Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • Her er den stormen, når båten til Haldis ble ødelagt. Jeg fikk skylda, fordi jeg sist hadde brukt båten. Men faren min burde vel ha tatt opp båten?

    dårlig halvstikk

    PS.

    Så jeg fikk skylda for at båten til Haldis, ble ødelagt i denne høststormen, som vel også ble kalt orkan, så jeg.

    Men, det å ta båten til Haldis på land, hver høst, det var jo faren min sin jobb.

    Burde ikke faren min ha tatt opp båten på land, innen 16. oktober?

    Eller roter jeg nå.

    Jeg synes ihvertfall at det var urettferdig, at jeg skulle få skylda, for den orkanen.

    Jeg fortøyde båten, på vanlig måte, mener jeg.

    Jeg kunne jo ikke vite, at det skulle komme en orkan.

    Jeg var jo bare 17 år jeg da.

    Faren min burde ha fulgt med på værvarslinga, mener jeg.

    Det var visst også en høststorm, i 1985, som gjorde mye skade i Horten osv., så jeg, i Aftenpostens tekstarkiv.

    Så det var vel ikke et ukjent fenomen, for faren min, dette med høststormer.

    Burde ikke faren min ha fulgt med på dette?

    Jeg hadde jo bodd flere år i Larvik, (hos mora mi), og hadde bare lært å kjøre båt, et par tidligere, så jeg var ikke så ekspert på det med båtlivet, dessverre.

    Men faren min hadde jo bodd på Berger hele livet, og hatt båt på fjorden, siden han var tenåring.

    Og hadde til og med bygget flere båter selv.

    Så han burde vel ha hatt vett til å ta båten på land, før orkanen/høststormen kom?

    Han skjønte vel det, at jeg ikke var verdensmester i halvstikk enda?

    Hvis jeg hadde vært en gammel sjøulk, så hadde jeg skjønt det, hvis jeg hadde fått kjeft for dårlig fortøyning.

    Men jeg var jo en gutt fra Larvik, og til å være en gutt fra Larvik, som ikke var noe spesielt sjøulk, så vil jeg si at jeg gjorde en grei, eller vanlig, fortøyning.

    Likevel så fikk jeg skylda for dette.

    Så det syntes jeg var litt urettferdig, må jeg innrømme.

    Men jeg var jo liksom litt som Askeladden, en kar som måtte bo for seg selv, i det ‘dårligste’ huset.

    Mens Humblen-familien, med faren og søstra mi, bodde i det fineste huset.

    Så jeg var vel en som lett ble til syndebukk da, må jeg si.

    Så den oppveksten der, var ikke helt best må jeg si.

    Så det syntes jeg var urettferdig, husker jeg.

    Hvis jeg hadde tenkt på at det kom en høststorm, så hadde jeg vel fortøyd båten bedre.

    Men, han faren til Øystein Andersen, Kai, og faren hans, eller noe, var der.

    For det var litt bølger, siste gangen jeg brukte båten.

    Så da fikk jeg ikke kjørt inn til brygga.

    Men måtte slå av motoren, og ta av meg olabuksa, og gå med tauet til båten, inn til brygga.

    (For det var vel et stykke ut i september det her, kanskje.

    Så jeg var kanskje litt seint ute på fjorden).

    Og da hang han Kai Andersen og en eldre kar, rundt meg, hele tida.

    Uten at de sa hvorfor de var der.

    (De ville vel kanskje ha det til at de var urolige da?).

    Og da gikk jeg der i bare underbuksa.

    Og da følte jeg meg ukomfertabel da.

    For det ble så dårlig plass på bygga liksom.

    For Kai Andersen og han eldre karen, de skulle liksom klenge rundt meg da.

    Så jeg ble litt sånn stressa og ukonsentrert.

    Der jeg gikk rundt i underbuksa, på brygga.

    Hvis ikke dem hadde vært der, så hadde jeg fått litt mer roen på meg.

    Og kunne tatt på meg buksa i fred og ro, og dobbeltsjekka knuten.

    Som jeg vel vanligvis gjorde.

    Men, de skulle liksom ikke gå derfra, før jeg gikk derfra.

    Så det ble sånn kjempedumt.

    Dem patroniserte meg da.

    Så det var egentlig Kai Andersen, som fortøyde den båten sist, sånn som det ble.

    For Haldis leide båtplass av han, for han, (som var adoptivfaren til tremenningen min), Øystein Andersen.

    Han eide brygga.

    Siden den hørte til huset dems, som lå nede ved Drammensfjorden.

    Så den fortøyinga, som jeg fikk kjeft for.

    Den skjedde under overoppsyn, vil jeg si, av bryggesjefen, Kai Andersen.

    (Ufrivillig fra min side, men likevel).

    Og han klagde ikke noe, på den fortøyinga.

    Han sa vel ikke et kvekk.

    Han forklarte ikke hvorfor dem var der heller.

    Kanskje det var for å se meg i underbuksa?

    For han har jeg sett, i det huset, med en ung neger, (som snakka engelsk), en gang.

    Så han Kai Andersen, liker nok unge gutter.

    Men jeg regna med dem var der, siden det hadde blåst opp litt.

    Men det var ikke den høststormen, men det var kanskje et forvarsel da, som kom noen uker før.

    Men da gikk jo ikke jeg ned dit igjen, for det var så flaut, at jeg måtte gå rundt i underbuksa, for å få fortøyd båten til Haldis.

    Fordi Kai Andersen, og en eldre kar, stod og så på.

    Så det var en ikke så artig opplevelse, husker jeg.

    Så det var vel det mest flaue, og nedverdigende, som skjedde, under min båtfører-karriære, vil jeg tippe på.

    Det var en flau og døv opplevelse, vil jeg si.

    Så jeg var ikke så fokusert og konsentrert.

    For det irriterte meg, at de to ‘gubbene’ var der.

    For jeg hadde fint klart meg aleine.

    Så da førte kanskje det til, at det halvstikket, (eller hva det heter), ikke ble så bra.

    For det var nesten utført under en storm.

    Eller ihvertfall kuling, eller noe sånt.

    Så da skjønner jeg det, at den båten sleit seg, under en storm, som var nesten som en orkan, (se bildene ovenfor), som kom noen uker seinere.

    Men det syntes jeg var leit, for jeg var glad i å kjøre med den båten.

    Det kan jo være at de bare tulla, og ødela båten, under stormen, og skyldte på meg?

    Hvem vet.

    At faren min er i noe ‘mafian’, mener jeg.

    Jeg ville ikke sett helt bort fra det.

    For jeg tok et vanlig halvstikk, vil jeg si.

    Ingen av de ‘gubbene’, hvorav en vel var ‘sjøulk’, klagde noe ihvertfall.

    Men men.

    Og seinere, så fikk jeg låne båten til Kai Andersen og dem.

    For tremenningen min, Øystein Andersen, han klarte ikke å kjøre båt.

    Men jeg fikk ikke låne båten når jeg ville.

    Men jeg fikk lov å kjøre, når Øystein var med.

