Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Min Bok 4 – Kapittel 60: Kjøper bil
Like etter jul, i 1995, så spurte Glenn Hesler meg plutselig, om jeg ikke ville kjøpe han og Øystein Andersen sin gamle, røde Toyota HiAce, som de hadde bruk, når de hadde jobba, med automatfirmaet sitt, den første tida.
(Før de fikk seg den hvite Ford Transit-en, eller hva det var, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe meg bil.
Det var for det meste i tilfelle at jeg ble butikksjef, at jeg tok lappen, da.
For jeg syntes at kollektivtilbudet i Oslo egentlig var bra.
Det var bare for å gjøre noe fornuftig, på fritida, at jeg tok kjørertimer, da.
Siden jeg var en ambisiøs person da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det virka som for meg, at automatfirmaet, til Glenn Hesler og Øystein Andersen, gikk dårlig, da.
(De hadde lånt noen tusen av meg, før jeg begynte å ta kjøretimer og, mener jeg å huske.
I 1994, eller noe, må det vel ha vært).
Og jeg tenkte det, at jeg kunne jo gjøre Glenn Hesler og Øystein Andersen, en tjeneste, ved å kjøpe den gamle bilen deres, da.
For da kunne jeg jo få nytte av dette selv og, (tenkte jeg).
Ved at kjøreferdighetene mine liksom ble mer innlært da.
Sånn at jeg ikke glemte alt igjen, (med en gang), av det jeg hadde lært, på kjøreskolen, liksom da.
Så jeg gikk med på å kjøpe den gamle Toyota HiAce-en, til Glenn Hesler og Øystein Andersen, for fire-fem tusen, (var det vel), i januar 1996 da, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også noen av kollegene mine, på Rimi Nylænde, (muligens Marianne Hansen), som liksom begynte å prate sånn, at det var noe helt spesielt, med de første gangene man kjørte bil aleine, etter at man fikk lappen.
(Selv om jeg jo hadde kjørt Magne Winnem sin bil aleine en gang, (i fylla), da jeg bodde på Abildsø, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den HiAce-en, det var forresten en bil, som Øystein Andersen hadde fått seg, mens jeg fortsatt var kamerat med han, (før jeg var i militæret, vel).
Og den bilen, den husker jeg at Øystein Andersen fortalte om, at han hadde fått kjøpt billig, (som bruktbil, da), av firmaet Tetra Pak, (i Lysaker vel), siden adoptivfaren hans, (og vel også adoptivmora hans, (min fars kusine)), jobba der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så en dag, før jeg skulle jobben vel, i januar, i 1996, da.
Så dro Glenn Hesler meg med, hjem til Øystein Andersen og dem, i Marcus Thranes vei, på Hanaborg, i Lørenskog.
Og der var det ingen tegn, til at noen var hjemme, (husker jeg).
(Og hvor Øystein Andersen var, det veit jeg ikke).
Men Glenn Hesler gikk inn i garasjen der, og viste meg den røde Toyota HiAce-en, (som jeg jo hadde sett mange ganger før, da).
Og Glenn Hesler hadde litt problemer med å få start på bilen.
For den hadde vel stått i garasjen der en stund, (tror jeg).
Og dette var i januar, da.
Men Toyota, det er visst vanligvis driftsikre biler, (ettersom jeg har skjønt, ihvertfall), så etterhvert så starta bilen, da.
Og så kjørte Glenn Hesler kjørte bort til Statoil-stasjonen, ved Robsrudjordet Grill der, (mens jeg satt på), og fylte så noe bensin eller olje, (eller noe), på bilen, da.
Og så fikk jeg prøvekjøre bilen litt, rundt Statoil-stasjonen på Lørenskog der, da.
Og da husker jeg det, at Glenn Hesler sa: ‘Det her hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få se’, (eller noe sånt).
Og da prata han vel om clutchinga mi, (tror jeg, ihvertfall), som jeg vel var ganske god på, etter å ha hatt han strenge kjørelæreren, da.
(Og Glenn Hesler var vel ganske vant til at jeg alltid var passasjer, da.
Siden han, Øystein Andersen og jeg, nesten hadde vært som en gjeng, i et år eller to, før jeg måtte i militæret, sommeren 1992, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så kjørte jeg bilen opp til Ungbo der da, og så videre til jobb, vel.
(Etter å ha betalt kontant vel, siden jeg jo hadde slutta å røyke, osv., så hadde jeg vel råd til det, selv om jeg nettopp hadde tatt lappen, vel.
Jeg hadde jo også et kredittkort, som jeg fikk, da jeg kjøpte de to videoene, ikke så lenge før det her, så det kan tenkes at jeg måtte bruke det kortet litt også, den måneden.
Men jeg flytta også til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, i månedsskiftet januar/februar vel, det her året.
Og der betalte man vel husleia på etterskudd, tror jeg.
Så da fikk jeg kanskje litt bedre råd, (midlertidig), på begynnelsen av 1996, da.
Det er mulig.
Noe sånt).
Og jeg sleit litt, en av de første gangene, som jeg kjørte ut på motorveien, som gikk fra Furuset der, og i retning av sentrum, da.
Så jeg lå i kollektivfeltet, en stund, en av de første gangene, som jeg kjørte bil aleine, da.
For det var muligens litt dårlig sikt og, (og vel også litt dårlig føre, med sørpe, osv.).
Jeg husker ihvertfall det, at jeg hadde litt problemer, med å få helt oversikten, da jeg skulle kjøre ut på motorveien der, (ved Furuset), en gang, da.
(Når det gjaldt feltskifte og sånn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg turte å parkerte den Toyota HiAce-en, noe sted, forresten.
Så måtte jeg først tømme den, for mange bæreposer, med søppel, da.
Som lå strødd rundt, i varerommet, på bilen, da.
(Søppel som Øystein Andersen og Glenn Hesler vel bare hadde kasta bak i bilen, mens dem kjørte rundt for automatfirmaet sitt, da sikkert.
Så det var tomme burger-kartonger og tomflasker og mye sånt, vel.
Så jeg måtte liksom rydde, den bilen, i en halvtime, eller noe, (mens den stod parkert, utafor oppgangen til Ungbo der, i Skansen Terrasse 23), før jeg turte å vise meg noe sted, med den bilen, da.
