Stikkord: 90-tallet

  • Min Bok 8 – Kapittel 11: Og enda mer fra Løvås

    Grete fortalte meg, (mens jeg bodde, på Løvås), hvordan hu hadde klart, å få seg, sin egen gård.

    Og det var sånn, at hu hadde spart, av barnetrygden, (eller noe sånt), i noen år.

    Og så hadde hun kjøpt seg, den gården, i Askim, på 90-tallet, en gang, da.

    For i underkant av 100.000, (var det vel).

    (Ettersom at gårder, var billige, på den tida, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og gården Løvås, hadde Grete fått, for drøye 150.000, (eller noe sånt), var det vel.

    Men de som hadde eiet gården, før dem, hadde rota fælt der da, (for å si det sånn).

    Det lå masse skrot lempa, både her og der, langs en vei, (som gikk til en eng, som ble kalt, for Enga), blant annet.

    (Husker jeg, at onkel Martin visste Pia, Axel og meg, i år 2000, var det vel kanskje).

    Og hovedhuset, på Løvås, var i en veldig dårlig tilstand, da de kjøpte gården, da.

    Og Martin hadde jobba mye, (fram til 2005), med å pusse opp huset, (og med gravearbeider osv., rundt huset), fortalte han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin, fortalte en gang det, at mens han jobba, med å pusse opp huset, på Løvås.

    Så hadde han funnet, en slags ‘mini-pistol’, (som ikke virka), husker jeg, at han sa.

    Og den pistolen, hadde visst ligget, inni veggen, (eller noe sånt), i hovedhuset, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin fortalte også det, at de som hadde eiet huset, før dem.

    Det var to brødre, (eller noe sånt).

    Og han ene av dem bodde, langs veien inn til Larvik, (var det vel).

    (Mellom Kvelde og Bommestad, (heter det vel, der ‘Lågendal-veien’ begynner)).

    Og han som bodde, mellom Kvelde og Bommestad.

    Han hadde visst dratt rett til Thailand, og henta ei kone der, (eller noe sånt), da fikk pengene, for gården, (mener jeg, at Martin sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg visste ikke at Sundheim, fra laget mitt, i Geværkompaniet, (og som jeg liksom redda en gang, da vi var med, på sersjant Johansen sin ‘idiot-patrulje’, i/ved en strømgate, på Terningmoen), også har vært i FN-tjeneste. Det var nytt for meg

    sundheim fn tjeneste

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=480112622139136&set=a.104331249717277.11126.100004212070228&type=3&theater

  • Min Bok 8 – Kapittel 6: Enda mer fra Løvås

    I forbindelse, med det slektsråd-møtet, som jeg liksom kalte inn til, på Løvås, i påsken, i 2005.

    Så var det sånn, at Pia lå over der, ihvertfall en natt, vel.

    (Eller om det var sånn, at hun dukket opp igjen der, noen dager seinere, eller noe i den duren).

    Ihvertfall så var det sånn, at Pia sa det, (til meg), at: ‘Du trenger bil hvis du skal bo her’.

    (Noe sånt).

    Men det var egentlig ikke åpenbart for meg, at jeg trengte bil, (mens jeg bodde der).

    For som jeg sa, i slektsråd-møtet, så syntes jeg jo, at vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og meg), burde flytte, til for eksempel Canada, (for å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’).

    Og det møtet, ble mislykket, siden at Pia, gikk inn i en tilstand, etter at hun hadde sagt det, at: ‘Jeg må bo i Oslo jeg’.

    Og det med at jeg måtte ha bil, var heller ikke noen ‘geni-uttalelse’, fra Pia, (syntes jeg).

    For det var jo for eksempel ikke avklart, hvor lenge, jeg skulle bo, på den gården.

    Det var jo uansett, en midlertidig løsning, (må man vel si).

    Jeg hadde jo egentlig bestilt soveplass, på Perminalen, (et herberge, som vel tidligere var kun for soldater, på helgeperm, i hovedstaden, men som i ‘våre dager’, også er åpent, for ‘Hvermansen’, vel).

