Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • ØA var også veldig flink til å få tak i C64-spill

    øa flink til å få tak i spill

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-29

    PS.

    Jeg har skrevet om at ØA, (aka. Øystein Andersen), (tremenningen min, fra Lørenskog, som var adoptert fra Korea), var flink til å få tak i VHS-filmer, på 80-tallet.

    (Han fikk tak i for eksempel masse Stallone, Swarzenegger og Mad Max-filmer, på VHS, på 80-tallet).

    Så det var jo nesten som julaften, flere gangen i måneden, for meg og vår kamerat Kjetil Holshagen, (som også bodde på Bergeråsen).

    (Hvor det var nesten umulig å få tak i kopier av nye filmer og spill, men dette var noe vi måtte kjøpe i Drammen eller i Oslo eller i utlandet, isåfall, (hvis vi ville ha filmer og spill).

    Men men).

    For når ØA kom til Sand/Bergeråsen, så hadde han alltid med minst en bærepose full av nye videofilmer og disketter, (sånne ganske store, i 5 1/4-tommer format, heter det vel), fulle av nye C64-spill da.

    Og det var de nyeste filmene, (før de kom på kino i Norge).

    Og det var de nyeste C64-spillene, som det stod om i databladene, som vi noen ganger kjøpte, på Narvesen, i Drammen, (3-4 mil lenger nord), osv.

    Jeg husker spill som California Games, Defender of the Crown, (som var mitt favorittspill), og også masse slåsspill som karatespill og Barbarian, som ØA og Kjetil Holshagen, ville spille hele helgen, vanligvis oppe hos meg, (for jeg bodde aleine i Leirfaret 4B, på den her tida, som vel var, (spesielt de første), årene på videregående).

    Så sånn var det.

    ØA ville også få med masse cola og Pizza Grandiosa, av foreldrene sine, og som han da delte, med meg og Kjetil Holshagen, (som seinere flytta til Sande).

    Så da stilte jeg liksom lokalet, som vi hang i, og ØA hadde med Grandiosa-ene og colaen, (og spillene og videofilmene), mens Kjetil Holshagen også var der da, (for å tulle litt med han).

    (Kjetil Holshagen, var kamerat med ØA, før jeg ble kjent med ØA.

    Jeg ble kjent med ØA, gjennom nettopp Kjetil Holshagen.

    Og faren min fortalte meg, på den samme tida, at ØA var (adoptiv)-sønn av hans kusine Reidun da.

    Men men.

    Så jeg hadde nesten ikke noe valg, jeg måtte liksom bli kamerat med ØA, syntes jeg, siden jeg ikke hadde så mange andre kamerater, enn Kjetil Holshagen.

    (Og siden det også viste seg, at ØA var tremenningen min da).

    Og Kjetil Holshagen, ble jeg kamerat med siden min klassekamerat Tom-Ivar Myrberg, introduserte han for meg, like før han selv flytta til Drammen, et av de første årene på ungdomsskolen vel.

    Så sånn var det).

    Men men.

    Så det var tider.

    Selv om det også da kunne være konflikter.

    Jeg var ikke så glad i slåsspill, så jeg så heller på Mad Max-filmer i stua, husker jeg, (om den gangen han Mad Max traff den stammen, i ørkenen), enn å spille karatespill, på rommet mitt, (som egentlig var faren min sitt, men som jeg tok over, siden faren min aldri brukte det, men alltid var nede hos Haldis).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Til deg med t-skjorta, deg har jeg meldt til politiet, så det er kanskje best om vi lar de få ro til å ordne opp i den anmeldelsen først

    t-skjorta anmeldt til politiet så vi burde kanskje ta de derfra

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-27

    PS.

    Noen skriver også at de ikke skjønner det som skjedde, mellom meg og søstera mi, for 30 år siden.

    Jeg kan prøve å oppsummere det.

    Faren min la fram et Aktuell Rapport, i en skuff i reolen, mens han var i dusjen vel, oppslått, akkurat der det var bilde av en naken dame.

