Stikkord: 90-tallet
-
Her er mer om Oppland regiment, (Geværkompaniet), i Elverum, hvor jeg avtjente førstegangstjenesten, i 1992/93. Dette var en stående styrke
Oppland regiment er historie– De seks forrige gangene jeg har lagt ned en avdeling har det vært med blandede følelser og vemod. Det er ikke det samme denne gangen, sa sjef for Distriktskommando Østlandet, gnerelmajor Johan Brun, i sin tale til de fremmøte på Terningmoen fredag 6. september.
Av kaptein Bjørn Myrseth, presse- og informasjonsoffiser i Kamp UKS
Elverumske skiløberkompani viste seg fram i "ny drakt" for de skuelystne på Terningmoen. Foto: Kamp UKS
DK-sjefen hadde det formelle ansvaret for selve nedleggelsen, og avsatte i samme anledning, brigader Ove Strømberg, formelt som Regimentsjef og Infanteriinspektør.
Historisk
Regimentets stabsjef, oberstløynt Tore Røstad, fortalte regimentets nesten 350-årige historie i både ord, musikk og bilder til de fremmøte. Regimentsjefer, tidligere infanteriinspektører og samarbeidspartnere, i tillegg til representanter fra interesseorganisasjoner, stat og kommune, var på plass på Terningmoen.Men dette var ikke anledningen til bare å se på fortiden, fremtiden stod også i fokus.
Oberst Brænd fra Prosjektgruppen Østerdal garnison, fortalte om planene for garnisonen. Terningmoen vil i løpet av de to neste årene få en betydelig ansiktsløftning, noe de ansatte i garnisonen så ut til å like.– Festens dag
– Jeg lurte en stund på hvilket flagg jeg skulle heise på en slik dag som dette. Jeg var en stund inne på tanken å heise stormflagget, men falt ned på å heise festflagget, sa regimentsjef Strømberg, i sin avskjedshilsen til mannskapene og de ansatte. – Det er nemlig en festens dag. Vi skal inn i en ny æra for Infanteriet og Terningmoen, og jeg ønsker dere alle lykke til med fremtiden her på Terningmoen, sa Strømberg som går inn i pensjonistenes rekker til høsten.
Sjef for Distriktskommando Østlandet, generalmajor Johan Brun, stod for nedleggelsen av Oppland regiment. For det fikk han blomster av MP'en på Terningmoen.
KampUKS er fremtiden
Brigader Robert Mood har formelt overtatt det operative ansvaret for Østerdal garnison tidligere denne sommeren da troppeartene ble samlet inn i det nye Kampvåpenet. Avdelingen heter Kamp UKS, eller Utdannnings- og kompetansesenteret for Kampvåpenet. Dog er det praktiske arbeidet med en kontrollert nedlegging av en slik avdeling krevende og det tar enda et par måneder før han har overtatt det administrative ansvaret for Artilleriregimentet og Ingeniørregimentet, som inngår i det nye Kampvåpenet, i tillegg til Infanteriregimentet og Kavaleriregimentet.
http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=24878
PS.
Da jeg avtjente verneplikten, på Terningmoen, fra juli 1992 til juni/juli 1993 vel.
Så var Terningmoen spesiell, på den måten, at man ikke hadde MP-er, (altså militærpoliti), der.
Men, i artikkelen ovenfor, (fra Forsvarets nettsider), så kan man jo se det, at militærpoliti, det har man da startet med, etter det, at jeg hadde førstegangstjenesten der, i 1992 og 93 da.
Så Geværkompaniet, det var ihvertfall ganske spesielt, på den måten at det var en stående styrke.
Vi ble regnet som en stående styrke, i Nato.
Som kunne brukes i krig da.
(Hvis svenskene skulle angripe, kanskje.
Vi var ganske tøft trent, så vi hadde nok antagelig stagga de ganske lenge.
Vi var tre tropper da, med infanterisoldater, (med kanonlag, i hver tropp).
Og også en jegertropp, som også var ganske tøffe da).
Så det var nesten som Garden kanskje.
Bare med mindre marsjering, osv.
Men kanskje vi hadde mer skyting?
Vi fikk ihvertfall høre det, (av løytnant Sverre Frøshaug, tror jeg det var, en ganske kjent skytter, som har vunnet flere mesterskap osv., så jeg på nettet vel), at alle vi som var der, også kunne ha vært i Garden da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men det nye KampUKS, det har jeg ikke hørt noe om, skal jeg være ærlig.
Men det er bra at de ikke har lagt ned alt innen Forsvaret, rundt Elverum, er mitt første inntrykk.
At ikke alt bare er Telemark-bataljonen, liksom.
Selv om jeg ikke kjenner til det KampUKS, så særlig, må jeg ærlig talt innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om KampUKS.
Det at man ikke legger ned Terningmoen leir, på tross av at Forsvaret har blitt kraftig redusert, også i Sør-Norge.
Det tyder vel kanskje på at Terningmoen, (og Oppland regiment/Geværkompaniet), var der hvor man hadde best militære tradisjoner, i Sør-Norge?
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på nå, ihvertfall.
At kanskje det er sånn dette hang sammen.
Det er mulig.
Hvem vet.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Geværkompaniet, Terningmoen, hvor jeg avtjente verneplikten, som Geværmann, i infanteriet da, (med mye gåing og skigåing osv.), det var visst også del av en kuppberedskap, som man hadde, på, (eller like før), den tiden da jeg avtjente førstegangstjenesten der da.
Her er mer om dette:
http://www.milforum.net/forum/viewtopic.php?f=51&t=10133&p=244689
PS 4.
Når jeg tenker på dette nå.
Så kan det stemme det, at vi var i en kuppberedskapsstyrke, vi som avtjente førstegangstjenesten i infanteriet, på Terningmoen.
For, det hendte, en gang iblant, at det kom noen forskjellige offiserer da.
(Antagelig daghavende offiser).
Og det han gjorde da, det var å telle, nøyaktig hvor mange soldater, som var på brakka, etter tjenestetiden.
Altså på kvelden da.
Sånn at de visste nøyaktig hvor mange folk, de kunne disponere, til enhver tid.
Det var vel fordi, at mange soldater, på Terningmoen, de bodde i, eller ved, Elverum.
Så det var ikke sånn, at alle soldatene, sov på brakkene.
Noen kjørte også hjem hver kveld.
Men det ble litt langt, for oss som bodde i Oslo.
Men vi dro hjem hver helg da.
Det fikk vi lov til.
(Hvis det ikke var øvelser osv. da.
Noe det var en god del av.
Vi hadde vel 30-40 døgn i knappetelt, eller noe sånt.
Og det var ganske jevnt fordelt, på årstidene.
Vi var på øvelse om høsten, vinteren, våren og sommeren.
Og vi var også reserver, for Garden.
For en av deres jobber, var å være disponible for rep-befal/offiserer, ved Kongsberg.
Og der var vi en eller to ganger mener jeg, (ihvertfall en gang), når noen rep-offiserer, gikk omveier med oss, på en ganske kjedelig øvelse, som vi var på der.
Ved et fjell som han rep-offiseren sa het Barmen, mener jeg å huske.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og kunne også hende, at det gikk alarm, midt på natta.
Og da måtte vi ta på oss uniform og GRU, (feltspade, magasintasker og bajonett, osv)., og ta med AG3-en osv.
Og da ble det sjekket hvor raskt alle var ute på troppens faste stillinger da.
Som vi hadde, rundt ved Terningmoen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og Østerdals-depoet, var også på Terningmoen da.
Så en av våre mange jobber, var nok også å beskytte Østerdalen da, under en eventuell krig.
For Østerdalen, den er viktig, fordi den og Gudbrandsdalen, mener jeg.
De to dalene, de forbinder Sør-Norge med Trøndelag.
Så derfor er det viktig, å ha militæret i Elverums-området.
Så det er mulig at svenskene ikke liker det, at det står soldater, ganske nærme svenskegrensen, i Elverums-traktene.
Men, det tror jeg er viktig, av flere grunner.
Oppland regiment, hadde jo en 350 år lang historie.
Og det å ha en militærbase ved den sørlige inngangen til Østerdalen, det tror jeg er viktig.
Selv om jeg ikke er noe ekspert på det her.
Men det er jo en del av selvråderetten til Norge det, at vi kan ha styrker hvor vi vil ha dem.
Og det er greit å ha en styrke rundt Elverum, også i tilfelle det skjer noe spesielt i Oslo, (eller andre steder på Østlandet).
For da kan den styrken i Elverum, raskt komme seg ned til Oslo, og rydde opp da.
(For vi fikk ganske tøff trening, så det hadde vi nok klart.
Men men).
Men jeg håper ikke det er sånn, at jeg blir tulla med, av EU, fordi EU, dvs. svenskene og tyskerne, ikke liker at Oppland regiment, har vært i krig mot både svenskene og tyskerne, opp gjennom historien.
Mine rettigheter, som EØS-borger, skal jo ikke bli begrenset noe, av hvor jeg avtjente førstegangstjenesten, mener jeg.
Men men.
Men det er nok mye sykt i verden.
Kanskje spesielt i Sverige og i Tyskland?
(Bare tuller).
Men jeg får ihvertfall ikke håpe, at det er noe sånt, som er tilfelle.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det værste min tidligere kamerat, Magne Winnem, har gjort, er visst å ha servert meg rester, en gang jeg besøkte han, i Spikkestad
PS.
Det ble kanskje litt dumt det, med det valget.
For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.
Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.
Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.
Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.
Hvor han prata med en purk osv.
Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.
Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.
Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.
Det kamerat-greiene.
For han slutta helt å drikke.
Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.
Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.
Men han forandra seg fælt.
Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.
Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.
Men de måtte dra til Ullevål da.
(Hvis jeg husker riktig).
Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?
Hva vet jeg.
Og da jeg skulle passe dattera hans.
Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.
(For han hadde parabol da).
For det var om kvelden, det her.
Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.
Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.
(Siden Winnem hadde nevnt den.
Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.
Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.
For nysgjerrighetens skyld.
For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.
For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.
(Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.
Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.
For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.
Men men).
Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).
Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.
Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.
For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.
Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.
Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.
For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.
Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.
Det samme var mobilen min.
Og bilen var det ofte noe galt med.
Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.
Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.
Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.
Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.
Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.
Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.
Og også på skolen, på Sande VGS.
Men men.
Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.
Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.
Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.
Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.
Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.
En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.
Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.
Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.
Uten forvarsel.
Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?
Hvem vet.
Vi får se.
Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).
Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.
Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.
Så det var litt døllt, vil jeg si.
Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.
For Winnem hadde så mye annet å gjøre.
En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.
Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.
Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.
Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.
Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.
Det stoppa helt opp.
Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.
Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.
Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.
Ikke ofte ihvertfall.
Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.
Sånn som meg.
Hjem til han og familien hans.
Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.
Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.
At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.
Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.
Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.
Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.
Så det var kanskje litt kjedelig da.
Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.
Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.
Men men.
Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.
Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.
Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.
Og det må man vel også tåle kanskje da.
Så sånn er vel det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Flashback til midten av 90-tallet
PS.
En gang på midten av 90-tallet, så satt jeg og søstra mi, og Monica Lyngstad, fra Røyken, og så på video, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Det var min TV og min video vel, som jeg hadde satt ut i stua.
For de soveromma der var ganske små.
På kassetten vi tilfeldigvis så på, så var det noen musikkvideoer, som jeg hadde tatt opp mye før jeg flyttet til Ungbo.
Men så kjøpte jeg meg to nye VHS-videospillere, like godt, (to ganske billige), når den videospilleren, som jeg lånte bort, til Magne Winnem, mens jeg var i militæret, slutta å virke, (for han hadde brukt den så mye, virka det som, mens jeg var i militæret. Så den ga dårlig bilde, etter at jeg fikk den tilbake, av Magne Winnem. Den var som et vrak nærmest, vil jeg si. Så advarsel mot å låne bort ting til han. Men men).
Så kopierte jeg masse videoer etter hverandre da, på en ny kassett.
Og da satt jeg vel og så på musikkvideoer da.
Så dukka søstra mi og Monica Lyngstad opp der.
De var kanskje pussa av rødvin, som de pleide å drikke.
Og tjall da.
Monica Lyngstad, sov over på sofaen, i stua på Ungbo, en gang, og da måtte hu røyke sånn ‘natta-hasj’, eller hva de kaller det, før hu skulle legge seg.
Så sånn var det.
Men men.
Så så vi på den kassetten.
Og da hadde jeg tatt opp et U2-program, fra svensk TV.
Og de viste bare ca. halve den U2-musikkvideoen ovenfor, ‘Gloria’.
Så hele den videoen var ikke på video-kassetten, som vi så på.
Men hun Monica Lyngstad var så glad i den sangen da.
(Hvis det ikke var Cecilie Hyde, som var der.
Det går ann å blande de, for begge dem gikk alltid med svarte klær, for eksempel.
Og begge var i den samme gjengen, (Depeche Mode/Lyche-gjengen), i Drammen.
Selv om søstra mi, hu hadde vel kutta ut Cecilie Hyde, på den her tida, mener jeg.
Så det var nok hu Monica Lyngstad, som det her er om.
Men men).
Så skreik hu Monica Lyngstad ut da.
Og klagde og hylte, fordi jeg ikke hadde tatt opp hele den U2 musikkvideoen da.
Men det her var jo musikk jeg tok opp mange år tidligere.
(Mens jeg bodde på Abildsø, var det vel.
For det var vel ikke helt tilbake til da jeg bodde på Bergeråsen?
Hm.
Eller var den Utah Saints-videoen f.eks., fra da jeg bodde på Bergeråsen tro.
Hm.
Vi får se).
Før jeg hadde jobba på OBS Triaden i Lørenskog, og før jeg hadde vært i militæret i Elverum osv.
Så jeg syntes bare at hu der Monica Lyngstad, var ganske dum og litt plagsom.
Så jeg gadd ikke å si noe i det hele tatt.
Men jeg kom på det her da, når jeg tilfeldigvis så at den U2-videoen, var på YouTube nå, mens jeg egentlig så gjennom noen Coldplay-videoer, (med noen sanger, som jeg pleide å høre på, da jeg studerte i Sunderland, osv).
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og nå kom jeg på noe mer og.
Og det var at Monica Lyngstad, hu var ikke så snill, når hu var på besøk hos søstra mi, på Ellingsrudåsen.
Vi tre gikk ned til Torgbua.
Og der stjal Monica Lyngstad, en gauda-ost, var det vel.
Norvegia-ost, da sikkert, til 30-40 kroner sikkert.
Det er greit at det var dyrt der, på Torgbua.
Men da kunne dem kanskje heller ha gått på Prix eller Rema da.
Istedet for å stjæle.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så en advarsel for hu Monica Lyngstad.
Ihvertfall hvis dere har hvit-ost, (som mora mi kalte det), i kjøleskapet.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Nabohuset til Magne Winnem. Jeg lurte på om han kunne ha hatt noe med dette å gjøre, siden han prata nedlatende om beboerne, da han flytta dit. KKK?
PS.
Jeg sendte en anmeldelse av Magne Winnem, for mordbrann, til Politiet i Drammen:
Gmail – Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Aug 29, 2010 at 8:56 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,jeg gikk i 3. klasse, på Gjerdes VGS., i Drammen, skoleåret 1988/89.Og en av mine klassekamerater, det var Magne Winnem, fra Røyken.Jeg flytta til Oslo for å studere, og Winnem var ofte på besøk hos meg i Oslo, for vi festa mye sammen i russetida osv.Selv om Winnem nesten var kristenruss, må man vel si.Men men.Jeg var forlover for Winnem, da han gifta seg med ei som heter Elin, fra Skarnes, i 1993.Og et par år seinere, så flytta de fra Bergkrystallen i Oslo, til Spikkestad.
Winnem fikk seg en stor villa der, enda han ikke hadde noe formue, da han flytta til Oslo, bare noen få år tidligere.Ikke noe særlig formue, ihvertfall.Men, jeg husker at han klagde til meg, på de sosialbeboerne, som bodde i nabohuset der, like etter at han hadde flytta til Spikkestad.
