Hvis noen lurer på hvorfor Øystein har et så norsk navn, enda han er fra Korea, så er det fordi han ble adoptert av kusina til faren min, og hennes ektemann, Kai, som bodde på Lørenskog og jobba på Tetra-Pack.
Øystein var ikke bare tremenningen min, han var også kamerat med kameraten min fra Nedre felt på Bergeråsen, Kjetil Holshagen.
Så det var ikke så lett for meg å unngå å bli kjent med han.
Fetteren min Ove, skulle absolutt plukke jordbær, en sommer, på Sand.
Og da måtte jeg være med han og plukke, sa faren min, hos familien Sand, enda jeg ikke var motivert for å plukke, den sommeren.
Det var vel i 1985, kanskje?
Enten sommeren 1985 eller sommeren 1986, mener jeg.
Og da var Øystein også og plukka i jorbæråkeren, til familien Sand, sammen med Kjetil Holshagen da.
Uten at jeg skjønner nå, hva de gutta der gjorde i jorbæråkeren, til familien Sand, på Sand.
For Kjetil Holshagen, han jobbe også på Aass bryggeri, i Drammen, med å stable tomflasker, om sommeren, siden mora hans jobba der.
Og Øystein, han er så kresen og bortskjemt, så å plukke jordbær, det må ha vært som en tullejobb omtrent, vil jeg tippe, for han.
Og han dreiv mye å kasta jordbær på folk osv., hvis jeg husker riktig.
Og jeg kjeda meg da, siden jeg måtte plukke jordbær, bare for å holde Ove med selskap.
Så det kan tenkes at familien min satt opp dette.
At det var en plan.
At de fikk Ove til å plukke jordbær, for at jeg skulle bli kjent med Øystein, sånn at familien min skulle ha kontroll på meg, når jeg flytta til Oslo, for å studere etterhvert, som var planen.
Noe sånt.
Øystein og dem hadde sommerhus, på Sand, (eller det var et gårdshus, og vel også en låve, borte ved Bergeråsen, nedafor Nedre felt på Bergeråsen).
Og en gang, på høsten 1988, (da hadde jeg vært kamerat med Øystein, i et eller to år vel, siden jeg og han og Kjetil Holshagen, var som en gjeng, i helgene, hvor vi hang oppe hos meg, som hadde egen leilighet, og så på video og spiste Pizza Grandiosa, og dreiv med data osv.).
Så så jeg bilen til Kai, midt i uka en gang, som jeg hadde vært hjemme fra skolen i Drammen kanskje.
Jeg husker ikke helt.
Så kjeda jeg meg, så gikk jeg langs fjorden, bort til farmora mi på Sand, istedet for å gå langs veien.
Så så jeg bilen til Kai der.
Så ringte jeg på, for jeg kjente han, siden han var faren til Øystein.
Så spurte jeg om Øystein var der.
Så var det en ung neger der.
Kanskje 18-19 år da.
Noe sånt.
Så spurte negeren på engelsk, om jeg skulle være med.
Og Kai med svetteperler i panna, sa nei.
Så her var det noe homo-orgie på gang, sånn som jeg skjønte det.
Så han Kai, han driver kanskje og tuller med meg, siden jeg ferska han med en ung negergutt en gang.
Jeg hadde en kamerat fra Røyken, som het Magne Winnem, som dro meg med på Unge Høyre møte, i 1991, da jeg var 20 år vel.
Og der husker jeg det var ei pen Unge Høyre-dame, som het noe med Huitfeldt.
Så nevnte jeg det for Winnem da, hvem var hu der osv., også sa Winnem at Huitfelt i Unge Høyre, var søstra til Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet.
Men det var visst ikke riktig, har jeg skjønt seinere?
Hu var vel kanskje datteren av høyre-byråd Huitfeldt, hun som var i Unge Høyre, men Anniken Huitfeldt, hun er vel ikke i samme familien, som Winnem sa, jeg mener jeg leste en gang at Anniken Huitfeldt var fra Romerike, eller noe der omkring?
Bare noe jeg kom på, det er mange år siden Winnem sa dette, det var i 1991, hvis jeg ikke husker feil.