    Og hu var ganske fin, så jeg ble tent av henne, selv om jeg bare var 10 år da.

    Så jeg var litt sånn småkåt, (eller hva man skal kalle det), kanskje.

    I de neste dagene.

    For jeg ble litt tent av de pornobladene da, som faren min foreslo, en gang, at jeg skulle begynne å lese.

    Da jeg var 7-8 år vel, og fortsatt bodde hos mora mi, Karen Ribsskog, i Jegersborggate, i Larvik.

    Men var på ferie, hos faren min.

    Så var kameratene mine, Petter og Christian Grønli innom.

    Og søstera mi, Pia, skulle komme på besøk, fra Larvik.

    Og hu hadde jeg leika doktor med, da vi bodde i en øde hytte, ute i skogen, i Brunlanes.

    Da jeg var sånn 4-5 år vel.

    Og hu var sånn 3-4 år da.

    Og hu bodde jo i Larvik og jeg på Bergeråsen.

    Så jeg så ikke hu så ofte.

    Men jeg foreslo da for Petter og Christian.

    (For Christell og Nina Monsen, pleide å gå opp til meg, og kline osv.

    Men hadde slutta med det, noen måneder før).

    Så jeg foreslo, at vi kunne leike litt, sånn strippe-show, med søstera mi, når hu dukka opp fra Larvik.

    (Ganske uskyldig da).

    Bare noe strippe-greier liksom, uten at det ble for, hva heter det, usømmelig.

    Så var det sånn, at Petter og Christian Grønli, de hadde stippe-show, for søstera mi.

    Den første dagen hu var der vel.

    Og de visste vel tissen, tror jeg.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    (Jeg stod litt lengre unna, enn søstera mi.

    Så jeg så ikke det her så nøye.

    De stod oppå salongbordet, tror jeg).

    Dagen etter, så sa jeg til søstera mi, at nå var det hennes tur til å strippe.

    Petter og Christian ville ikke være med på å spørre søstera mi om dette, dagen før.

    Men jeg kjeda meg da.

    Det var i en skoleferie, og vi bodde på landet, må man vel si.

    Det var nesten som på den øde hytta, i Brunlanes, cirka 5-6 år tidligere vel.

    (Det her var i 1981, på nyåret vel.

    Og det i Brunlanes, det var i 1975 vel, vil jeg tippe på.

    Men men).

    Og da, (i 1981), så strippa søstera mi da.

    Og det var relativt uskyldig.

    Men, så tok pluselig søstera mi, over initsiativet.

    Og begynte å fortelle om at Desire, i Larvik, hadde forklart for henne, hvilket hull som tissen skulle inn i, osv.

    Så Pia begynte uoppfordret, å først vise fram alle hullene sine.

    Og forklare at i det hullet skulle tissen, osv.

    Og hu fortsatte så med å uoppfordret sette rompa i været, mot meg da.

    Og hu ville at jeg skulle prøve å få tissen min, inn i fittehullet hennes da.

    Og det var som en utfordring, syntes jeg.

    Jeg var redd for at søstera mi, ville miste respekten for meg.

    Hvis jeg ikke turte å prøve det.

    Men da gikk det egentlig lenger, enn jeg egentlig ønsket å gå.

    Men jeg syntes det var interessant, da hu forklarte om hvilket hull som var urinrøret, og hvilket hull som var fitta, osv.

    For det hadde jeg ikke skjønt noe særlig av fra før.

    Rekkefølgen på hullene.

    Og kanskje det at jenter hadde tre hull, osv.

    Det er jeg ikke helt sikker på at var helt klart for meg, på den her tida.

    Men men.

    To hull kanskje, men tre(?).

    Hm.

    Jeg er ikke helt sikker på om jeg visste det.

    (Det husker jeg ikke helt sikkert, for å være ærlig.

    Men etter den fremvisningen til søstera mi, så visste jeg ihvertfall det.

    Men men).

    Men så gikk det litt for langt.

