Stikkord: 90-tallet

  • Min Bok 3 – Kapittel 27: Mer fra Terningmoen

    Etter jul, (var det vel kanskje), så fikk troppen vår, en ny, svær sersjant, som het Bredesen.

    Jeg hadde lyst til å få briller, (av militæret da), fordi jeg kjeda meg så fælt, i militærleiren, og likte bedre å dra inn til Elverum, for å gjøre sivile ting, (som å dra til øyenlegen da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da spurte Bredesen meg, husker jeg, om jeg kunne ta med Swatch-klokka hans, (var det vel), til urmakeren, i Elverum, (for den hadde stoppa da).

    (Noe sånt).

    Og det gjorde jeg, men urmakeren klarte ikke å fikse klokka til Bredesen da, (eller hvordan det var igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bredesen fikk også tyn av Ragnhildsløkken, fra Elverum, en gang, husker jeg.

    Bredesen hadde nemlig et gammelt vrak av en bil, som så ut som at den var klar for skraphaugen, omtrent.

    Og Ragnhildsløkken sa til Bredesen, (husker jeg), at, ‘er det noe fittemagnet den bilen der da Bredesen?’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg møtte også ei lyshåra Elverums-dame, seint en torsdagskveld, på Alexis en gang, husker jeg.

    Og Ragnhildsløkken, han var jo fra Elverum, så han visste hvem hu dama var da.

    Og Ragnhildsløkken syntes at hu var ganske fin da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men det var ikke sånn, at Ragnhildsløkken spurte om han skulle høre med henne, om hu ville bli med meg ut og spise middag, eller noe.

    Nei, det var ikke sånn at Ragnhildsløkken tilbydde seg å gjøre noe sånt.

    Men nå var det kanskje ikke så mye, å finne på, i Elverum, heller.

    Kinoen hadde jo brent ned så.

    Hvis ikke så kunne jeg kanskje ha bedt med hu dama ut på kino.

    (Hu som jeg traff på Alexis).

    Men det var liksom nesten bare på Alexis, at det skjedde noe, i Elverum.

    Og Alexis, det var jo et diskotek da, hvor det kanskje var litt vanskelig, å få noe særlig bra kontakt, med damene.

    Så sånn var vel, (mer eller mindre), det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg traff vel også ei annen russe-dame, et par uker før 17. mai vel, som jeg fikk russekort av, (ei brunette vel), når jeg satt i vaktbua, på Terningmoen da.

    Og en gang, som Bricen og jeg, var ute på byen, i Elverum.

    Så prata vi med noen lokale damer da.

    (I en pub, eller hva det var).

    Og da spurte jeg etter hu russedama, da husker jeg.

    Og da gikk Bricen kledd i Forsvarets hvite undertrøye, (vinter, over, lang, ble den vel kalt), på overkroppen, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så var det ei ungjente, som var med ungdomsskolen, (eller noe), på besøk, på Terningmoen.

    (Hu var vel kanskje 15-16 år gammel da).

    Dette var ei pen, og veldig ung brunette, som satt i gangen, på brakka vår, og pussa noe våpen da.

    Og et eller annet befal, (fra en annen tropp vel), hjalp henne da.

    Men plutselig så stakk han befalet, og hu unge jenta, hu ble sittende igjen der aleine, sammen med mange soldater, som hu ikke kjente da.

    Og hu spurte plutselig om noen ville ha resten av twisten da, (som det ble kalt, pussegarnet, som vi pussa våpen med).

    Og ingen sa noe til henne.

    Men da tenkte jeg, at noen måtte jo svare henne, ellers så ble kanskje hu jenta redd.

    Så jeg sa at jeg kunne ta det da.

    Også la jeg den twisten, inn i fellesskapet, på lagsrommet vår, (lag 2), da.

    Sånn at vi hadde masse twist, til å pusse våpen med, noe ofte befalet kunne være litt lite rause med, å gi oss, når det var tid for å pusse våpen, etter at vi hadde vært på skytterbanen, osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også noen karer, i kompanistaben, som hadde blitt kjent med ei ungjente, på 14-15-16 år vel, som de smugla inn i leiren, mener jeg å huske at Skjellum og Sundheim, (var det vel), snakka om.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var i militæret, så hadde jeg fortsatt den Casio-klokka mi, (husker jeg), som jeg ringte, (fra huset til bestemor Ågot), og bestilte, fra Dixsons, i Weymouth, etter at jeg hadde vært der, på språkreise, sommeren 1986.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Men den klokka, den var jo da, over seks år gammel.

    Og reima, den pleide å ryke, sånn cirka en gang i året, (eller en gang annenhvert år, kanskje).

    Og da pleide jeg å gå til en urmaker, ved Jernbanetorget, (ovenfor Plata der, må man vel si, at den butikken ligger nå), for å bytte reim da, (og andre ganger batteri vel).

    Men det var ikke så lett for meg, å komme meg til den urmakeren, mens jeg var i militæret da.

    Så jeg gikk en stund, med den klokka, i lomma da.

    Og en gang, så hadde sersjant Johansen, funnet et armbåndsur da.

    Også svarte jeg, at jeg hadde mista klokka mi da.

    Og da spurte sersjant Johansen, hvilket merke det var da.

    Og da svarte jeg ‘Casio’.

    Også fikk jeg klokka mi tilbake da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Frisell, han hadde visst hatt en dyr klokke, som han visstnok knuste, med en stein.

    For å få penger i erstatning, fra Forsvaret.

    Men da ble Frisell nekta penger, fordi Forsvaret hadde svart det, at det var bare lagførere, som hadde behov, for å ha klokke.

    Så menige som fikk ødelagt klokka si, under førstegangstjenesten, de fikk ingen erstatning da.

    Så Frisell hadde driti seg ut, (og prøvd å jukse), da.