    Så sommeren 1988, så kunne man se meg og Øystein, ute på Drammensfjorden, for å kjøpe burgere, på marinaen, nesten ved Holmsbu der.

    Og den båten hadde vindskjerm, og større motor, enn båten til Haldis.

    Men det gikk helt greit å kjøre den, syntes jeg.

    Det skjedde vel ikke noen uhell akkurat, da jeg kjørte den.

    Men men.

    Selv om nok de i klassen min, som hadde bodd på Berger, hele livet, de var nok flinkere og mer båtvant enn meg.

    Men jeg var ikke helt umulig selv heller.

    Selv om jeg ikke var av de værste ‘sjøulkene’ på Berger.

    Så jeg syntes det var litt urettferdig, at jeg fikk skylda for det at båten til Haldis ble ødelagt.

    Den skylda burde blitt delt på faren min og, (og muligens bryggeieren Kai Andersen, siden han blanda seg), mener jeg da.

    Da hadde det vel kanskje blitt litt mer rettferdig.

    Men men.

    Faren min er jo sånn, at han drikker for mye, (som Christian Grønli sa, på G-mail chat, her om dagen).

    Så da er det kanskje ikke så lett, å få det riktig alltid.

    Det er nok mulig.

    Og det var også veldig mange andre båter, som sleit seg, den høsten.

    En seilbåt vel, ble skylt opp på land, til like ved der skolebussen tok av, inn til Sande videregående, husker jeg.

    Så det var ikke bare båten til Haldis som ble ødelagt, i den stormen.

    Selv om det selvfølgelig var leit.

    Og burde ikke faren min ha tatt opp båten på land?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg mener.

    Dette var jo den største stormen der, i manns minne.

    Jeg visste ikke at stormene der, kunne bli så kraftige.

    Jeg var jo bare 17 år.

    Og jeg tror ikke at faren min hadde sagt fra til meg om det.

    At om høsten, så kunne det noen ganger, kommer stormer med opp til orkan styrke.

    Det kan jeg ikke akkurat huske.

    Da burde jeg vel kanskje ha lært meg helstikk, og ikke bare halvstikk.

    Eller hva alle de knutene heter.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her kan man se at det at båten til Haldis ble ødelagt, nok var faren min sin feil:

    Pkt 3. Forsikringen gjelder ved fritidsbåtbruk i sommersesongen regnet fra 1.april til 30. september og i opplag fra 1.oktober til 31.mars…ved forhøyet premie kan forsikringen gjelde hele året.

    http://baatplassen.no/i/index.php/topic/14488-naar-tar-dere-baaten-opp-paa-land/page__st__20__p__170625?s=21ff9408df1ada9d5d2f7f8ac6594c77#entry170625

    Siden faren min ikke hadde tatt opp båten, midt i oktober.

    For da er sommersesongen ferdig.

    Og faren min hadde jo sagt til meg, at jeg skulle bruke halvstikk.

    Men halvstikk er kanskje bra nok om sommeren.

    Men kanskje ikke om høsten?

    Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det var kanskje dobbelt halvstikk, som det var snakk om?

    Det knutegreiene husker jeg dessverre ikke nå.

    Det er over 20 år siden vel, at jeg var ute på fjorden så.

    Men men.

    Kanskje jeg vinner arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft, og kan kjøpe meg en hytte ved fjorden, en gang?

    Da kan jeg heller ta kurs i knuter da, eller noe.

    Vi får se hva som skjer.

    Det hadde vært digg ihverfall.

    Å kjøre med båt på fjorden, (hvis det ikke er regatta, eller noe da).

    Det er nesten som meditasjon for sjelen det, vil jeg si.

    Så det savner jeg, noen ganger, når jeg tenker på det, må jeg innrømme.

    Og man kan også kjøre til en strand eller et svaberg, og ligge og sole seg og ta en øl eller spise mat.

    Eller kjøre til Holmsbu, og se på brygga, og kjøpe seg et rekesmørbrød eller karbonadesmørbrød, og kanskje en halvliter, i kafeteriaen på Holmsbu Bad.

    (Ihvertfall kunne man det for 25 år siden).

    Eller kjøpe seg en burger, på marinaen, (som tremenningen min Øystein syntes var artig).

    For han var fra Lørenskog.

    Og han var mer en burger-spiser, enn meg.

    Jeg var mer en pizza-spiser, på den tiden.

    Så det var liksom Øystein som bestemte mest over båt-kjøringa, enda jeg var to år eldre.

    Siden det var deres båt, og brygge.

    Og siden Øystein var fra Lørenskog, og kjente kjempemange folk der, og i Oslo og i Drammen osv.

    Så vi var nesten som to likeverdige kamerater, enda jeg var et par år eldre enn Øystein.

    Siden Øystein kjente så mange folk og alltid hadde mye penger osv., som han fikk fra faren sin da.

    Jeg kjente Øystein gjennom min kamerat Kjetil Holshagen, som er et år eldre enn Øystein, og et år yngre enn meg.

    Og som jeg ble kamerat med, da min klassekamerat, Tom Ivar Myrberg, introduserte meg for han, som var deres nye nabo, fra Drammen og Konnerud, var det vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ihvertfall så har jeg savna fjordlivet, en gang i blant, opp gjennom årene i Oslo også.

    Man kan også prøve å fiske, og kjøpe agnsild, på Holmsbu, for eksempel.

    Så det er trivelig med båtlivet, vil jeg si.

    En gang tenkte jeg på å kjøpe hytte på Krok.

    Når jeg fikk litt penger.

    Krok er like ved Sand og Bergeråsen.

    Og da spurte jeg søstra mi, og broren min Axel, om de var klare for å spleise på en sånn hytte.

    For hytter er ganske billige på Krok.

    Det kan kanskje ha noe med, at noen ganger, så blir alle rutene, på bilene til hytte-eierne der, smadret.

    Av noen folk som jeg ikke er sikker på hvem var.

    Men noen jenter fra Drammen, som gikk i klassen til Eva Olsen fra Svelvik, da hu var russ, husker jeg, for jeg dro på Danmarks-tur med de, med Stena Saga, da jeg møtte hu fra Svelvik og typen hennes, på Oslo City, våren 1990 vel.

    De stod ved de knuste bilene da, husker jeg, de jentene fra Drammen.

    Som lot meg sove på gulvet i lugaren dems, for jeg sneik meg med danskebåten, for moro skyld.

    For det var artig å treffe noen folk som jeg kjente igjen, syntes jeg, da jeg møtte de fra Svelvik osv., i Oslo.

    Men men.

    Søstra mi og halvbroren min, de svarte ikke noe klart på det her, (da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, en gang).

    Om de hadde lyst til å bli med å spleise på hytte på Krok, etterhvert.

    Så hva de tenkte da, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje like greit å ikke vite.

    Det er mulig.

    En gang, som jeg var med å besøkte grandonkelene mine på Holmsbu, eller var med en båt Runar hadde kanskje, til marinaen, på Holmsbu.

    Så hadde Ole Paus, konsert i Holmsbu, på marinaen vel.

    På slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet vel.