    Og jeg klarte ikke å stoppe det.

    Men derfor gjorde jeg det sånn, at jeg aldri ble med på noe sånt igjen, med søstera mi, eller andre jeg var i slekt/blodsbånd med.

    Så jeg lærte meg en lærepenge, av dette.

    Og da var jeg bare 10 år.

    Så det var vel ikke så dramatisk, at dette skjedde, når jeg og Pia bare var 9 og 10 år gamle.

    Og ingen av oss hadde hår på tissen, eller noe.

    Så dette var noe barnelek, vil jeg kalle det.

    Eller at vi leika seksualundervisning, eller doktor, vil jeg si.

    Også gikk det kanskje litt for langt.

    Men det prøvde jeg å få søstera mi til å få forstå også.

    Og jeg prata ikke med henne, på flere dager, etter dette.

    Så jeg regner meg at hu skjønte hvorfor jeg kutta henne ut litt, i resten av den ferien.

    Det håper jeg.

    For jeg tenkte på, hva hvis farmora vår Ågot, hadde fått høre om det her.

    Hu som var så interessert i, og var for, sladder, osv.

    Nei, det hadde vel blitt helt skandale.

    Så derfor holdt jeg god avstand til søstera mi, i resten av den ferien, husker jeg.

    Og har aldri drevet med noe lignende seinere.

    Uten at jeg husker hvordan det ble sånn, at jeg begynte å rippe opp i dette nå.

    Men det var vel noen fra Spillegal da, som gravde og kanskje provoserte da.

    Så det er litt krevende, å ha en sånn dedikert tråd, med folk som lurer på alt mulig, synes jeg.

    Men men, så lenge jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene, så er det vanskelig for meg, å orientere meg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på hvor søstera mi hadde det fra, at hu bare uoppfordret satte rumpa i været, mot meg.

    Kan det ha vært noe hu hadde lært av hu Desire, i Larvik, tro, lurer jeg på nå.

    For det er vel ikke sånn at jenter lærer sånt av mora si, akkurat, er det vel.

    Hm.

    Jeg kjente ikke hu Desire så bra, for jeg flytta jo til faren min, noen år før søstera mi.

    Men hu var vel ei lyshåra jente, mener jeg å huske.

    Som kanskje var på min alder, eller et år eldre.

    (Altså at hu kanskje var to år eldre enn søstera mi da, i såfall).

    Og hu bodde vel ikke så langt unna der Jarle og Sølvi bodde, tror jeg.

    Altså rundt der hvor Falken var tidligere, i Larvik vel.

    Noe sånt.

    (Mener jeg at søstera mi fortalte en gang.

    At hu Desire bodde rundt der et sted.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og søstera mi hadde også Jegersborggate 16, full av jenter en gang, da jeg var på besøk der.

    Som var som hu Desire da.

    Og sang på grove sanger.

    Som ‘han stakk den inn, stiv som en pinn’, osv.

    Så mora mi fulgte kanskje ikke så mye med på hvordan venninner søstera mi Pia, fikk seg.

    Etter at jeg flytta til faren min.

    (Og Pia flytta jo til faren vår, da hu gikk i slutten av 4. klasse, mener jeg).

    Og da bodde hu på Tagtvedt.

    Og det her skjedde i Jegersborggate.

    Så Pia gikk kanskje i 2. eller 3. klasse, da hu hadde sånne vulgære venninner, hjemme hos seg, da.

    Som jeg ikke husker navna på nå, for jeg møtte dem vel bare en gang vel).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er den sangen til hu ene venninna, (Desire?), til søstera mi Pia, fra sentrum i Larvik, (hvor mora mi hadde et hus i Jegersborggate, i 3-4 år, fra våren 1978 vel), fra begynnelsen av 80-tallet, igjen:

    sang til venninne av pia muligens desire

    http://www.barnimagen.com/forum/thread/136625843

  • Jeg kjente nesten ikke igjen snekkerverkstedet til farfaren min. Det er visst noen som har kledd det med noe bord, og tuller med noe bilgreier der

    kjente nesten ikke igjen snekkerverksted hm

    http://www.bergerbil.no/

    PS.