Og så går det noen år, og så brenner det huset ned.Jeg vet at Winnem er nesten som i en gjeng, med Morten Jenker, og noen tøffinger fra Røyken.De fikk nesten sjokk av meg, da jeg festa med de, på Bergkrystallen, hos Winnem, nyttårsaften 1992.Da kjørte han ene Winnem-kameraten, fra Røyken vel, i fylla, ned til Oslo sentrum.Og seinere på kvelden, så klenga ei flatbrysta dame på meg, med ei venninne, på Scotsman i Karl Johan, hvor følget ville.Og en Winnem-kamerat, som var veldig tøff, han hang seg på oss tre, i en taxi.Så gikk de damene av på Alfaset, eller noe.Og da måtte jeg la han kameraten til Winnem ligge over på sofaen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.Men det var noe som skjedde i fylla.Jeg var ikke helt meg selv, for jeg skjønte ikke hvorfor han kameraten skulle kjøre i fylla.Det ble ikke forklart for meg, på noen forståelig måte.Men men.Etter militæret, så jobba jeg i Rimi, (hvor Winnem ansatte meg, deltid, etter problem på OBS Triaden, med ei ny sjef der).Jeg ble bedt på fest hos Jenker, som var nabo med Winnem, på Bergkrystallen, i Avstikkern.Jeg jobba hele lørdagen som leder eller vanlig ansatt.Så tenkte jeg, at jeg måtte vel dusje før jeg dro på fest, og ta på meg reine klær, og slenge fra meg Rimi-tøyet, fra Rimi Nylænde, på Lambertseter.Så jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen, og så dro jeg tilbake til Lambertseter, og Bergkrystallen.Men da ringte jeg på og ringte på, hos han Jenker, men ingen åpna.Jeg skjønner det sånn nå, at de tulla med meg, for jeg hadde jo nettopp vært et år i infanteriet.Og gått på klatring på Tøyen, med Winnem osv., som dro meg med dit, Tyreli, het det vel.Så jeg klatra bare opp balkongene, der Jenker bodde.For jeg var i så bra form fra militæret.Og de balkongene var sånn, at man bare kunne falle ned en balkong, sånn som jeg skjønte det.Det var ganske enkelt å klatre opp.Jeg hadde stått der lenge, og ringt på, og det ville vært nedtur, og kjedelig å bare måtte dratt tilbake til Ellingsrudåsen.Og dem hadde ikke høy musikk på, da jeg gikk inn der.Men da ble dem sure på meg.Eller skremt av meg.Og spurte hva jeg syntes om EU osv., (dette var like før EU-valget, i 1994 vel).Og om hvorfor jeg syntes Norge burde gå inn i EU, og sånne ting.Det var også noen damer, der mener jeg å huske.Og jeg har også vært med den gjengen der, og Winnem, på et utested ved Solli plass.Og de kameratene til Winnem de hadde damer hele tida, virka det som for meg.Og ei hinta og tulla, om det var noe med han, som hun burde vite om.Og jeg og Winnem gikk god for han kameraten, for jeg hadde ikke hørt noe, ihvertfall.Men men.Og Winnem hadde visst vært på hyttetur/slalomtur med dem, i Hemsedal, eller noe, påsken 1990, var det kanskje.Og da hadde visst ei venninne av dem, gått rundt med en sånn body, som var for stor, sånn at man så fitta, sa Winnem.Dette husker jeg at Winnem prata om, det første året jeg bodde i Oslo, og leide en hybel på Abildsø, i første etasje, hos et eldre ektepar, som het Jorås der, i Enebakkveien 239 B vel.Og det året skulle også Winnem på Rimi julebord.Og jeg fikk i lappen før i 1995, selv om jeg tok kjøretimer i Drammen, men ble tulla litt med der, av den kjøreskolen som er vel den matbutikken, på Strømsø, i Tordenskioldsgate, det supermarkedet der, ved en bensinstasjon.Og vi hadde drikki, så jeg var ganske full.Og plutselig sier Winnem, at jeg, (som bare hadde hatt kjøretimer, men ikke hadde lappen, og var full).At jeg måtte kjøre Winnem, for han måtte ikke komme for sent, til Rimis julebord.Så jeg syntes jeg måtte hjelpe Winnem siden det var noe viktige jobbgreier.Jeg var jo full, så jeg tenkte meg ikke helt om.Og kjente jo bare Winnem fra vgs., året før, i Drammen, og visste ikke at han hadde sånne 'nykker', om å kjøre i fylla, osv.Men men.Han sa jeg måtte kjøre han til bensinstasjonen på Abildsø, like ved, og der hoppa han av, for å ta en taxi.Han hadde en litt dau Volvo, 'bybil', som han eide sammen med faren og broren, var det vel.Og i krysset, på vei tilbake til Enebakkveien, så kom det en 'jævel', i veldig rask fart, i motgående felt, så det var så vidt at jeg unngikk å kræsje med den bilen, for det her var i oppoverbakke, og med en dau Volvo, og jeg hadde ikke lappen, og kjørte i fylla.Jeg hørte jo bråket fra motoren på den bilen, så jeg ga på litt ekstra gass da, så gikk det akkurat greit, at jeg kom meg over veien, før den andre bilen kom i full fart, uten å ha hatt muligheten til å stoppe vel.Men men.Så han Winnem, han har et image av å være en som ikke drikker, for eksempel.Ihvertfall nå.Men jeg lurer på om han er i noe illuminati eller Ku Klux Klan, eller B-gjengen, eller noe.For jeg har sett de gjengfolka han henger med, fra Røyken-området, men jeg husker bare navnet på han Jenker, (som jeg ikke vet hvor er fra egentlig, men han jobber på hovedkontoret til Rimi, med noe revisjon av Rimi-butikker, og var nær kollega med tidligere Rimi-direktør Johannes Hagen, virka det som for meg, (for de to stod liksom litt sammen), i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i år 2000).Jeg lurer på om den 'gjengen'/det miljøet, som Winnem er i.At de har hatt kontakter i brannvesenet også, og kanskje kjent han som overlevde den brannen i sosial-boligene på Spikkestad.Også har dem bare latt de andre brenne opp.For dem synda mot en dødssynd da kanskje, siden de sov lenger enn til kl. 10.
(Det er visst en dødssynd å være b-menneske muligens, i noen trangsynte folks øyne kanskje.Hvem vet).Også har noe slags kristen-mob, kanskje, brent opp det huset.Også har Winnem visst om dette.Og kjøpt villa på tilbud, fordi nærmeste nabo, var sosialklient-huset.Midt på 90-tallet.Også har kristen-moben, brent opp det huset og de sosial-klientene, som bodde der.Også steg huset til Winnem i verdi, og han slapp å bekymre seg for at ungene sine skulle leke ute blant fylliker og det som var.Jeg mener, hvorfor kjøpte Winnem hus der, hvis han mislikte at det bodde sosialklienter like ved?(Som jeg husker at han prata om, like etter at han flytta dit).Nei, dette henger ikke på greip, synes jeg.Så jeg lurer på om han Magne Winnem har vært med på noe mordbrann der.Og jeg var jo forlover, i hans bryllup, blant annet.Så da har jeg liksom gått god for han.Men jeg har jo bare kjent han, siden 1988.For han var fra Røyken i Buskerud, og jeg var fra Berger i Vestfold.Så jeg kom på datalinja, i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer, fra Sande VGS.Og det var en samarbeidsavtale, på den tida, mellom Vestfold og Buskerud, hvor de ti beste søkerne, fra Sande, kunne gå på VGS., i Drammen, siden det var bedre utvalg, i linjer der.Og Winnem han dro meg også med på Gulskogen-senteret, for se på klær(!), i Matte-valgfag timene, på Gjerdes VGS.En eller to ganger.Så han virker kanskje som mors beste barn, siden mora hans var kristen osv.Og de sikkert har et bra rykte i Buskerud, faren var jo i kommunestyret, og det som var vel.Men jeg tror ikke at Winnem egentlig er mors beste barn.Jeg så han med ei lagerhjelp-jente, på et julebord, i Rimi, i 1993 eller 1994, i Bekkelagshuset.Etter at han hadde gifta seg, og jeg var forlover.Det var ei jente i 17-års alderen vel, som Winnem var sjef for, på Rimi Karlsrud, i Oslo, hvor han var butikksjef da.Så den var også litt drøy, husker jeg at jeg syntes.For de to satt helt alene, ved utgangen der.Så det virka ihvertfall litt på kanten, siden jeg var Rimi-kollega og forlover, mener jeg.Og da fikk litt sjokk, så jeg gikk tilbake inn igjen, og drakk mer.Og så dum ut, for de andre som jobba på Rimi Nylænde, hvor jeg da var assisterende butikksjef vel.Noe sånt.Så jeg lurer på om godeste, (eller værste?), Winnem, har vært med på å brenne noen sosialklienter, i nabohuset hans, på Spikkestad, for å øke prisen på egen eiendom, og for å slappe av, med tanke på at hans unge datter og hans enda yngre sønn, skulle kunne gå ifred, blant de 'fyllefantene' der, dvs. sosialklientene i nabohuset hans.Jeg synes ihvertfall at jeg har en plikt til å melde fra om dette, siden jeg ikke ville blitt forundra, hvis det var sånn her, som dette hang sammen.Så derfor synes jeg det er mest ansvarlig å anmelde dette.Jeg ønsker gjerningsmannen/gjerningsmennene tiltalt og straffet. Mvh.Erik Ribsskog
-
Min tidligere butikksjef-kollega, i Rimi, i Oslo, Arne Risvåg, han er nå aktiv i softgun-miljøet, i Ski
http://www.airsoftguns.info/viewtopic.php?f=4&t=18943&start=0
PS.
Jeg hjalp han en gang, med noe datagreier, da han bodde på Kolbotn.
(Jeg prøvde ihvertfall å hjelpe han.
Jeg husker ikke akkurat hva det var, som han trengte hjelp til.
Men jeg syntes det var spesielt at han ba meg om hjelp.
Litt ihvertfall.
For vi kjente vel ikke hverandre så bra).
Men men.
PS 2.
Coca-Cola delte ut gratisbilletter, til Fotball-EM, til oss Rimi butikksjefene, da vi hadde PØF, (Per Øivind Fjellhøy), som butikksjef, sommeren år 2000.
PØF sa at jeg måtte snakke med Coca Cola, så ville de gi meg gratisbillett, til Fotball-EM, i Belgia og Nederland, var det vel.
Men, jeg hadde mye annet å drive med den sommeren.
(Jeg hadde ikke hørt om dette engang, før PØF nevnte det.
Og jeg pleide å bestemme ferien min selv og.
Jeg syntes ikke at sjefen min skulle bestemme hvor jeg skulle dra på ferie.
Da ble litt av gleden med å ha ferie borte, syntes jeg.
Så å dra på noe slags ‘PØF/Coca-Cola’-sommerferie.
Nei, det ble bare som et herk og et mas for meg.
Så det frista ikke i det hele tatt.
Jeg syntes det var nok å ha PØF som sjef, når jeg jobba.
Jeg ville ikka ha PØF som sjef, på fritiden min og i feriene også.
Da ønsker jeg derimot å koble av fra jobb.
Men det tror jeg ikke at PØF skjønte.
Han ville også at jeg skulle sende lønningene på e-post til han, hjemmenfra.
(For vi hadde ikke e-post på Rimi-ene da).
Så PØF ville være sjefen min 24/7, hver dag, hele året, virka det som for meg.
Mens for min del, så var Rimi bare en slags plan C for meg.
Jeg ville egentlig heller jobbe med data eller kontor.
Så butikk, det valgte jeg bare, fordi det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg var ferdig med militæret.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe ønske, om å være noe slags ‘Rimi-Erik’, hver time av døgnet, hele året.
Nei, jeg satt pris på å koble av fra jobben, for å hente krefter og få litt fred fra ‘Rimi-universet’.
Så jeg satt pris på å bare være en vanlig kar, på fritiden min og i ferier, og ikke leve i noe slags Rimi-verden da.
Men det aksepterte antagelig ikke han Fjellhøy, tror jeg.
Han ville vel gjerne eie sjela mi og.
Han nøyde seg ikke bare med de timene jeg hadde som arbeidstid.
