Stikkord: 90-tallet
-
En sånn skinhenrettelse, ble jeg utsatt for, i Bogstadveien, en av de første gangene, som min halvbror Axel og jeg, var på pub til pub-runde sammen
http://www.aftonbladet.se/nyheter/article21994960.ab
PS.
Dette var vel, den første våren/sommeren, etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen.
Og det var i januar/februar, i 1996.
Så dette var våren/sommeren 1996 da, (vil jeg nok tippe på).
Og jeg har vel skrevet om dette, i Min Bok 5, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Axel er jo født, i 1978.
Så han fylte atten år, i 1996.
Og derfor, (var det vel), så begynte han, å mase, på meg, om å bli med ut, på byen, da.
Og Axel har gått, på Bogstadveien spesialskole.
Så det var nok sånn, at Axel ville, at vi skulle gå bort, til utestedene, som lå, på/ved Majorstua, (siden at Axel var kjent der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min lillesøster Pia, hadde jo tatt med Axel, ut på byen.
Allerede høsten 1992, (mens jeg var, i militæret).
(Dette var, den helgen, som tante Ellen, (og hennes datter Rahel), var i Norge.
Og Pia, Axel og jeg, var invitert, (gjennom Pia), i middagsselskap, hos en av tante Ellens bekjente, på Grunerløkka).
Så jeg syntes ikke, at jeg kunne nekte Axel, å bli med han ut på byen.
(Eller dra med han ut på byen.
Ettersom hvordan man ser det).
Og Axel var også, en kampsportmester, (han hadde vel svart belte, i karate og kung-fu, mener jeg at han sa, ihvertfall), på den her tida.
Så han var vel, allerede som 17-18 åring, (som han var, denne sommeren), kraftigere enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at Axel hjalp meg, å flytte, (når jeg flytta, fra Ellingsrudåsen til St. Hanshaugen), i januar/februar, i 1996.
Så jeg skyldte liksom Axel, en tjeneste da, (kan man vel si).
Så det var derfor, at jeg ble med, ut på byen.
Da Axel ville dette, våren/sommeren, (var det vel), i 1996.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min slektning Øystein ‘ØA’ Andersen, (som er adoptert, fra Korea, av min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariassen), pleide ganske ofte, å prate om denne butikk-kjeden, (EPA), på 80/90-tallet, (husker jeg)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html
PS.
Øystein Andersen brukte ‘EPA’, som et uttrykk, (eller skjellsord), vil jeg si.
Øystein Andersen hadde, nesten sitt eget språk, med masse rare ord og uttrykk, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Øystein Andersen brukte også uttrykket/skjellsordet: ‘EPA-traktor’, (husker jeg).
(Men hva det skulle bety, det forstod jeg ikke så mye av, må jeg innrømme).
Og Øystein Andersen hadde også mange andre rare ord, som han brukte, mer eller mindre hyppig.
‘Ujavn’, brukte Øystein Andersen, som et skjellsord, (må man vel si).
‘Puck’, brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, vel.
(Men Ole Tonny Bergum, (fra Bergeråsen), sa da, (en gang, som Øystein Andersen, ikke hang sammen med meg), at ‘Puck’, det var navnet, på det moped-merket, som en av naboene mine, (en slags gubbe vel), på Bergeråsen, kjørte.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
‘Jostein’, (etter en butikkmedarbeider, med det navnet, som jobba, på Lauritzen bokhandel, i Drammen), brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, (husker jeg).
Og det var også sånn, at Øystein Andersen, ofte snakket, om to skrekkfilm-figurer, (ved navn Jason og Freddy Kruger), husker jeg.
Så det å bo, på Bergeråsen, ble helt annerledes, etter at jeg ble kjent, med min slektning Øystein Andersen, (gjennom min kamerat Kjetil Holshagen), må jeg si.
For Øystein Andersen, var så rar/spesiell da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Selv om EPA, pleide å annonsere, i Larviksavisen Østlands-Posten, (som på bildet ovenfor).
Så var det ikke sånn, at EPA hadde butikk, i Larvik.
Nei, den butikken, lå i enten Skien eller Porsgrunn, (mener jeg, å huske, fra da jeg tok disse bildene, på Nasjonalbiblioteket, for en en uke eller to siden, var det vel).
Og å dra, til enten Skien eller Porsgrunn.