    Og da ville Runar dra tilbake med båt, til marinaen, sammen med faren min, og se på Ole Paus, seinere den kvelden.

    En fredag i sommerferien, var det vel.

    Så Runar var kanskje i Johanitterordenen, han også?

    For Paus-familien, de var en av, adelig i Johanitterordenen, mener jeg.

    Jeg skal se om jeg finner mer om dette.

    Så kanskje dette var Runars måte å gjøre narr av meg på.

    For den ordenen den er nok ganske mektig, hvis jeg skulle gjette.

    Så de liker kanskje å tulle med meg, siden jeg er i slekta etter Cort Adeler, (og muligens Noah).

    Vi får se om jeg klarer å finne mer om det.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    Paus (de Paus) – norsk slekt, et medlem ble opphøyet i grevelig stand av paven, har hvertfall historisk pretendert norsk uradelskap, blant annet av nevnte greve (se I)

    http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter

    PS 5.

    Så jeg tenker nå sånn.

    At grunnen til at Haldis kom inn i min fars liv.

    Kan ha vært for at hun var i Johanitterordenen.

    Og at de ville tulle med meg.

    Siden jeg er adelig, (baron), etter Cort Adeler.

    I Norge, siden de var i Danmark, da adelen ble avskaffet i Norge.

    Samtidig er de en norsk adelsslekt, siden de var fra Brevik, og ble adelige, da Danmark og Norge var et rike.

    Så hvis jeg blir baron.

    Så får jeg Johanitterordenens Paus, som ble adlet av paven, til å muligens se dum ut da.

    Så vil kanskje Johanitterordenen forhindre dette.

    Pga. noe æresgreier.

    Siden Paus og norske myndigheter, vel delvis kranglet om Paus var en norsk adelig, eller ikke.

    (Eller kanskje fordi at Johanitterordenen skryter av, at den siste norske adelige, var greve hos dem.

    Noe sånt?).

    Her har vi et motiv, fra Johanitterordenen, for å tulle med meg, (synes jeg det kan virke som).

    Så sånn er nok antagelig dette, tenker jeg nå.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det kan virke som at ihvertfall en av min farfar, Øivind Olsen, sine brødre, Gunnar Bergstø, mer eller mindre ble adoptert, av ‘sommermalere’ fra Oslo

    adoptert av sommermalere

    PS.

    Her kan man se at jeg arvet Gunnar Bergstø, og hans bror, Otto Rene Bergstø, i 2006, (fordi min far ikke ville ha arven etter sine grandonkler, eller ‘grandonkler’):

    ikke arv holmsbu

    PS 2.

    Jeg sendte begjæring om offentlig skifte, i boene etter Otto Rene og Gunnar Bergstø:







    Gmail – Offentlig skifte i boene etter Otto Rene Bergstø og Gunnar Bergstø







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Offentlig skifte i boene etter Otto Rene Bergstø og Gunnar Bergstø





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jun 13, 2010 at 7:43 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg har kuttet ut min far, for han drev med telefonterror mot meg, for et drøyt år siden, (som jeg har anmeldt til Politiet i Drammen).
    (Og også omsorgssvikt, i barndommen).

    Men før jeg kuttet han ut, så sa han at mine grandonkler i Holmsbu, Otto og Gunnar Bergstø, og Idar Sandersen, hadde masse malerier etter Kittelsen.
    Så det huset deres, (som min far frasa i arv, av en eller annen grunn, han likte kanskje ikke at disse brødrene ble 'adopert' av kunstner-kolonien fra Oslo, som unge. Og jeg lurer på om min far egentlig er sønn av fabrikkeier Jebsen, på Berger, for min farmor jobbet for han under krigen, som tjenestepike, og Jebsen bestilte dram fra Drammen på rasjoneringskortet, til farmora mi, fortalte hu meg, på 80-tallet, og min far ble født i 1944, var det vel).

    Men disse maleriene til Kittelsen, har vel ikke blitt ordentlig oppgitt.
    Og, faren min sa at det huset var verdt mange millioner, for det har så bra utsikt til Drammensfjorden, og jeg tror det har brygge og kanskje strandlinje og.

    Her kan man se at jeg er arving:
    ikke arv holmsbu
    Så da ønker jeg offentlig skifte, for jeg tror det har vært noe lureri her.

    (Siden maleriene av Kittelsen ikke nevnes av advokaten, i brevet, fra 2006, som man kan se litt av ovenfor.
    På forhånd takk for hjelp med dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Her er han fabrikkeier Jebsen, som min farmor og farfar jobbet for, på Berger

    fabrikkeier berger

    fabrikkeier 2

    PS.

    Også skjedde jo det, under krigen.

    At en sånn ‘Jebsen-høvding’.

    (Antagelig sønnen til han på bildet ovenfor).

    Bestilte dram fra polet i Drammen, på rasjoneringskortet, til farmora mi.

    Så endte det med at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, tok med seg flaska ned til ‘n Ola.

    Og drakk opp flaska da.

    Og faren min og Håkon, har mørkt hår, og Runar, den yngste broren, har lyst hår.

    Kanskje faren min og Håkon, (som ble født under krigen, eller like etter), er sønnene til Jebsen?

    For dem har liksom sånne ‘firkanta’ huer, som Jebsen hadde.

    Også kanskje farfaren min, er faren til Runar.

    Ikke godt å si gitt.

    Men man kan vel lure ihvertfall.

    Det var vel en grunn til at farmora mi fortalte meg den historia om spritflaska, fra polet i Drammen, under krigen.

    Hvem vet.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så han på bildet er nok oldefaren min da.

    F*en alts.

    Men men.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Min grandonkel, Øyvin Ribsskog, har visst spilt sjakk med Trotskij

    sjakk 1

    sjakk 2

    PS.

    Man kan se at han grandonkelen min, han hadde skrevet noe om finner osv.

    Og jeg husker fra like etter at jeg flyttet til faren min.

    At han snakka litt sånn truende, (til min farmor, mens jeg var der), om ikke min farmor hadde noe slekt fra Finnskogene osv.

    At den og den var Finnskogen.

    Så kanskje det er finnene som tuller?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En kunde på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobbet som butikksjef), stoppet ransbølgen i Oslo, i 1999

    en kunde på rimi nylænde

    PS.

    Spørsmålet er hvorfor han kunden ikke kom i avisa.

    Og hvorfor ikke Rimi Nylænde fikk et lite bilde engang.

    Det er kanskje litt merkelig.

    Jeg tror ikke at han kunden fikk noe premie heller, og jeg vet ikke om politiet engang kontaktet han.

    Kunden kontaktet meg, og sa at han hadde fått skrevet ned bilnummeret, på ransbilen.

    Så, noen minutter senere, så dukket det opp noen høye herrer, (eller en mann og en dame, i 50-60 årene vel), fra Oslo-politiet.

    (Det var litt kaos i butikken, siden det nettopp hadde vært ran).

    Jeg ba da politi-etterforskeren, (som var i sivil), å prate med den kunden, som nettopp hadde fortalt meg, at han fikk skrevet ned bilnummeret.