Så Øystein Andersen og Glenn Hesler de var kanskje litt som noen guttunger da, da de solgte den her bilen.
For de hadde jo for det første så mye rot i bilen.
(Så de rydda nok ikke bilen så ofte, mens de eide den, da).
Og for det andre, så var vel det å selge en bil, uten engang å rydde den.
Det var vel litt spesielt vel?
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at bakdøra, på den her bilen, ikke gikk an å låse.
Så jeg kjøpte en ny lås, til den bilen, av et firma, på Ensjø.
Og da var det sånn, (husker jeg), at håndtaket, (var det vel), heller ikke virka.
Så jeg måtte bare la den døra gå i vranglås, da.
For jeg hadde ikke råd til å kjøpe ny dør da, (eller hva det var).
Og jeg ville jo ikke at det skulle være mulig å bare gå inn i bilen, mens den stod parkert noe sted, da.
(Og sidedøra virka jo, så).
Så det ble nok litt sånn over stokk og stein, over det bilkjøpet her.
Men bilen kosta jo bare fire-fem tusen.
Og det var jo artig bare det å ha sin egen bil og, da.
(Og jeg fikk også mye nytte av den her bilen, som jeg skal skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4 og 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 58: Jula 1995
Jula 1995, så var det eneste stedet jeg var invitert, det var til Haldis og dem.
(Pia skulle vel være hos bestemor Ingeborg, (eller om det var hos mora vår), på julaften, da.
Men jeg fikk vel aldri noe invitasjon dit, som jeg kan huske, ihvertfall).
Haldis og dem, de skulle denne jula feire på Bergeråsen, (i Havnehagen der), og ikke i Drammen, (som året før).
Det ble sagt av faren min, på telefonen vel, (hvis ikke det var Pia som sa det her), at hvis jeg tok toget til Sande, på julaften, så ville Christell kjøre og hente meg der, da.
Men da jeg kom til Sande, så var det faren min som stod og venta på meg, i en bil, ved Sande togstasjon der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram til ‘Haldis-huset’, så satt Christell i sofaen der, (var det vel), og leste Drammens Tidende da, husker jeg.
Mens hu prata høyt ut i stua, om en film som gikk på kino, på den her tida, som het ‘En engelskmann som gikk opp en ås’, (eller noe sånt).
(Så da jeg kom tilbake til Oslo igjen, så lurte jeg på, om Christell hadde hinta om, at hu ville bli bedt ut på kino, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting som hendte, før middagen, den her julaftenen, (må det vel ha vært).
Det var at jeg overhørte det, at Christell og hennes eldre halvbror, Jan Snoghøj, prata høyt sammen, mens Christell var på badet der.
Jan Snoghøj sa det, (til Christell, da), at han syntes det, at Christell hadde så mye hår, på musa si.
(For han hadde sett musa hennes en gang, mens hu hadde dusja, var det vel, at han sa).
Christell svarte det, at hu hadde prøvd å barbere beina, en gang, og etter det så hadde det kommet ut noen svære, svarte hår, (sånn at hu alltid hadde måttet barbere beina sine da, etter det her).
(Noe sånt).
Så hu ville ikke barbere musa si, da, (fortalte hu).
Jeg holdt bare kjeft når dem prata om det her da, forresten.
For jeg syntes at dem prata om litt vel private ting da, (for å si det sånn).
(Og jeg veit ikke hvorfor de prata så høyt.
For de måtte jo skjønne at jeg også kunne høre det her, da.
Og ikke veit jeg hvorfor Jan Snoghøj blanda seg opp i om lillesøstera hans barberte fitta si, eller ikke, heller).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under middagen, så viste jeg fram det nye førerkortet mitt, (som jeg nettopp hadde fått meg), til folka ved bordet der, da.
Jeg hadde jo fått lappen, den samme uka, eller noe.
Og jeg veit ikke om faren min og dem, hadde fått med seg det, at jeg hadde fått lappen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting jeg husker, det var at denne jula, så hadde jeg plutselig fått så mange kviser.
Det hendte at jeg hadde en eller to kviser.
Men denne jula, så hadde jeg plutselig fått kanskje tjue kviser da, (eller noe).
Så jeg lurte på om dette var fordi jeg hadde anstrengt for mye, under oppkjøringa, (som var midt i julestria, for butikken som jeg jobba i), osv.
Eller om det var fordi noen hadde putta noe rart i maten min, eller lignende.
For jeg lagde jo sånn selvlaget Bostonpostei-aktig leverpostei, (i den Tupperware-boksen til Wenche), mye av den tida, som jeg bodde, på Ungbo der.
Så noen kan ha tulla med den, for eksempel, (hvis jeg spiste det, på den her tida også, da).
Jeg syntes ihvertfall at det her var rart, da.
Men jeg tørr ikke å si noe sikkert.
(Og de her kvisene mener jeg at jeg overhørte, at Christell kommenterte, (ovenfor Jan Snoghøj vel), ved matbordet, da.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting jeg husker, fra den her julemiddagen.
Det var at jeg satt på springen, på doen, når jeg gikk på do, under middagen.
Og da kommenterte dem det, ute i stua, (husker jeg, at jeg overhørte).
At det ikke var vanlig å sette på springen når man bare skulle pisse.
Det var visst bare vanlig, hvis man skulle drite, da.
Så dem la merke til sånne her ting om meg da, skjønte jeg.
(Og jeg var kanskje var for sånt, etter at jeg hadde fått høre det, på vorspielet, til julebordet, til Rimi Nylænde, det her året, (noen uker tidligere), at jeg hadde sunget i dusjen, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen merkelig ting, (må man vel si), som hendte, den her julaftenen, da.
Det var det, at plutselig, så forsvant Haldis Humblen og Jan Snoghøj fra stua og kjøkkenet, i Haldis-huset der.
Og da, så var det bare Christell, faren min og jeg, som var igjen, ved middagsbordet der, da.
Og plutselig, så gikk Christell, og stelte seg bak faren min.
Og begynte så å ta han på skuldrene, da.
Så da begynte jeg å lure på hva det var som foregikk, husker jeg.
Hadde Christell og faren min et forhold?
Nei, det fikk jeg meg ikke til å spørre om, husker jeg.