    (Sånn som historien lød, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 24: Mer fra Terningmoen

    Mer jeg husker fra Terningmoen, det er at jeg overhørte det, at lagfører Quigstad, (fra Oslo), på lag 1, prata om det, at han og noen kamerater, pleide å gå rundt i Oslo, og banke opp folk, i helgene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lagfører Warming, på lag 3, han prøvde å bli marinejeger, (eller noe sånt).

    Og da babla 10 Torp, (fra Romerike muligens vel), om han, og sa at han ikke trodde at Warming hadde psyken, til å klare den opptaksprøven.

    (Som vel inkluderte en helvetesuke, osv.).

    Og Torp fikk ihvertfall rett i at Warming, (og også muligens Furuset og Andersen på lag 3 vel), kom tilbake igjen, uten å klare det, å bli jeger da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Randen, han slutta plutselig i Geværkompaniet, da han hadde igjen to-tre måneder, av tjenesten sin kanskje.

    Og Warming, (lagføreren til Randen), fortalte meg det, at han trodde at Randen hadde hatt fått noen problemer med psyken, (eller noe).

    Og jeg husker også at Randen oppførte seg litt rart der, like før han dimma.

    For han sa til meg at det lukta sæd, på doen, på brakka vår, husker jeg, en gang som jeg skulle på do der, (må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så spurte Øverland, Løvenskiold, Frydenlund, og noen andre Oslo-gutter vel, om jeg ville sitte på med dem, i en ganske liten bil, tilbake igjen til Oslo, (etter endt tjeneste, en fredag da).

    Jeg kunne ikke takke nei til det, syntes jeg.

    Men jeg hadde ikke lyst til å handle mat, i den litt kjedelige Prix-butikken, på Ellingsrudåsen da.

    Så jeg ba dem om å slippe meg av, ved Furuset-senteret, sånn at jeg kunne handle noe mat, (Pizza Grandiosa osv. da, som jeg var glad i da, når det var helgeperm osv.), på Rema-butikken der da.

    (Hvor Helene og Carmen, fra OBS Triaden, jobba, blant annet).

    ‘Bor du her altså Ribsskog’, sa Løvenskiold til meg, da jeg gikk ut av bilen, ved Furuset Senter der.

    Jeg svarte ‘ja’, for jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, siden jeg jo bodde på Ellingsrudåsen, like ved, og siden jeg hadde bodd i Høybråtenveien, og tatt T-banen fra ved Furuset Senteret der, når jeg jobba i Norsk Hagetidend, osv., da.

    (Men Løvenskiold var skikkelig nedlatende da, (må man vel si), siden jeg bodde i Oslo Øst da.

    Han trodde kanskje at jeg var derfra og.

    Jeg tror ikke han visste at jeg bare hadde bodd i Oslo, i tre år, som student, og at jeg egentlig var fra Larvik og Berger da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sundheim, Skjellum og meg, vi begynte å henge litt sammen, på fritida, de siste par månedene, på Terningmoen.

    Dem dro meg med på kino, for å se ‘Bram Stoker’s Dracula’, (var det vel), i Hamar.

    (For kinoen i Elverum hadde brent ned, var det vel).

    Og vi dro også for å sole oss, ved et tjern, (som var en kjent badeplass da), i Elverum.

    (Hvor vi også dro litt for å se litt på damene og sånn vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens vi tre, kjørte rundt i Elverum, i bilen til Sundheim eller Skjellum vel.

    Så spurte noen engelske folk oss, om veien, til hotellet, i byen.

    Og jeg, (som satt i baksetet), jeg måtte svare da, for det klarte ikke Sundheim eller Skjellum å gjøre, på engelsk da, (virka det som).

    Og Skjellum måpte vel litt, (tror jeg), når han hørte engelsken min da.

    (Hvis jeg ikke misforstod da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo fått meg til å begynne å digge sånne skrekkfilmer og zombie-filmer, og sånn, på slutten av 80-tallet.

    (Selv om jeg hadde sansen får skrekkfilmer før det og.

    Jan Snoghøj pleide å ta med skrekkfilmer og actionfilmer, opp til meg, i Leirfaret 4B, noen ganger, tidligere på 80-tallet.

    Og da ville ofte Christell, (og Pia etter at hu flytta dit), og noen kamerater av Snoghøj, også sitte i stua mi og se de filmene da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og høsten 1992, (var det kanskje), så skulle filmen Evil Dead 3, (eller noe), bli vist, på Rockefeller.

    Og Øystein Andersen, han spurte om jeg skulle være med, (siden vi hadde pleid å se på de tidligere Evil Dead-filmene da, og Øystein Andersen var en stor fan av Evil Dead 2, blant annet da).

    Og Kjetil Holshagen, (fra Sande), var vel også med, (mener jeg å huske).

    Og muligens fler av Øystein Andersen sine kamerater da.

    Og på kinoen der, på Rockefeller, så traff vi faktisk Berget, fra lag 3, i troppen min, på Terningmoen, husker jeg.

    (Og dette var vel en av de siste gangene forresten, som jeg fant på noe, sammen med Øystein Andersen og dem da.

    Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 4).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, når jeg hadde vakt, på Terningmoen, etter jul engang vel.

    Så måtte jeg plutselig ha vakt, to dager på rad.

    For nettopp Berget, han hadde plutselig tatt tyvperm, (må man vel kalle det), og dratt inn til Oslo, (av en eller annen grunn da).

    Og jeg var også oppført som reserve, på vaktlistene, for den neste dagen.

    Så jeg måtte ha vakt 48 timer i strekk da.

    Og fikk liksom ikke sovet ut da.

    For når man hadde vakt, så ble man vekket, hver fjerde time, (eller noe), for da måtte man gå streifvakt eller sitte i vaktbua da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg var ferdig med å ha vakt, (i to dager i strekk da), så hadde jeg en ‘kræsj’ med sersjant Dybvig, husker jeg.