Det var ikke noe, som virka fristende, for meg, på den tida, som jeg bodde, i Larvik, (noe som var, fra jeg var tre år, til jeg var ni år, husker jeg).
For det lengste jeg reiste aleine, på den tida.
(Mens jeg bodde, hos min mor).
Det var, (med buss), fra Larvik til Nevlunghavn, (husker jeg).
(Dette var, en gang, like før jeg flytta, til faren min, høsten 1979.
Og bestefar Johannes, ville prate med meg, i ‘peisestue-fløyen’, i huset/slottet hans, i Nevlunghavn.
(Mens bestemor Ingeborg, serverte oss ferdigsmurte horn, (som var hjemmebakte), med brunost, vel.
Noe sånt)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så jeg tror ikke, at jeg noen gang, har vært, i en EPA-butikk.
(Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Og det var heller ikke, noen EPA-butikk, i Lørenskog, (hvor Øystein Andersen bodde).
(Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Så jeg kan ikke huske, å noen gang ha sett, en EPA-butikk, (som Øystein Andersen var så opptatt av), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mens jeg bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), hvor jeg bodde, fra våren 1976 til våren 1978, vel.
Så begynte mora mi, å sende meg, med min stefar Arne Thormod Thomassen, til travbanen.
Og den første travbanen, som jeg var med stefaren min til.
Det var Klosterskogen travbane, (i/ved Skien/Porsgrunn), husker jeg.
Og Klosterskogen travbane, den er litt kjedelig, (sånn som jeg husker det).
Der måtte man liksom sitte stille, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Mens på Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), for eksempel.
Der kunne man, (hvis man var guttunge), løpe rundt, og samle tomflasker og spille på kronespill, (og sånn), da.
(Noe sånt).
Så Skien/Porsgrunn, det virka kanskje, som et litt kjedeligere sted, enn søndre Vestfold, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
At min mor, noen ganger, (for eksempel, den gangen, som vi dro til Rauland, mens vi bodde, i Jegersborggate, (hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979)), kjørte ned, til Skien/Porsgrunn.
(Eller Grenland, som det vel heter).
Og da, så pleide mora mi, å bli nervøs, når vi skulle kjøre over, en bro, som gikk over en elv, (eller noe i den duren), i Grenlands-distriktet, da.
For dette, var en vippebro, (husker jeg).
Og da, så var mora mi redd for, at de skulle tulle med vippebrua, mens vi kjørte over den, (virka det som, for meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, i Rimi, (fra 1995 til 1998), så var det hver vår, en assisterende butikksjef-båttur, på Oslofjorden. Og ‘Rimi-båten’, kjørte vel, til like ved Breiangen, (det lille havområdet, som ligger der, hvor Oslofjorden og Drammensfjorden møtes), like ved Berger. Og jeg tenkte noen ganger, at hva om ‘Rimi-båten’, kjørte bort, til Berger brygge, og så kunne vi liksom, ha festa litt, der. Men det turte jeg aldri, å spørre Rimi-sjefene om, (må jeg innrømme). Så sånn var det
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=532080943634502&set=gm.848977035219779&type=3&theater
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Norge
I dag, (fredag), så var jeg og handla mat, i Oslo, igjen.
I dag, så dro jeg innom Rema, ved St. Olavs plass.
(Rema Universitetsgata, heter visst den butikken.
Så jeg nå, på nettet).
Og der, så var det sånn, at ei ordentlig kledd mor, i 50-60 åra.
Og sønnen hennes, (virka det som).
De stod, og hang, foran ‘gangen’, til panteautomaten.
Så jeg fikk ikke panta flasker.
Jeg måtte be disse folka, om å være så snille, å flytte seg.
Og det var nesten sånn, at jeg måtte tuppe dem, i ræva, (for å få dem, til å flytte seg), må jeg si.
Så makan til åreforkalka og/eller åndsforlatte/åndsfraværende folk, da.
Henge sånn, i butikken.
Og klokka var cirka 22.40, vel.
(Noe sånt).
Så dette var ‘merksnodig’, må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også sånn, at jeg hadde en handlelapp.
Men denne butikken, hadde ikke billig dopapir, (av den typen, som Rema-butikker, pleier å ha).
Jeg spurte kassamannen, (som var mørkhudet og snakket dårlig norsk, må jeg si).
Og han sa, at de var: ‘Utsolgt’, (for det dopapiret).