    Så dette med at jeg absolutt måtte ha bil, den tida, som jeg skulle finne ut av hvordan jeg skulle gjøre det fremover, (og være på Løvås), det ga ikke så mye mening, for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde jo ikke tenkt til, å bruke resten av livet mitt liksom, på å fundere, over hva jeg skulle gjøre fremover.

    (Dette skulle vel bare være, noen uker, eller noen måneder, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa det, at jeg kunne få hennes samboer Negib, sin gamle varebil, (husker jeg).

    (En rød varebil, som så cirka ut som den Toyota HiAce-en, som jeg hadde hatt, som min første bil, fra 1996 til 1997.

    Bare at Negib sin bil, (som han hadde brukt, i sin jobb, som budbilsjåfør, for Tiny budbiler), var litt mindre, (og av et annet merke), vel).

    Jeg ble nok litt forundret, over dette.

    Og forstod nok ikke helt, hva som skulle være poenget, med dette.

    Men jeg var nok litt nedtrykt, ettersom at slektsrådet, hadde gått, så dårlig.

    Så sa vel ja, til dette, (at jeg skulle få den gamle bilen til Negib), da.

    Men etterhvert, så ville Pia, at jeg skulle reise inn, til Oslo, for å hente bilen.

    Og det ble som noe dumt, syntes jeg.

    For grunnen til, at jeg ikke dro, til Perminalen, (hvor jeg først hadde bestilt soveplass, (fra Løvås), siden at Perminalen var billigere, enn hotell),  var fordi, at onkel Martin, ikke ville låne meg, et håndvåpen, mens jeg bodde, i Oslo, (etter at jeg hadde overhørt der, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Men så hadde jeg liksom, i samråd med Grete Ingebrigtsen, bestemt meg for, at jeg ikke skulle dra tilbake igjen, inn til Oslo.

    Og så kommer Pia, en stund seinere, å prøvde å få meg til, å reise inn til Oslo, av grunner, som jeg ikke syntes, at virka åpenbart, at var fornuftige.

    (For hvor viktig, var det for meg, å ha bil, i noen få uker, på Løvås, liksom.

    For det med Løvås, var jo ikke ment, å være en permanent bo-løsning, for meg, liksom.

    Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Jeg forestilte meg også, at mine spare/studielån-penger, ville forsvinne ganske raskt, til ting som forsikring, årsavgift og verkstedregninger for en eventuell EU-kontroll, (og reparasjoner i etterkant av en eventuell EU-kontroll).

    Og jeg fikk jo ikke lønn, for arbeidet mitt, på gården.

    Men det var jo sånn, at jeg måtte betale, for å bo, (og jobbe), der).

    Så da, (når Pia sa det, at jeg måtte hente den bilen selv, i Oslo), så droppa jeg det, (og bestemte meg for, å heller glemme, den bilen til Negib), husker jeg.

    (Istedet for å risikere, det ene eller det andre liksom, inne i Oslo).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg visste ikke, på den tida, som jeg bodde, i Jegersborggate, (som var, fra høsten 1978 til våren 1979), at det fantes, en annen butikk, som liksom var i samme kjede, som Torfinn’s. Mens mora mi bodde, på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen), på begynnelsen av 80-tallet, så var jeg, et par ganger, på besøk, hos Frode Kølner og dem, (i Trygves gate, i Larvik), husker jeg. Og de handla også, på Torfinn’s, (husker jeg), for de dro meg med dit, en lørdag, (eller om det var en onsdag før påske), eller noe sånt. Men jeg mener å huske det, (fra da jeg var i Nevlunghavn, (og Danmark), sommeren 1996, var det vel kanskje), at Torfinn’s, etterhvert ble Rimi. Og hvordan butikk, som de har der nå, det veit jeg ikke

    thorfinns tilbud

    PS.

    Det har blitt bygget, et nytt bygg, (der hvor det tidligere, pleide å være torg, liksom), utafor Torfinn’s/Rimi, siden 70/80/90-tallet.