    (For han kunden kunne kanskje være litt sånn at han ikke likte meg så bra, siden jeg ikke var fra Lambertseter, eller Oslo, egentlig.

    Men jeg tenkte at han kunden nok ville gi bilnummeret til politiet.

    Siden jeg regna med at begge de var fra Oslo.

    Og at han kunden nok syntes det var gjevere, å få prate med en politietterforsker, enn med meg, som bare var en litt kjedelig butikksjef).

    Men politi-etterforskeren, reagerte, så jeg, på at han måtte snakke med kunden, som så litt ‘harry’ ut.

    (For han politietterforskeren var vel litt snobbete da, virka det som for meg).

    Kunden var vel i 60-70 åra, tror jeg.

    Men politietterforskeren, fant etterhvert raneren, og ransbølgen ble stoppet.

    Men han ‘harry’ kunden fra Lambertseter, han fikk vel ikke engang navnet i avisa, tror jeg.

    Og jeg lurer på om han politietterforskeren, tok æren for dette, og derfor tuller med meg.

    For jeg vet hvordan det egentlig var.

    Jeg leste et sted, at han etterforskeren, sa at han satt i timesvis, for å pusle sammen bilnummeret.

    Men kanskje det bilnummeret til han kunden, egentlig var riktig skrevet.

    Men så ville han høye politietterforskeren gjerne ha hele æren selv da.

    Og derfor tuller Politiet i Oslo, med meg, siden jeg vet hvordan det egentlig hang sammen.

    Er det dette som foregår?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om ransbølgen i oslo

    PS 3.

    I artikkelen over, så står det forresten presentert sånn, som at Rimi Nylænde kun hadde et ran.

    Men, jeg husker det sånn, som at det var to ran på Rimi Nylænde den høsten.

    Og et ran, på Rimi Langbølgen.

    Så Aftenposten har rota, mener jeg.

    PS 4.

    Han regionsjefen, Jon Bekkevoll, sendte meg også denne artikkelen i posten, mener jeg å huske, noen måneder seinere.

    Og da visste ikke jeg, at ranene var oppklarte.

    For jeg hadde ikke sett det i avisa.

    Og ingen hadde sagt fra til meg om det.

    Så sånn var det.

    Men det var ganske ofte ran der.

    Det var vel også et ran i år 2000.

    Og også et ransforsøk, i den perioden der, som jeg oppdaget, husker jeg.

    Så det ble veldig mye, med tre ran og et ransforsøk.

    Fordi etter det første ranet, på Rimi Langbølgen, så ringte han Thomas Kvehaugen meg, som var butikksjef der.

    Og klagde på at personalet ble skremt, og sånn, av det ranet.

    Så ble det like etter, 2-3 ran, på Rimi Nylænde.

    Så jeg begynte jo å sitte i kassa, på seinvaktene på lørdager osv.

    For å roe ned bemanningen.

    Så jeg jobba seks dager i uka, i den perioden der, som det var så mange ran.

    Aftenposten, presenterer det, sånn at man nesten synes synd, på han som var raneren.

    For han hadde gjeld osv.

    Men for oss i butikkene, som ble rana, så var dette her et helvete, som gjorde jobben vår mye mer slitsom.

    Sånn var det ihvertfall for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ranene ble etterhvert nesten en del av hverdagen, i den jobben jeg hadde der, som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Det var ranskurs og sånn hele tiden og.

    Vi butikksjefene ble opplært til å se på alle kundene som var i butikken.

    Å la kundene legge merke til, at vi observerte de.

    Så den vanen la jeg til meg da.

    Siden jeg ville at ranene skulle slutte, for jeg var redd for at medarbeiderne der, kom til å slutte, pga. alle ranene.

    Så det var en tung tid for meg.

    Og moren min døde også i denne perioden.

    Og farmoren min døde vel også i denne perioden.

    Så jeg tenkte nesten nå, at hele den ransbølgen må ha vært noe mafia-angrep på meg.

    Med Kristian Kvehaugen, (min sjef i den forrige jobben, som assistent på Rimi Bjørndal, som kanskje ikke likte det, at jeg ikke ville være ‘slaven’ hans lengre, men heller bli butikksjef selv).

    Og min far, som kanskje kan ha hatt en finger med i spillet.

    Han ville nok ikke at jeg skulle bli butikksjef osv.

    For han kontaktet butikksjefen, da jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, noen år før.

    Elisabeth Falkenberg, het hun.

    (Og Magne Winnem sa en gang, at hun var i ‘mafian’).

    Faren min kontaktet Falkenberg, over hodet på meg.

    Og Falkenberg ga meg en brosjyre, som faren min hadde sendt eller levert.

    Om flyvelederutdanning i Sveits, eller noe.

    Men det var ikke noe jeg ønsket å jobbe som.

    For jeg var så flink til å spille dataspill, mente faren min, så han mente at jeg burde jobbe som flyveleder.

    Sa Falkenberg.

    Men det var ikke noe som fristet meg.

    Sitte der hele dagen, foran en skjerm.

    Og hvis man gjorde en feil, så døde 500 mennesker.

    Nei, det syntes jeg ikke var noe fristende å jobbe med, dessverre.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den her ‘mafian’ var nok bak hele det greiene her.

    Hvem nå de egentlig er.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Og det at Rimi, (på ranskurs for butikksjefer), fikk meg til å legge meg til den vanen, å observere alle kundene i butikken, og la de merke at de ble observert.

    Det tror jeg fikk meg inn i problemer, på Rimi Langhus.

    For jeg mener at jeg overhørte der, at Sølvi Berget og Kjetil Furuset, prata om meg, bak ryggen min, men sånn at jeg hørte det.

    At jeg så på damer og jenter, i butikken.

    Men det var altså noe Rimi hadde lært meg til, på et ranskurs, et par år før, at man skulle se på alle kundene i butikken.

    Så da så jeg på alle kundene i butikken, som en vane, uansett om det var menn eller damer, eller hva de var.

    Men det kan jo være at jeg reagerte mer på damene da.

    Hvis de gikk sånn lettkledde, som damene og tenåringsjentene ofte gjorde ute på Langhus.

    De gikk mer lettkledde der, enn damene inne i Oslo gjorde, hadde jeg inntrykk av.

    Men jeg var opplært til å se på alle kundene i butikken.

    Så kanskje noen trodde jeg var pervers, siden jeg så på alle damene, når de gikk forbi meg, når jeg stod og satt opp varer i hyllene osv.

    Men det var altså noe jeg hadde lært på Rimi ranskurs for butikksjefer, et par år før, etter den ransbølgen i Oslo, i 1999.

    For hvis folk merket at de ble sett på inne i butikken, så var det sånn, at de ofte avbrøt ransforsøket osv., lærte vi.

    Og kundene stjal også mindre da, var det vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • ‘Skap-lesba’ var hu som kryna meg, tror jeg nå

    søstra til lille oddis

    PS.

    Nå har jeg tenkt fælt her.