Men jeg så, ikke noe plass, for det dopapiret, i hylla.
Så det virka rart, for meg.
Kan det ha vært, at denne butikken, ikke vil selge denne varen, fordi at de tjener mer penger, på dyrere dopapir?
Hvem vet.
Hm.
Kassamannen spurte heller ikke, om jeg ville, ha kassalappen.
Noe som jeg lærte, da jeg begynte, på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.
At man alltid, skulle spørre kundene om, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 27: Enda mer fra Løvås
Hunden, på Løvås.
Het Gunnar, og var en golden retriver, (eller noe i den duren, vel).
Gunnar holdt hus, (til vanlig), i/ved den høyre døra liksom, (ved fôr-rommet, kan man vel kanskje si), i stallen.
Og Gunnar, hadde for vane, å stikke av, (husker jeg).
Så en eller to ganger, i måneden, (eller noe i den duren), så fikk Grete og Martin telefon, fra en av sine sambygdinger, (ofte ei dame, som bodde et stykke unna, fikk jeg inntrykk av), om at de kunne komme, og hente Gunnar da, (som hadde et telefonnummer skrevet, i halsbåndet sitt vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som Pia og jeg, besøkte Martin og dem, i Askim.
(Like etter at min mor døde, høsten 1999).
Så hadde Grete hatt et av sine egne kunstverk, på veggen, (mener jeg å huske).
(Et litt mørkt/dystert maleri, med en ulv/hund og gammel amerikansk bil på, vel.
Noe sånt).
Og etter at jeg flytta, til Løvås, våren 2005.
Så begynte Grete, å male igjen, (mener jeg å huske).
Og Grete fortalte det, at hu hadde vært representert, på Høstutstillingen, en gang i tida, (hvis jeg husker riktig).
(Noe sånt).
Og en gang, som Martin ikke var, på gården.
Så stod Grete, inne på låven, (som inngangen til, var like ved, hytta/’skuret’ mitt), og skrålte/sang, som ei tenåringsjente, mens hu drakk vin og malte da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Grete, hadde etterhvert maleriutstilling, i Stavern, (denne våren/sommeren), hvis jeg husker riktig.
Og da var det sånn, at Grete, en gang, kom hjem, fra denne utstillingen.
Og så var hu sur/gretten, da.
For ei dame, som hadde vært, på denne utstillingen, hadde sagt, noe sånt, som at: ‘Det er mareritt’, (om et av Grete sine bilder), da.
(Noe sånt).
Og det bildet, skulle visst egentlig ikke forestille mareritt da, (sånn som jeg skjønte det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det kan godt hende, at jeg misforstod litt, det med maleriutstillingen, (til Grete), forresten.
For da var Grete opprørt, (sånn som jeg skjønte det), og hu prata egentlig, til onkel Martin, (som liksom gikk, for å møte Grete, borte ved låven, (etter utstillingen), da).
(Mens jeg selv, var like ved inngangen, til hoved-huset, (litt i bakgrunnen), da).
Så det er mulig, at det Grete egentlig sa, (mens hu var grinete), var at: ‘Det er Marit’, (eller noe i den duren).
(Og at noen, kanskje hadde kalt Grete, for Marit, (på maleriutstillingen), da.
Noe sånt).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her ser vi Grete, i forbindelse med en maleriutstilling, i Stavern, i påsken 2005, (noen dager før, at jeg dukka opp, på Løvås vel), så det var nok antagelig sånn, at Grete begynte å male igjen, en tid før, at jeg flytta, til Løvås:
http://www.op.no/kultur/stavern-paske-i-kunsten-og-kulturens-tegn/s/1-85-1514987
-
Min Bok 8 – Kapittel 26: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at Martin og Grete, fikk mye besøk, fra Østfold, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).
En helg, (var det vel).
Så kom det et middelaldrende/eldre par, på besøk.
Og de kjørte, en gammel amerikaner.
Og slo opp telt, (i fylla), i hagen, (ikke så langt fra verandadøra), til Grete og Martin.
Og det var også sånn, noen unge menn, var med, disse østfoldingene.
Og disse unge mennene, kalte Martin, nesten konsekvent, for: ‘Ribsskauen’, (husker jeg).
(Og de liksom ‘spytta ut’, dette kallenavnet, når de sa det, da.
Noe sånt).