Noen kommentatorer, deriblant hønsehjernen Marie Simonsen i Dagbladet, synes det er trist at det ikke kommer nye og unge(!) fjes inn i regjeringen. Som om landets regjering skulle være eksperimentell, med en stadig strøm av nye og pinlige "Brustader! Politikk i Norge skal liksom være forbeholdt dem som var fastlåste ideologer allerede som ungdomspolitikere på Utøya o.l. Snart kommer partiarvingen Marte Gerhardsen, som allerede er ststsministerens "rådgiver", til å bli minister og deretter ststsminister. Folket har null å si mot partimaskinen som suverent nominerer og avler frem akkurat hvem de vil. Vi har igjen fått adel i Norge.
Jeg flytta til Oslo, som 19-åring for å studere, fra Berger i Vestfold.
Da jeg var 20 så tok en kamerat fra Røyken, Magne Winnem, og dro meg med, på et eller to møter, med Unge Høyre, i Høyres Hus, i Stortingsgata.
Vi lærte hva konservatisme betydde og at man kunne ikke prioritere alle som hadde to bein, da ble det ikke noe igjen til de som bare hadde et bein.
Og de spurte alle, hva vi ville brukt mer penger på i Norge, og jeg sa forskning og utdanning, for det huska jeg at vi lærte på Handel og Kontor, på Sande videregående, at det ville det ha vært smart av Norge å satse på.
Det som skjedde, var at jeg og Winnem, ble håndplukket, til å gå gjennom Unge Høyres valgkamp-program, før valget i 1991.
De spurte oss to, om hva vi syntes om ditt og datt da, og jeg har en søster som er sosialist, og husket sosialistene fra Sande og Svelvik, og skjønte hva de ville skrike opp for i Unge Høyres program, så jeg satt praktisk talt og dikerte Unge Høyres valgkampprogram, før valget i 1991, for å få luket ut de tingene som for folk fra 'landet' hørtes ut som noe som kun folk fra Holmenkollåsen, kunne være enig i.
Så hele programmet til Unge Høyre ble uten skarpe kanter da, for de luka først og fremst jeg vekk vel, for jeg var vant til at jeg alltid var best i klassen, på ungdomsskolen og videregående, så jeg var vant til å prate i timen, og var selvsikkert, og var vant til å ha rett da.
Men etter dette møtet, så lurte jeg på, gjorde jeg det feil eller? Da mistet jo Unge Høyre, og en del av Høyre da, litt av identiteten og særegenheten sin muligens.
Så da fikk jeg litt hetta, i tilfelle jeg hadde gjort det galt, jeg fikk litt bakoversveis rett og slett, over at jeg skulle sitte og diktere det her, som hadde vært på et møte i Unge Høyre og kun hadde sitti på skolebenken og i kassa på CC i Drammen og OBS i Lørenskog.
Så da fant jeg ut, at jeg heller ville ha litt livserfaring, før jeg eventuelt begynte med politikk igjen, jeg fikk litt bakoversveis, over at jeg fikk ansvar for valgkamp-programmet, må man vel si, etter et møte.
Så det syntes jeg var litt rart.
Så sånn var det.
Så jeg synes du har rett i det, at politikere kanskje ikke bare burde hentes rett fra skolebenken.
Denne sangen hadde Glenn Hesler, en kamerat av meg og tremenningen min Øystein Andersen, på sin FTP-server da.
Han ville visst at jeg skulle laste ned denne, husker jeg riktig.
Uten at jeg helt skjønte hvorfor, for han digga vel mest heavy?
Eller han digga også tysk og amerikansk og engelsk musikk vel.
Jeg sier tysk, for jeg kom på en sang han og Øystein digga, som het ‘Für immer’, vel.
Skal jeg se om jeg finner den.
Vi får se.
PS 2.
Her var den sangen, Doro het visst den artisten:
PS 3.
Her er en annen versjon vel, hvor artisten har skiftet navn til Warlock:
PS 4.
For lesere av johncons-blogg, så syntes jeg forresten at jeg kjente igjen illumianti(?)-symbolet solstrålene, i videoen i PS 2 der, og symbolikk som elven Styx, fra romersk mytologi vel, går vel også igjen.
Men men.
Men var Øystein og Glenn noe innen illuminatiet, kan man kanskje lure på.
Alex, var det vel, (nick fra irc mm., Darkdog), forklarte at Glenn brukte mora si som ‘slave’ hjemme.