    Og nå tror jeg at det er sånn, at hu på Facebook-bildet der, var hu som krynte meg, da jeg akte og leika, etter skolen, på vei hjem fra Berger skole.

    Så gikk jeg innom Bergeråsen da, (før jeg gikk bort på Sand).

    For han Geir Arne på Sand, han hadde en hel gjeng med folk, og han var uvennen min da.

    Så sånn var det.

    Og da så jeg nok hu på bildet der, at hu akte, ved Gamlehjemmet der, og ned mot Teskjekjærringa.

    Så syntes jeg det var litt kjedelig, å gå hele den veien bort til Sand.

    Så da akte jeg og da.

    (Dette var vel før faren min møtte Haldis).

    Og da, etter at jeg hadde akt en stund.

    (Jeg bodde jo i Hellinga, like ved den akebakken, som vel må sies å starte i Hellinga).

    Men men.

    Så kasta plutselig hu på bildet seg over meg, (når jeg hadde blitt litt sliten), og krynte meg.

    Så hu er livsfarlig, hu på bildet der.

    Og når jeg så henne seinere, så stod jeg alltid bare å holdt øya på henne, mens hu gikk forbi.

    Og sa ikke noe i det hele tatt.

    Så hu var liksom en av fiendene mine, på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Og da, når jeg kom bort til Ågot, (farmora mi), på Sand.

    Da analyserte hu hvordan jeg så ut.

    Og klagde på meg, til faren min.

    Antagelig fordi at hu lesba hadde fått meg til å se litt mer våken ut.

    Hu var jo ei jente, tross alt.

    Men når jeg bodde hos mora mi, ihvertfall på Halsen, så hendte det at vi leika kryning og sånn da og.

    Og mora mi klagde aldri da, hvis jeg og søstra mi hadde leika.

    Jeg var kanskje litt gammel for å ake, og ihvertfall for å bli kryna, når jeg var ni år.

    Men vi fikk jo ake-kjelker av Haldis, vinteren etter.

    Da jeg var ti år vel.

    Så unger vokste ikke opp så fort, på den her tida.

    Det var vel enten på slutten av 1979, eller på begynnelsen av 1980, at den her kryninga av meg, fra hu lesbe-søstra til Lille-Oddis skjedde.

    Men jeg synes den reaksjonen til Ågot var litt rar.

    Kanskje hu var pedofil, og ikke likte det, hvis jeg så for våken og maskulin ut?

    Hva vet jeg.

    Jeg ga ihverfall faen i den kryninga, for jeg var vant til å bli krynt så mye, da jeg bodde på Østre Halsen, da jeg var sånn 5-6 år, osv.

    Men jeg glemte aldri hvilken jente det var, som gjorde det.

    (Hu på bildet, som ser mer stelt ut der da, enn hu så ut, på rundt slutten av 70-tallet, på Bergeråsen.

    Da hadde hu en enklere stil vel.

    Med håret rett ned osv., og uten å ha gele i det f.eks.).

    Hu tenkte jeg på som rimelig farlig, etter det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Christian Grønli kontaktet meg igjen på G-mail sin chat