    Der hvor den bilen helt til høyre står.

    Der var det lagerport, i gamle dager.

    Også var inngangsdøra, lenger til venstre, hvor de også har spikra over noen planker da.

    (Og farfaren min Øivind.

    Når han skulle pisse.

    Så gikk han ikke de få meterne, bort til ‘Ågot-huset’ da, (for å gå på do der).

    Neida, han gikk rundt hjørnet, helt til venstre der, og pissa ved det neste hjørnet da.

    Eller om det var faren min og Håkon, som pissa der.

    Øivind gikk vel ikke like langt, når han pissa, tror jeg.

    Jo, Øivind gikk vel lengst, når han skulle pisse.

    Men faren min og Håkon, de gikk vel bare såvidt rundt det første hjørnet der.

    Sånn var det vel.

    Noe sånt.

    Det lukta ihvertfall helt jævlig der.

    (På baksiden av verkstedet der, hvor Øivind pleide å stå og pisse).

    Uten at jeg skal si akkurat hva den lukta kom fra.

    (Om det kan ha vært fra noe annet enn fra den pissinga, mener jeg.

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, dessverre).

    Men men).

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har ikke vært der siden sommeren 1996.

    Så jeg har ikke fått med meg det, at det har blitt bilverksted der.

    Men hvordan dem har klart å bli grunneiere der.

    Når en Lersbryggen fortsatt er grunneier for det gule huset, (‘Ågot-huset’), ved siden av.

    Det veit jeg ikke.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Websida har visst ikke blitt oppdatert, siden 2008.

    Så det er kanskje ikke så mye liv i det firmaet der.

    Hvem vet.

    Kanskje dem som har det firmaet også ville hatt f.eks. en Rema der?

    Så kunne vi kanskje delt leieinntektene, på en eller annen måte, eller noe.

    Kanskje det hadde vært en mulighet.

    Vi får se om det er mulig.

    Vi får se.

  • Her er direktør Jensen, i Jensen Møbler fra, dvs. ‘Norges nordligste sørlandsby Svelvik’. Dette er et annet sted enn Sand, som er i Strømm, dvs. Hurum

    her er direktør jensen fra

    http://svelviksposten.no/nyheter/klart-for-byvandringer-med-historiske-tablaer-1.6248524

    PS.

    Her kan man se det, at det er spesielt nord i Svelvik _by_, at det er som på Sørlandet.

    Og hvor i Svelvik, lå firmaet Jensen Møbler, før de flytta til Sand/Strømm/’Hurum’, på 80-tallet?

    Jo, de lå, (husker jeg, for jeg var med faren min dit, et par ganger, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler flytta til Sand, for farfaren min pleide å produsere ‘elementer’ for Jensen-madrassene, blant annet).

    Jo, Jensen Møbler holdt tidligere til ved Svelvik Kroa, nesten så langt nord man kan komme, i Svelvik _by_, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nordre bydel i svelvik er sørlandet

    http://svelviksposten.no/nyheter/boplikten-et-nodvendig-onde-1.6229674

    PS 3.

    Her kan man se den gamle Jensen-fabrikken, som lå nord i Svelvik _by_ da.

    Den var vel hvit, som nesten alle de andre bygningene, i området der.

    Men men.

    Så dette var kanskje et firma som lagde kasser til å frakte ting i, fra seilskipene, og inn til Drammen, i gamle dager?

    (Da Svelvik var vinterhavn/ladested for Drammen).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    jensen ved svelvik kroa

    http://www.jensen-beds.com/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 5.

    Hva gjorde faren min inne hos Jensen Møbler?

    Jo, de prata, husker jeg, for jeg var med inn der, en gang vel.

    (Jeg lot dem prate i fred, mens jeg kikka litt rundt der, hvor det var noen høye hyller osv., mener jeg å huske, i 2. etasje der vel.