Han skulle liksom eie meg hver time, hver dag hele året, kan det kanskje virke som.
Noe sånt kanskje?
Vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Jeg syntes ikke at Fotball-EM var så kult liksom, heller.
(Kanskje hvis det hadde vært Fotball-VM eller OL, for eksempel.
Så hadde det nok frista mer.
Men men).
David Hjort, hadde invitert meg med på Arvika-festivalen osv., den samme sommeren, (år 2000), så det var vel kanskje nok ferie for meg.
(Og Hjort var vel også tidligere ute, med å spørre, enn PØF var).
Jeg hadde også begynt å få noe problemer med rynker osv. og, så jeg prøvde egentlig litt å bli kvitt sånt først og, for selvtilliten min liksom.
For jeg fikk noen sånne litt stygge streker i trynet osv., i Syden, sommeren 1998.
Så jeg var egentlig ikke så hypp, på å dra på så utrolig mye ferie, på den tiden.
Og jeg ville også ha kontroll på økonomien min.
En sånn nesten impuls-kjøretur, til Belgia/Nederland, med hotell osv., det ville jo også, mer eller mindre, fullstendig ha tømt bankkontoen min.
For jeg hadde mye utgifter til mat, (for jeg var veldig aktiv på internett også, så jeg hadde ikke mye tid til å lage mat, (og jeg var mye sliten fra jobb, så jeg hadde ikke så mye ‘ork’ heller), og kokemulighetene var veldig dårlige der jeg bodde, (jeg leide av Rimi, og en som het Karl Fredrik, ville ikke bytte ut kjøleskap/vask/komfyr-møbelet, som var fra 70-tallet, da dette ble ødelagt grunnet at det var gammelt), så jeg brukte mye penger på ferdigmat), og jeg hadde også veldig mye utgifter til bilen, som det stadig var innbrudd i, der den stod parkert, på St. Hanshaugen, og som det stadig var noe galt med, som gjorde at jeg måtte ut med masse penger i reparasjoner, nesten regelmessig).
Så jeg gadd ikke det, å spørre Coca-Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM.
Fordi jeg likte heller ikke å ‘bruke opp’ integriteten min.
Da kunne nok Coca-Cola ha satt aktivitetene hvor de ville omtrent, etter det, for å gi et eksempel.
Så jeg ville ikke ‘selge sjela mi’, som butikksjef for Rimi da.
Så sånt ba jeg aldri om, (fra leverandører osv).
(De gratisbillettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel nesten si, at gikk under det som ble kalt ‘smøring’, i Rimi-verdenen.
Og det ble sett på som en uting.
Og som noe man som butikksjef burde prøve å unngå, å motta noe særlig av.
Smaksprøver, for nye varer, var greit.
Men ikke noe særlig annet, ble sett på som å være greit.
Så de gratis-billettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel kalle smøring.
Uansett om de ble godtatt av min distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), eller ikke, mener jeg.
Så sånn var nok det).
Men PØF, (som var sjefen min), han syntes visst at sånt var greit.
Kanskje grunnen til at PØF tulla med meg, (se labelen ‘Rimi-fella’), var det her, med at jeg ikke tagg Coca Cola, om å få graits Fotball-EM billetter?
Hvem vet.
Risvåg, han hadde dratt ned, (med noen andre Rimi-butikksjefer vel), og de hadde blitt stoppa på grensa til Belgia eller Nederland.
Og politiet hadde funnet noe verktøy i bilen deres, og trodd at de var hooligans, så de fikk ikke sett noen kamper.
(Sa Risvåg til meg, da jeg spurte han hvordan det var på Fotball-EM, under Rimi-seminar på Storefjell, høsten år 2000 vel.
Det var på den tida like før jeg skulle bytte til en større Rimi-butikk, nemlig Rimi Kalbakken.
Som PØF hadde spurt meg om da.
Og som jeg godtok, siden jeg hadde jobbet på Rimi Nylænde, i to år da, og syntes jeg hadde fått rydda den butikken bra, og fått den så lettdrevet osv., som jeg trodde jeg kom til å klare.
Så det var liksom ferdig med den utfordringen, Rimi Nylænde, syntes jeg.
Og hadde lyst til å prøve noe nytt.
Men men).
(Det var tøft å jobbe i Rimi, med mye arbeidspress og press fra sjefene oppover i systemet, om å oppnå resultater.
Så Rimi-butikksjefer så ofte litt ‘barka’ ut kanskje.
(Så kanskje det var derfor, at Risvåg & Co., ble stoppa av politiet i Belgia/Nederland, mener jeg).
Men men).
Så kanskje han PØF var i noe mafia styrt av CIA/amerikanerne?
(Siden han var i så god forbindelse med Coca Cola?
Hans ambulerende assistent, (en med lyst hår vel, en såkalt ‘handy-man’.
Han hadde Frutopia-klistremerke, på vinduet sitt, der han bodde, ved Grenseveien vel.
Og Frutopia var også eiet av Coca-Cola, mener jeg, ihvertfall på den tiden.
Det var en Rimi-fest hos han, det året jeg jobba som butikksjef i distriktet til PØF, (år 2000).
Så det var derfor jeg husker det.
Plutselig sovna dem alle, i senga til han ambulerende.
Så det distriktet der, det var noe for seg.
Og Irene Ottesen, hu sovna i en seng på et annet rom.
(Det er mulig at alle bare lot som at de sov.
Hva vet jeg).
Da dro jeg bare hjem.
Da syntes jeg dem var litt spesielle, for å si det sånn.
Selv om dem drikker mye, så var det rart, syntes jeg, at dem sovna samtidig.
Men men).
Og tuller med meg, siden jeg ikke ville tigge Coca Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM, år 2000?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Grunnen til at jeg prøver å få tak i han Risvåg.
(Som holder med Liverpool forresten.
Men men.
Så det var kanskje litt rart at han ba meg om hjelp med PC-en sin, da han bodde på Kolbotn.
Siden jeg holder med Everton, mener jeg.
Men men).
Da Risvåg var butikksjef på Rimi Karlsrud, så fikk han et kursbevis, i posten, fra Rimis hovedkontor, som egentlig var til meg, (som jobba på Rimi Nylænde da).
For et butikksjef-kurs jeg var med på, på hovedkontoret til Rimi, som butikksjef for Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Men jeg prøver å ringe han på mobil nå, og da får jeg ikke svar.
Så jeg må nesten prøve å finne en annen måte å spore han opp på.
Vi får se hva skjer.
Vi får se.
PS 4.
Jeg sendte en melding til Risvåg, gjennom AirsoftNorge.net:
-
Den første tida på Rimi Munkelia
Folk tror kanskje, at jeg fikk det lettere enn de andre, da jeg fikk jobb på Rimi Munkelia, ved siden av militæret, rundt juletider 1992.
Ettersom at butikksjefen der, Magne Winnem, var en tidligere klassekamerat av meg, fra den tida jeg gikk tredje året, på Gjerdes VGS.
Men sånn var det nok ikke, dessverre.
Jeg satt stort sett bare i kassa.
Og dette var lørdagsvakter, så det var stort sett alltid noe å gjøre.
Og jeg husker den første varetellinga, som jeg var med på der.
Da måtte jeg telle hele fryserommet, i bare t-skjorta, husker jeg.
(For jeg hadde ikke så mye klær, på den tida, for jeg hadde nettopp vært fattig student, i et par-tre år).
Så jeg hadde vel lagt fra meg jakka mi, et eller annet sted.
Men det er ikke så sjakktrekk å bruke sin egen jakke, innpå et sånt fryserom, i tilfelle det er noe søl der, f.eks., på de forskjellige varene da, e.l.
Men jeg tenkte vel at det gikk greit, siden jeg var mye ute i militæret.
Men Winnem var ganske streng, husker jeg, som sjef.
Han var veldig myndig og alvorlig da, og fleipa sjelden.
Men men.
Nå kjente jeg jo han privat, og da var han nesten lik, men litt mindre alvorlig.
Men på jobb, så var han ganske alvorlig.
Han kunne fleipe privat, men sjelden på jobb.
Men men.
Men jeg tenkte sånn, at kanskje det var derfor jeg fikk frostskade på øret, at jeg var inne på det fryserommet, inne på Rimi Munkelia, for lenge, under en varetelling der, på nyåret 1993.
Det er mulig.
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post angående Osloløpet
Gmail – [Fwd: SV: [OSI Friidrett] Resultater fra Osloløpet 1993]
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
[Fwd: SV: [OSI Friidrett] Resultater fra Osloløpet 1993]
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Aug 17, 2010 at 6:21 PM
To:
Eirik Gramstad <eirik.gramstad@fys.uio.no>
Hei,ok det høres bra ut!Hvis jeg ikke hører noe, så kan jeg prøve å kontakte Hoved-Deichmanske, og høre om de har den aktuelle avisa.Igjen takk for hjelp!Mvh.Erik Ribsskog
2010/8/17 Eirik Gramstad <eirik.gramstad@fys.uio.no>
Her er to mails fra gamlekara i klubben. Jeg skal ta en titt i skrotlageret vårt når jeg får tid….
Eirik
Det var da voldsomt til gamlispreik på denne maillista nå da. Benytter først anledningen til å gratulere Anders med den der bunken med NM-gull. Dernest litt Osloløpshistorie sånn
noenlunde fritt fra hukommelsen. Må bare utfylle Lars litt med å si at KFUM var medarrangør i 1994. I 1993 og en del år før det var Vidar medarrangør. Hele perioden var Universitetsidretten medarrangør.