Så da fikk jeg litt sjokk, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke helt om jeg lå over, hos bestemor Ågot, på Sand, den her jula også.
(Som jeg hadde gjort, to år tidligere, da jeg også feira jul, hos Haldis og dem, på Bergeråsen).
Men sommeren etter, (sommeren 1996), så bodde ihvertfall Ågot, på sykehjemmet i Svelvik, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uansett om det var sånn, at jeg lå over hos bestemor Ågot eller hos Haldis og dem, natt til første juledag.
Så var det ihvertfall sånn, at jeg satt på med Christell, (husker jeg), inn til Drammen, på første juledag.
(Noen må ha tilbudt meg å sitte på med henne, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Christell, hu sa det, at jeg burde kjøpe meg bil, for da fikk jeg meg sikkert dame, (husker jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi kjørte ute ved Glassverket der, (var det vel), like før Drammen da, (på Svelvikveien).
Så sa plutselig Christell: ‘Faen purken!’.
Og så spurte jeg Christell om hvorfor hu var så redd for purken, (som tydeligvis kjørte bak oss, i en sivil politibil, da).
Men da svarte ikke Christell noe, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom fram til Drammen jernbanestasjon der.
Så fortalte Christell meg det, mens jeg gikk ut døra.
At hu skulle kjøre til parkeringsplassen, ved Gulskogen Senteret der, og burne på isen.
(Noe som jeg syntes at hørtes merkelig ut, for en ung dame, på 23 år vel, å drive med, da.
Så da sa jeg vel ikke noe, mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 41: Mer fra Ungbo-tida
Etter at Magne Winnem hadde kjøpt ny seng, fra faren min.
Så lurte han nok på hva han skulle gjøre med den gamle.
Nemlig en singel, (eller om det var super-singel), rammemadrass.
(Og den rammemadrassen, den hadde påmonterte bein, så det ble som en seng, da).
Og jeg sleit fælt med den gamle senga jeg hadde.
(Den jeg hadde fått av faren min, da jeg flytta inn på Ungbo der).
For den var for kort.
Så jeg gikk med på å kjøpe Magne Winnem sin gamle seng, for 300-400 kroner, da.
(Noe sånt).
Og Magne Winnem satt den ramme-madrassen på toppen av Volvo by-bilen sin, da.
(Var det vel).
Og kjørte med den fra Bergkrystallen til Ellingsrudåsen, da.
Men den madrassen, den hadde en del rare flekker da, husker jeg.
Som jeg vel aldri skjønte hvordan hadde oppstått.
Men det veit vel kanskje Elin og Magne Winnem.
Det er mulig.
(Og jeg fikk også med en overmadrass, på kjøpet, litt seinere vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem dro meg også med, til Tøyen, for å klatre, på et klatresenter som het Tyreli, hvor de hadde innendørs klatrevegger.
Jeg var i god form etter militæret, og klatret ganske enkelt helt til topps, i den høye klatreveggen, på første forsøk, (må man vel si).
Magne Winnem, han sleit litt mer, (må man vel si), da han klatra.
Og det gjorde jeg og.
(Når Winnem klatra, da).
For Magne Winnem, han veide mye mer enn meg.
Og jeg skulle liksom holde igjen tauet da.
Så noen ganger, så letta jo jeg fra bakken, og Magne Winnem og jeg, vi ble hengende og dingle, en meter cirka, over bakken, da.
Noe som nok så veldig dumt ut.
Så ei dame der lo, husker jeg.
Og det gjorde jeg og, husker jeg.
For det var vel ikke så mye annet å gjøre.
Men Magne Winnem ble sur på meg, (tror jeg).
Ihvertfall så ble han sur.
For han mente å vite at det skulle funke å holde igjen folk selv om de veide mye mer, da.
Men vi hadde jo begge gått handel og kontor, så hvordan Newtons lover, (eller om det var Einsteins), fungerte iforhold til sånt her, det viste ikke jeg, for å si det sånn.
Jeg bare merka at jeg letta fra bakken når jeg prøvde å holde igjen Magne Winnem, da.
Så det var ikke sånn at vi dro dit mer enn maks et par ganger vel.
(Og jeg lurer på om Axel var med den siste gangen.
Men at vi ikke fikk klatra da, eller noe).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så dro også Glenn Hesler meg med, ut til Strømmen, (må det vel ha vært), for å kjøpe tennisko, (husker jeg).
Og da var Glenn Hesler nesten som Magne Winnem hadde vært, da han hjalp meg å kjøpe den smokingen, da jeg skulle være forlover for han, (husker jeg).
For Glenn Hesler var nesten som en bekjent, av han litt eldre karen, i den sportsforretningen, på Nedre Romerike da.
Og fikk han til å finne et par greie, hvite tennissko til meg da, (husker jeg).
Våren/sommeren 1994, (eller når det kan ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At jeg så i en reklamebrosjyre, (som vi vel hadde fått i posten, hvis ikke den fulgte med Aftenposten, eller noe), at de hadde tilbud, på Phillips barbermaskiner, med tre barberhoder, på el-butikken, på Triaden-senteret.
(Som lå rett ovenfor OBS Triaden, hvor jeg jo hadde jobba, noen år tidligere.
Og jeg husker det, at jeg en gang gikk inn i el-butikken der, for å låne noen ruller til kort-automatene, til OBS Triaden, for OBS Triaden gikk tom for sånne bankautomat-ruller, en gang, da).
Og da sendte jeg med penger, med Glenn Hesler.
(Siden han jobba ute i Romerike der, da).
Og så stakk han innom Triaden og kjøpte med en sånn barbermaskin for meg, (på vei til eller fra jobb da), husker jeg.
(Men han kjøpte ikke med en sånn barbermaskin til seg selv også.
Selv om han kanskje hadde trengt det).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Glenn Hesler og jeg, vi spilte også mye badminton.
Det var på lørdager i Haugerudhallen og på tirsdager i Ekeberghallen.
Den første lørdagen som vi dukka opp, i Haugerudhallen der.
Så var det mesterskap, i badminton.
(Noe vi ikke hadde fått med oss, da).
Vi satt oss litt på en høytliggende tribune der, og så på noen unge damer, som spilte, (husker jeg).
Glenn Hesler kommenterte at ei ung dame, (med lyst hår), hadde en litt rar teknikk.