    Men men.

    For jeg kjeda meg litt vel.

    Så jeg hørte ikke hva dem prata om, i det hele tatt, hvis jeg skal være ærlig.

    Men men).

    Og en gang, så kom faren min tilbake til Sand, fra Jensen Møbler.

    Og da hadde han fått en ide, som skulle hjelpe for pakkinga av skruer, til køyesengene, som dem lagde da, (på Strømm Trevare).

    Det var min jobb, som 9-10 år gammel gutt, å pakke skruene.

    (En jobb jeg overtok fra onkelen min Håkon, da jeg flytta til Berger fra mora mi i Larvik, i 1979.

    Men det var ikke jeg som pakka alle skrueposene.

    Håkon pakka vel også noe.

    Og etterhvert så lurer jeg på om noen andre tok over den jobben, uten at jeg husker det helt nøyaktig.

    Jeg hadde også andre jobber, som å hive ved, (det vil si avkapp, fra møbelproduksjonen), ned i kjelleren til Ågot.

    (Som hu fyrte med).

    Og også å bli med faren min, rundt i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo, å levere køyesenger og vannsenger, og noen ganger hjelpe til med å montere disse, (hvis kundene betalte ekstra for det).

    Så sånn var det.

    Faren min, han hadde blitt inspirert av hvordan noen damer, hos Jensen Møbler, (nord i Svelvik by, ved Svelvik Kroa), pakket skruer.

    Så faren min lagde et sånt pakkebrett, laget av noe finer og/eller sponplater, eller noe.

    (For det hadde noen damer, inne hos Jensen Møbler hatt, når de pakka skruer der da).

    Men jeg syntes at det brettet var kanskje litt sånn ‘ruglete’/uhøvla.

    Og det var også skrått.

    (Og det hadde litt skarpe kanter da, så det kunne gjøre litt vondt å pakke skruene, vil jeg si.

    Men men).

    Så jeg slutta å bruke det brettet, når jeg pakka skruer.

    Jeg syntes det var bedre, å bare ha de skruene liggende oppå skrivebordet.

    (Som før).

    Når jeg pakka skruer.

    Så jeg bare slutta å bruke det litt upussede pakkebrettet vel, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg trenger ikke hjelp med å kontakte Jensen Møbler, eller andre, i forbindelse med at det har blitt bygget på jordet mitt på Sand. Ellers takk

    trenger ikke hjelp dessverre

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-25

    PS.

    Dessuten så ligger ikke Jensen Møbler i Svelvik, men på Sand, i Strømm.

    Men Jensen Møbler er fra Svelvik.

    (Men flytta til Sand, på 80-tallet).

    Så hvis han Jensen har vært fotballtrener, så var nok det på nabostedet Svelvik, vil jeg tippe.

    De som bor på Sand, de spilte på Berger IL. de, (ihvertfall på 80-tallet, da jeg bodde der), og ikke på Svelvik.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at Jan Trygve Jensen, han er i Svelvik IF:

    svelvik if jensen

    http://www.xcranking.no/person/85001/view

    PS 3.

    Mens Sand, det er ‘Berger IL-land’.

    F.eks. så er det Berger IL, som driver/har drevet en ganske kjent Drive In-bingo, på Snippen, på Sand, (like ved Jensen Møbler), i mange år, (ihvertfall på 80 og 90-tallet).

    PS 4.

    Jeg fant ikke noe om den bingo-en nå.

    Men man kan se det, at Harald Inge Sand, (som er broren til Turid Sand, fra Sand, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Han er fra Sand, og han er med i Berger IL.

    Så Jensen er en kar fra ladestedet Svelvik, som har flytta fabrikken sin, til landsbygda, i Søndre Strømm, (som ikke regnes som Sørlandet, (som Svelvik), men mer som f.eks. Hurumlandet).

    Så Jensen, han har flytta fabrikken sin, fra Sørlandet, (Svelvik blir kalt Norges nordligste Sørlandsby), til Hurumlandet, (Strømm var tidligere del av Hurum kirkesogn), kan man nesten si, og driver nå og rapper jorder der.