Når det gjelder om disse tidene er gjenfinnbare er det jo mer usikkert, men jeg mener å huske at det fantes gode arkiver på dette i min tid, så å starte letingen i skrotlageret
hos OSI eller hos Universitetsidretten er en god ide (jobber Margit fortsatt i Universitetsidretten?). Eventuelt kan man spørre Vidar, og kanskje finne ut hvem som hadde tidtakinga på den tida (Emit?). Har en mistanke om at man ikke kan forvente så alt for
mye av Vidar på dette punktet. Er man riktig desperat mener jeg bestemt å huske at Arbeiderbladet (som avisen het i min ungdom) trykket komplett resultatliste etter løpet.Eventuelt kan man selvsagt svare fyren at vi ikke har dette tilgjengelig…
Erik
Fra: Lars Larsen [larsalarsen@gmail.com]
Sendt: 16. august 2010 20:14
Til: Eirik Gramstad
Kopi: FRIIDRETT ALLE
Emne: Re: [OSI Friidrett] Resultater fra Osloløpet 1993
HeiResultater fra Osloløpet 1993 skal det vel litt til å finne. Den gangen var det vel OSI som drev løpet. Før det ble gitt til BUL og OSI overtok det igjen i 2000.Det er før webens tid så filer har vi vel ikke rundt om tror jeg. Har du flaks kan du finne noe i friidrettsgruppas eller OSIs sentrale akriver(skrotlager).Jeg vet ikke om Erik Falk er aktiv på mailinglista fortsatt, men han var om jeg husker riktig løpssjef på den tiden. Kanskje han vet noe.Ellers får andre supplere.Imponerende (?) at folk spørr om sånt nesten 20 år etterpå.MvhLars
2010/8/16 Eirik Gramstad <eirik.gramstad@fys.uio.no>HeiJeg har blitt kontaktet av en kar som lurer på hva han løp på i Osloløpet i 1993. Jeg har lett nettet rundt, men ikke funnet
så gamle resultater. Er det noen av de gamle traverne i klubben som kanskje har dette liggende evt. vet hvor det kan finnes?Takk.
mvh.
Eirik
—
Lars
HeiResultater fra Osloløpet 1993 skal det vel litt til å finne. Den gangen var det vel OSI som drev løpet. Før det ble gitt til BUL og OSI overtok det igjen i 2000.
Det er før webens tid så filer har vi vel ikke rundt om tror jeg. Har du flaks kan du finne noe i friidrettsgruppas eller OSIs sentrale akriver(skrotlager).Jeg vet ikke om Erik Falk er aktiv på mailinglista fortsatt, men han var om jeg husker riktig løpssjef på den tiden. Kanskje han vet noe.Ellers får andre supplere.Imponerende (?) at folk spørr om sånt nesten 20 år etterpå.Mvh
Lars2010/8/16 Eirik Gramstad <eirik.gramstad@fys.uio.no>
HeiJeg har blitt kontaktet av en kar som lurer på hva han løp på i
Osloløpet i 1993. Jeg har lett nettet rundt, men ikke funnet så
gamle resultater. Er det noen av de gamle traverne i klubben som
kanskje har dette liggende evt. vet hvor det kan finnes?Takk.
mvh.
Eirik
—
Lars
-
Jeg sendte en e-post til Norsk Friidrettsforbund
Gmail – Osloløpet/Fwd: Påminnelse/Fwd: Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Osloløpet/Fwd: Påminnelse/Fwd: Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Aug 16, 2010 at 10:32 PM
To:
friidrett@friidrett.no
Hei,vet dere hvem som har papirene etter Osloløpet?(Det visst vanskelig å finne noen i Oslo som veit det).Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/8/16
Subject: Re: Påminnelse/Fwd: Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993To: Eirik Gramstad <eirik.gramstad@fys.uio.no>
Hei,
nei, jeg vet ikke hvem som starta Osloløpet, (men det virker rimelig dødt nå ihvertfall).Det var noen fra Ekebergjoggen, som anbefalte meg å kontakte deg.Jeg prøvde å se i Aftenpostens arkiv, men de publiserte visst bare listene for Sentrumsløpet, virker det som.Men jeg får se om jeg kontakter BUL eller Norsk Friidrettsforbund.Min morfar, Johannes Ribsskog, var gammel mester i friidrett, i Romerike, så jeg regner med at det er greit, isåfall.Vi får se.Takk for svar ihvertfall!Mvh.Erik Ribsskog2010/8/16 Eirik Gramstad <eirik.gramstad@fys.uio.no>
Hei,Jeg har sendt en mail til de gamle traverne i klubben og de tviler på
at det finnes noen elektronisk versjon av resultatene. Er du sikker på
at det var OSI som arrangerte Osloløpet i 2003? Det kan muligens ha
vært BUL, uten at jeg er sikker på akkurat det.Mitt beste forslag er å lete i Aftenpostens arkiver (http://tinyurl.com/26xnrs4).
Kanskje var resultatlisten på trykk i avisen dagen etter…Jeg sier ifra dersom det skulle dukke opp noe nytt.
Lykke til.
mvh.
EirikErik Ribsskog wrote:
Hei,
jeg sender en påminnelse om dette, siden du står oppført som
leder i OSI Friidrett, i denne linken:Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/5/6
Subject: Fwd: Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993
Hei,
jeg lurte på hvor fort jeg løp på Osloløpet, i 1993, da jeg løp
for Rimi Munkelia.Hadde vært artig å fått vite dette, siden jeg skriver blogg om
hva som skjedde, på 90-tallet osv.Og prøver å forklare at jeg kom i bra form, av å være et år i
infanteriet, i Geværkompaniet Terningmoen, (selv om jeg dessverre ikke
klarte å slutte å røyke så tidlig som i 1993).På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Ekebergjoggen <ejoggen@ejoggen.no>
Date: 2010/5/6
Subject: SV: Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei.
Dette er informasjonen på Wikipedia. Altså: kontakt OSI friidrett.
Håper de
kan hjelpe deg.Vennlig hilsen
Per Andreas Roald, Ekebergjoggen
Osloløpet ble arrangert fra 1975
til 2005 på Ekebergsletta
i Oslo kommune.Løpet ble arrangert 31 ganger. Det har nå tatt en pause og de som
ønsker å
ta opp igjen arrangementet kan henvende seg til OSI friidrett.Osloløpet regnes for Norges eldste rene mosjonsløp. Det var lenge
Norges
største.Osloløpets historie er sammenvevd med det som er blitt kjent som
«Joggebølgen», og det springer ut av Norges
Friidrettsforbund sentralt.Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 5. mai 2010 20:57
Til: ejoggen@ejoggen.no
Emne: Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993
Hei,
jeg var med på Osloløpet og Manpowerstafetten, i
1993, med
Rimi Munkelia, (etter litt mas og pådriv fra ildsjel og butikksjef og
kamerat
fra videregående i Drammen, 3. året handelsgym., Magne Winnem, som jeg
også var
forlover til, samme år, da han giftet seg med sin Elin, fra like ved
Kongsvinger).Jeg lurte på om dere visste noe om hvordan jeg
kan finne ut
hvor fort jeg løp, (jeg var jo i infanteriet, i 1992/93, så jeg tror
formen var
ok, selv om jeg må innrømme at jeg røyka mellom 10 og 20 sigaretter om
dagen,
på den tida).Mvh.
Erik Ribsskog
-
I det bryllupet her, så var jeg forlover, for Magne, fra Gjerdes VGS. Familien hans ville at hans fetter Colin, fra England, skulle være forlover
PS.
Det skjedde selvfølgelig mye.
Dette var en vanskelig tid for meg.
Jeg var ferdig med førstegangstjenesten, i infanteriet, i juli, var det vel, ca. tre måneder tidligere.
Min søster, Pia Ribsskog, hadde flyttet inn på rommet mitt, på Ungbo, (for hun var bostedsløs).
Jeg prøvde å få meg kontorjobber, sånn at jeg kunne drive med programutvikling, på fritiden, men jeg fikk ingen jobber.
Men den samme Magne Winnem, hadde jo ansatt meg, som butikkmedarbeider, på Rimi Munkelia, et snaut år tidligere.
Etter at ei kassaleder, på OBS Triaden, begynte å tulle med avtaler, som jeg hadde med dem, om å få jobbe i ferier fra militæret.
Så jeg jobba mye ekstra, også på to andre Rimi-butikker, på Lambertseter.
Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud.
Og jeg jobba også på Rimi Skullerud, en uke, da noen var syke der, osv.
Og på Rimi Manglerud, var det ihvertfall snakk om at jeg skulle jobbe husker jeg.
For jeg prata med en Warzika, eller noe sånt, om han skulle være med på utdrikningslaget, til Magne Winnem.
Men det ville han ikke.
Det var vel bare jeg og Andre Willassen, og Tim Jonassen eller Leiv Jørgensen, (en av de, vi var bare tre personer til sammen, med brudgommen), som dro på utdrikningslaget.
Jeg hadde sett filmen Ungkarsfesten, med Tom Hanks, mange ganger, på video, på Bergeråsen, på 80-tallet.
Så jeg begynte nok å planlegge utdrikningslaget litt feil.
Det ble ikke som i den filmen, i det hele tatt.
Men men.
Men vi dro på en bytur i Oslo sentrum da.
Men men.
Og jeg jobba også en dag, på Rimi Askergata, for Elin, kona til Magne, skulle noe greier, da vel, en dag.