Mora hadde lyst hår, det samme som søstra, mens Glenn hadde mørkt hår.
Dette kan passe med at det var en krig mot lyshårede, fra illuminati osv.
Glenn heter jo Hesler til etternavn, en fornorsking av Hessler, så her skjønner man at dette illuminati-greiene kommer fra Tyskland, (Glenn holdt også med Tyskland, i fotball-VM, i 1994 husker jeg, da han leide rom i samme Ungbo-leilighet, som meg og søstra mi), det var jo også der Illumianti oppstod i Bayern, det heter jo det bayeriske illuminati.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Det her er Kent igjen, med ‘Dom andra’, som var populær da jeg studerte i Sunderland, for fem år siden, hvis jeg husker riktig:
Google Mail – Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 8, 2009 at 1:04 PM
To:
vpv.kontakt@mil.no
Hei,
jeg vet at jeg egentlig ble bedt å sende dette pr. post, men av praktiske grunner, så prøver jeg å sende det på e-post.
Jeg ville gjerne klage på en del ting, under førstegangstjenesten.
1.
Det første er at jeg fikk frostskade på øret, og det har jeg blitt bedt å skaffe en legeattest på, og det skal jeg prøve å få gjort så fort som mulig, så ettersender jeg denne.
2.
Jeg fikk en datajobb under førstegangstjenesten, en tre måneders stilling, som assistent, på et kurs i data, for høyere offiserer, på Terningmoen, høsten 1993.
Denne jobben mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring.
Jeg mener at dette ikke hadde gått ann i arbeidslivet, og det var nedgangstider i Norge, på 90-tallet, så jeg endte opp med å jobbe 12 år i Rimi, fremfor å få en karriære innen data, som jeg sikkert hadde fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra militæret.
Så her synes jeg at jeg ble urettferdig behandlet, og jeg synes ikke at slikt går ann, for å si det sånn, å gi en person en jobb, og så ta fra personen jobben igjen, dagen etter, uten at vedkommende har gjort noe galt.
Så sånn er det.
Jeg har blitt tullet med på jobb, for Rimi i Norge og for Bertelsmann/Microsoft, i England.
Jeg har funnet ut, at min stesøster Christell Humblens familie, på Vestlandet, er i noe som heter 'Malteserordenen'.
Og min mormor, er fra en familie i Danmark, på morssiden som heter Nyholm og hennes morfar het Anders Gjedde Nyholm, og han var general i Danmark, i mellomkrigstiden.
Og min mormor sa, at de var fra en gammel dansk adelsfamilie, kalt Gjedde.
Men jeg har lest på nettet og kontaktet Rigsarkivet, i Danmark, og det viser seg at den adelsfamilien, (hvor bl.a. den kjente Ove Gjedde fra dansk Skåne var fra), er utdødd.
Så min mormor har løyet.
Og jeg er redd for at han danske generalen kan ha vært noe tysk(?) spion, for det står på nettet at disse er fra Kurlandsk adel, etter en Charlotte von Geidern (eller Geldern), og i Kurland så styrte den tyske orden da.
Og jeg har selv sett, at min mormor, (som var husmor i Norge, og vel ikke har jobbet en dag av sitt liv, hun døde tidligere i år, forresten).
Jeg har sett selv, da min mormor bodde i Herman Wildenveys vei, i Stavern, på slutten av 80-tallet, at hun hadde flere forretningsfolk/butikkeiere osv., på besøk, til møte, i leiligheten sin, i Stavern.
Så jeg lurer på om min mormor var noe innen frimureriet, eller en orden som tyske orden, malteserordenen, eller rosenkorsordenen.
Antagelig så har min mormor blitt sur, fordi jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (enda moren min fikk istand dette).
Så har nok min mormor vært i Malteserordenen da.
Så har min fars nye dame, vært Malteserordenens person, på Bergeråsen.
Så har min far måtte flytte til henne da, blitt lurt eller truet.
Så fikk min mormor hevn mot meg, fordi hun var skrudd, og ikke likte at jeg flyttet fra min mor da.
Så har nok dette fortsatt, også da jeg var i militæret.
For, jeg nevnte, julen 1993, (et halvt år etter at jeg var i militæret), at jeg ble boksemester, på rommet vårt i militæret.