    Gmail – Chat with christian gronli







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Chat with christian gronli





    christian gronli

    <christian.gronli@gmail.com>





    Mon, Jun 7, 2010 at 9:11 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    8:46 PM christian: hei erik
    hvordan går det?
    jeg er i norge nå
    8:47 PM kl er snart 22.00 og her er det fremdeles lyst
    me: jeg har ikke funnet ut hva han stefaren din het
    har du hørt fra hun annika?
    8:48 PM christian: nei
    men det er det samme erik
    takk for hjelpen
    me: det er det samme nå plutselig
    okey
    christian: jo
    me: den er grei
    christian: jeg blr kanskje litt ivrig der og da
    me: men da har vel ikke vi mer vi skulle ha prata om da, har vi vel det?
    8:49 PM christian: men nå vet jeg ikke om jeg har lyst å møte fyren
    me: okey np
    christian: hvorfor det?
    me: vi kjente jo hverandre bare et år da vi var guttunger
    jeg sa jo det, at jeg likte ikke de kameratene dine
    paul osv
    christian: hva har han med at vi prater sammen?
    vi er voksene nå da
    8:50 PM me: nei, men du skjønner vel at jeg er litt skeptisk til deg?
    ja vi er voksne nå
    christian: hva har de kameratene med meg å gjøre nå?
    me: jeg ble litt ivrig og kontakta deg
    for noen år siden
    christian: nei, skjønner ikke det
    me: men da visste jeg ikke at du var sånn, at du hadde et rødt og et grønt øye osv
    på facebook
    du er så spesiell vet du christian
    christian: det er photoshop
    me: ja, men likevel
    christian: jeg har da ikke øyene slik
    me: bare å ha et sånt bilde som profilbilde på facebook liksom
    8:51 PM nei, men du er litt spesiell vet du
    når du har sånt bilde
    christian: bør jeg ta det som noe godt eller dårlig?
    jeg mener at du er spesiell
    me: nei, det bør du ta som en forklaring
    på hvorfor jeg sitter her og er skeptisk
    christian: forklaring på hva da?
    8:52 PM me: du har jo bodd et helt liv nesten i utlandet
    christian: jeg er spessiell og du blir skeptisk av det?
    me: jeg kjente deg, da vi var 9-10 år
    det var 30 år siden
    christian: and?
    me: mora di døde i februar 1981
    christian: ja
    me: og du og broren din flytta til mexico
    christian: og?
    me: det er 29 og et halvt år siden
    8:53 PM christian: faren min bodde der
    nei
    me: nei da kjenner vi hverandre ikke så bra da vet du
    christian: vi møttes i oslo en gang
    jeg måp si at det var morsomt
    me: vi veit ikke hvordan den andre er
    jeg kan ikke vite om du er kriminell eller ikke
    christian: er ikke det men oppdager etterhvert?
    me: jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian' i oslo
    du har bodd i oslo, har jeg skjønt
    8:54 PM christian: jo
    me: men jeg må være ekstra skeptisk nå vet du christian
    christian: i 6 år
    jasså?
    me: siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian'
    dette er ikke riktig tid for meg christian
    christian: hva har det med meg å gjøre?
    me: det må bli etter at jeg har fått rettighetene mine av politiet
    nei, dette har med politiet å gjøre
    jeg har problemer med politiet
    christian: skjønner
    me: som jeg må få ordna opp i
    8:55 PM christian: men da burde du være her med en advokat
    me: ellers så hadde jeg tatt en bytur, hvis jeg hadde vært i norge
    sånn som sist
    christian: eller?
    me: jeg har prøvd å fått tak i advokat
    christian: ok
    me: jeg driver fortsatt på med det
    christian: hva skjedde?
    me: så vi får ta en pause til etter at jeg har fått rettighetene mine fra politiet, synes jeg
    hvis det er i orden for deg
    okey?
    christian: tror ikke advokatene på deg?
    me: det er lang historie
    8:56 PM christian: som du vil
    me: for lang til å ta hele leksa om nå
    åkey, den er grei
    christian: du vet hvordan du finner meg hvis du trenger noen å snakke med
    me: ja, det veit jeg
    det har jeg jo klart å finne tidligere så
    christian: jeg vet
    8:57 PM me: åkey, takk for at du viser forståelse for hvordan min situasjon er
    christian: tror du er flink å spore folk
    me: du får ha lykke til i mellomtiden da christian
    jo, jeg sitter kanskje for mye foran pc-en
    christian: dessuten har du en sinnsyk bra hukommelse
    me: ja, det er derfor jeg skriver så mye på bloggen
    jeg vet ikke hvem jeg har arva den fra
    men men
    christian: kanskje moren din?
    me: ja, muligens, jeg flytta jo fra henne da jeg var ni år
    8:58 PM christian: kanskje faren din før hn begynte å drikke for mye?
    me: så jeg husker jo ikke henne bedre enn du husker mora di, f.eks.
    ja, det er mulig
    han flytta jo ned til haldis han, da jeg var ni og et halvt
    christian: litt av begge er vel det mest logiske
    me: så jeg husker jo sikkert ikke han bedre enn du husker han willy
    stefaren din
    eller hva du kalte han
    jepp
    den er grei, da får du ha lykke til i oslo da
    8:59 PM jeg er fortsatt i england jeg
    christian: morderen til moren min?
    det er jo det han er
    me: ja, det veit jeg ikke, hva som skjedde
    han kom på døra vår
    christian: han drepte morra mi
    me: og så rar ut i trynet
    christian: det er defor jeg vil ha noen ord med han
    me: hvordan veit du det da
    ja, det skjønner jeg jo egentlig
    9:00 PM ja, jeg kan prøve mer å få tak i navnet hans
    christian: det var mystiske omstendigheter rundt det hele
    me: jeg sendte en e-post til han per furuheim
    christian: det var et glassbord som var knust
    me: vi får se om han svarer
    christian: og han mente han ikke hadde hørt noe
    en voksen mann
    litt skeptisk
    me: ja, han sa bare at tove var død
    ja det er mulig
    det rimer kanskje dårlig med hjerneblødning
    jeg skal ha det i bakhue
    9:01 PM christian: at de hadde en fight
    han dytta morra mi
    hun lanna på borde som le knust
    og dette forrosaket en hjerneblødning
    me: han willy, han var yngre enn mora di, var han ikke det?
    christian: det er det jeg tror
    me: ja, det kan det jo ha vært
    christian: jeg husker ikke det, men han var en drittsekk
    me: det var faren min som sa det med hjerneblødning
    christian: det husker jeg
    de krangla masse
    9:02 PM me: men dem kan jo ha vært korrupte, kripos
    åkey
    hvor lenge var de sammen da
    christian: men nok om det
    politiet fant jo ikke noe ut av det
    me: bodde willy der da han furuheim-gutten døde
    nei, det er mulig
    christian: tror ikke det
    me: åkey
    9:03 PM christian: det med thor var en ulykke
    me: men han willy var fra drammen, var han ikke det?
    christian: kanskje det
    me: ja, han fikk snøhula over seg, da du og petter spiste middag
    christian: jeg vet ikke hvor han kom fra
    me: var det ikke sånn da
    christian: plutselig var han der
    me: åkey
    christian: men det kan være
    me: hvordan kjente mora di faren min da
    christian: muttern jobba jo på drammens is
    9:04 PM me: ja, stemmer det
    christian: i dont know
    me: det huska jeg ikke
    åkey
    christian: på en bar eller noe
    kanskje
    me: traff hu faren min på en bar?
    bodde han faren din også på Bergeråsen?
    christian: han willy
    ikke faren din
    me: ok willy ja
    nei, men dere kjente faren min også og haldis
    9:05 PM var det gjennom willy eller
    christian: på bergeråsen
    det var jo ikke store plassen
    me: eller dere kjente jo alle der mer eller mindre
    christian: haldis var jo beste vennina til morra mi
    me: ja, begge de jobba jo i drammen
    christian: aha?
    me: ja haldis jobba jo på cc
    christian: visste ikke at haldis jobba
    9:06 PM aha
    ok
    me: hu jobba på cc elektro, het det vel
    christian: du sier noe der
    me: og seinere på hennes og mauritz
    i drammen
    nei, cubus var det
    og seinere starta hu vannsengbutikk, sammen med faren min
    på strømsø
    christian: husker den senga
    hehehe
    me: på det store rommet mitt?
    christian: men erik
    jepp
    9:07 PM me: det var da jeg bodde i leirfaret det
    du måtte ta til takke med den vanlige senga mi, på det første rommet mitt
    christian: jeg skal legge meg… har noen møter i morra
    skal tilig opp
    har nesten ikke sovet i det hele tatt
    så jeg er ganske trøtt
    9:08 PM som sagt
    me: ja, jeg synes det er litt spesielt at du skal styre så mye i samtalene
    christian: er det noe du trenger så send meg en mail eller noe
    me: det er liksom bare på dine premisser
    christian: hææææ?
    me: nei, glem det da
    du har jo bodd i utlandet i mange år vet du
    christian: jeg tror jeg lytter på deg jeg
    me: så du skjønner ikke det du
    christian: hrhr
    9:09 PM hehehe
    greit erik
    me: åkey, du får ha lykke til på møtene da
    hva du nå skal drive med
    hei og hopp!
    christian: du med mafia og politi sakene dine
    me: ok, hejdå
    9:10 PM christian: håper at du kommer tilbake til jorda en gang
    for du er jo en kul type
    men god humor
    og inteligent
    me: ja vi får håpe det da vet du
    christian: synd det som skjer med deg
    me: ja det er jeg enig i
    9:11 PM vi får håpe at politiet får ut fingeren
    christian: håper at du får fiksa de en dag
    me: som det heter
    christian: ja
    det får vi håpe på
    take care
    god natt
    me: du får ha lykke til i jakten på din mors morder
    hadetbra
    christian: ha det






  • Nå misforstår folk på mote.no. (Det er kanskje ingen bombe?)

    mer fra mote no

    http://www.mote.no/annet/off-topic/14035-snikk-snakk-2901.html

    PS.

    Altså,

    Christell Humblen, er ikke min stesøster, hun er min fars nye stedatter.

    Det er en viss forskjell der, vil jeg si.

    Som kanskje er vanskelig for folk å få med seg.

    Christell er i min fars nye familie, (så hun har aldri vært som en søster for meg, må man vel si).

    Det som er spesielt her, er at min far, Arne Mogan Olsen, forlot meg, da jeg var ni år gammel, (enda han hadde foreldreansvaret for meg), og fikk seg en ny familie.

    Så derfor virker det sikkert rart for folk, med hun Christell Humblen.

    Det er vel forståelig.

    Det rare her er min far, som ikke venta til jeg var 18, med å få seg en ny familie.

    Da hadde det kanskje blitt litt mer normalt.

    Det er mulig.

    Men men.

    PS 2.

    Eirik Ripsskog, det er en falsk Facebook-profil, som noen har satt opp for meg.

    (Og som jeg mener at jeg har klaget inn til Facebook.