Når ballen kom bak henne, så hoppa hu bakover, på en rar måte, mens hu skreik, (eller noe), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler, han skaffet seg også en badminton-bok, etterhvert, husker jeg.
Hvor det stod mye om taktikk og teknikk, når det gjaldt å spille badminton, da.
En bok som han hadde i stua, på Ungbo der, (ihvertfall en stund), da.
(Så det ble nesten som da Axel hadde den karateboka, i stua, på Furuset der, noen år tidligere.
Kan man kanskje si).
Men jeg orka ikke å ta det badminton-greiene, så seriøst.
Det ble som da Øystein Andersen begynte å telle trekk osv., mens vi spilte sjakk, (syntes jeg).
Dette var bare som en hobby for meg.
Så jeg gadd ikke å lese så mye i den badminton-boka, da.
Vi var jo tross alt allerede et godt stykke oppe i 20-åra, (på den her tida).
Så at vi skulle bli skikkelig gode i badminton, (eller en annen sport), det manglet jeg nok litt troen på.
Det toget hadde nok gått, (for å si det sånn).
Så det her var bare som noe mosjons-greier, (og for å motvirke kjedsomhet og kanskje koble av/avreagere fra jobb), for meg, da.
Så jeg gadd nesten ikke å lese noe i den badminton-boka, til Glenn Hesler, da.
Men Glenn Hesler, han ble etterhvert veldig god, i badminton da, må man vel si.
Og jeg mener å ha lest, på nettet, etter at jeg flytta, til England, at Glenn Hesler vel var med på å vinne et klubbmesterskap, i double, sammen med en av lederne der vel, (i Skøyenåsen Badmintonklubb da), for noen år siden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da vi bodde på Ungbo, så husker jeg, at Glenn Hesler en gang dro meg med, på Rimi-butikken, i Jerikoveien, på Furuset, der, (som var den nærmeste Rimi-butikken, fra der vi bodde, da).
(Det her kan muligens ha vært mens jeg egentlig var på rep-øvelse, eller noe.
Og hadde fått meg uventa fri en kveld, siden jeg ikke hadde kjøpt med meg noe mat, på vei hjem fra jobb, eller noe).
Og da skulle jeg lage det som var, mer eller mindre, livretten min, på den her tida, da.
Nemlig Pasta de Napoli, fra Toro, med kjøttdeig.
Og da, så var det tomt, for kjøttdeig, i kjøledisken, på Rimi Jerikoveien der da, (husker jeg).
Så da spurte jeg, (som jo jobba som leder, på Rimi Nylænde), en Rimi-ansatt der, om de var utsolgt for kjøttdeig, da.
Og da fikk jeg ingen beklagelse, (eller noe lignende), tilbake.
Det smalt bare at, ‘ja, vi er utsolgt for kjøttdeig’, og det her ble sagt på en nesten militær måte, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Så seinere, så har jeg lurt på det, om det her kan ha vært storebroren til Kjetil Prestegarden, for eksempel.
For da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000.
Så hadde jeg en assistent der, som het Kjetil Prestegarden.
Og han hadde tidligere jobba på Rimi Jerikoveien, før han begynte på Rimi Kalbakken da, (husker jeg).
Og han kunne være litt sånn tøff i replikken da, noen ganger, (må man vel si).
Men jeg husker jo det, at jeg fikk jo omtrent sjokk.
Da han Rimi Jerikoveien-medarbeideren, svarte meg, på en så brysk måte, da.
For jeg syntes ikke det, at det var noen måte å snakke til kundene på da, (for å si det sånn).
For jeg hadde jo gått tre år på handel og kontor, (og lært at kunden alltid har rett, osv).
Og jeg hadde jo også jobba på blant annet OBS Triaden, (som var en butikk som satt kundeservice høyt da, må man vel si), og også mange andre matbutikker, da.
Så da fikk jeg jo nesten sjokk, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han dro meg med, en gang, på Megazone, (eller hva det heter igjen), ved Youngstorget der.
Det var ikke fordi at jeg syntes at det hørtes så kult ut.
Men Magne Winnem mente at det var artig, da.
Så det var mest for å være kameratslig, at jeg ble med, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi satt der, og venta, på at vi skulle være med på det Megazone-greiene.
(Som mest var for unger/ungdommer, vel).
Så snakka Magne Winnem litt rart, husker jeg.
Han sa sånn, at hvis jeg møtte ei dame, der inne.
Så hadde jo jeg to våpen og hu et.
(For han mente at tissefanten liksom var et ‘våpen’, da.
Eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu unge dama, som stod bak disken, på Megazone der.
Hu glemte å si fra til Magne Winnem og meg, da det var vår tur.
Så vi måtte vente en time til da, (eller noe).
Og det hadde vi ikke tid til.
Og Magne Winnem, han hadde jo gått tre år på handel og kontor, (som meg da).
Og han kunne være enda bryskere enn meg, hvis han ikke møtte god kundeservice, når han kjøpte varer eller tjenester, et sted, da.
Så Magne Winnem, han begynte jo å kjefte på hu lyshåra tenåringsdama, da..
Siden hu ikke hadde sagt fra til oss, om at det var vår tur, da.
Og det endte med at hu tilkalte sjefen der.
Og Magne Winnem og jeg, vi fikk hver vår gratisbillett der, da.
(Av han sjefen der, da).
Og så måtte vi dra, for Magne Winnem skulle noe annet, eller noe.
Og den gratisbilletten, den tok det lang tid, før jeg brukte, husker jeg.
Det var en gang jeg kjeda meg veldig, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og vi dreit oss vel litt ut der og, kan man kanskje si.
Siden vi kjefta så mye på ei ung dame der, da.
For dette var egentlig ikke noe for voksne folk, tror jeg.
Dette var vel egentlig bare noe for ungdommer og kanskje utdrikningslag, og sånn, da.
Så hu unge dama, hu hadde var nok ikke vant til bryske/alvorlige/voksne folk, tror jeg.
Hu var nok kanskje mest vant med tenåringer og litt halvfulle folk, og sånn, kanskje.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg dro dit aleine.
(En del måneder etter det her, da).
Bare for å få brukt opp den gratisbilletten da.
Så var det en gjeng, med ungdommer, som ‘alltid’ hang der, da.
Og de ville spille med noen slags spesielle regler, da, (husker jeg).