For lagfører Marvin Bricen, (som er bror til programleder på TVN, Silvanny Bricen).
Han arrangerte boksekonkurranse.
Hele lag 2, som jeg nettopp hadde blitt med på, (for jeg var reserve, i et par måneder etter rekrutten), var med på konkurransen, med Bricen var jo lagfører da.
Og da sa Christell, ved julemiddagen, til sin halvbror Jan Snoghøj, (med dansk far), noe sånt som 'hva driver de med de folka da'.
Og da brydde hun seg ikke om jeg hørte.
Så jeg lurer på om Christell og Malteserordenen stod bak den boksekonkurransen, for å tulle med meg, som hevn, fordi mormoren min ikke likte meg, fordi jeg klagde på at Danmark hadde behandlet Norge dårlig under dansketida, da jeg gikk i 1. klasse, blant annet, husker jeg, til mormora mi.
Så jeg lurer på om noe nettverk, (Malteserordenen?), har tulla med meg, opp gjennom livet, under oppveksten, på jobb, under studier, og i militæret.
Så når det gjelder militæret, så lurer jeg på om det var Malteserordenen som tulla, sånn at jeg ikke fikk datajobb?
Og med denne boksekonkurransen, som kanskje skulle lede til at jeg ble skada da?
Lagfører Bricen, han jobbdimma, i mai 1993, var det vel, og den siste dagen, så angrep han meg, uten noe grunn, og slang meg i gulvet på rommet, så jeg nesten ble skada, hvis jeg ikke hadde holdt meg fast.
(Og noen sa også at Bricen var i Cupido, så han hadde kanskje ikke helt kontroll?
Han fortalte det, at han hadde solgt seg til nabokona en gang, så han var kanskje ikke helt på topp.
Men men).
Mer da.
Jo, han legen vi hadde på Terningmoen, han ble kalt Dr. Mengele, på folkemunne.
Og han kødda så mye med meg.
Jeg får fokusere på da jeg fikk frostskade.
Da ga han meg en salve, som inneholdt vann, og som ville ha gjort frostskaden værre.
Men, Odd Sundheim, fra Valdres, på laget vårt, (lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, Terningmoen), han sa det, at den salven måtte jeg ikke bruke, for den inneholdt vann.
Så da gjorde jeg ikke det.
Og dattera til 'Dr. Mengele', (jeg husker ikke det vanlige navnet hans), hu la seg etter Thomassen, på lag 1, fra Bøler, som fikk blåveis av lokalbefolkningen, etter en torsdagskveld på Alexis.
Så her er det noe med han Mengele, mistenker jeg, for de lokale damene, fra Elverum, de ville sjelden ha noe med oss i militæret å gjøre.
Men men.
Det andre jeg husker fra 'Mengele', det var at akilles-scena mi hovna opp skikkelig, og han sa at den bare hadde hovna litt opp.
Så han hadde tydeligvis noe mot meg, siden han 'underdrev' skaden.
Videre, så fikk jeg noe skikkelig vondt i armen, etter filminnspilling, av Secondløytnanten, i Kvikne, hvor jeg måtte være tysk soldat.
(Vi var statister).
Da måtte vi løpe med hjelmen på armen, og jeg fikk vondt i armen av det, for vi måtte hoppe.
Så det militæret sa, i forbindelse med Max Manus, at norske værnepliktige ikke ble brukt som tyske soldater i filmer, det er ikke sant, for vi fra Terningmoen, tropp 1 og halve tropp 2 vel, vi måtte spille tyske soldater i Secondløytnanten, høsten 1992, i Kvikne i Østerdalen.
Så sånn var det.
Så han 'Dr. Mengele' han kan ha hatt et (Malteser)-horn i siden til meg.
Hele øret hadde nok forsvunnet, hvis jeg hadde fulgt hans råd.
Men jeg stolte ikke på han fra før dette skjedde med frostskaden på øret, så jeg hørte helle på han Sundheim da.
Han Mengele hadde utrolig dårlig rykte forresten.
Det samme med tannlegen der.
Jeg skulle trekke en visdomstann, og da jeg fortalte at onkelen min i Ås, Runar Mogan Olsen, (som jeg ikke har noe mer kontakt med lenger), var tannlege, så fant han plutselig fram et annet sett instrumenter da.