    Og sa noe sånt som at, ‘det skjønner kanskje du og, hvis du tenker deg om’.

    At jeg ble sur, siden jeg måtte ha vakt, to dager på rad da.

    (Jeg var i litt dårlig humør da, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 23: Etter vinterøvelsen

    Den dagen vi kom hjem fra vinterøvelsen, så dro jeg med de på laget, som ville, på pizzarestaurant, i Elverum.

    Jeg hadde dårlig samvittighet, siden jeg ikke hadde dratt pulken, like mye, som de andre på laget, (siden jeg var så pinglete og hadde rustne skiferdigheter da).

    Men bare Skjellum og Sundheim takket ja til tilbudet mitt om gratis pizza da.

    (Noe jeg hadde lovet, allerede mens vi var på vinterøvelsen vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På pizzarestauranten, så hørte jeg at troppsass. Øverland, (eller om det var lagfører Quigstad, på lag 1), prata dritt om meg, og sa sånn at, ‘jeg har aldri skjønt folk som liksom har en bok, inni lommeboka’.

    (Noe sånt).

    Siden jeg hadde en sånn syvende sans, liggende inni en sånn ‘gammeldags’, stor lommebok da.

    (De folka satt ved et annet bord der da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lagfører Bricen, han ville absolutt, at jeg skulle bli med han, i badstua.

    Han dro meg med inn i offisersbadstua, og mente at vi kunne sitte der da.

    Og en kar, (som jeg ikke så hvem var, men som var eldre og kraftigere enn oss vel), kom inn der.

    Men når han så Bricen og meg der, så bare snudde han og gikk han ut igjen, (husker jeg).

    (Uten at jeg skjønte hvorfor men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro til ‘Dr. Mengele’, (som han ble kalt), med frostskaden min da.

    Dr. Mengele, han ga meg en salve, mot frostskade da.

    Og da jeg viste fram den, til Sundheim, på laget, så sa han det, at den salven, den burde jeg ikke bruke.

    For den inneholdt vann, noe som ville gjøre frostskaden min verre da.

    Så da mista jeg tilliten, til legene.

    Og brukte istedet sånn vaselin, (som ikke inneholdt vann), på øret mitt da.

    (Sånn at jeg ikke skulle miste mer av øret liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk og surva litt, (etter øvelsen), siden jeg hadde mista en bit av det venste øret mitt da.

    Men Paulsen, på laget, han nevnte øra til Grønning.

    (Han bryteren fra Sarpsborg, som hadde blitt overført til HV, rundt juletider da).

    Og spurte meg om jeg huska ørene hans.

    Og det gjorde jeg faktisk.

    For de så skikkelig skada ut, etter at han hadde fått hue sitt gnidd rundt i bryteringen, (på en eller annen måte da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Uka etter vinterøvelsen, så hadde vi for det meste rolige dager, hvor vi var inne på brakkene, og ble undervist i våpenet M72, (en panserbrytende rakett, som ble kalt ‘bruk og kast-våpen’), husker jeg.

    Vi fikk blant annet et lurespørsmål, som vi ble stilt, av et befal, fra en annen tropp vel.

    Han spurte sånn, ‘hvilken farge har våpenet i strid’.

    Og da svarte jeg bare ‘grønn’, for det var jo den fargen, som våpenet hadde, til vanlig da.

    Og det var riktig da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Resten av vinteren, så gikk jeg mye med den BF-en, (‘bjønn-fitta’), på hue, (husker jeg).

    (Det vil altså si ‘lue, vinter, felt’, som den lua vel mer formelt ble kalt, i Forsvaret).

    Siden jeg hadde fått frostskade på øret, så prøvde jeg å holde ørene mine varme da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at på den på skiskytterkonkurransen, (hvor jeg klarte skiskyttermerket), så gikk jeg faktisk med den BF-en på meg, under hele løpet vel, (siden jeg hadde blitt vant til å ha på meg den lua da), noe vel folka i de andre troppene, syntes at var litt morsomt, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg får til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Jan-Tore Sanner





    Gmail – Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>
    Sat, May 12, 2012 at 3:54 AM

    To:
    jan-tore.sanner@stortinget.no

    Cc:
    erna.solberg@hoyre.no

    Hei,

    var det du som arrangerte et kurs, i konservativ politikk, for Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata, i 1991, som Magne Winnem dro meg med på?
    (Cathrine Huitfeldt var også der, mener jeg å huske).

    Etter kurset, så holdt du og en assistent igjen Winnem og meg, og ville ha vår hjelp til å pusse på Unge Høyre sitt valgkampprogram.
    Dere hadde også leir i Oslofjorden, som Winnem og jeg ikke ble med på, for vi skulle på guttetur, (sammen med tremenningen min, med flere), til Gøteborg.

    Winnem dro meg også med til Høyre sin valgkampåpning, i Spikkersuppa, høsten 1991.
    Du hilste meg i hånda, (som jeg hadde litt hårgele på vel, for jeg var litt sånn 'usikker tenåring' enda nesten), og sa at valgkampprogrammet ble bra.

    Og dere hadde hyrt inn bandet Teddybears, som underholdning.
    Jeg lurer på om jeg egentlig var medlem i Unge Høyre da?
    Jeg etterlyser også kursbevis og attest for å ha vært med å lage valgkampprogrammet.

    Jeg hadde det økonomisk vanskelig og syntes at jeg hadde litt lite livserfaring til å drive med politikk, og jeg syntes også at jeg fikk for mye ansvar, for raskt.
    Og jeg syntes også at det var feil, å bare bli dratt med, til sånne jobber, innen politikk.

    For det her var jo Winnem sin ide, at jeg skulle på møter i Unge Høyre.
    Men når det gjelder politikk, så er ikke det som å gå på kino, mener jeg, da burde det kanskje være på eget initiativ, at man blir med da.