Og det sa jeg at var greit.
For jeg tok vel ikke det så nøye, da.
(Jeg hadde jo fått billetten gratis og sånn, og).
Og de var jo så vant til å spille der, (med noen slags laser-våpen da, i et mørkt rom).
Så jeg ble jo truffet hele tida omtrent.
Uten at jeg så hvor skuddene kom fra, engang.
(For de var vel vant til å ‘krige’ der, og kjente nok de beste gjemmestedene, osv.
For de ungdommene, de hadde nok dette som en livsstil, da).
Så jeg fikk bare inn en fulltreffer da, husker jeg.
Enda jeg hadde vært i Geværkompaniet, og trent med Miles, på AG3-en, der, osv.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Og da banna han som ble truffet, husker jeg.
Eller han klagde ihvertfall da, ovenfor de andre der, over at jeg, (som liksom var fremmed der da), fikk inn et treff, da.
Så dette var noe ganske kjedelige greier, vil jeg si.
Mest for den gjengen som ‘alltid’ pleide å henge der liksom, vel.
Og som kanskje hadde kjøpt årskort der, eller noe sånt, da.
Og man måtte være veldig våken.
Og jeg klarte jo ikke å se hvor folka som skøyt på meg oppholdt seg, engang.
Så det var litt rart, husker jeg.
Men rommet der var ganske mørkt da, mener jeg å huske.
Og det var nok ikke så lett for meg, som ikke hadde vært der før, å vite hvordan det var smart å spille der, for eksempel.
For det var liksom ‘alle mot alle’, da.
Så det var ikke som i vanlig krigføring.
Hvor det var et lag som lå i forsvar og et lag som angrep, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo der.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 33: Mer fra 1994
1994 var jo et nesten magisk år i Norge.
Det var vinter-OL på Lillehammer, det var EU-avstemning og det var fotball-VM, (i USA), hvor Norge var med, for første gang.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, så var jo Gro Harlem Brundtland, (som da var statsminister), på radioen, i 1990, da jeg jobba, i Det Norske Hageselskap.
Og hu programmerte vel egentlig alle nordmenn, i forkant av vinter-OL, på Lillehammer, for hu sa jo det, at ‘det er typisk norsk å være god’.
Mens da jeg bodde på Bergeråsen, så het det seg, (om musikk osv.), at ‘det er bra til å være norsk’.
Så folk i Norge, de fikk nok litt bedre selvtillit, av det, at statsministeren sa på radio, at nordmenn var generelt flinke, da.
Faren min sa ihvertfall det, husker jeg, på 80-tallet, i ‘Ågot-huset’, at ‘Ola Dunk var sirumpa’, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg er inne på EU-valget, i 1994, så kan jeg jo nevnte det, (hvis jeg ikke har fått med det), at jeg var treig med å melde adresseforrandring, etter at jeg hadde bodd, på Abildsø.
Så valgdagen 1991, (må det vel ha vært), så måtte jeg dra til Abildsø skole, for å stemme.
Og da møtte jeg hu Lene, (fra Abildsø), på bussen tilbake igjen til sentrum, (var det vel).
Hu gikk bort til meg, som satt ganske langt bak i bussen, og spurte med en sur tone, (må man vel kalle det), hvorfor jeg dro til Abildsø når jeg ikke bodde der.
(Noe sånt).
Jeg forklarte det, at det var bare valg, annenhvert år.
Så jeg syntes ikke at det var noe å henge seg opp i da, for hennes del liksom, hvis jeg dro til Abildsø, en gang annenhvert år, for å stemme.
Det var jo egentlig ikke noe som hu hadde noe med, for å si det sånn.
Men hu var nysgjerrig på det her da.
Før hu gikk tilbake til broren sin, som holdt til et stykke lenger fremme i bussen, og som hadde brekt beinet, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt valget, i 1993, forresten.
Så hadde jeg på den tida, meldt addresseforandring, til der jeg bodde, på Ungbo, nemlig Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Jeg visste ikke hvor skolen lå, på Ellingsrudåsen.
Så jeg måtte spørre ei tenåringsjente, som stod utafor T-banestasjonen der, husker jeg.
Om veien da.
Og jeg stemte vel Fremskrittspartiet, mener jeg, i 1993.
I motsetning til Høyre, som jeg vel stemte på, i 1991, (på Abildsø der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I 1994, så stemte jeg forresten ‘ja’, i EU-avstemninga, da.
Og man kunne ikke gå på byen, i tida før EU-avstemninga, uten at det ble diskusjon om EU, husker jeg.
Folk delte ut ‘ja til EU’ og ‘nei til EU’-buttons, i hytt og pine, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde vært student og avtjent førstegangstjenesten.
Fra 1989 til 1993.
Så hadde jeg jo ikke hatt så mye penger, å bruke, på klær, osv.
Det meste av pengene hadde gått til røyk og mat, osv.
Siden jeg fikk bedre appetitt, av å være i militæret, og jobbe mye, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så party-dressen min, fra 1989, den var helt utslitt da, så den kunne jeg nesten ikke bruke lenger.
Og for eksempel ‘A Clockwork Orange’ t-skorta mi.
Den hadde blitt litt hakket opp, i sentrifugemaskinen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse der.
Så den var det liksom hakket en god del hull i, nederst på ryggen da, husker jeg.
(Noe som jeg fikk ‘tyn’ for, av Bø, i Geværkompaniet, var det vel.
‘Vet du hvor mye en t-skjorte koster eller’, var det noen som sa der.
Og jeg hadde jo kjøpt den t-skjorta selv, så det visste jeg jo.
Den kosta vel 100-200 kroner vel.
Men jeg hadde ikke så god råd, på den her tida da, siden jeg brukte mye penger på røyk og varmeposer osv., i militæret.
Og mye penger på mat også, siden jeg ikke likte maten i militæret, og fikk god appetitt, av denne tjenesten da, siden vi trente mye og var mye ut i skog og mark, var det vel antagelig).
Men jeg hadde nok med å bruke penger på mat, røyk og Clerasil, osv.
(Siden jeg hadde noen få kviser da, som jeg irriterte meg over).
Så jeg hadde ikke så mye penger, å bruke, på klær.