Så her var det forskjellsbehandling, hvis man hadde en onkel som var tannlege.
Så her var det å plage de vernepliktige mest mulig, synes jeg det virka som.
Jeg skjønner at det ikke kan være noe 'kjære mor' i militæret, men å plage folk på den måten, og gi medisiner som ville fått øret til å falle av nærmest, nei, det synes jeg ikke noe om.
Så her vil jeg at dere undersøker 'Dr. Mengele', det med den datajobben, og lagfører Bricen og den boksinga.
Om dette var noe i forbindelse med Malteserordenen, eller hva det var.
Og jeg synes jeg burde få noe oppreisning og erstatning for tort og svie, etter å ha blitt tullet med sånn.
Førstegangstjenesten er ikke frivillig, og derfor burde man ha krav på å bli behandlet ordenltlig, og hvis ikke så burde man få erstatning og oppreisning for det, mener jeg.
ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.
Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.
Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.
Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.
Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.
Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.
Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.
Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.
Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.
ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.
Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?
Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.
Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.
Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.
Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.
Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.
jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.
Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.
Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.
Så det må dere sende til England:
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB-L2 2AE
Storbritannia.
Mvh.
Erik Ribsskog.
PS.
Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.
Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?
Da bestemor Ingeborg hadde bursdag, i 1997, var det kanskje.
Det var vel da 80-årsdag.
Så spleisa jeg og søstra mi på en flaske cognac, som jeg kjøpte på Vinmonopolet på St. Hanshaugen, var det vel.
Og da kjøpte jeg Jenssen Cognac, for den hadde jeg hørt et eller annet sted, at skulle være bra da.
Så ble det litt surmuling fra bestemor Ingeborg, mener jeg å huske.
Ikke fordi hun fikk cognac, for hun var glad i et glass cognac, portvin eller baileys eller vel også sherry, etter kveldsmaten, i helgene.
Ihvertfall hvis hun hadde besøk, men vel ikke ellers, tror jeg.
Sammen med en Anthon Berg dansk konfektbit, eller noe slikt.
Så bestemor Ingeborg kunne være litt som en snobb, men hun var flink med mat, og det gikk mye i rødspette og annen fisk, som fiskerne i Nevlunghavn, ikke kunne selge, men som bestemor visste hvordan man kunne lage da.
Så sånn var det.
Men jeg mener å huske at det dukket opp noen halvveis skjulte klager, på at cognacen het Jenssen, fra bestemor Ingeborg.
Så bestemor Ingeborg, hun var ikke norsk, selv om hun hadde bodd i Norge, siden etter krigen.
Jeg tror ikke noen norske folk hadde klaget, over Jenssen Cognac, for det var vel en fin flaske, tror jeg og.
Og jeg ser at de lager jubileumscognac for Garden osv., så de må vel nesten være som et slags offisielt norsk merke, selv om det er et privat firma.
Så bestemor Ingeborg, kan ikke sies å ha vært spesielt norsk eller nordisk, vil jeg si, siden hun klaget litt over cognacen, når den het Jenssen.
Selv om jeg må innrømme, at hun snudde til slutt, og sa at Jenssen var visst bra likevel, seinere på kvelden, på bursdagen hennes.
Jeg bare kjøpte det første merket som falt meg inn, jeg var ikke noe ekspert på cognac.
Så sånn var det.
Det var bare å få med seg en flaske i bursdagen liksom, det var det som var målet for meg.
Så jeg var ikke akkurat noen ekspert på Cognac osv., jeg bare sa det første merke jeg kom på.
Så jeg hadde ikke regna med at det skulle bli et sånt halveis skjult sirkus ut av det, når vi kom fram til Nevlunghavn.
Men det er mye rart.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
En gang ringte David Hjort, fra Rimi meg, og ville at jeg skulle kjøre han til Gardermoen, han og dama hans, Linn.
Og det gjorde jeg, selv om jeg hata å bli vekt.
For jeg syntes jeg måtte være høflig da, siden Linn jobba i butikken hvor jeg var sjef, og jeg også kjente David Hjort fra jobb da, og han inviterte meg alltid på Rimi-fester og andre fester.
Og da fikk jeg en flaske Renault Cognac, da han kom tilbake.