    Torfinn’s/Rimi, lå liksom bak det rød krysset, som jeg har tegnet, på bildet, i PS-et nedenfor.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nytt bygg

    https://www.google.no/maps/@59.0533087,10.0296259,3a,75y,279.61h,94.6t/data=!3m7!1e1!3m5!1sC72CyXra1Icv16sNqfhvNQ!2e0!6s%2F%2Fgeo2.ggpht.com%2Fcbk%3Fpanoid%3DC72CyXra1Icv16sNqfhvNQ%26output%3Dthumbnail%26cb_client%3Dmaps_sv.tactile.gps%26thumb%3D2%26w%3D203%26h%3D100%26yaw%3D43.043129%26pitch%3D0!7i13312!8i6656

  • Min Bok 7 – Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge

    Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).

    Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.

    Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).

    Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).

    Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.

    (Det som het Chabrol Opera Hotel).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.

    (Noe sånt).

    Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

    Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).

    For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).

    (Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).

    Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, ‘her og der’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.

    Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).

    For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).

    (Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da min søster Pia, bodde i Frankrike.

    (På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).

    Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.

    Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Men det var ikke i Paris, (tror jeg).

    Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.

    Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.

    Og da, så ville de franske damene, ‘alltid’ spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).

    Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.

    Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved ‘gate’-en), på flyplassen, i Frankfurt.

    (Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.

    Fra Paris.

    Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved ‘nabo-‘gate’-en’, (til Oslo-flyet), husker jeg.

    (Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).

    (Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.

    Noe sånt).

    Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.

    (Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).

    Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).

    For på den tida,  som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).

    Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt ‘veske-Bjørn’, og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).

    Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.

    Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg stod, på Asker stasjon.

    (Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.

    Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.

    Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).

    (Eller om det var sånn, at han svarte.

    Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).

    Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).

    Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.

    (Siden at jeg var på flukt, fra ‘mafian’, liksom).

    Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).

    (Istedet for å ‘surre’, nede i Asker, osv.

    For å si det sånn).

    Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.

    Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).

    (For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.

    Nesten som å være i fengsel, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.

    For min onkel Martin og dem.

    De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.

    Så jeg tenkte vel med selv.

    At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av ‘mafian’.

    Istedet for, å for eksempel være, i den ‘trange’ kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.

    Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).

    (Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.

    I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha ‘rømt’ til, på den her tida.

    Men Berger, er et lite sted.

    Og hvem har jeg der, liksom?

    Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).

    Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).

    Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).

    Disse, er noen litt underlige ‘skruer’, begge to, (må man vel si).

    Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.

    Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).

    (For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.

    Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).

    For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.

    De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.

    (Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.

    Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).

    (Noe sånt).

    Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.

    (At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).

    Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.

    For å si det sånn.

    Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).

    Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.

    Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.

    Noe sånt).

    Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.

    (Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.

    Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).

    Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på, om den sangen her, var en av de sangene, som Siri Rognli Olsen, tok opp for meg, på en opptakskassett, som hu sendte i posten, en gang, studieåret 1989/90. Hm

  • Sånn var det med meg og, da jeg studerte, ved NHI, (studieårene 1989/90 og 1991/92). Jeg fikk da bare 33 av 40 vekttall, (fordi at jeg brukte mye tid, på kryssord-program og jobbing, må jeg si). Og det var derfor, at jeg ønsket, å studere mer, (etter at jeg hadde fått nok, av jobben, som Rimi-butikksjef), før jeg begynte, å søke, på data-jobber. Sånn at jeg liksom, slapp å se ut, som en klovn, (fordi at jeg ikke hadde noen grad), sånn som Telenor-direktøren, nå ser ut som, (må man vel si)

    samme på nhi

    http://e24.no/jobb/telenor/telenor-sjef-beskyldt-for-cv-juks-innroemmer-feil/23563894

  • Irc-kanalen #quiz-show, dukket opp, i 1995. Og den kanalen, må vel da ha vært oppkalt, etter den amerikanske filmen ‘Quiz Show’, som ble utgitt, året før. Den filmen handlet visst, om juks, i spørre-programmer, på amerikansk TV, på 50-tallet. Så hvem vet, om det var sånn, at folk syntes, at det var greit, å jukse litt liksom, på quizzen, grunnet dette, med kanal-navnets opprinnelse. Hm

    kanalen quiz show 1995

    https://en.wikipedia.org/wiki/Quiz_Show_%28film%29

    PS.