For jeg måtte jo betalte husleie og sånn selv, selvfølgelig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg følte meg vel kanskje litt ‘naken’, uten den party-dressen min, på byen, da.
For før jeg flytta til Oslo, i 1989, så pleide jeg jo ikke å gå så mye ut på byen.
(Unntatt i russetida, da).
Så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle kle meg, på byen, i Oslo, når jeg ikke hadde den party-dressen lenger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke bare jeg som hadde dårlig råd, på begynnelsen av 90-tallet.
Det var jo nedgangstider, og på reklameplakatene, til en bank.
På T-banestasjonene, i Oslo.
Så stod det ‘Don’t Worry’, (som i en kjent sang, fra slutten av 80-tallet).
Men så hadde noen streket over ‘Don’t’.
Så det stod ‘Worry’, da.
Så det var liksom i tidsånden å bekymre seg over dårlig økonomi, på midten av 90-tallet.
Norge var liksom i en bakrus etter jappetida, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg leste det, i Aftenposten, hvor noen ungdommer, fra Oslo, ble intervjuet.
Og der stod det det, at det nå var greit å gå ut på byen, i bare olabukse og en fin genser liksom, i 1994 en gang, (må det vel ha vært).
Så etter at jeg leste det her, så begynte jeg vel å gå ut på byen mer selv, i bare ‘vanlige’ klær, da.
I motsetning til olabukse og dressjakke, som jeg hadde gått ut en del med, (når jeg ikke gikk i dressbukse også da), i Oslo, i årene før det her, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde jo hørt det, av hu Anne-Lene, som bodde på Abildsø, skoleåret 1989/90.
At merker som Levis osv., ikke ble regna som kule lengre da, i Oslo.
Men at Paprika var et så kult merke, da.
Men jeg syntes vel ikke at Paprika virka så kult selv.
Og merkeklær var jo også dyrere, enn ‘vanlige’ klær.
Så etter militæret, så ble det vel til, at jeg mye slutta å kjøpe merkeklær, men heller kjøpte merker som ‘L.O.G.G.’ osv., på Hennes og Mauritz.
Altså klesbutikkene sine egne merkeklær da.
(Ihvertfall vanligvis).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg tenkte nok mest på jobb, på den her tida.
Jeg husker det, at jeg hadde kjøpt en sånn grønn bestefarskjorte, som var for lang, på arma, en gang.
Og som jeg gikk med, på byen, da.
Og da fikk jeg høre det, at noen folk baksnakka meg, husker jeg, og sa at det var ikke sånn de genserne skulle være da.
(Altså, at de skulle ikke være for lange på arma, da, visstnok).
Og dette var like før EU-avstemninga, husker jeg.
Og jeg husker det, at noen damer i Rosenkrantzgata, (eller noe), plutselig sa til meg det, at de trodde det, at jeg var mot EU.
(For dette var kanskje helgen før EU-avstemninga da.
Så folk var kanskje, (mer eller mindre ihvertfall), bare opptatt av den her avstemninga, da).
Men jeg fortalte dem det, at jeg var for EU.
Og da ga de meg en ‘ja til EU’-button, mener jeg å huske.
(Som de muligens hadde fått på en nattåpen stand da, eller noe sånt, kanskje).
Og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, husker jeg.
For jeg ble kanskje litt mer keitete, ovenfor damer, etter militæret, da.
Siden jeg jo ikke hadde den party-dressen min lengre.
(For det første).
Og jeg følte meg kanskje litt naken på byen, uten den, da.
Og siden jeg nok er enig i at det var sånn, som Andre Willassen og Magne Winnem sa, da de var i militæret.
(På toget ned til danskebåten Petter Wessel, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
At man nok ble litt mer interessert i damer, av å være i militæret, da.
(Av en eller annen grunn).
Så damesjekkinga mi, som vel hadde gått ganske greit, som student.
Den gikk litt mer trådt, i tida etter militæret, da jeg hadde dårlig råd, og kanskje følte meg litt utafor, da.
(For jeg var kanskje ikke like i takt med tidsånden, rundt 1994, som jeg var som ung student, i 1989.
Jeg hadde jo for eksempel ikke vært på ferie i England, hver sommer, på 90-tallet.
Sånn som jeg var, omtrent hver sommer, på slutten av 80-tallet.
For jeg hadde ikke penger til å dra så mye på ferie da, på begynnelsen av 90-tallet.
Så jeg følte meg kanskje litt kjedeligere, på begynnelsen av 90-tallet, enn jeg gjorde, på slutten av 80-tallet, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men min skuffelse var ganske stor da, på valgkvelden, når det ble klart, at det nok ble ‘nei’ til EU.
Det var ganske jevnt, og på begynnelsen av kvelden, så var det vel ikke klart, om det kom til å bli ja eller nei, til EU.
Men på slutten av kvelden, så var det vel ganske klart, da.
Og det var ikke noe artig for meg, (syntes jeg), som bodde sammen med to EU-motstandere, som Pia og Glenn Hesler, på Ungbo der, da.
Hva Rune og Hildegunn mente om EU, det fant jeg aldri ut.
Jeg ble vel aldri så godt kjent med de.
Vel av naturlige grunner, siden de jo var et par da.
(Som pleide å isolere seg en del, på Ungbo der, da).
Og det var vel også ofte intriger, på Ungbo.
Som kanskje kom litt i veien.
Og han Rune, han var jo også homo, (som jo Hildegunn og Pia hadde sagt, ihvertfall).
Og jeg var jo fra et sted, (Bergeråsen), hvor det ikke fantes homoer.
Så jeg var vel hele tiden rimelig skeptisk til han Rune da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På valgdagen, forresten, (for EU-avstemninga), så husker jeg at jeg kikka på VG og Dagbladet, utafor Narvesen-kiosken, på Ellingsrudåsen der.
Før jeg skulle gå ned til skolen der, for å stemme, da.
Og da ble jeg litt sjokkert nesten, husker jeg.
For på forsiden av både VG og Dagbladet, så var det det samme, fæle bildet, av Kaci Kullmann Five.
Et stort bilde, hvor hu så veldig sliten ut da, (husker jeg).
Så det var vel kanskje ikke så rart, at det ble nei til EU, i Norge, i 1994.
For folk ble kanskje påvirka, av at både VG og Dagbladet, (de to største løssalgsavisene), hadde det samme, stygge bildet, av ja-sidens leder, Kaci Kullmann Five, utover hele forsiden sin, da.