    Det er så mye sånt, så jeg bli nesten overarbeida, må man vel si, av å klage på alt tullet som folk gjør mot meg på nettet).

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Lena mot (Erik R), er en person, (eller gruppe personer), som har drivi og plaga meg i flere år på nettet, og derfor har en gen tag på bloggen.

    Så det er ikke tilfeldig at Lena Mot, er nybegynner, på mote-forumet.

    Han/hun/de, har nok dukka opp der, kun for å tulle med meg.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    lena mot drapstrussel

    http://www.mote.no/annet/off-topic/14035-snikk-snakk-2901.html

  • Ingeliv Andreassen, (som gikk i klassen til min onkel Runar), sa at farmora og farfaren min, bodde ved Fjellsbyen, på Berger. Det tror jeg må være her

    fjellsbyen berger

    http://www.facebook.com/group.php?gid=2306015054&v=photos#!/photo.php?pid=63855&op=6&o=global&view=global&subj=2306015054&id=524627342&ref=pf

    PS.

    Spørsmålet er vel kanskje hvordan farfaren min, Øivind Olsen, som jobba som snekker, på Berger-fabrikkene, (med å snekre stamper da, som ble brukt i tekstilproduksjonen, og som sikkert var masseproduserte, og visst også fruktkasser snekra han, i helgene).

    Hvordan kunne han ha råd til å plutselig bygge eget snekkerverksted, og hus, borte på Sand?

    (Strømm Trevareindustri).

    Når han hadde kone, (Ågot), og tre unger?

    Og når han var fra vel ganske fattige kår, på Holmsbu, hvor faren var fisker.

    Nei, det skal jeg ikke si sikkert, hvordan det gikk til.

    Han måtte vel antagelig hatt bra kontakter i banken, i såfall.

    Men tomta, den tilhørte en ved navn Lersbryggen.

    Så det var vel kanskje litt stusselig?

    Å eie en ganske stor møbelfabrikk og et hus.

    Også eier man ikke tomta.

    Men de bygningene står altså på en som het Lersbryggen sin tomt.

    Det var vel ikke bra.

    Farfaren min gjorde mest bare enkelt rutinearbeid også, sånn som jeg husker det.

    Mens faren min vel tok de store avgjørelsene da.

    Så det var kanskje litt rart det og.

    Så jeg kan ikke gå helt god for den her familien til faren min.

    Altså, jeg kan ikke love at det ikke var noe tull her.

    Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.

    For dette her var før jeg ble født.

    Da jeg ble født i 1970, så var både snekkerverkstedet og huset til Ågot og Øivind på Sand der.

    Så hva som har skjedd før det, det veit jeg ikke så mye om.

    Så det må jeg prøve å finne ut da.

    Men det stod masse gamle radioer, i kjelleren der.

    Så jeg lurer på om tyskerne kan ha hatt det stedet som var der før familien min flytta dit.

    Og at det var snakk om konfiskerte radioer fra krigens dager?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det her er han Roger Edvardsen, som gikk i klassen over meg, og som alltid skulle kødde med meg, etter at jeg flytta til Berger, da jeg var ni år, i 1979:

    roger edvardsen

    PS 3.

    Man skulle kanskje tro at Roger Edvardsen var kommunist, siden han bodde i arbeiderbolig-området, på Berger.

    Men, som man ser, så er de boligene hvite.

    Og Roger Edvardsen støtter også Svelvik Røde Kors, (hvor søstra mi og stesøstra mi var med i, i URK, Ungdommens Røde Kors).

    Så Roger Edvardsen er vel mer kristengutt, vil jeg tippe på, enn kommunist.

    Hvis man ser det lange huset, nederst på bildet av Berger, øverst i denne bloggposten.

    Så er det bedehuset.

    (Så Berger har både bedehus og kirke.

    Og det er kanskje litt spesielt når det er et sted med vel under 1000 innbyggere, (hvis man ikke tar med Bergeråsen og Sand).

    Det er mulig).

    Det var også et arbeidersamfunn, med lokalet Samhold og Samvirkelag.

    Men de stedene tror jeg er lagt ned nå.

    Nå går det vel mer i en privateid pub og det finnes ingen butikk der lengre.

    Men jeg tror at bedehuset der lever i beste velgående enda.

    Vi får se.

    PS 4.

    Ja, det er visst lagt ned nå, det bedehuset.

    (Men dette viser ihvertfall at indremisjonen har vært aktive på Berger):

    bedehus lagt ned

    http://www.flickr.com/photos/37919387@N04/4668241733/sizes/o/

    PS 5.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg jo det, på telefon, for et par år siden, at min olefar, Johan Ribsskog, sin mor, Martha Maria Klemetsdatter Høstland, (som også var mor til den kjente Bernhof Ribsskog).

    Hun var også i indremisjonen, og det var såvidt at min oldefar fikk lov å dra til lærerhøyskolen i Elverum.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg sendte en Facebook-melding til Roger Edvardsen, fra Berger:




    Heisann Rogern,

    Erik Ribsskog 4. juni kl. 11:17

    du liker hostesaft ja, (som min tremenning Øystein Andersen kalte Jägermeister, husker jeg).

    Men men.

    Husker du meg fra fotballen på Berger?

    Du kalte meg for fingerspriker'n, husker jeg.

    Hva var det om da?

    Min mormor Ingeborg Ribsskog bodde like ved bedehuset i Nevlunghavn, og dere hadde jo bedehus, på Berger og du støtter Røde Kors, ser jeg.

    Christell Humblen, stesøstra mi, var med i URK, ungdommens røde kors, i Svelvik.

    Hu har en halvbror, som er i Johanitterordenen.

    Er det noen sammenheng mellom Røde Kors og Johanitterordenen eller?

    Veit du det?

    Du hadde liksom et horn i siden til meg du, da jeg bodde på Berger, virka det som for meg.

    Var dette noe Larvik-greier og at du var i noe kristent nettverk, som hadde forgreininger dit, (hvor jeg bodde før jeg flytta til Berger, og hvor mormora mi bodde, i Nevlunghavn)?

    Jeg kalte meg Olsen, da jeg bodde på Bergeråsen, etter faren min.

    Håper du kan svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Oppdatering om Berger mm., fra Facebook



    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Hei,

    jeg søkte på deg på nettet, siden du ikke svarte.

    En gang, så skulle jeg levere en bok, på Drammen bibliotek, hvor du jobba, så jeg, da jeg prøvde å skjønne hvem du var.

    Det var etter at jeg hadde flytta til Oslo, og for søstra mi.

    Hu som stod bak skranken, virka litt åndsfraværende, og virka ikke så interessert i å spørre meg hva jeg lurte på.

    Så jeg gadd ikke å stå der hele dagen, men la bare boka på disken der.

    Seinere, så har søstra mi klagd på at dere på Drammen bibliotek, ville ha betalt for boka.