    Så jeg syntes det ble litt feil ihvertfall, at jeg hang med Winnem, til Unge Høyre, så jeg kutta ut det, etter et eller to møter.
    For jeg fikk jo ikke noe medlemsbevis, eller noe formelt heller.

    Så det var litt uklart, hva min rolle der var.
    Var jeg medlem av Unge Høyre, eller var jeg der som Winnems kamerat?
    Var også på noen Høyre-møter, hjemme hos Winnem på Bergkrystallen, seinere på 90-tallet, men det var noe som Winnem presenterte som noe sosialt nærmest.

    Men lurer på om hu andre nestlederen deres, (Eriksen?), var hjemme hos Winnem da, og snakket om fortetning.
    Noe sånt.

    Er Winnem Høyres svar på møbelhandler Engen i Jessheim?

    Hvem vet.

    Håper at du kan forklare litt mer om dette, jeg tror det må ha vært deg som arrangerte dette kurset og som ba meg, (og Winnem), om råd, med programmet.
    Men du var jo uansett leder i Unge Høyre, fra 1990 til 1994, så jeg på Wikipedia, så ansvaret var jo ditt, uansett, formelt, må man vel si.

    Winnem spurte meg også om å fikse noe web-design, for Høyre sine nettsider, i 1996 deromkring vel.
    Men, jeg hadde gått på NHI, i 1989/90 og 1991/92.
    Men jeg hadde ikke prøvd internett, før på TG 93, i Skedsmohallen, hvor min tremenning, Øystein Andersen, dro meg med.

    For de hadde ikke internett, på NHI.
    Og de underviste ikke i web-design.
    Jeg vet ikke hvordan Winnem har presentert det her, i Høyre?

    Hvorfor tok han med websidene til Høyre opp til meg, (som da bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, hvor jeg jobba som assisterende butikksjef), når jeg ikke hadde ferdigheter i web-design?

    Hva dreiv Høyre med, egentlig?
    Har også lest i Aftenpostens tekstarkiv, at min far sin samboer, Haldis Humblen, sin avdøde eksmann Oddbjørn Humblen, hadde en sønn, fra et tidligere forhold, (Bjørn Humblen), som var i Johanitterordenen.

    Jeg ser at du heter Jan, (som er en versjon av Johannes), har du, (og Winnem), også tilknytning til denne ordenen?

    Bare lurte.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sender også kopi til Erna Solberg, siden jeg har sendt til henne før, om at jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og har flyktet til England, og ikke får rettighetene mine, fra politiet, mm.



  • Jeg tror det må ha vært Jan Tore Sanner, som ba meg om råd, om valgkampprogrammet, til Unge Høyre, foran kommunevalget, i 1991

    jan tore sanner kurs konservativ politikk

    http://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Tore_Sanner

  • Det her er lillesøstera til Espen Melheim. På 90-tallet, da jeg var på Berger-puben, med min fetter Ove, så hilste hu fra Espen, som studerte i Belgia

    anette melheim

    http://svelviksposten.no/nyheter/de-folkevalgte-bevilget-600-000-til-seg-sjol-1.7224176

  • Min Bok 3 – Kapittel 18: Boksekonkurranse

    Da jeg kom tilbake, til lag 2, etter nyttår, i Geværkompaniet, så sleit jeg litt.

    Jeg ble liksom lagets mobbeoffer da, siden jeg liksom var ‘ny’ der da, (når jeg kom tilbake).

    Lagfører Bricen heiv en skistav i hue på meg, husker jeg.

    (Med baksiden først da).

    Og jeg ble eller mindre tvunget til å være med på en boksekonkurranse.

    Jeg måtte slåss mot Skjellum og Nybø, husker jeg.

    I noen slåsskamper på rommet.

    De hadde bare to boksehansker, (mener jeg).

    Og kampen mellom Skjellum og meg, den endte uavgjort.

    (Selv om det kanskje ikke virka som om Skjellum prøvde sitt beste.

    Hva vet jeg.

    Hm).

    Og Nybø, (fra Lier), han skulle liksom psyke meg ut da, ved å vise meg trynet sitt, og sånn.

    Og da tok jeg det karatetrikset, som jeg hadde lest om, i karateboka til Axel, da jeg bodde på Furuset.

    (Når han leste til gult belte, eller noe).

    Jeg tok en kombinasjon da.

    Det vil si at jeg slo to finte-slag.

    Et mot kroppen med høyre, og så et mot kroppen til venstre og så med høyre rett i knollen, til Nybø da.

    Så selv om Nybø kom sterkt tilbake, på slutten av kampen, så ble jeg dømt som vinner da, av Paulsen og Bricen vel.

    Så sånn var det.

    Warming han ble lurt, i sportssalen der, til å slåss mot en som hadde trent boksing lenge, og som knocket han ut da, forresten.

    (Mener jeg at jeg overhørte).

    Warming, det var en svær kar fra Gardermoen, som ble lagfører, på lag 3.

    Han ble senere bryggevakt, (eller noe), på Oslo Havn, (husker jeg), for jeg møtte han på Burger King, nederst i Karl Johan, et par ganger, på slutten av 90-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det at Øystein Andersen og Glenn Hesler, de ville at jeg skulle lage et dataprogram for dem, til spilleautomatfirmaet deres.

    Dette var i påskeferien, at de ville at jeg skulle gjøre det.

    Og jeg visste ikke hvor lang tid, som det ville ta.

    Så jeg søkte om et par dagers ekstra påskeferie da, fra militæret.

    Og jeg fikk en dags ekstra perm, husker jeg.

    Da jeg satt hos velferdsoffiseren, med søknaden min, så satt Warming der og, husker jeg.

    Det var noe med at huset deres måtte rives, på grunn av den nye hovedflyplassen.

