fritids/party-klubb, i en egen del av huset, til foreldrene hennes
PS.
Jeg ble kjent med denne ‘Abildsø-gjengen’, en gang, som jeg satt utafor Abildsø-kiosken, og røyka en sigarett, (siden det ikke var lov å røyke, der hvor jeg leide studenthybel):
PS 2.
Her lå studenthybelen min, (hvor jeg bodde, det første året, som jeg bodde, i Oslo).
Det var ikke lov å røyke der, (egentlig).
Og det var heller ikke lov å steike Pizza Grandiosa der.
Og det var fordi, at kona i huset, (ei Berit Jorås), var så var, ovenfor matlukt, (og andre lukter), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Den første Rimi-butikken, som jeg jobba på, var Rimi Munkelia, (på/ved Lambertseter), som nå heter Kiwi Langbølgen. Her begynte jeg å jobbe, like før jul, (i 1992), da jeg hadde jule-perm, fra Geværkompaniet, (for jeg ble liksom fryst ut, fra OBS Triaden, hvor jeg jobba deltid, før jeg måtte, i militæret). Butikksjef, på Rimi Munkelia, var Magne Winnem, (fra russeklassen, på Gjerdes videregående). Han var, (da han begynte i den jobben), landets yngste Rimi-butikksjef, ble det sagt, (av faren hans vel), i bryllupet, til Magne Winnem, (og Elin fra Skarnes)
PS.
Dette var en spesiell Rimi-butikk, (må jeg si).
Og grunnen til at jeg mener det.
Det er fordi, at veldig mange, av de folka, som jobba, i den her butikken.
(På den tida, som jeg begynte, å jobbe der, (i desember, i 1992)).
De ble senere kjente butikk-ledere, i andre butikker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den unge butikksjefen, (min tidligere ‘russe-kamerat’ Magne Winnem), han hadde to heltids-assistenter, i denne ganske lille butikken.
(Rimi Lambertseter, hvor jeg var butikksjef, (med _en_ heltids-assistent), fra 1998 til 2000, hadde en omsetning, på bortimot 400.000, i uka.
Men Rimi Munkelia, var litt større, (i omsetning), husker jeg.
Så Rimi Munkelia hadde kanskje cirka 550.000, i omsetning, i uka, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den ene heltids-assistenten, det var Leif Jørgensen, (fra Sørlandet).
Han pleide å feste en del, sammen med Winnem.
Så jeg kjente Jørgensen, fra før, jeg begynte å jobbe, på Rimi Munkelia.
For Winnem, Jørgensen og jeg.
Vi hadde blant annet festa sammen en gang, i Winnem sin Rimi-leilighet, i Nylænde 5, på Lambertseter.
(På den tida, som jeg studerte det andre studieåret, ved NHI, må det vel ha vært.
Og det var studieåret 1991/92).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg flytta inn, i en Rimi-hybelleilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, i 1996.
Så bodde Leif Jørgensen, (som da var butikksjef, på Rimi Siggerud vel), i den samme etasjen, som meg, i ‘Rimi-bygget’.
(Nemlig i tredje etasje).
Og en av de første dagene, som jeg bodde, i Rimi-bygget.
Så kom Jørgensen og dama hans, (som jobba som assistent, på Rimi Skullerud), på døra mi.
De ville på besøk, (virka det som).
Men jeg var ikke forberedt, på besøk, så leiligheten min, var ikke helt ryddig.
Så jeg slapp de ikke inn.
For jeg hadde nettopp bodd, i flere år, i Ungbo-bofelleskap, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Så jeg hadde liksom vært med, i ‘den norske versjonen av Friends’, i de foregående årene.
Og etter noen sånne år, så ville ihvertfall jeg, ha det litt roligere, når det gjaldt boforhold osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Leif Jørgensen, han ble senere butikksjef, (var det vel), på Rimi Ljabru.
Dette var i 1994 en gang, (mener jeg å huske).
Og til Rimi Ljabru, så fikk han med seg, sin trofaste arbeider.
Og det var ikke ukjente Terje Sjølie, (nazisten).