Og han er halvt dansk, David Hjort, så om det var noe hevn fra bestemor Ingeborg, for Jenssen Cognacen, fra 1997, så tok hun David Hjort-hevn, i år 2000, eller når det var?
Det er mye rart.
Altså at hun var europeisk da, og ble fornærmet over å få et nordisk cognac-merke, og derfor ga meg et fransk cognac-merke, gjennom David Hjort, for å fornærme meg tilbake?
Hvorfor skulle ellers David Hjort ringe å vekke meg, som var butikksjef i Rimi og hadde nok å gjøre, istedet for å ta flybussen?
Og hvorfor skulle han kjøpe cognac og ikke vodka eller whiskey, til meg en kar i slutten av 20-årene eller begynnelsen av 30-årene da?
Nei, her var det nok noe bestemor Ingeborg-plott, gjennom noe orden da.
Malteserordenen?
Jeg husker at bestemor Ingeborg gjorde et poeng av kong Valdemar seier, borte i Estland, og sagnet om at Danebrog falt ned fra himmelen.
Det var et flagg som hadde falt ned fra et fjell fortalte bestemor Ingeborg meg, på slutten av 90-tallet en gang, var kanskje det her.
Og dette passer jo med Malteserorden-flagget, som det er bilde av øverst på bloggen.
Hvis det hadde blåst av flaggstangen, så ble kanskje det til det danske flagget da, de flaggene er jo ganske like.
Så hvorfor gjorde bestemor Ingeborg et poeng av dette, med at Danebrog, var et flagg som falt ned fra fjellet, i Estland, eller deromkring, foran en konge ved navn Waldemar vel, som sa at dette flagget skal være Danmarks flagg da, visstnok.
Jo, kanskje bestemor Ingeborg var i Malteserordenen?
Eller, søstra mi sier at bestemor Ingeborg er litt tysk-aktig, og sier ‘doch’ hele tida.
Eller hun gjorde det da, jeg glemmer at hun er død noen ganger, for jeg ble ikke bedt i begravelsen.
Men men.
Så enten Malteserordenen eller den Tyske Orden da.
Eller Rosenkorsordenen, som jeg har skrevet om før.
Det her er en Everton-blogg, som jeg hadde, mens jeg bodde i Oslo, før jeg flyttet til Sunderland, for å studere, høsten 2004.
Jeg fikk en del penger, da moren min døde, i 1999, (siden hun hadde noe slags livsforsikring, merkelig nok).
Og da hadde jeg gått nesten hele 90-tallet, uten noe særlig penger, som fattig student, fattig vernepliktig og lavt lønnet Rimi-medarbeider.
På de samme årene, så hadde jeg bodd i Oslo Sentrum, blant annet, og sett hvor mye penger andre på min alder, brukte på klær og all mulig morro på byen osv. da.
Så da jeg fikk drøye 100.000, i 1999, etter at moren min døde, siden hun hadde noe slags livsforsikring, (ukjent for meg men, men både søstra mi og broren min, fikk det samme beløpet da).
Så kjøpte jeg en del datating og ny TV og sånn.
Og bilen var det alltid noe galt med da, så den brukte jeg vel en 20-30.000 på, ihvertfall.
Og jeg oppgraderte PC-en da, med nytt hovedkort osv., og lærte å bygge PC-er.
Jeg kjøpte også TV-kort, så jeg kunne ta opp fra TV-en, med PC-en.
Så da tok jeg opp Everton-scoringer, siden jeg hadde parabolantenne også, for jeg syntes det var artig å følge med på nyheter og sport da, så jeg hadde canal pluss, het det vel.
Så jeg kunne lage blogg også før jeg flytta til Liverpool, i 2005.
Denne bloggen jeg lagde i Oslo, den er fra august 2004, altså en måned før jeg flytta til Sunderland da.
For det finnes fortsatt debattinnlegg, som jeg skrev på VGD, fra tiden før jeg flyttet til Sunderland:
cons Innlegg: 2659 31.08.04 05:12Del Ja så han der jeg og.
Rykter om at McFadden skal byttes mot å få Michael Ball tilbake nå:
Everton and Rangers could be set to swap players.
Striker James McFadden could leave Goodison Park for the Scottish club in a loan deal that would see former Everton left-back Michael Ball return to his former club.