    Og at han ikke fikk dekket husleie, for seg og dama si, av militæret, (fortalte Warming da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det dataprogrammet, det lagde jeg, på rommet mitt, på Ungbo.

    Jeg fikk låne Glenn Hesler sin PC vel.

    Og siden det var et regnskapsprogram, så syntes jeg at det var greit å lage det i DataEase, (som jeg hadde lært om, på Gjerdes Videregående vel).

    Jeg hadde jo lært på NHI, hvordan det var meningen at prosjektarbeid skulle gjennomføres.

    Man skulle liksom prate med de som skulle bruke systemet, gjennom hele utviklingsfasen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men Øystein Andersen, han var alltid opptatt, og var motvillig, (vil jeg si), til å ta en preik, om programmet da.

    (Mens jeg dreiv og lagde det da).

    Han ville ikke ha noe møte om programmet, før det var ferdig.

    Og da, så fant han en stor feil da.

    Programmet mitt måtte kunne regne ut skatt, (eller noe).

    Men da måtte jeg jo forandre mye på programmet.

    Noe som kunne ha vært unngått, hvis Andersen hadde deltatt på møte om programmet, mens jeg lagde det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg dreiv og jobba, med det regnskapsprogrammet.

    Så dro Glenn Helser og Øystein Andersen meg med, på the Gathering, 1993, i Skedsmohallen, forresten.

    Andersen hadde noe med kinoen der å gjøre, mener jeg.

    Og han fortalte at noen der hadde tjuvkobla seg til en av Televerkets/Telenor sine bokser utenfor, og ringte til andre datamaskiner da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    TG 93, de hadde sitt eget nettverk der og, som var koblet opp mot internett, mener jeg.

    Jeg kom inn gratis der, siden jeg var med Glenn og Øystein.

    Men jeg hadde jo ikke noe login, til internettet.

    Og det var bare 5-10 PC-er som var kobla opp mot internett der.

    (Og muligens irc vel).

    Men en kar, han gikk fra en PC uten å huske å logge seg av.

    Så jeg prøvde å taste noen ord da, på den PC-en han karen hadde brukt da.

    (Mens jeg prøvde å skjønne hva det her var for noe).

    Og da sa en annen kar der, på chatte-programmet, at det ikke var han som hadde nicket, som skreiv da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men dette var første gang jeg prøvde internett, ihvertfall.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg møtte også Glenn fra OBS Triaden der, som var der med sin egen PC da.

    Og sa såvidt hei til han vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk en t-skjorte, av Øystein Andersen, (av en eller annen grunn), etter TG 93 da.

    Og det var en hvit t-skjorte, med svart trykk.

    Det var vel en offisiell TG 93 t-skjorte, tror jeg.

    Som jeg begynte å bruke da, siden jeg ikke hadde hatt så god råd, som student.

    Og siden at sentrifugen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse 23, hadde ‘tygd istykker’, for eksempel ‘A Clockwork Orange’ t-skjorta mi, (en film som en venninne ,(Von Der Lippe?), av tante Ellen, hadde ‘hypet’, i Sveits, sommeren 1987, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I betaling, for det regnskapsprogrammet.

    (Som Glenn og Øystein ikke egentlig trengte, sa de.

    Men de ville ha det, i reserve, i tilfelle firmaet plutselig vokste seg veldig stort da).

    Så skulle jeg få 3000 kroner, var avtalen.

    Men etterhvert, så ble det til, at jeg måtte vente, med å få pengene, til firmaet gikk bedre.

    Så avtalen forandret seg litt da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og til slutt, så skulle jeg på en av de siste øvelsene, i Geværkompaniet.

    Og jeg røyka da, og pleide å kjøpe varmeposer på Top Secret, (en butikk i Oslo), og masse sjokolade og sånn, før øvelsene.

    Så jeg maste på Øystein og Glenn om jeg kunne få pengene, for det dataprogrammet da.

    Og da så kom de tilbake, noen timer seinere, med 3000 kroner i mynter da, fra automater, som de hadde tømt.

    Så dette var rimelig useriøst, vil jeg si, fra Glenn Hesler og Øystein Andersen da.

    Og man kan lure på nå, (synes jeg), om dette her bare var en tullejobb, som de fant på, for å tulle med meg, (eller noe).

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 17: Mer om Nina Monsen

    I militæret, så fikk jeg en del tyn, på grunn av barbermaskinen min.

    (Vel, jeg fikk ihvertfall en kommentar).

    Dette var den barbermaskinen, som jeg kjøpte, i en elbutikk, i Gågata, i Drammen, det året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    En rød og grå elektrisk Philips barbermaskin, var det vel.

    Denne barbermaskinen, den var veldig bra, (og den hadde kosta fire-fem hundre, ihvertfall, mener jeg å huske), men kun et av hjulene virket på den da.

    (Den var jo da cirka fire år gammel, denne barbermaskinen, da jeg var i Geværkompaniet.

    Og jeg hadde kanskje klart å miste den i gulvet, mens jeg var fyllesyk en gang, eller noe.

    Ettersom kun et av de to barberhodene virket da.

    (Hvem vet).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var en helg, som jeg haika, med et par karer, tilbake til Oslo.

    For vi ikke rakk det vanlige toget, (eller noe sånt).

    Han siste, han tror jeg at jeg haika med, cirka fra Ilseng, (eller hva det heter igjen), der dem spikrer paller da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig da).

    Og vi krangla om EU, nesten hele veien, ned til Oslo.

    Jeg var for EU, og han jeg haika med var mot da.

    Jeg spurte om hvorfor ‘hu Gro’, var for EU, hvis det var så fælt da.

    Men det kunne han ikke svare på da.

    Men vi ble likevel ikke enige.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han karen skulle til et sted, i Groruddalen, (på Stovner-sida vel), og jeg gikk av der da, og tok T-banen hjem, etter såvidt ha kikka på en ICA-butikk, oppi der et sted vel.