    Så Sand er ikke Sørlandet, men Jensen er nok en sørlending.

    Så han er som en fisk på land, på Sand.

    Så derfor roter han og har bygget på jordet mitt, osv.

    Så sånn er nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Her er mer om Harald Inge Sand:

    harald inge sand

    http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?orgelementid=63564

    PS 7.

    Jeg tar det igjen.

    Jensen er en sørlending, som rapper jorder, (mitt jorde, som vi kalte Jordet til Lersbryggen, hvor jeg leika, som guttunge), på Østlandet.

    (Sånn blir det, hvis man tenker på dette kulturelt, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Hvis jeg har forstått det riktig.

    Men men).

    PS 8.

    Jan er jo forresten en variasjon av navnet Johannes.

    Så om direktør Jensen er i Johanitterordenen?

    Som jeg har i min fars nye slekt.

    Så kanskje Johanitterordenen ‘tok’ faren min, pga. noe med jordene borte på Sand, osv.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Karl Ove Knausgård, og spurte om det var riktig, at jeg kjefta på min stekusine Isa, på bloggen, siden hu viste fram fitta







    Gmail – Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, May 21, 2011 at 2:18 PM





    To:

    oktober@oktober.no



    Hei,

    jeg bor i England, så jeg har lasta ned Min Kamp-bøkene, som lydbøker, fra Pirate Bay, må jeg innrømme.
    Men jeg kjøpte den første boka di, den med bilde av hu nakne jenta på, da jeg bodde i Oslo, må jeg innrømme, for jeg hadde nesten lånt alle bøkene på biblioteket, som jeg syntes var artige.

    Og jeg pleide å lese for å sovne, så da pleide jeg å kikke innom bokhandlerne, nå og da, for å se om noe ny, artig litteratur hadde dukket opp.

    Så sånn var det.
    Jeg har også en slags stekusine, i Norge, som er i tenårene.

    Og faren hennes, som var halvt russisk, og halvt finsk, er død, og mora, Grete Ingebrigtsen, har psykisk diagnose, ifølge søstera mi, Pia Ribsskog.
    Så jeg syntes jeg burde følge med litt på hu her Isa Ingebrigtsen også.

    Fordi jeg jobba på den gården hu bodde på også, i 2005, og pleide å spise middag osv., sammen med hu og søsknene hennes, Andrea og Risto.
    Og hu Isa sa jo nabokaren, Thor, at ville bli ei jente som aldri var hjemme, for hu ville bli populær blant gutta.

    Og jeg sa en gang, ved matbordet, til onkelen min Martin, at det var en grevling, under den uisolerte hytta, som ble satt til å bo i.
    (Jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, så jeg ville ikke bo der.

    Jeg jobba som butikksjef og studerte IT på ingeniørhøyskolen).
    Og grunnen til at jeg flykta til England, var at noen prøvde å myrde meg, på den gården, i 2005.
    Men men.

    Men hu Isa, hu er jo nå 17-18, og har blitt forlovet, med en kar, med masse tatoveringer, og truer med at han skal sende Bandidos på døra, hvis jeg skriver om slektningene mine, på bloggen min.
    (Omtrent sånn som du skriver, i Min Kamp-bøkene dine).

    Jeg har kommet til del 2, og du skriver om at du bytter pleier på døtrene dine osv.
    Så jeg tenkte at du kanskje skjønner deg mer på ungjenter, enn meg, som ikke er gift, og ikke har noen barn.

    Men hu Isa, hu poserte på et fotografi, som hu har publisert på nettet, da hu var 13-14 år gammel.
    I bare undertøyet.
    Så man kunne se fitta, og den var vel åpen, gjennom undertøyet.

    Det var nesten porno, for hu skræva vel litt da, sånn at fitta åpna seg, eller noe.
    Noe man kunne se gjennom den hvite Bjørn Borg-boksershortsen hennes.
    Men jeg skrev til henne, på bloggen min, at hu måtte passe på å holde kjønnsleppene sine lukket på bildene.