    Her er mer om dette:

    quiz startet i 1995

    https://groups.google.com/forum/#!topic/no.irc/lziqkZg60KA

  • Sånt her liker ikke Magne Winnem, (at det er en, som driver campingplass, som ikke liker, å dra på camping selv). For jeg husker det, at Magne Winnem mente, (på siste halvdel av 90-tallet, en gang), at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg hadde jobbet, som telefonselger, (som en ekstrajobb, for å få råd, til kjøretimer), noen år tidligere. Noe sånt

    magne winnem liker ikke sånt

    http://www.kjendis.no/2015/11/13/kjendis/montebello_camping/camping/tvnorge/dokusape/41937980/?_ga=1.6152307.1180349226.1439249656

    PS.

    Så James Bond-skuespillerne, må like, å dra på kino.

    Ellers så klikker Magne Winnem.

    (Noe sånt).

    Men jeg mener, at dette blir, som noe dumt.

    For folk er forskjellige.

    Noen synes kanskje, at telefonsalg, er morsomt.

    Og andre, (som kanskje er yngre, og som kan gå på diskoteker osv.), synes kanskje, at telefonsalg, er kjedelig.

    (Noe sånt).

    Dette, (telefonsalg-jobben), var forresten, en jobb, som jeg fant, i Aftenposten.

    Så det var vel stuerent.

    Man må vel si det, at Winnem går for nærme, når han klarer, å si noe sånt, (som at jeg ikke kan reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg har jobbet, som telefonselger.

    Siden at det da blir som dobbeltmoral, (mente vel Winnem).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var dessuten sånn, at jeg jobba skift, på den tida, som jeg reserverte meg, mot telefonsalg.

    (Det var vel sånn, at jeg noen ganger, ble vekket, av telefonselgere.

    Og at det også var sånn, at jeg hadde litt søvn-underskudd, (på den her tida), kanskje.

    Og at jeg derfor likte, å sove ut, på fridagene mine.

    Siden at jeg noen ganger, måtte opp, klokka seks deromkring, om morgenene, da.

    Noe sånt).

    Så det var vel det med søvn, som var hovedgrunnen, til at jeg reserverte meg, mot telefonsalg.

    (Noe sånt).

    Og ikke det, at jeg hatet telefonselgere.

    Selv om det også kunne være, noen telefonselgere, som var veldig sleipe, (husker jeg), fra da jeg jobba selv, som telefonselger.

    Og da jeg jobbet som telefonselger, så solgte vi dopapir, for cirka 200 kroner, per sekk.

    Men da ble det billigere, å kjøpe det billigste dopapiret, på Rimi, (hadde jeg funnet ut).

    For det kosta vel da, cirka 10-12 kroner, per åtte-pakning.

    Og da ble det en drøy hundrelapp, per sekk.

    Noe sånt.

    Og å kjøpe inn en sekk, av alt mulig, når man bor, på hybelleilighet.

    Nei, da må man vel tilslutt, sove på gangen, (eller noe sånt).

    (Siden at stua nok da, blir mer som et lager.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og det var ikke sånn, at dette med å være telefonselger, var som et slags kall, for meg.

    Det var tilfeldig, at det var den ekstrajobben, som jeg begynte i.

    (Det var fordi, at Norsk Idrettshjelp, annonserte i Aftenposten, på den tida, som jeg så, etter en ekstrajobb).

    Jeg husker fra barneskolen, at klasseforstander Tore Allum, en gang sa det, at jobber som politi og sykepleier, var relativt lavt lønnet, siden at samfunnet ønsket, at de som tok på seg disse jobbene, skulle se på jobben sin, som et kall, liksom.

    Men at telefonselgere behøver, å se på jobben sin, som et kall.