    Så dro jeg på Stovner Senter, dagen etter.

    For jeg tenkte at der hadde de sikkert barbermaskiner.

    For jeg syntes egentlig at Drammen var bedre på el-butikker, enn Oslo, men jeg regna med at de burde ha en brukbar el-butikk, på Stovner Senter da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var våren 1993, husker jeg.

    Og jeg hadde frihelg, fra både Geværkompaniet og Rimi Munkelia, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Stovner Senter, så gikk jeg nesten rett inn i Nina Monsen, (som jeg da ikke hadde sett, siden 1988 vel), og typen hennes.

    De dro meg med ned på en cafe, som lå i kjelleren, på Stovner Senter der.

    (Nina Monsen bodde tydligvis ikke på Lillehammer lenger.

    Sånn som Christell hadde fortalt meg, da jeg ringte henne, høsten 1989, da jeg bodde et par uker, i Uelands gate, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2)).

    Det endte med at Nina Monsen sin kjæreste, (som prata dialekt vel), og jeg, satt og diskuterte EU, høyrøstet, i en time, eller noe, (ihvertfall), vel.

    Kjæresten til Nina Monsen, han var også mot EU, da.

    (Sånn som han jeg hadde haika med dagen før).

    Og jeg var fortsatt for EU da.

    Så diskusjonen var omtrent som dagen før, med han karen som jeg hadde haika med da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi satt der så lenge at senteret begynte å nærme seg stengetid vel.

    Og jeg visste ikke egentlig ikke hvor el-butikken var der.

    (For jeg bodde et stykke unna, så jeg var ikke på Stovner Senter så ofte da).

    Og jeg hadde avtalt, med Nina Monsen, og typen hennes, om at vi tre skulle gå ut på byen, den kvelden.

    Så jeg dro bare tilbake til Ellingsrudåsen, (og Ungbo), uten å ha fått ordnet, med å kjøpe meg barbermaskin da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere den kvelden, (eller dagen etter, var det muligens).

    Så dro jeg ned til Oslo City, (husker jeg).

    Også ringte jeg Nina Monsen, fra den ‘engelske’ telefonkiosken, som var i tredje etasje der.

    Ei kone stod der lenge.

    Og jeg maste vel litt på henne, tror jeg.

    Jeg fortalte henne at hu burde passa på veska si, for noen hadde knust et lite vindu, i døra der, så kriminelle kunne bare stikke hånda si inn der, og rappe veska da.

    (Noe jeg vel hadde overhørt der en gang vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte Nina Monsen da, på telefonnummeret, som jeg hadde fått av henne.

    Men hu sa det, at de hadde ombestemt seg da, og ikke ville gå ut på byen likevel.

    (Uten å gi meg noen nærmere forklaring da.

    Men hu hørtes vel ikke uvennlig ut, sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Men kanskje typen hennes var sur på meg da.

    Det er mulig.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så så jeg aldri noe mer, til Nina Monsen.

    Min søster, Pia, fortalte meg et par ganger, på 90-tallet, at Nina Monsen hadde flytta tilbake til Bergeråsen, (med unger vel).

    Men jeg var aldri på Bergeråsen, (faren min solgte jo leiligheten ‘min’ der, i 1989, og Haldis og dem hadde slutta å feire jul, på Bergeråsen, da Nina Monsen flytta tilbake dit).

    Men da Pia hadde fått meg til, å kjøre henne og hennes sønn med Keyton fra Somalia, (nemlig Daniel), til Gol, sommeren år 2000, for å dra i bryllupet, til Hege og Jan Snoghøj.

    Så fortalte Pia meg det, (like ved Vassfaret der vel, på vei opp mot Geilo, (eller om det var Gol)), at Nina Monsen hadde tatt selvmord da.

    Jeg ble litt sjokkert vel, for hu var vel ikke 30 år gammel engang.

    Og hu hadde ikke virka som for meg, som en person som lett ga opp.

    ‘Kjente du henne så bra da’, sa Pia.

    (Noe sånt).

    Jeg sa ikke noe om at jeg hadde hatt sex med Nina Monsen, like før søstera mi flytta opp til ‘meg’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før jul, i 1989 vel.

    Men søstera mi ga meg jo da, et julekort, fra Nina Monsen.

    Som lå i gangen min, eller noe, vel.

    Så hu måtte vel ha skjønt at jeg kjente henne.

    Jeg ble jo også invitert, av Christell, opp til Nina Monsen sin onkel sitt hus, i Ulvikveien, den kvelden, som Nina Monsen seinere ble med hjem til meg, og hadde sex da.

    Og da var jo Pia også på besøk der, (i Ulvikveien da).

    Så Pia må jo ha visst at jeg kjente henne liksom.

    Hvorfor ble jeg ellers bedt opp dit liksom?

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, en av de neste dagene.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 16: Nyttårsaften 1992

    Nyttårsaften 1992, så husker jeg det, at jeg var i Avstikkeren, på Bergkrystallen, (ved Lambertseter), på fest da.

    Det var vel hos Magne Winnem, tror jeg.

    Ihvertfall så var han og hans seinere kone Elin der.

    Men det kan også ha vært hos Morten Jenker, siden han var både naboen til Winnem og hans kollega i Rimi da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnems storvokste kamerater, fra Røyken vel, var også der.

    (Jeg lurer på om en av dem het Kalle?).

    Det ble drama, da en av de plutselig kjørte avgårde derfra, i fylla, av en eller annen grunn.

    Mens blant annet Elin vel, stod utafor og skreik, at han ikke skulle gjøre det da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hele festen endte opp, på utestedet Scotchman, i Karl Johan.

    (Et sted som egentlig Winnem og meg pleide å se på som å være ganske harry vel).

    Jeg var ikke helt på topp, husker jeg.