Det var nesten som at EU-valget i Norge, i 1994, var ‘fikset’, kan man vel kanskje si da, (til en viss grad, ihvertfall), mener jeg.
Hvorfor samarbeidet VG og Dagbladet om å publisere det samme, stygge bildet, av Kaci Kullmann Five, denne valgdagen?
Nei, her satt det nok noen over både VG og Dagbladet, som ikke ville at Norge skulle bli med i EU og trakk i tråder, vil jeg nok tippe på.
Jeg syntes ihvertfall at dette virka veldig rart da, husker jeg.
At både VG og Dagbladet hadde den samme forsiden, hvor de liksom forstørret opp det slitne trynet til Kaci Kullmann Five, da.
Og gjorde det til den eneste saken omtrent, på valgdagen, at hu så sliten ut, da.
Nei, da spilte de på folks følelser, mener jeg, at man vel må si.
Hva var det som skjedde her, egentlig?
Hvorfor hadde både VG og Dagbladet denne samme, vel manipulerende forsiden, denne valgdagen?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Og etter det her EU-valget, (som jeg ble så skuffet over resultatet av, husker jeg), så jeg har vel aldri stemt igjen, må jeg innrømme.
For jeg har nesten sett på det som bortkastet tid, da.
Selv om jeg skjønner det, at hvis alle tenkte sånn, så hadde det jo ikke blitt noe folkestyre.
Men jeg ble så skuffet, etter det EU-valget.
Og jeg har heller ikke vært sikker på, om jeg skulle stemme Fremskrittspartiet, eller Høyre, i tida etter valget, i 1991.
Og da jeg bodde på St. Hanshaugen, så visste jeg ikke hvor stemmelokalene var engang.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var ikke sånn, at jeg bare spilte tennis, badminton og fotball, på fritida, sammen med Magne Winnem, Glenn Hesler og Axel, på den her tida.
Jeg gikk en del på byen, aleine og, noen ganger.
Og jeg husker at jeg pleide å kjøpe noen musikkblader på Narvesen, på den her tida.
Og etterhvert også et magasin, som het FHM, (For Him Magazine), som jeg pleide å kjøpe, en del år, før det kom en norsk utgave, av dette bladet.
Selv om det kanskje var litt seinere, på 90-tallet, at jeg begynte å kjøpe det bladet.
Jeg gikk også på Deichmanske bibliotek, på den her tida, (den avdelingen nede i sentrum), og lånte bøker av Hamsun og Mykle, med flere.
Og en gang, så møtte jeg Ungbo-dama, (Ann Bakke?), på ‘Hoved-Deichmanske’ der, husker jeg.
Mens jeg leita etter noen bøker som jeg syntes at det virka fristende å lese, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et band, som jeg husker at jeg leste om, i de musikkbladene, som jeg kjøpte, på Narvesen, på begynnelsen av 90-tallet.
Det var et band som hadde sanger som het ‘So Young’ og ‘Metal Mickey’ vel.
Suede het det bandet, så jeg, når jeg søkte på nettet nå.
(Og de hadde også en annen sang, som jeg kjente igjen ved navn ‘Animal Nitrate’, så jeg på nettet nå).
De fikk jeg litt sansen for, etter å ha hørt de på radio, osv., (husker jeg).
(Allerede den siste tida mens jeg var i militæret, vel.
For jeg mener at dette var mens stereoanlegget stod på rommet mitt).
Vi mistet etterhvert MTV, på Ungbo der.
Siden Janco ikke ville ha MTV lengre, (av en eller annen grunn).
Så vi fikk en fransk musikkkanal istedet.
Som ikke hadde like stor variasjon, i musikkvideoene, som MTV hadde, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg husker en sang, som het ‘Le Neue Westerns’, (eller noe), ‘de nye vestlige’, blir det vel.
Og en annen sang, med en bil, i musikkvideoen vel, som jeg ikke husker nøyaktig hva heter nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis jeg jobba tidligvakt, så hendte det også, at jeg gikk av T-banen, på Tveita, på den her tida.
Og gikk rundt og ‘glante’, på matvarene, i ICA-butikken på senteret der.
Som var en ganske bra butikk da, med egen ferskvaredisk, osv.
Jeg husker at jeg dro med meg noen brosjyrer hjem, hvor det stod informasjon om biff, osv.
Og at jeg noen ganger pleide å kikke, i ferskvaredisken, på ICA Tveita der, etter hvilken biff som var mest moden, og som var billigst i forhold til hvor mør den var, osv., da.
For det fantes mange forskjellige bifftyper da, lærte jeg, av den brysjyra, fra opplysningskontoret for kjøtt, (var det vel).
Indrefilet er den møreste biffen, (og derfor også den dyreste, ofte).
Så kom ytrefilet.
Fulgt av mørbrad og entrecote.
Jeg var ikke så glad i entrecote, for jeg syntes at det var for mye fett, på den biffen.
Men ytrefilet og mørbrad, det var jeg glad i, da.
Og indrefilet da, selvfølgelig.
Men den bifftypen, (indrefilet), den var så dyr, så det kjøpte jeg vel omtrent aldri, tror jeg.
Men jeg kunne kjøpe for eksempel et stykke ytrefilet der da, hvis den var på tilbud.
(For de pleide ofte å ha et eller annet slag på tilbud, da.
Og da hadde jeg råd til å kjøpe med noe bra mat da, syntes jeg).
Og da pleide jeg ihvertfall en gang å se på alle biffstykkene, i disken der, husker jeg.
For å se hvilket biffstykke som så mørest ut da, samtidig som at det ikke hadde dårlig dato.
Og jeg klarte vel å få de biffene jeg kjøpte der ganske bra vanligvis vel.
Selv om det ikke var så ofte, at jeg gikk på ICA Tveita der, og så på mat.
Men jeg hadde nok ikke så mye annet, å drive med, på den her tida.
Så da lærte jeg meg for eksempel litt mer om kjøtt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hvis jeg jobba tidligvakt, på Rimi Nylænde.
Så kunne jeg noen ganger gå rundt i Oslo sentrum, og se i masse forskjellige matbutikker, husker jeg.
For jeg var jo på fruktkurs etterhvert og.