    Nei, det hadde jeg ikke tenkt på, før Magne Winnem fikk denne reaksjonen sin, (på et av sine besøk, hos meg, på St. Hanshaugen).

    Jeg er ikke sikker på, om det er åpenbart liksom, at man må se på jobben sin, som et slags kall, for å ha en ekstrajobb, som telefonselger.

    Det er det nok delte meninger om, (i så fall), mistenker jeg.

    Så jeg må nok si det, at Magne Winnem, dreit seg ut.

    Da han sa dette, om at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg selv, hadde hatt en ekstrajobb, som telefonselger, (i sin tid).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så dro jeg til Sandvika, for å handle mat.

    (Siden at jeg kom meg ut, av leiligheten litt seint.

    Og Sandvika er nærmere, (enn Oslo)).

    Da jeg gikk på halv elleve-bussen, (til Sandvika), må man vel kunne kalle den.

    Så gikk det av, _en_ svær neger, foran på bussen, (husker jeg).

    Og ikke _to_, som i går.

    Jeg lurer på om det er noe ‘gate-teater’, ved disse svære negerne, som går av bussen, foran.

    De går liksom rett mot folk, (og viker liksom ikke ordentlig til sida), som zombier, (må man vel nesten si).

    Men men.

    Jeg bodde jo, i Oslo, fra 1989 til 2004.

    Og der, så het det seg, (på bussen), at det var: ‘Utgang bak’.

    Men på Rykkinn-bussen, så har jeg ikke sett, noen sånne skilt, (hvor det står, at det er utgang bak).

    Og jeg har tenkt på, å spørre buss-sjåføren, om dette, (om det ikke er utgang bak).

    Men når jeg går på bussen, så bli fokuset, på disse nymoderne reise-kortene, som er så lunefulle, (må man vel si).

    Og buss-sjåførene, snakker også ofte gebrokkent, (må man vel si), så da blir det kanskje, som noe ‘gruff’, å spørre de, om noe såpass ‘norskt’, som om det ikke er sånn, at det er utgang bak.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk inn, på Rema 1000, ovenfor Sandvika Storsenter.

    Så var ‘pluteselig’, de vanlige handlekurvene, (de uten hjul), som jeg ikke så noe til, i går, tilbake igjen, (virka det som).

    (Uten at jeg skal påstå, at jeg vet, hvor de handlekurvene var, da jeg skulle handle, i går.

    Men det er mulig at jeg blingsa.

    Selv om disse handlekurvene vel, burde ha stått, ved siden av ‘hjul-kurvene’, i går.

    Så det var rart, at jeg ikke så dem ihvertfall, må jeg si).

    Foran meg, på fortauet, før jeg gikk inn, på Rema, så gikk det to mørkhudede karer, som liksom fleksa med musklene, (eller noe i den duren), må man vel si.

    Så jeg gikk over, til det andre fortauet.

    Og disse to karene, gikk inn, i et bygg, som lå ved siden av Rema.

    Og da de gikk inn, så gikk det ut en kar, i parkas-jakke, derfra.

    Han var også mørkhudet, og gikk med hetta, over hue.

    Han skulle bare inn på Rema, (så han behøvde bare å gå, noen få meter, på fortauet).

    Jeg venta litt, utafor Rema, sånn at det ikke skulle virke som, at jeg kjente han litt lys-skye typen, (må man vel si, at han virka som).

    Og mens jeg gikk og handla, så var det noen folk, (som også var mørkhudede), som lagde leven og støy, (og dreiv med ‘kåt leik’, ville man vel kanskje ha kalt det, i gamle dager), som om de var apekatter, (må man vel nesten si).

    Jeg ventet derfor litt, med å gå, til kassa.

    Jeg overhørte at han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’, (en Rema-kasserer, som jeg skrev om på bloggen i går), prata, med han med parkas-hetta over hue.

    Og ‘I nøden spiser fanden fluer’ hadde jobbet med grønnsaker og mye annet, innmellom at han satt i kassa, sa han.