Terje Sjølie ble senere assisterende butikksjef, i Rimi.
Og det var muligens på Rimi Ljabru.
(Det husker jeg ikke helt sikkert).
Jeg husker Terje Sjølie, (som jobba mest på gølvet), som en flink butikkmedarbeider, fra Rimi Munkelia.
(Det var vel Magne Winnem som sa dette, mener jeg å huske.
At Terje Sjølie var flink.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Terje Sjølie, var ikke den eneste Rimi Munkelia-kollegaen min, som seinere ble kjendis.
Magne Winnem sin andre heltids-assistent.
Det var nemlig Ihne Vagmo.
Og hu ble senere kjent som ‘riks-hurpe’, fra Robinson-ekspedisjonen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var forresten ikke bare en Terje, som jobba, på Rimi Munkelia.
(På den tida, som jeg jobba der).
Det var to.
Den andre Terje-karen, det var Terje Olsen, (husker jeg).
Terje Olsen ble seinere assistent, på nettopp Rimi Munkelia.
Og han ble så assistent, på ICA Lambertseter, (en butikk som tidligere var Fakta, på Lambertseter Sentrum/Senter).
(Og da sa Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen til meg, (husker jeg).
At: ‘De [Ica supermarked] stjeler de beste folka våre’.
Noe sånt).
Siste gang jeg så Terje Olsen.
Det var en gang, da jeg gikk inn i en kiosk.
Som lå like ved Oslo City.
I en undergang.
På vei mellom Jernbanetorget T-bane-stasjon og Oslo Plaza.
Da var Terje Olsen butikksjef, i en storkiosk, (må man vel kalle det), som var eiet av ICA/Hakon-gruppen, vel.
Og dette var vel rundt årtusenskiftet, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I en pause, fra bloggingen, i dag, så var jeg, i Oslo sentrum, for å gjøre noen ærend.
Og jeg tok et bilde, av storkiosken, til Terje Olsen.
Den kiosken, har nå blitt 7-Eleven.
Men jeg lurer på, om den kiosken, het ‘Select’, (eller noe i den duren), da jeg møtte, Terje Olsen, (bak disken der), for 10-15 år siden.
Hvem vet.
Hm.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Terje Olsen, (fra Munkelia/Lambertseter), han hadde en onkel, som var en slags original, (eller fyllik), må man vel si.
Onkelen til Terje Olsen, han snakka til meg, som om vi bodde på samme bondegård, (eller noe sånt).
‘Der er ‘n Erik og’, (eller noe i den duren), ville onkelen til Terje Olsen si, når han var innom butikken, og så meg, da jeg satt i kassa der, (hvor jeg for det meste jobba, den første tida, i Rimi).
(Noe sånt).
Så onkelen til Terje Olsen, han var nok veldig enkel og gammeldags, (eller noe lignende).
Det virka ihvertfall sånn.
(Han kunne kanskje ha gått bra, sammen med for eksempel bestemor Ågot, (tenker jeg litt nå).
Det er mulig.
Hvem vet.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Ihne Vagmo, (‘rikshurpa’), hu ble seinere ansatt, i Stabburet, (eller om de het Spis, på den tida).
Og like etter, at jeg ble butikksjef, på Rimi Lamberseter, høsten 1998.
Så fikk hu et slags sammenbrudd, da hu var innom, i butikken ‘min’, (husker jeg).
Jeg så at det, at hu gikk inn, i butikken min.
Og tenkte det, at jeg burde vel si ‘hei’, til en tidligere kollega.
(Siden at jeg var butikksjef der, osv.).
Men hu Ihne Vagmo, hu klikka helt, da.
Hu likte ikke det, at jeg hadde prata til henne, da.
For hu fikk aldri være i fred, i matbutikkene, (klagde hu).
Så det var ikke sånn, at hu først begynte å være rar, når hu havna på TV, (i Robinson-ekspedisjonen).
Neida, hu var rar, allerede i 1998, (da hu liksom klikka, i butikken min, (i Nylænde 5), på Lambertseter).
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