Så det var kanskje, et kallenavn, som Martin fikk, da han bodde, i Askim, (på slutten, av 90-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at Martin hadde en slags svømmekonkurranse, med han ene østfoldingen.
I tjernet.
(Sånn som jeg husker det).
Og etter den konkurransen, (som de avtalte, (i fylla), uten at noen andre, skjønte dette, vel).
Så var det sånn, at han ene østfoldingen klagde, på onkel Martin, (på grunn av et eller annet da).
Og det var vel noe sånt som, at han østfoldingen, neste hadde drukna.
Og så hadde ikke onkel Martin, villet hjelpe han, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da disse østfoldingene, skulle tilbake, til Østfold, på søndagen, (var det vel).
Så tok de avskjed osv., da.
Og etter en halvtime, (eller noe sånt), så kom de gående tilbake da, (var det vel).
For da hadde, den gamle amerikaneren deres, fått motorstopp, (eller noe sånt), da.
Og da, så måtte det vel ringes, til Falken, (eller om det var Viking), eller noe i den duren, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at det en gang, dukka opp, et annet middelaldrende Østfold-par, på gården.
Og det var, mens jeg var aleine der, (på Løvås), husker jeg.
Og da, så lot jeg dette paret, få låne avisa, (Østlands-Posten), mens jeg selv dro, bort til Enga, hvor jeg skulle jobbe, med å rydde noe kvist/trær, (som Martin hadde hogd ned, med motorsag), eller noe i den duren.
Og dette paret, hadde med seg, en termos, (med kaffe), husker jeg.
Men jeg hadde blanda, en stor flaske, med saft, (husker jeg).
Og det stussa vel, dette paret litt over, (at jeg heller drakk saft, enn kaffe), tror jeg.
Men det var fordi, at man trenger, å drikke en del, når man jobber, med fysisk arbeid, da.
(Lærte vi om, under førstegangstjenesten, osv.).
Så en skvett kaffe, det blir liksom ikke noe, når man skal jobbe, i flere timer, med noe slags tømmerhogger-arbeid, (eller noe i den duren), da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og dette ‘kaffe-ekteparet’, fra Østfold.
De var fra samme sted, som Petter Solberg, (mener jeg, å huske, at de sa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 25: Enda mer fra Løvås
Mens jeg bodde, på Løvås.
Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).
Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).
Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).
Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).
Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.
Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.
Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).
Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.
(I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).
Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).
Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).
For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).
Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.
Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.
Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.
At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.
At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.
Så ville Johannes skyte seg.
(For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
I dag, så var jeg og handla, på blant annet Rema Fredensborg.
Og da jeg skulle pakke varene, så så jeg det, at det lå noe søl, i den ‘båsen’, som varene mine, havna i.
Så jeg klagde, til den unge kassamannen, og sa det, at det lå noe søl, i kassa, da.
Og kassamannen sa da det, at han dreiv, og vaska.
Og jeg sa da at, de burde vaske kassene, før åpningstid.
(For jeg har jobbet, i et halvt års vikariat, som heltids-kassamedarbeider, på Matland/OBS Triaden, (fra høsten 1990 til våren 1991).
Og på tidligskiftet der, så begynte vi, en time, før åpningstid, (hvis jeg husker det riktig).
Og da vaska vi kassene våre, vi satte ut aviser(/ukeblader) og vi telte kassaskrinet, (var det vel).
Og da hadde vi tid nok, til å også ta en røyke-pause, (på spiserommet), før butikken åpna.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og måten vi lærte, å vaske kassene på, på Matland/OBS Triaden.
Det var, at vi først fylte opp en bøtte, med passe varmt vann.
Og så tok vi litt såpe, i den bøtta.
Og en rein klut, (forhåpentligvis).
Og så dyppa vi kluten godt, oppi bøtta.
Og så _vrei vi om_ kluten.
Og _så_ vaska vi kassa.
Men på Rema Fredensborg i dag, så det nesten ut som, at den unge kassamannen, hadde velta vaskebøtta si, i kassa.
For det lå en slags dam, (med litt såpeskum i), nederst i kassa hans, da.
(I den ‘båsen’, hvor varene mine havna).
Og så mye vann, ble det aldri, i kassa, av å vaske, sånn som vi lærte det, på Matland/OBS Triaden.
Så her var det nok, noe ‘lurifaks’, (på Rema Fredensborg, i dag), vil jeg nok si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