    Hvordan bibliotek er det her da, lurte jeg nå, som jeg så du jobba der.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    11 timer · · · Se vegg-til-vegg


    Ingeliv Andreassen

    Ingeliv Andreassen


    Hei!
    Nei, jeg leste visst ikke hele meldingen din!
    Først : Jeg skjønte at du måtte være sønnen til Arne eller Håkon da du skrev
    om farmoren din som hette Ågot! Ågot var en snill dame ; jeg "hang" mye oppe

    hos henne! Forresten synes jeg du ligner på Håkon av utseende, men du er
    altså sønnen til Arne.
    Runar gikk i klassen min på folkeskolen og det siste året på realskolen. Vi

    gikk også parallelt på gymnaset. Kan dessverre ikke hjelpe deg med
    klengenavnet "Pruppen" – husker det rett og slett ikke! Men jeg husker at de
    kalte tre av guttene i klassen for "Snekker'n" (Runar), "Baker'n" og

    "Maler'n" etter fedrenes yrker.
    Tja,. hvordan skal jeg forklare hvor besteforeldrene dine bodde? Du vet
    kanskje hvor "gatene" på Berger er? Overfor gatene, rett under fjellet,
    ligger det noen hus. Fjellsbyen kalles det der, og like bortenfor Fjellsbyen

    ligger (eller lå) den gamle skolen. Vet ikke hvor Ågot og Øyvind opprinnelig
    bodde, men de bodde i hvert fall der i 1948 da mamma og pappa kom til
    Berger.
    Inger fra Sande tror jeg kom inn i bildet etter at vi hadde sluttet på

    gymnaset. Er de gift enda? Og har visstnok mange barn? Jeg fikk forresten
    hilsen fra Runar for noen år siden gjennom mannen til en venninne av meg som
    visstnok er pasient hos han! Jaja, tannleger er noe av det verste jeg vet,

    men det hadde kanskje vært annerledes med Runar. Han var jo en kjempegutt,
    og skarp til tusen!
    Sissel og Leiv Borgen kom til Berger da vi flyttet derfra i 1968. Vet ikke
    så mye om dem egentlig, men de bor jo på Berger fortsatt.

    Var det på det nye Drammensbiblioteket du var innom? Jeg har nemlig jobbet
    mye ute på skoler i Drammen (ikke som lærer altså, men jeg har holdt på med
    skolebibliotekene!). Nå jobber jeg på det nye biblioteket hver dag! Sikkert

    ikke alle som er like hyggelige! Dessuten har vi jo alle gode og dårlige
    dager! Men man prøver jo å gjøre sitt beste! Vi jobber jo tross alt i et
    service-yrke.
    Hvor i England bor du?
    Ja, det var veldig artig å komme i kontakt med deg! Jeg traff søsteren til

    en jente som gikk i klassen min på siden til Berger skole også, og det var
    gøy!
    Hilsen Ingeliv


    5 timer via Svar på e-post


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Hei,

    det var hyggelig at du forteller mye om Berger.

    Da Haakon kræsja bilen, da han og faren min bygde huset til Runar i Son, så ringte jeg sykehuset, og da ga de også telefonen til Haakon, for de på sykehuset klarte ikke å se forskjell på dem, sa Haakon, så jeg fikk ikke prata med faren min, men men.

    De bodde oppafor arbeiderboligene.

    Jeg gikk på fotball, men da pleide vi heller å gå grusveien forbi Berger kirke, Roger Edvartsen og dem, var ikke så hyggelige syntes jeg.

    Bergeråsen Nedre, (hvor jeg bodde), og Sand (hvor Ågot bodde), og Berger, er jo tre helt forskjellige steder, vil jeg si.

    Hva skrev du om han grandonkelen min Otto da, (sorry at jeg maser 🙂

    Det biblioteket var borte ved Park der, sånn som jeg husker det, på Bragernes-sida.

    Hun som jobba der, var ikke noe særlig serviceinnstilt og imøtekommende, sånn som jeg husker det, (og jeg burde vel vite det, siden jeg har jobba mange år som butikksjef).

    Så jeg la nå bare boka der, (i 1989/90), var vel det her.

    Og seinere så klagde søstra mi, på at hu måtte betale gebyr.

    Så det var en dårlig erfaring, syntes jeg, med det biblioteket.

    Skulle jeg stått der hele dagen da.

    Jammen ikke artig!

    Men men.

    Jeg bor i Liverpool nå, har jobbet på vegne av Microsoft, men nå går det trått å få ny jobb, så jeg lurer på å studere, fra høsten.

    Det er litt dårlig arbeidsmarked her.

    Inger og Runar er gift ennå.

    Inger er i Jehovas Vitner.

    Var Runar religiøs som skoleelev, vil du si?

    Ågot var jo nesten som en mor for meg, for mora mi bodde i Larvik, så jeg kjente det huset på Sand bra, så jeg vet at Runar drev med tegning, som barn, for jeg fant tegnekurset hans, i matboden til Ågot, av en eller annen grunn.

    Jeg traska ikke så mye i de gatene på Berger jeg, jeg bare gikk til fotballbanen og tilbake, så der er jeg ikke så kjent dessverre, men vi på fotballlaget var på historie-forelesning, på Fossekleiva, der hvor det er pub nå, så vi lærte litt om hvordan det var på Berger, til og med før krigen, så det var artig.

    Mange takk for svar, hadde vært artig å lest hva du skreiv om han grandonkelen min Otto, (som jeg knapt kjente, men alikevel, det var Runar og dem som oftest besøkte dem, så jeg var der like ofte med Runar som med faren min).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    4 timer ·


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Heidi Sundby f. Olsen, er den eldste datteren til Runar og Inger, forresten.

    Jeg får ikke noe svar fra henne, for tida, men du kan jo eventuelt prøve du, hvis du vil, siden du gikk i klassen til Runar, mener jeg:

    http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=751440093&ref=search&sid=3zql9WMtxuz7X6zlZqzGhA.249407580..1

    Igjen tusen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    2 timer ·


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Hei igjen,

    og grunnen til at jeg fant ut at Runar ble kalt for 'Pruppen'.

    Det var fordi han prompa, i hjørnet av stua til Ågot, under julemiddagen, i 1981, eller når det kan ha vært.

    For han gikk ikke ut på do, for å prompe.

    Neida, han bare reiste seg fra stolen, (for han satt ved enden av bordet, og ikke farfaren min), og gikk en halv meter bort i hjørnet, og prompa en 'jomfru'-fis da, som vi kalte det.

    Eller en 'smyger', for den lagde ikke noe lyd, den fisen.

    Så da måtte jeg spørre hva han dreiv med da.

    Og da kom det fram at han dreiv å prompa, og gjorde et nummer av det, under julemiddagen.

    Og at han ble kalt 'Pruppen', under sine yngre dager.

    Men det var kanskje vanlig i de arbeiderboligene rundt på Berger, at man bare reiste seg og gikk inn i prompe-hjørnet, under julemiddagene, når man måtte prompe etter krigen?

    Hvordan gjorde dere det, i den gamle skolen, på Berger, hvor du hadde bodd i samme huset som Runar og Ågot og Øivind og dem?

    Mvh.

    Erik Ribsskog