    Like før tolvslaget, så stod jeg utafor der vel, (for å se etter raketter sikkert), og da spurte en gubbe, (som gikk oppover gågate-delen, av Karl Johan), om jeg skulle kjøpe hasj, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det som Andre Willassen sa, et par år før det her, da han selv var i militæret, og han, Magne Winnem og jeg, dro på en dansketur, med Petter Wessel, (eller om det var Magne Winnem, som sa det her).

    (Da vi satt på toget, på Vestfoldbanen).

    Om at man ble så kåt, av å være i militæret.

    Det viste seg å stemme ganske bra da, (må jeg vel si).

    Så jeg var fornøyd, når jeg fant meg ei helt flatbrysta dame, (som vel antagelig må ha vært anorektisk), inne på Scotchman der da, (husker jeg).

    For jeg var ikke så kresen da, (husker jeg), siden jeg var i militæret og sånn da.

    Og selskapet vårt, det bestod vel bare av masse karer, og Elin fra Skarnes vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Venninna til hu flatbrysta, hu hadde vel vanlige pupper og sånn vel, (mener jeg å huske).

    Men hu klarte jeg ikke å få så bra kontakt med.

    Kanskje jeg reagerte for sterkt, på puppene hennes, (eller noe).

    (Det er mulig).

    Eller om det var det, at jeg traff hu flatbrysta først.

    Vi endte opp i en taxikø ihvertfall, ovenfor Hotel Royal Christiania der, (hvis det hotellet var bygget, på den her tiden).

    Det var meg og de to damene da, (som var fra Alnabru vel).

    Hu med puppene, hu klagde på at hu hadde vondt i ryggen, husker jeg.

    Jeg fortalte om noen sånne strekkøvelser, som vi pleide å ta, i militæret, eller noe vel.

    Og da hu begynte da å klage om, at det var noe lignende av ‘trim for eldre’, (et TV-program), eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En drita full kar, gikk forbi oss der.

    Og hu med puppene, hu sa det, at sånne karer, det likte hu.

    (Sånne ‘her jeg jeg liksom’-karer, sa hu, at hu likte, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En veldig storvokst kamerat, av Magne Winnem, han begynte å egle seg innpå oss tre, i drosjekøen der da.

    Han fortalte meg det, at han ikke hadde noe sted å være, for natten da.

    Så jeg måtte nesten si det, at han kunne bli med meg, hjem til Ungbo da, (husker jeg).

    (Hva annet kunne jeg si liksom.

    Jeg var full også, forresten, (for man skulle jo egentlig si fra, på forhånd, hvis man skulle ha overnattingsgjester, på Ungbo).

    Men hva skulle jeg gjøre liksom da.

    Hm.

    For han kameraten til Winnem, han var vel fra Røyken og, tror jeg.

    Så det var vel ikke så lett for han, å komme seg noe sted.

    Men men).

    Så vi ble fire folk i taxien da.

    De damene, de ville ikke være med, til Ungbo, (hvor jeg bodde), på Ellingsrudåsen.

    Så de gikk av nede ved Alnabru, (eller om det var Alfaset), et sted, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han kameraten til Winnem, han sa jeg at kunne ligge, på sofaen, i stua der, på Ungbo.

    (Det hvor hu døve venninna, (og typen hennes), til Inger Lise, hadde liggi, et år eller noe, før det her, vel).

    Og jeg tror at han storbygde karen, såvidt kom i prat, med Inger Lise, (var det vel), første nyttårsdag, på Ungbo da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.

    Og en gang, så ble jeg invitert, på fest, hos Morten Jenker, i Avstikkeren.

    (Av Magne Winnem da).

    Jeg jobba hele lørdagen, på Rimi Nylænde, (på Ellingsrudåsen), og så dro hjem, og dusja, og tok på meg ‘sivile’ klær da.

    Før jeg dro tilbake til Lambertseter/Bergkrystallen da.

    Og da, så stod jeg og ringte på lenge, på dørklokka, til Morten Jenker da.

    Men ingen åpna.

    Jeg gikk rundt blokka.

    Og jeg hadde jo nettopp vært i Geværkompaniet, og var i veldig bra form da.

    Så jeg fant ut det, at jeg kunne klatre, fra en terrasse, og opp til den neste, på utsiden av bygget der da.

    (Uten at dette var noe særlig farlig, sånn som jeg skjønte det).

    For jeg skjønte jo hvilken leilighet, som festen var i.

    Siden det kom prat og musikk ut, fra den terrassen da.

    (Jeg syntes at det ble litt dumt å bare stå utafor der liksom.

    Jeg var jo invitert, og de visste jo cirka når jeg ville dukke opp der, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jenker og kameratene til Winnem, de likte ikke det, at jeg hadde klatra opp der, (siden dem dem ikke hadde åpna døra, da jeg ringte på).

    Så de begynte å spørre meg om masse rare ting da.

    Som om jeg var for eller imot EU.

    Og hvorfor.

    Jeg svarte at jeg var for, fordi at matprisene ville bli lavere, blant annet.

    Og da nesten skreik han som spurte, og sa ‘matprisene?’, (eller noe).

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han storvokste karen, som hadde ligget over, hos meg, på Ungbo, nyttårsaften, i 1992.

    Han spurte meg det, om hvorfor de to damene, fra Scotchman, den kvelden, ikke endte opp på Ungbo der, (hvor vi havna da).

    Jeg svarte, (jeg trodde at han måtte ha vært full, og glemt det her), at det var fordi at dem gikk av drosjen, på Alfaset, (eller om det var Alnabru).

    ‘Men hvorfor det?’, spurte han storvokste karen, (et par ganger vel), med høy, (og nesten aggressiv stemme), og på en vel bebreidende måte vel.

    Men jeg forstod ikke helt hvor han ville hen.