    Men det er kanskje ikke så lett for disse jentene?

    Eller klarer dem å lukke igjen fitta, for å si det sånn.
    Men det er vel usømmelig, hvis man kan se inn i fitta?

    Syntes du jeg gjorde riktig, når jeg kjefta på henne, på bloggen?

    Jeg har kutta ut familie og slekt, for jeg har en omsorgssviktsak, mot faren min, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Så jeg visste ikke hvem andre jeg skulle be om råd fra.
    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg driver fortsatt å jobber med å få åpnet en Deli de Luca, eller noe, i den gamle vannsengbutikken, til faren min og Haldis, på Strømsø, i Drammen

    deli de luca drammen

    http://www.facebook.com/pages/Deli-de-Luca/370070422000

    PS.

    Jeg har forresten lest det, at det er en albaner vel, som er medeier, i Deli de Luca.

    Så jeg burde kanskje ikke tulle med de, for da får jeg kanskje den albanske mafiaen, eller noe, etter meg.

    Hvem vet.

    Er det hit pengene fra Nokas-ranet har gått tro, inn i den kjeden, Deli de Luca.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Drammen Tingrett







    Gmail – Klage på ignorering av min bruksrett/hevd, på eiendommer







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på ignorering av min bruksrett/hevd, på eiendommer





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, May 20, 2011 at 12:06 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979.
    Og farmora mi, Ågot Mogan Olsen, sitt hus, (som er på tomta til en Svein Kjetil Lersbryggen, på Sand), var som et barndomshjem, for meg, siden mora og faren min flytta mye.

    Nå ringte jeg Statens Kartverk, på Hønefoss.
    Og farmora mi, lot meg disponere, noen skuffer, i reolen, i stua, i huset hvor hu og farfaren min bodde.
    Da mener jeg at jeg dermed også fikk bruksretten til det huset.

    Men likevel, så har festerettighetene, blitt overført, til min onkel, Runar Mogan Olsen, i 1989.
    Jeg mener at jeg da har blitt ignorert.
    Og forbigått.

    Så mener at det er en heftelse ved det huset, og at jeg da har bruksretten, til det huset, hvor en Hilde Marie Guldbrandsen, har festerettighetene, i dag.

    Og verkstedet, (som ble tinglyst i 1967), det har min far, Arne Mogan Olsen, og hans yngre bror, Håkon Mogan Olsen, solgt til Berger Bil, i 1997.

    Men jeg var innom der, året før, og så.
    Og forklarte at min farfar hadde bygget det.
    (Da noen leide der, og lagde kjøkkener).
    Noe jeg fortalte min onkel Håkon, da jeg møtte han på Rimi, i Svelvik.

    (For jeg var på vei hjem fra Danmark, og besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
    Og kjørte om Svelvik, for å se på mitt tidligere 'barndomshjem' osv., da.
    Og besøke bestemor Ågot, på sykehjemmet, i Svelvik).

    Men men.
    Og ingen nekta meg å gå rundt på Strømm Trevare da, så jeg mener jeg har bruksrett der og da.
    Samt på Jordet ved siden av, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg leika som guttunge, og hvor Jensen Møbler nå har bygget.

    Samt på Saga til Lersbryggen, hvor min farfar, Øivind Olsen og en Philip Eastwood, leide, etter krigen, etter en Maren Bøhmer.
    Så Jensen har bygget på eiendom som min farfar hadde leid, mistenker jeg.

    Jeg sender med fra grunnboka, hos Statens Arkivverk, om dette.
    Egentlig er Jensen Møbler og Berger Bil og det gule huset til hu Hilde Marie Guldbrandsen mitt, mener jeg.
    Så jeg lurer på om dere kan sende meg noe bekreftelse på dette.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





    fra fru maren bøhmer.JPG
    182K




    PS.

    Her er vedlegget:

    fra fru maren bøhmer