Both moves would be with a view to permanent transfers.
Så selv om jeg hadde en litt ‘dum’ jobb, (nemlig å jobbe på Rimi), så ville jeg ikke være ‘dum’ på fritiden da.
Så jeg lærte meg mye data, i alle årene, etter at jeg kjøpte meg min ‘internett-PC’, i 1996 da, fra et datafirma på Bislett, som en kamerat av meg, Glenn Hesler, hadde anbefalt.
Så selv om jeg f.eks. i 1996 til 1998, mest dreiv med hardt kroppsarbeid, som assistent, på Rimi Bjørndal, så var det ikke sånn, at jeg ikke fikk brukt hue.
For selv om jeg brukte beina mye mer på Rimi Bjørndal, enn hue, (bortsett fra da jeg tok tippeoppgjøret).
Så brukte jeg hue hjemme, og lærte meg selv mye data og internett-greier da.
Jeg hadde nok ikke klart å fått opp en blogg, som denne, på nettet, hvis det ikke hadde vært for den tida der, 1996 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og lærte meg litt om data og internett da.
Så selv om man har en litt ‘dum’ jobb, hvor sjefene ens, ikke lar en bli forfremmet, oftere enn annenhvert år, for eksempel, så kan man jo kompansere for dette, (sånn som jeg gjorde), ved å lære seg nyttige ting hjemme.
Så derfor var det ikke så ille for meg, å ha en treg karriære, i Rimi, for jeg dreiv og lærte meg masse datating osv., på egenhånd, hjemme.
Og jeg dreiv også og trente og gjorde andre fornuftige ting, på fritiden.
Og jeg hadde jo mye plager med kviser og sånn, så jeg var litt nedfor også da, på hele 90-tallet, og hadde litt komplekser for det her da.
Så jeg prøvde å finne noe som hjalp mot kviser og sånn da.
Og noen rynker fikk jeg, i 1998.
Så jeg hadde masse ting, som jeg prøvde å ordne i livet mitt da, sånn at jeg etterhvert kunne fått meg en bra betalt jobb, sånn at jeg kunne fått meg hus og kone og sånn da.
Men da ville jeg ha alt sånt i orden, at jeg jobbet i en bra jobb, og hadde kommet meg over komplekser for kviser og rynker osv.
Så jeg kjempet hele tiden, for å få til en slags karriære og sånn da.
For å få noe ut av livet mitt.
Jeg prøvde å lære meg om biler og om klær og om alt mulig.
Så jeg dreiv ikke bare å hadde en ‘dum’ Rimi-jobb.
Neida, jeg prøvde å få noe ut av livet mitt.
Men jeg var tålmodig da, og hvis karriæren gikk tregt på jobben, så brukte jeg heller fritiden min, til å lære noe nyttig.
Sånn at hvis karriæren på jobben, gikk trått, så fikk jeg heller prøve å drive med givende ting på fritiden da, tenkte jeg.
Så det var ikke sånn at jeg kjeda meg, selv om jobben kanskje i perioder var kjedelig.
Neida, jeg hadde hele tiden nye utfordringer, som jeg brynte meg mot, og jeg var også sosial, og spilte på tre eller fire vel faktisk, bedriftsfotball-lag, (og jeg gikk også på dater hele tiden, med damer som jeg traff på byen, eller på nettet).
Det var Rimi Oslo, Rimi Langhus, IT-akademiet, (for Magne Winnem jobba der, og de trengte fler folk, selv om jeg var redusert pga. kneet da), og et lag som jeg og Glenn Hesler trente med, i en hall ved Fjellhamar vel, og jeg spilte en omgang som keeper, for det laget, (som jeg ikke husker hva heter), i en utendørskamp, i Lillestrøm.
Så sånn var det.
Men jeg kan nok takke den tiden der, 1996 til 2004, for at jeg klarer å få en blogg opp og kjøre nå.
For da lærte jeg en del om data og internett.
Og jeg har hatt veldig mange blogger slettet, med uklare begrunnelser, så det er ikke så lett alltid, å få en blogg opp og kjøre.
Men Angelfire og Blogger, har jeg stort sett hatt gode erfaringer med, selv om det også har vært tull med de og, til tider, men de har ihverfall ikke slettet bloggene.