    Og ‘I nøder spiser fanden fluer’, sa hadet, to ganger til meg, (han sa først: ‘Ha en god dag’, (eller noe sånt), og så seinere: ‘Hadet’), etter at jeg hadde betalt for varene, (husker jeg).

    Og det gjorde jeg også en gang, (jeg sa hadet to ganger), på et julebord, (på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter), husker jeg.

    Men da hadde jeg drukket mye.

    Og det var fordi, at Magne Winnem, satt nede i garderobe-delen, av Bekkelags-huset, (hvor dette julebordet var, det var vel jula 1994, hvis jeg skulle tippe), sammen med ei ung tenårings-lagerjente, (var det vel).

    Og da, så hadde jeg, (cirka et år tidligere), vært forlover, i bryllupet, til Magne Winnem.

    Så at han hadde fått seg, ei ‘elskerinne-snelle’, (som han var sjefen til, som butikksjef, på Rimi Karlsrud).

    Det var en overraskelse, (for meg), må jeg si.

    Så jeg følte meg kanskje litt kjedelig, da.

    Så jeg gikk da opp igjen, til Rimi Lambertseter-folka.

    Og tok noen drinker til.

    (Henning Sanne, fra Rimi Lambertseter, fikk meg til å prøve drinken: ‘Fjellbekk’, på dette julebordet, husker jeg.

    Og han klagde vel også på, at jeg kom tilbake igjen, til julebordet, selv om jeg hadde sagt hadet, (mener jeg å huske).

    Men de skjønte vel, at noe rart hadde skjedd, (som satt meg ut litt), kanskje.

    Det ble litt rart, (og pinlig), dette med Magne Winnem og hans unge elskerinne da, (må jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Også tok jeg den neste 151-bussen, i retning, av Oslo.

    Og hvem kom på den bussen, (litt etter meg), om ikke ‘I nøden spiser fanden fluer’.

    (‘I nøden spiser fanden fluer’, har en ‘harry’ frisyre, (må man vel si), cirka som han Leeds-supporteren i Pondus.

    Men han ‘I nøden spiser fanden fluer’, har tjukkere hår, enn han i Pondus, (som vel kalles ‘Jokke’), må jeg si.

    Noe sånt).

    ‘I nøden spiser fanden fluer’, traff en pakistansk bekjent, på bussen.

    De begynte å prate sammen.

    Og han pakistaneren, ble da stående, like ved der jeg satt.

    Og jeg kjente plutselig, at de stinket svette der.

    Og det var fra han pakistaneren, (vil jeg tippe på).

    Pakistaneren, spurte ‘I nøden spiser fanden fluer’, masse spørsmål.

    (‘I nøden spiser fanden fluer’ bodde like ved Regjeringskvartalet, (sa han).

    Men han skulle snart flytte, til Bogstadveien, sammen med sin bror og noen kamerater).

    Men da ‘I nøden spiser fanden fluer’, skulle spørre, han pakistaneren, om noe.

    Så måtte pakistaneren, plutselig ta en telefon, og gikk og satt seg, en del seter lenger fremme, på bussen.

    (Sånn at det slutta, å stinke, av svette, der.

    Merka jeg).

    Jeg begynte å ta fram walkman-en min, når disse to, begynte å chatte.

    Så jeg vet ikke om noe mer ble sagt, etter dette.

    Men dette kunne nesten virke, som noe gate-teater, (må jeg nok si).

    Jeg har jobba, i mat-forretninger, i femten år, (hvorav ti år, som leder).

    Og vi ble aldri ferdige, sånn at vi rakk, en buss, som gikk 15-20 minutter, etter stengetid.

    For vi måtte telle kassene, osv.

    Så at ‘I nøden spiser fanden fluer’, rakk den samme bussen, som meg, (som handla, i butikken), det virka rart, (må jeg si).

    (For jeg så på klokka, like etter at jeg gikk av bussen.

    Og da tenkte jeg det, (husker jeg), at ‘no way’, at ‘I nøden spiser fanden fluer’, har telt kassa si, (etter stengetid), i den Rema-butikken, hvor han jobber.

    Så dette virka rimelig ‘merk-snodig’, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.