Noe sånt.
Så jeg fikk jobba på en god del Rimi-butikker, rundt om i Oslo Øst.
Men jeg hadde gått til lege, for å få sovetabletter faktisk, på den tida her.
For å være arbeidsledig og samtidig få ansvaret for søstra mi.
Det ble litt mye.
Og Magne advarte meg for familien hans, at de var spesielle.
Og jeg hadde aldri vært forlover før, så jeg var litt anspent.
Og familien til Magne, de var veldig kristne.
Så det ble ikke servert noe alkohol, i middagsselskapet, som ble holdt på et sted i Kongsvinger-traktene, som het Sanngrunn, mener jeg.
Noe sånt.
Jeg surra litt i kirken, for jeg skulle bære en slags salmebok, med vielsesattest inni.
Men det skjønte ikke jeg, så jeg satt fra meg den boka, sammen med de andre salmebøkene.
Og da ble det styr, når vi kjørte til fotograferinga.
Bruden begynte å klage, for det var noe viktige papirer da.
Så jeg måtte løpe ut av bilen, og hente kirketjeneren.
(Alt dette ble filma med videokamera, som jeg fikk se seinere.
Magne sa at det så ut som en ‘mafiafilm’.
Men men).
Mer da.
Kirketjeneren, han hadde t-skjorte, med satanist-band trykk.
Han låste opp kirken, (eller våpenhuset, heter det vel), og jeg prøvde å finne den salmeboka, men fant den ikke.
Men men.
Så var det til fotografering.
Og så til middagsselskap da.
Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., og Morten Jenker, fra Rimi, (som da var butikksjef vel, men senere har fått en slags byråkrat/revisor-jobb, på hovedkontoret til Rimi.
Jenker var naboen til Magne og Elin, i Avstikkeren, på Bergkrystallen, i Oslo.
Og han var også min uvenn.
For han ødela for meg, en gang jeg var litt på sjekkeren, ovenfor ei som het Sophie, som jobba på Rimi Karlsrud, hvor Magne var butikksjef.
(Jeg sa hadet til festen, som var i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, hos assistent på Rimi Karlsrud, Geir.
Geir fikk senere sparken, for å ha tulla med safen, og fikk seinere jobb i Rema vel.
Noe sånt.
Hu Sophie sa noe til meg.
Og da hørte ikke jeg hva som ble sagt.
(Jeg var litt full da).
Så spurte jeg hva som ble sagt.
Og så sa Jenker, ‘hu sa hu skulle suge pikken din’.
Eller noe sånt.
Men det tror jeg vel ikke akkurat at hu sa, foran hele selskapet.
Så han ødela litt da.
Han var litt uhøflig da.
Men hva hu sa, det veit jeg ikke.
Men hu var visst fra Frankrike, eller noe, hu Sophie, (hu hadde vel ihvertfall et fransk etternavn, mener jeg), så hu prata kanskje ikke så tydelig norsk alltid, i fylla osv.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Men det er mulig at det var seinere.
Hvem vet.
Jeg slo Jenker en gang i ryggen, på fotballtrening, med Magne Winnem, på Lambertseter.
Som hevn for det, og for at han prøvde å skade meg, virka det som, han subba baklengs, med føttene i retning mot ankelen mine da.
Og en gang, så brukte Jenker meg som slave, på vei til en fest.
Jeg måtte bære hans pose med øl.
Så det var litt spesielt.
Men men.
Magnes storebror var der, (som bodde ut mot Krokstadelva vel).
En med lyst hår.
Og Magne sa at han storebroren var litt dum/spesiell, (eller ‘litt rar’, var det vel kanskje at Magne sa, at han eldste broren han var).
Men men.
Mens hans yngre bror var normal da, skjønte jeg.
Da vi kom fram til Sanngrunn, så ba Magne meg om å gå på bensinstasjonen, for å kjøpe et beger cola til han.
Det gjorde jeg.
Og da nekta mora hans meg, å ta med det begeret, inn i selskapslokalet.
Hu trodde nok ikke på det, at det var Magne som hadde bedt meg om å kjøpe det.
Colin, fra England, var også der.
Søstera hans, var også i Norge, på 90-tallet, og studerte på Blindern, og jobba med å vaske Rimi Munkelia.
(Det var vel en litt uvanlig løsning, som Magne Winnem brukte da.
Men hu jobba kanskje der, i et vaskefirma.
Hva vet jeg).
Colin, han studerte på Blindern, det samme skoleåret, som jeg flytta til Oslo, for å studere på NHI, dvs. 1989/90.
Og Colin dro tilbake til England, i en ganske lang juleferie.
Og da fikk Magne låne Colins rom, i bofelleskap, på Kringsjå.
Og der var jeg også en del da, for jeg og Magne festa mye i Oslo.
Magne fikk låne TV-en og videoen min, mens jeg var hos Ågot, var det vel, og på Gol, på juleferie, som faren min og Haldis arrangerte.
Magne fikk også låne videoen min, mens jeg var i militæret.
Og Magne og Elin, de leide nok mye video, der de bodde i Oberst Rodes gate, på Nordstrand vel.
Så den videoen ble aldri den samme igjen.
Den ble ganske slitt ut, av å være hos Magne og Elin, i et helt år, vil jeg si.
Så dem var nok ikke mye ute på byen.
Men men.
Winnem var i politikken for Høyre, og kona hans, Elin, i politikken for KRF.
I bydelspartier, for Lambertseter da, før EU-valget og sånn vel.
Men men.
En gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.
Så hadde Colin bil, var det vel.
Hvis ikke det var Magne som kjørte.
Og da kjørte vi til Kringsjå.
Så var det et par, som var nakne, og begynte å ha sex, foran åpne gardiner.
Og da kjørte Colin fram og tilbake mange ganger.
Men men.
Samme det.
Colin kjørte fra England til Norge.
Og da han kom med ferja til Helsingborg, så hadde han funnet seg en svensk hippiedame, i 30-åra vel, på ferja.
Og kjørte henne litt sydover i Sverige, og hadde et slag sex-eventyr, med henne da, skjønte jeg, fra det han fortalte.
Det var vel da, når han kom hjem fra England, på nyåret 1994 da.
Noe sånt.
Så det er mye rart.
Ellers så skjedde det kanskje ikke så mye i det bryllupet.
Det var helt annerledes, enn bryllup, som jeg hadde vært i, med slekta til Haldis f.eks., hvor det ble drukket mye.
Selskapet begynte tidlig, og sluttet tidlig.
Så det var vel sånn at vi nok var tilbake i Oslo, lenge før midnatt.
Jeg satt vel på med Morten Jenker og Andre Willassen, tror jeg.
Elin hadde ei venninne, som var hennes forlover.
Og hu måtte kjøre brudeparet, for jeg fikk meg ikke lappen, før to år seinere.
Hu var visst singel, sa Magne.
Så Magne hadde lovt meg, at jeg skulle få sitte i nærheten av henne, under middagen.
Men så hadde noe skjedd, en dag eller to før bryllupet.
Hu hadde visst hatt seg et eventyr, og var ikke singel lenger.
Så da måtte de gjøre om på bordene, var det vel.
Men men.
Så det var mye rart.
Det var kanskje mer som skjedde og, som jeg har glemt.
Jo, hu som var forloveren til hu Elin, holdt tale vel.
Og hu sa det, at Elin hadde fortalt det, at Magne ikke kunne kline, da han møtte henne, i en butikk, på Nordstrand vel.
Dette var da Magne bodde i en Rimi-leilighet, som lå ovenfor Rimi Nylænde.
Så Magne hadde nok ikke hatt så mange damer, før han traff Elin.
Og på et julebord i Rimi, jula 1994 kanskje, så syntes jeg at jeg kunne merke det på han.
For da satt han aleine sammen med ei ung lagerhjelp, og flørta, nede ved utgangen, til Bekkelagshuset.
I etasjen under der festen var.
Jeg fikk litt sjokk, så jeg gikk tilbake til festen.
Også venta jeg en time, og gikk hjem igjen.
Så jeg sa ‘hadet’ to ganger, til Rimi Nylænde-folka, som jeg var aspirant-leder for.
Så jeg dumma meg litt ut da.
Men jeg var jo litt full da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Magne Winnem viste meg seinere en video, fra Colin sitt bryllup.
Som jeg ikke ble invitert i.
Og da hadde Berlevåg Mannskor, (som var ganske kjente da), underholdt i bryllupet hans.
Og Colin, han driver mye med å jobbe på Skibladner, på Mjøsa, enten som yrke, eller fritidsinteresse.
Så han har grodd fast i Norge, kan man si.
Men men.
PS 3.
Jeg spurte Winnem, under eller like etter bryllupet, om han var sur, fordi jeg hadde tulla med salmeboka osv., i bryllupet hans.
Og da svarte Winnem, på en måte som vel var truende.
At ‘ikke be meg om å være forlover i ditt bryllup’.
Det var alt han svarte.
Så det var vel kanskje litt truende og spesielt?
PS 4.
Winnem, han skulle ha billig seng, den tida han og Elin bodde på Bergkrystallen.
Så han dro med meg til Drammen, og til vannsengbutikken, (som da var en vanlig sengebutikk, egentlig), til faren min og Haldis, i Drammen.
(Hvor jeg aldri pleide å være, untatt en sjelden julaften, hvis jeg ikke hadde noen andre steder å dra).
Haldis sa at Magne skulle få 20% rabatt, (var det vel), siden han kjente meg.