Så jeg lærte både om kjøtt og frukt da, på den her tida.
Og syntes at utenlandske brustyper som Cherry Coca Cola, osv., var gode, etter å ha vært mye i England osv., i sommerferiene.
Så jeg syntes at var artig, å se i de forskjellige matbutikkene, i Oslo sentrum, da.
Om de hadde noen spesielt gode fruktslag, eller noe annet morsomt da, i vareutvalget.
For etter en sånn tidligvakt, så var jeg kanskje rimelig trøtt da.
Og kanskje glad for å komme meg ut av butikken.
Og fornøyd med meg selv, fordi at jeg hadde gjort unna alt arbeidet jeg skulle, kanskje.
Så da hendte det at jeg satt på med T-banen, ned til Oslo sentrum, og gikk rundt i matbutikkene, (og også i andre butikker da), og så litt da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde også en forandring, med snacks-typen Kims Sprø OL-ringer, på den her tida, (husker jeg).
(Den snacksen, den ble jo nesten min favorittsnacks, da den kom på markedet, før OL, i 1994, husker jeg).
Den snacksen, den skiftet plutselig navn, til ‘Sprø Luringer’, husker jeg.
Et navn som undret meg litt, husker jeg.
Men jeg syntes også at dette var et litt artig navn, da.
Så jeg fortsatte å spise minst like mye av denne snackstypen da, (selv etter navnebyttet), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Ungbo, så spurte Glenn Hesler og Pia meg en gang, om jeg likte Seinfeld.
Men den serien, den hadde jeg ikke fått helt øynene opp for, husker jeg.
Kanskje fordi at jeg hadde vært et år i militæret, og derfor gått litt glipp av den serien da.
Det er mulig.
For seinere, da jeg bodde på St. Hanshaugen, (når jeg ble litt mer vant til den serien), så syntes jeg etterhvert at Seinfeld var litt morsomt da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 29: Rep-øvelse
Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).
Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).
Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.
Men dette husker jeg ikke helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller nå kom jeg på det.
At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.
Så jeg hadde nok tatt toget dit.
Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.
Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.
Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.
Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.
Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.
Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.
Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.
Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.
For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).
Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.
(For den lå i bilen hans, da).
Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.
Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).
Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.
(Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).
Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.
Og det burde jeg vel.
Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.
Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.
Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.
Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.
(Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).
Som takk for skyssen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.
(Like ved Ellingsrudåsen der, da).
Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).
(En morgen som jeg var litt treig også vel).
Så det var ikke dårlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.
Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.
Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.
Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.
Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.
Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.
For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.
Inne i skauen og overalt da.
Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.
(For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.
Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.
(Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.
Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).
Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.
Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.
Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.
Inne i skauen, da.
(Uten at skjønte hvordan de klarte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.
Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.
(For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).
Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.
Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.
(For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).
Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.
Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.
Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg ‘Ribs’, (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.
Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.
Før jeg måtte stikke, da.
For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.
At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget ‘koselyder’, når jeg skulle sove.
Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).
Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at ‘alle har koselyder’.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.
Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.
Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.
Men det var kanskje fordi at min ‘øvelse-AG’ var ekstra skranglete.
Eller at siktet var dårlig stilt inn.
Eller at jeg var stressa da.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.
Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.
Og når noen spurte meg mer om det.
Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.
Og da sa jeg at ‘melk er for kalver’, da.
Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.
For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.
Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.
Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).
Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).
Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.
(En uke kanskje, i knappetelt, da).
Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.
Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.
Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.
I feltuniform og sånn, da.
Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.
Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.
Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.
Men vaktene slapp oss inn, da.
Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?
(Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.
Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.
Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.
Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.
Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.
Siden jeg liksom var i lag med han ‘harry’ karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.
For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.
(En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).
Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.
For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).
Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.
Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).
Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.
(Enn å ha samleie da, var det vel, som han ‘babla’ om, da).
Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.
Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og ‘gaula’, på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.
Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.
For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.
Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).
Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.
Og jeg gikk også bort til dem, da.
(Mens resten av laget så på, da).
For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).
For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.
(Noe sånt).
Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.
Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.
Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.
Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.
(Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.
Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.
Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).
Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.
Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.
Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en ‘idiot’ da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).
Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Øvelse Elg, så ble ‘alle’ plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.
Jeg også ble full, husker jeg.
Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.
(Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).
Og jeg sa at det var greit.
For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.
Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.
Og han var det noen som skulle prate med, da.
(Muligens lagføreren vel).
Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det var mørkt, og alle var fulle da.
Men jeg mener at jeg fant han vakta ‘borti der’ et sted, da, (i fylla).
Og fikk ‘babla’ noe greier til han, da.
(Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.
Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.
(Var det vel).
Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.
Også sa han bare ‘hater du nå, Ribsskog?’.
Også gikk han bort igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.
Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.
Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.
Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.
Og det klarte jeg ganske greit, vel.
Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).
Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, ‘kuk i ræv’, (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.
(Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).
Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.
Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).
(Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).
Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.
Så det var det visst ikke lov å prate om, da.
(Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.
Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.
Bare for å ha noe å prate om vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.
Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.
Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.
(Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).
Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn ‘Motorola’.
For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.
Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.
Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.
Og da, så svarte ikke troppsjefen.
Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, ‘vem vet, inte du, vem vet, inte jag’.
(Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.
For å overdrive litt kanskje, men likevel.
Det var ikke langt unna, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.
Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi dro fra Jørstadmoen.
Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.
For med en gang vi fikk lov til å dra.
Så bare stakk han, fort som faen da.
Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.
Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.
Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot ‘hovedgata’, (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.
Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.
Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.
(Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.
Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).
(Et ‘glis’, som man vel kaller det).
Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).
Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.
(Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).
Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.
Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.
Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.
(Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).
Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.
At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.
Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.
(For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.
Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).
Og det var det visst, da.
Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).
Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.
Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.
Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.
(Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.
For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.
Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.
Ble det sagt ihvertfall, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka det på nettet nå.
Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.
Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.
Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.
Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.
Og som jobba på Rimi.
At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.
Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.
Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Han fra Torshov, (som ‘rappa’ fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).
Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.
Men han brukte ordet ‘bayer’, husker jeg.
Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.
At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.
(Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).
Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.
Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.
(For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).
Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.
Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.
Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.
Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).
Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.
Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.
Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.
Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.
At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.
Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.
(På skytebaneveien).
Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.
Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.
Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.
For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).
For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle ‘hjem-leir’, Terningmoen, da.
Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).
For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.
Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.
Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.
Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.
Enn at jeg skulle inn på rep, da.
(Hvis man overdriver litt, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