    Så jeg svarte ikke noe da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 14: Sommeren 1993

    Sommeren 1993, så ble bofelleskapet til Pia, Monica Lyngstad, og Siv, (Hansen vel), fra Røyken, i Christies gate, lagt ned.

    Storebroren til Monica Lyngstad, kjørte oss, ned til Christell og dem, (blant annet), mener jeg.

    De kjente også ei annen Christell, (som jeg aldri så), og hu hadde visst blitt sprøytenarkoman, hørte jeg at broren til Monica Lyngstad sa, mens vi satt i bilen vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi havna nede hos Christell, mener jeg, som viste seg å bo, ved Terningen Matcafe der, (hvor hu også jobba), nederst i Maridalsveien.

    (Eller om det var i Møllergata).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia viste meg noen fotograf-fotografier av Christell, hvor hu så litt sånn ‘budeie-aktig’ ut vel, (husker jeg at jeg syntes).

    Og Christell viste fram puppa sine, når hu kasta ut nøkla, (eller noe), husker jeg.

    Christell bodde der sammen med Hege, (Lund vel, seinere Snoghøj), fra Rødgata, i Drammen, (mener jeg).

    Jeg var på besøk der, tre-fire ganger vel, sommeren 1993.

    En gang, så hadde Christell sagt til Pia, at Pia og jeg, kunne få låne leiligheten hennes, en helg.

    Og vi kunne få se på en film som het ‘De elskende på Pont Neuf’, (en bro i Paris), eller noe.

    Om et fransk uteligger-par.

    (En film som Christell sa var bra da, da jeg spurte henne, hvorfor hun liksom ‘hypet’ den filmen).

    Jeg dro også med Pia til en videobutikk, og leide ‘Twin Peaks – Fire Walk With Me’, husker jeg.

    (Eller om jeg gikk aleine dit).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang jeg var der, så hadde Christell en veldig rar, (hvit), kakadue der.

    (Som søstera mi Pia seinere fortalte at hadde blitt sinnsyk).

    Den fuglen var visst verdt mange, mange tusen, (sa Christell).

    Og Christell passa den for en sjef av henne, (eller noe), som hadde ferie vel.

    Den fuglen, syntes visst, at jeg var veldig morsom, for jeg holdt den opp/ned, når den ble for innpåsliten da.

    Og den begynte å hakke i beltet mitt, mens jeg satt der, husker jeg.

    (Mange av Christells venner satt der og).

    Og jeg trodde ikke at det var noe farlig, at den fuglen hakket på beltet mitt.

    Men plutselig så så jeg det, at den kakadua, nesten hadde hakket av hele beltet mitt da.

    (Og fikk litt sjokk, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell hadde også ei pen venninne, som Pia sa, etter en stund, at hadde flytta tilbake til Nord-Norge, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell fortalte også, at hu hadde hatt sex med en kar, på salongbordet der, sånn at glassplata ble ødelagt.

    Han sex-partneren hennes, hadde skåret seg, men han ville ikke på legevakta da.

    Så det ble blod overalt i senga hennes da, fortalte hu.

    ‘Har du hørt om seng eller’, sa jeg, når jeg hørte det, at hu pleide å ha sex på stuebordet der da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    De bodde litt oppe i etasjene, (i tredje etasje kanskje der), og de hadde hatt det morsomt, på en fest, (eller noe), og tømt et pulver-brannslukningsapparat, i trappa der.

    Og like før de flyttet ut, så var jeg der, når Christell og Hege og en ung mann de kjente, også var der.

    Han unge mannen spurte meg, om jeg kunne vaska trappa deres.

    Noe jeg ikke syntes at var noe særlig fristende, å vaske etter min yngre stesøster, (eller hva man skal kalle henne).

    Når hu hadde vært så uansvarlig og umoden, og grisa det til sånn, så fikk hu vaske selv, mente jeg.

    Så det tilbudet, det sa jeg rimelig bestemt nei til, (for å si det sånn).

    (Mens jeg nesten lo litt vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hadde ikke noe sted å bo, når bofelleskapet hennes, i Christies gate, ble nedlagt.

    Så jeg lot Pia flytte inn, på rommet mitt, på Ungbo.

    For de andre folka som bodde, på Ungbo, de hadde flytta ut, når jeg var ferdig, i militæret.

    Så det var bare jeg som bodde der, sommeren 1993.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk bare 5-6.000 i dimmepenger.

    Likevel så ville Pia at jeg skulle bli med ned, på visning, i leiligheten til Christell.

    For Christell og venninna skulle flytte ut derfra da.

    Og jeg mente det, at dette ble som noe meningsløst, (siden nesten ikke hadde noe penger), men Pia ville at vi skulle dra ned dit likevel da.

    Jeg bodde jo på Ungbo, så jeg trengte jo egentlig ikke å flytte.

    Men Pia dro meg med da.

    (Pia overtalte meg, ved etter en del masing, å fortelle meg, at vi behøvde ikke å leie det, selv om vi var på visningen.

    Vi kunne bare dra på visningen, som noe sosialt nærmest, sånn som jeg skjønte det, på Pia da.

    Så sånn var det).

    På noe som ble en litt flau forestilling.

    For jeg måtte jo forklare for Christell sin tidligere husvert, at Pia og jeg ikke hadde 9.000 kroner, til depositum.

    Og husverten klagde på at dem hadde tømt brannslukningsapparatet, i trappa.

    Jeg vet ikke hvorfor han klagde på det til meg.

    For jeg var nok antagelig på Terningmoen, (eller noe), da dette skjedde.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg fikk ikke helt med meg, hvor Christell skulle flytte hen, etter det her.

    Christell klagde forresten på nabodama, som bodde i leiligheten under henne, (husker jeg).

    Dette var ei innvandrerdame, som stønna, sånn at Christell hørte det, når hu hadde sex da, fortalte Christell, til Pia og meg, (en gang, som vi var på besøk der, sommeren 1993).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.