Også sa Haldis, at jeg også selvfølgelig, skulle få 20% rabatt, hvis jeg ville kjøpe seng av henne.
Jeg som var hennes stesønn, ihvertfall offisielt.
Men men.
Så det var jo uhølig av Haldis da.
Jeg burde vel fått mer enn 20% rabatt på et eventuelt sengekjøp, siden jeg var hennes stesønn.
Så hu Haldis, hu var slem mot meg, må jeg si.
Selv om jeg ikke kjente henne så bra.
Men men.
Og Magne, han var sånn at han overkjørte meg litt.
For å dra kamerater til den butikken, det var ikke noe jeg vanligvis ville ha gjort.
Siden forholdet mitt til min stemor var litt dårlig.
Men Magne var sjefen min, på Rimi Munkelia, så han utnytta kanskje det litt, at han var sjefen min på Rimi.
Jeg hadde nok ikke gått med på det, hvis jeg fortsatt hadde jobba på OBS Triaden.
Men men.
Faren min advarte meg mot Winnem, den dagen, som Winnem og jeg var i butikken til Haldis og faren min, på Strømsø, i Drammen.
Faren min likte ikke Winnem, men sa ikke hvorfor.
Det tok lang tid, for faren min, å få kjørt inn alle delene til senga til Winnem.
For noen deler var utsolgt fra produsent, visstnok.
Så Magne og Elin, de måtte sove på gulvet, i mange måneder.
For faren min tulla med dem da.
Eller hva det var.
PS 5.
Jeg hadde jo dårlig råd.
Men Magne Winnem, han visste et sted, i Storgata, i Oslo, hos Dressmann.
Hvor han kunne ta med meg, på et slags resteutsalg.
(Kanskje Stein, fra Gjerdes VGS., hadde fortalt dette.
Han jobba nemlig i Dressmann, ihvertfall tidligere).
Og da fant en veldig dyktig eldre herre der, som jobba med å selge klær.
Han fant en smoking til meg, som kosta meg kanskje 150 kroner, eller noe.
Ikke mer enn 200 ihverfall, mener jeg.
Noe sånt.
Og som jeg brukte i bryllupet til Magne da.
(For Magne ville at jeg skulle se litt stilig ut da, og matche hans antrekk).
For jeg hadde dårlig råd etter militæret.
Og jula etter.
Så var jeg invitert, til Haldis og faren min og Christell og Jan Snoghøj og dem, på Bergeråsen, i ‘Haldis-huset’.
(Søstera mi, hu var vel hos mora mi eller mormora mi vel.
Men jeg var ikke på god fot med mormora mi, for hu ville ikke låne meg penger, mens jeg studerte.
Enda jeg hadde, mer eller mindre, kutta ut faren min.
Men mora mi var enig, i at min morfar, eller ihvertfall min farfar, ville ha hjulpet meg.
Når jeg spurte mora mi, et par år seinere vel.
Men begge mine bestefedre, døde allerede på 80-tallet, så det var bare bestemødrene mine, som var i livet, på 90-tallet, og de var ikke så rasjonelle alltid da, eller hva man skal kalle det.
Men men).
Og da, så ble faren min full da, ved julebordet.
Og så ble han misunnelig.
Og sa, at han hadde ikke så fin smoking, da han var ung.
For jeg brukte smoking-buksa, for dressbuksa mi var slitt ut.
Enten det, eller så fant jeg den ikke.
(Enda jeg hadde dårlig råd, og hadde kjøpt smokingen på resteutsalget til Dressmann.
Som ikke var en snobbebutikk, i det hele tatt).
Men men.
Så faren min, han kunne noen ganger bli som en liten unge, og være barnslig og misunnelig, på meg, som var hans sønn, som han hadde latt bo aleine, fra jeg var ni år.
For så å selge huset mitt, må jeg vel kalle det, på Bergeråsen.
Hvor det var plen både foran og bak huset.
Men men.
Så jeg stod på bar bakke, da jeg flyttet inn til Oslo, for å studere, i 1989.
Jeg hadde ingen fet bankkonto, med barnetrygd på, eller lignende.
Og har ikke fått mye hjelp, av faren min, i årene etter at jeg ble myndig.
Det er bare en sjelden gang, som jeg har vært nødt til å be han om hjelp.
Og det var bare de første årene, etter at jeg flyttet hjemmefra.
For eksempel da jeg fikk studielån-regning, mens jeg var i militæret.
Da dro jeg til Bergeråsen, og fikk låne penger, av faren min og Haldis.
Men men.
Det var kanskje litt dumt, sånn som dem er.
Men i militæret, ihvertfall der jeg var, så er soldatlivet så tøft, så jeg glemte litt detaljene fra hvordan mitt vanlige liv var.
Så jeg ble litt midlertidig dum, og bomma litt da.
På ting i mitt vanlige liv, noen ganger, kanskje.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Faren min ble forresten også misunnelig på meg, hvis naboene mine, i Leirfaret, så at Ulf Havmo hadde vært på besøk, og/eller søstera mi.
På 80-tallet.
For Ulf Havmo hadde langt hår, og da hørte jeg naboene spionerte og fikk sjokk, da han dro.
For de trodde jeg hadde fått meg en jente.
Og da klagde faren min, og var misunnelig, eller noe.
Jeg fikk visst ikke lov til å ha jenter på besøk.
Enda vel søstra mi og stesøstra mi, de fikk lov til å ha gutter på besøk, ettersom jeg skjønte det.
Så faren min bare kødda med meg, må jeg si.
Men han gjorde det ikke så åpent og direkte.
Så det er vanskelig for meg, å arrestere han for det.
Men han er nok i noe slags ‘mafia’, eller noe.
Faren min er ihvertfall veldig rå, vil jeg si.
Så han er det nok ikke best for meg, å ha så mye med, for å si det sånn.
Han er nok troendes til litt av hvert, vil jeg tippe på.
Han er ikke så veldig i balanse, vil jeg si, når han blir sånn misunnelig på sønnen sin i fylla osv.
(På grunn av en smokingbukse fra Dressmann.
Som jeg måtte ha, siden jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem).
Han er nok ganske umoden da.
Og samtidig rå og litt kynisk da kanskje.
Så han er det nok smartest av meg, å holde meg unna, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer fra Magne Winnem:
PS 7.
Man kan se at Magne Winnem skriver ‘real nedgang’.
Men jeg tror det skal være ‘realnedgang’.
I et ord.
Noe sånt.
Men så har vel ikke språkfagene vært Winnems sterkeste side kanskje.
Sommeren 1989, så jobba jeg på CC Storkjøp.
Og da var klasseforstander Arne Karlsen, fra Gjerdes VGS. innom, og fortalte at en i klassen hadde strøket, på engelsk-eksamen.
Og noen måneder seinere, (var det vel), så fortalte Winnem meg, at det var han, som hadde strøket.
Men han tok vel den eksamenen igjen, en par år seinere tror jeg.
Noe sånt.
Så jeg tror han fikk artium, (eller det som nå kalles generell studiekompetanse da).
Men jeg er ikke helt sikker.
Men han har studert på BI, osv., så jeg regner med at han må ha tatt opp den eksamenen igjen, før han begynte på BI.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Man kan se det, at det var vanskelige tider, i Norge, i 1993:
PS 9.
De vanskelige tidene, på begynnelsen av 90-tallet, skyldtes en konkursbølge og børsnedgang, som var i Norge, på slutten av 80-tallet, på slutten av jappetida.
Og jeg husker det, at vi på NHI, vi ble advart, om de vanskelige tidene, allerede i skoleåret 1989/90.
En som var leder for elevrådet, eller noe, og ville kapre representanter dit, før det neste skoleåret, var det vel.
Han sa det, at man var ikke garantert jobb, etter to år på NHI, sånn som tidene var.
Så han sa, at det var lettere å få jobb, med verv som tillitsvalgt, for eksempel.
Men da hadde jeg allerede bestemt meg for å ta et friår, for NHI-studiene var dyre.
Så jeg trengte å spare opp litt penger.
(Som gikk dårlig for jeg avtalte med min halvbror Axels foreldre, at jeg skulle leie et rom av dem, for 1000 kroner måneden, i det skoleåret.
Men, da forrandra min halvbrors far, Arne Thormod Thomassen, og stemor, Mette Holter, det, sånn at jeg også måtte betalte en del av strømregninga.
Og de klagde også til en som het Svein Martinsen, (som hadde fortalt meg at dem hadde jobb på OBS Triaden).
For det var så mange kunder, på Matland, da det ble OBS Triaden der, rundt juletider, 1990.
Så jeg tjente mye penger.
Og da ble Arne Thomassen og Mette Holter misunnelige da.
Siden de var arbeidsledige.
Og de syntes ikke da at 1000 kroner i måneden var nok.
Men avtalen var jo 1000 kroner i måneden.
Så de dreiv og forrandra litt på avtalen, vil jeg si.
Jeg ble også plassert i et mye mindre rom, (Axel sitt gamle rom).
Så Arne Thomassen og Mette Holter, de tulla, når jeg leide rom hos dem.
For jeg mener det var avtalt, at jeg skulle bo der, i det friåret jeg hadde.
Og jeg forklarte at det var sånn, at jeg prøvde å spare opp penger, til videre studier.
Men det glemte dem visst.
Dem gikk kanskje for mye på bingo og travbanen, sånn at dem glemte ting.
Hva vet jeg.
For dem begynte å tulle med den leieavtalen da, mener jeg ihvertfall.
For å si det sånn da.
Så frista det ikke akkurat til gjentagelse, ihvertfall, å leie rom av dem.
Men men.
Det var jo vanskelige tider.
Men jeg passa også Axel, som var spesialskoleelev, og som vel egentlig skulle hatt pass fra folk som var opplært til å takle hans ville oppførsel, må jeg vel kalle det.
Men Mette Holter og Arne Thomassen, de ville nok bare utnytte meg da.
Og de var litt umodne, mener jeg, siden de skulle begynne å forrandre på en avtale.
Og ville hive meg ut før, og ville at jeg skulle betale for strøm også, noe som ikke ble nevnt før jeg flytta inn der.
Og de klagde også, til venner, sånn at jeg hørte det, på at jeg fikk så mye penger, og ikke ga penger til de.
Men de var jo ikke mine foreldre heller.
Vi hadde jo en avtale liksom.
De visste jo det, at jeg ville bo billig, for å spare penger, til 2. året, på NHI.
Men de forrandra på det, og lot som at de glemte det, tror jeg.
For de ble også sure, siden jeg ikke ville jobbe på en bingo, som de hadde planer om å starte.
Så det ble ikke sånn som jeg tenkte meg det, at jeg skulle leie et rom av dem, og det var det.
Neida, de ville ha meg inn i familien.
For Mette Holter sa at alle i familien, måtte jobbe på den bingoen.
Men da nekta jeg, og sa at jeg heller ville fortsette å jobbe på OBS Triaden.
For jeg syntes at Arne og Mette var litt vanskelige å inngå avtaler med.
Så jeg orka ikke å ha mer med dem å gjøre, enn jeg måtte.
Dem var litt sleipe, syntes jeg.
Så sånn var det.
Selv om det kunne være morsomt å bo der og, men vi kræsja på noen punkter da.
Selv om hu Mette Holter, sa at det blei stille, eller kjedelig, i huset, etter at jeg flytta ut.
Så da klagde hu ikke, i ettertid.
Men men.
Men dem glemte jo det da, at jeg jo skulle fortsette utdannelsen min, og bare ha et friår for å spare penger.
Det klarte de ikke å huske, fra et skoleår og til det neste.
Så da lurer jeg på om det var fordi de ikke ville huske det, eller hva det kan ha vært.
Hvem vet.
For når jeg fikk høye lønninger, så huska de ikke det jeg sa, før jeg flytta inn der, at jeg ville spare penger, til 2. året på NHI, (som var en privat høyskole).
Og når de hadde planer om å starte bingo, så huska de heller ikke det, at jeg jo bare hadde et friår, og skulle begynne å studere høsten etter igjen, og at det ikke ville passet for meg å jobbe på noe bingo.
Så det ble litt kræsj, når jeg bodde hos Axel sine foreldre.
For dem vrei og vrengte litt på avtaler og sånn, og var litt sånn sleipe da, syntes jeg.
Dem klarte liksom ikke bare å inngå en avtale.
Dem måtte forrandre og tulle med den avtalen først også, før dem var fornøyd.
Sånn var det, at det virka for meg.
Så sånn var det.
Men dem hadde nok et image, som det kosta penger for dem, å holde oppe.
Hu Mette hadde et image, som hu som alltid vant på bingo, (fortalte hu, at folk sa om henne).
Og dem hadde hatt fabrikk og forskjellige virksomheter, under jappetida da.
Og de var vant med å gå mye på travbanen og bingo da.
Og dette kosta jo penger, så da ble det ikke så mye penger igjen til mat og sånn da.
Og Arne Thormod Thomassen, hadde gått konkurs da, så han betalte nok mye penger til kreditorer også.
Så jeg skjønner jo det, at dem nesten ble desperate etter mer penger.
For det var vanskelige tider, etter jappetida, som man kan se i PS-et ovenfor, fra Aftenposten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 10.
Og det var også derfor, at jeg gjerne ville hatt meg datajobb, i militæret.
For han i elevrådet, (eller hva det var), på NHI, et par år tidligere, hadde jo fortalt oss det, at bare to år på NHI, det var litt tynt, når det gjaldt å få bra jobb, siden det var vanskelige tider.
Så derfor søkte jeg på datajobber, under førstegangstjenesten.
Så fikk jeg ikke den jobben jeg søkte på, men ble tilbudt, en tre måneders jobb, som hjelpelærer, på et datakurs, for høyere offiserer.
Og det tenkte jeg, at hadde sett bra ut på CV-en.
Og jeg syntes også at infanteriet var tøft for meg, som var ganske pinglete, så jeg ble ikke lei meg, da jeg fikk den jobben.
Men så, så mista jeg plutselig den jobben, som datakurs-hjelpelærer, etter en dag, uten å ha gjort noe galt.
Så da ble jeg veldig skuffa.
For da tenkte jeg sånn, at med den jobben, så kunne jeg fått en bra karriære.
Så da gikk karriæren min i vasken, tenkte jeg, da jeg mista den jobben.
Så da ble jeg demotivert.
Og jeg pussa ikke AG-3 en min så bra, en dag etter stridsløypa, når vi bodde i en telt-leir, for HV-folk.
(Da sersjant Dybvig skreik, ‘Dette er bedre enn EDB, Ribsskog’, til meg.
Mens jeg krøyp gjennom noen trange grøfter fulle av gjørme, og de sprang noen slags kinaputter, rett ved stridsløypa, for å simulere krig da.
For han visste at jeg hadde mista den datajobben da).
(Innbilte jeg meg at grunnen var).
Så da mista jeg plassen på lag 2 og, som sanitetsmann, for Paulsen, også på lag 2, hadde søkt min stilling.
Så han var litt sleip da, syntes jeg.
Så da ble jeg reserve, i 2-3 måneder.
Før en fra Sarpsborg, Grønning vel, skulle overføres til HV.
Og da havna jeg på lag 2 igjen.
(Hvor Marvin Bricen fortsatt var lagfører).
Men denne gangen som geværmann 1, (og ikke geværmann 2).
Så sånn var det.
Så derfor, så tenkte jeg det, at det var kanskje enklere å få en vanlig kontorjobb.
(Siden han sjefen for elevrådet, på NHI, sa at det var vanskelig å få seg jobb, i nedgangstidene, med kun to år fra NHI).
(Men jeg søkte også noen datajobber, som en jeg søkte hos Direktoratet for Sivil Beredskap).
Så kunne jeg jobbe med systemutvikling, på fritiden.
For jeg var vant til å lage programmer, som spill og kryssordprogram, på NHI og Gjerdes VGS.
Men det jo vanskelige tider, så jeg fikk ikke engang en kontorjobb, som var plan B da.
Så da plan B gikk i vasken, så måtte jeg finne en plan C, som ble å få meg en karriære i Rimi.
Så Rimi var bare en plan C for meg.
Men det visste kanskje ikke mine kolleger og andre i Rimi, at Rimi bare var en plan C for meg.
For jeg var motivert etter å få suksess i livet.
Og jeg var vant til å stå på, fra infanteriet da, som var en stå-på tjeneste, må man vel nesten kalle det.
Og jeg hadde også forventningspresset, som jeg hadde vokst opp med, fra faren min, på 80-tallet, i bakhode, om at jeg måtte få meg jobb med begynnerlønn på 300.000 osv.
Så jeg var ikke noen lykkelig person, på begynnelsen av 90-tallet.
Jeg hadde liksom press på meg, for å lykkes, fra faren min, (som på en måte liksom programmerte meg kanskje, på 80-tallet, fra før jeg var i tenårene).
Og så var det samtidig vanskelige tider, dvs. nedgangstider, når det var vanskelig å få seg jobb.
Og søstra mi, hu flytta også til meg, så jeg hadde nesten en adoptivdatter å ta vare på, (som var et og et halvt år yngre enn meg).
Så det var litt mye, og det var ikke noen glad tid dette, på begynnelsen av 90-tallet.
Men sånn var det vel kanskje for andre og.
Vinter OL på Lillehammer, i 1994, hjalp kanskje litt på folks humør, på 90-tallet.
Det er nok mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 11.
Her er mer om det bryllupet, til Elin og Magne Winnem:
PS 12.
Jeg kan vel ta med det også.
At foreldrene til Magne Winnem, vel sa i bryllupstalene, at Magne var den yngste, som noen gang hadde blitt Rimi-butikksjef, da han ble butikksjef, på Rimi Munkelia, på begynnelsen av 90-tallet.
Som 20-åring, eller 21-åring, eller noe sånt noe.
Winnem hadde da han jobbet på Rimi Asker, ved siden av videregående, sendt en skriftlig klage, på noen ‘slappinger’, som jobbet i den butikken.
Og den klagen, den hadde visst noen tatt med på et møte for Rimi-direktører.
Så Winnem var kjent blant direktørene i Rimi, fra før han var ferdig med videregående.
Så Winnem var fast bestemt, allerede det året vi var russ i Drammen, husker jeg, på å satse på en karriære som leder i Rimi.
Mens vi andre datarussene, vi syntes kanskje ikke at det hørtes så fristende ut med butikkjobb da.
Men det ble karriære i Rimi på meg likevel til slutt gitt.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 13.
Det her mener jeg er faren til Magne Winnem.
Jeg mener at faren døde ganske tidlig, seinere på 90-tallet vel.
Jeg visste at foreldra hans var kristne.
Men jeg visste ikke at faren hans var fra Sandefjord.
Men men.
Mora døde også ganske tidlig, mener jeg å huske.
Men men.
Her er mer om dette:
