Stikkord: Arne Mogan Olsen

Faren min sier at jeg dytter han i grøfta. Men det er han som har tulla med meg hele livet, og latt meg bo alene fra jeg var ni år, osv. Meningsløst

Gmail – Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!

arnemogan@gmail.com

<arnemogan@gmail.com>

Fri, May 6, 2011 at 11:22 PM

To:

eribsskog@gmail.com

arnemogan@gmail.com har sendt deg en kobling til en blogg:

Din som er gitt av GUD! Kjenner du ikke selv det er galt hva du gjør??? Du skulle ikke dyte oss ned i grøfta men få oss opp Erik som dette her de skriver om deg

Blogg: Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb

Innlegg: ERIK LEVER!

Kobling: http://fanskog.blogspot.com/2011/04/erik-lever.html

—

Drevet av Blogger

http://www.blogger.com/

PS.

Faren min har visst også blitt religiøs.

Fra 70-tallet, så husker jeg det sånn, at faren min sa det, at det ikke fantes noen gud.

Så faren min er kanskje litt som et siv, i vinden, lurer jeg nå, for han vingler kanskje litt, som voksen person.

Og han er ikke helt god fra før heller, når han tror det er greit å la barn bo alene fra de er ni år, osv.

Han er vel veldig umoden, som person, vil jeg si.

Han er som en tenåring enda kanskje.

Noe sånt.

Så disse e-postene hans, de er som noe helt hinsides for meg.

Jeg prøver jo å få igang en omsorgssviktsak, mot han, og vil ikke ha noen kontakt.

Også kommer alle disse e-postene.

Hvis han vil si sin mening om noe, så kan han vel bruke f.eks. bloggen sin, istedet for å sende uønskede e-poster, skulle man vel tro.

Men men, det er noen som har vanskelig for det.

Det er som er litt ‘tette’ kanskje, som de vel sier i Fredrikstad.

(Eller ihvertfall vage/uklare).

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har jo også fått beskjed om det tidligere, at Olsen-familien, har kuttet ut meg.

Og likevel får jeg den her dritten.

De gjenværende av Olsen-familien, burde skamme seg.

Jeg tror det er kun var min farfar, Øivind Olsen, som eventuelt var en hedersmann i Olsen-familien.

(Eller burde jeg si Olsen-banden?).

Det virker ihvertfall sånn for meg.

I stunder som dette, så er jeg ihvertfall glad for det, at jeg er i England, langt unna Olsen-familien, (min far og hans brødre, Runar og Håkon, sin slekt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Og min far har heller ikke hjulpet meg noe økonomisk, etter at jeg flyttet til Oslo, for å studere, som 19-åring.

(Det er isåfall ikke snakk om mer enn kanskje rundt 10.000 til sammen, hvorav jeg fikk mesteparten, det første halvåret.

(Kanskje cirka 12.000 hvis man tar med julegaver)).

Så jeg har måttet klare meg selv, hele tiden, i Oslo.

På privat høgskole,(med høye skolepenger), som NHI, (og med en husvert-kone, som ikke tålte matlukt).

Og gjennom tøff infanteritjeneste, i Geværkompaniet/Oppland Regiment.

Og gjennom en tid hvor jeg lot min søster Pia Ribsskog, få bo hos meg, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (siden hun var hjemløs).

Og gjennom nedgangstid, i Norge, rundt 1993, hvor jeg måtte begynne å jobbe heltid i Rimi, fordi arbeidsmarkedet var dårlig for datafolk.

Og jeg har jo kutta ut faren min, etter våren 1989, da min søster Pia, sa at han hadde misbrukt henne, som barn.

Og det fortalte jeg han, på Geilo, jula 1989, (hvor Haldis-familien inviterte meg).

At han ikke måtte regne med å få masse havseilere osv., av meg.

(Jeg hadde nok problemer med å få studielånet til å strekke til, og hadde mer enn nok med å klare meg selv).

Det er vanlig at sønner arver av faren, og ikke omvendt.

Men min far, har bare lagt masse forventningspress på meg.

Og latt meg bo alene, uten å lære meg ting som å pusse sko, (bare for å ta et tilfeldig eksempel, som jeg kom på).

Faren min har ikke oppdratt meg, for å si det sånn.

Han har bare brukt meg som hjelpegutt, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, som han averterte, i avisa.

Så jeg ønsker ikke å ha mer med faren min å gjøre.

Og disse e-postene fra han, er veldig uønsket.

Så la meg være i fred, er min melding her.

Jeg ønsker å leve mitt eget liv, uten å få en sånn sleip, umoden og eglete far, innpå meg.

Som bare ønsker å utnytte meg økonomisk uansett.

Det er som i den romanen ‘Metamorfosen’, av Kafka.

Hvor sønnen i huset, blir sett på som et insekt, som familien ikke bryr seg om.

(De tenker bare på å få han til å tjene penger, slik at de kan snylte på han).

Sånn er det nok med faren min og.

Han ser nok bare på meg som et insekt, siden jeg ikke skaffer han penger.

Men jeg vil leve mitt eget liv, uten en umoden far, som har drevet med kidnapping, omsorgssvikt og telefonterror, ovenfor meg.

Og med seksuelt misbruk, ovenfor søstera mi.

Så det er skuffende, for meg, at ingen hjelper meg, med en omsorgssviktsak, mot faren min.

Men folk i Norge mangler kanskje det å ha nok tæl, til å stå opp mot en sleip kar, som faren min er?

Han er kanskje en del av et slags undergrunnsnettverk, som støtter opp om ham?

Hva vet jeg.

Faren min lot meg som nevnt, bo alene, fra jeg var ni år.

Så jeg kjenner ikke han så bra.

Denne omsorgssviktsaken min, den vil jeg sammenligne med han gutten, lenger sør i Vestfold, som ble drept, av en far/stefar, men ingen folk i hjembygda, (untatt besteforeldrene), bryr seg visst.

Så Vestfold har enda et sånt ‘svin på skogen’, vil jeg si.

Men ingen aviser skriver.

Hvorfor er Vestfold så inhumant?

Det er kanskje derfor tyske nazi-butikker heter Tønsberg, siden Vestfold er et så ‘nazistisk’ og inhumant fylke?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://tb.no/nyheter/enda-en-nazi-butikk-med-norsk-navn-1.1460792

6. mai 2011

Her kan man se det, at faren min er som tante Ellen, og ‘maner’ meg da. Men men

Gmail – Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : Kiwi-Bob og Ribsskog – et gl…

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : Kiwi-Bob og Ribsskog – et gl…

arnemogan@gmail.com

<arnemogan@gmail.com>

Mon, May 2, 2011 at 12:51 PM

To:

eribsskog@gmail.com

arnemogan@gmail.com har sendt deg en kobling til en blogg:

Se hvordan du kan tjene lit penger jeg kan hjelpe deg med detalijene seinere. Skal få deg inn på en omsorgsbolig så blir det bra

Blogg: Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb

Innlegg: Kiwi-Bob og Ribsskog – et glimrende konsept for Deli DeLuca!

Kobling: http://fanskog.blogspot.com/2011/04/kiwi-bob-og-ribsskog-et-glimrende.html

—

Drevet av Blogger

http://www.blogger.com/

PS.

Man kan se det, at faren min, han klarer ikke å spille reint.

Han må gjøre alt i skjul og bak ryggom.

Som en ‘same’ kanskje?

Så det beste er vel bare å håpe at han dauer ganske raskt.

Og det samme med resten av ‘Haldis-familien’ kanskje.

Så sånn er nok det.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

2. mai 2011

Hellinga-tegneserie

PS.

Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

(Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

Men men).

Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

(Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

Og så hevna faren min seg på meg?

Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

Eller hva man skal kalle det.

Så det var som et sjokk for meg.

Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

Så var jeg ikke helt meg selv.

Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

(Eller hva man skal si).

For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

Så sånn var det.

Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

Så sånn var det.

Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

Det er mulig.

Så jeg fikk ikke tak i henne.

Enda vi løp rundt det bordet en stund.

Men men.

Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

1. mai 2011
Mer om min far og farfar

Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).

Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.

Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).

Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.

(Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).

Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.

Eller ‘Arbeid Macht Frai’.

(Det er bare to sitater jeg husker).

Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.

Var faren min så innadvendt?

Nei, han var vel utadvendt.

Men han var kanskje litt lukket da.

Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.

(Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

29. april 2011
Jeg driver fortsatt og prøver å få til en Kiwi-butikk på Sand

http://www.facebook.com/pages/Kiwi-Bob/128773830486164?sk=wall

28. april 2011
Rundt her, (tror jeg), i Svelvik, så hadde vi klassefest, i 2. klasse, på Sande Videregående. Kristin Sola, fra Sande, turte ikke å komme

PS.

Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.

Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.

Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.

Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.

Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.

Men men.

Jeg dro på klassefesten.

Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.

Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.

(Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).

Dette her var skoleåret 1987/88.

Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.

Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.

Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.

(Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).

Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).

De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.

Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.

Ihvertfall ikke langt unna.

Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.

På 60 og 70-tallet da vel.

Men men.

Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.

De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.

(Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.

Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.

Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.

(Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.

Noe sånt).

Men men.

Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.

Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.

For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 2.

Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).

Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.

Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.

Ei høy og slank dame med lyst hår vel.

Så sånn var det.

Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.

Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.

Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.

(For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.

For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.

Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).

Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.

(For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.

Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.

(Som kunne rydde opp).

Men men).

Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.

(han uro-kråka).

Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.

Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.

Og da skjedde det ihvertfall noe.

Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.

Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.

Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.

Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.

Som det var minst mobbing i, vil jeg si.

Så det var ikke dårlig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.

Så sa jeg ‘ja’.

Også spurte jeg om hu skulle dra.

Så sa hu ‘nei’.

Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.

Noe sånt.

Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.

Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.

Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.

Det var nok ihverfall delvis fordi.

At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.

(Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.

Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.

Som bestemor Ågot lagde.

Men mora mi var der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).

Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.

Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).

Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.

(Hvis jeg husker det riktig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

27. april 2011

Jeg sendte en e-post til hu Gøril, fra Høyen, som var ei av de, som farmora mi Ågot, kalte for ‘jentene på gården’, om dem kjøpte av Lersbryggen

Gmail – CC Storkjøp og Lersbryggen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

CC Storkjøp og Lersbryggen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Apr 26, 2011 at 6:24 PM

To:

gkm@rekrutteringshusetmork.no

Hei Gøril,

var det du som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, og som var en av de, som farmora mi Ågot Mogan Olsen, på Sand, kalte 'jentene på gården'?

(Nærmeste nabo nede på Høyen der?).

Jeg prøver å få til noe virksomhet, der hvor farfaren min hadde snekkerverksted.

Jeg disponerte jo noen skuffer i reolen i stua til Ågot og Øivind, så jeg regner det som at jeg har bruksretten.

Og det var jo nesten som en gård, så da regner jeg med at jeg må få ha bruksretten til verkstedet og.

Og tomta eies visst av Lersbryggen, så da regner jeg at eiendomsretten må følge bruksretten, siden det er tull med tomta.

Og jeg lurer på om jeg sitter med rettighetene til å produsere innmaten i madrassene til Jensen, (eller elementer, som farfaren min kalte det).

Jeg har også tenkt på å starte en matforretning der, på tidligere Strømm Trevare.

Bare noen planer jeg sysler med.

Var det ikke du som jobba på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg selv jobba, sommeren 1989.

(Når jeg var litt klønete og klarte å gå inn i garderoben, mens du skifta osv.

Og jeg pleide å få sitte på med deg og typen din, og noen ganger lillesøstera di, hjem fra Drammen, til Sand, for jeg bodde jo hos Ågot, i noen måneder, sommeren 1989, etter at faren min solgte leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i mai 1989.

Takk for den skyssen igjen forresten!).

Jeg leste om deg i Svelvikposten.no, var det vel, at dere kjøpte gården på Høyen, (som du kaller Krok?), midt på 70-tallet?

Kjøpte dere av Lersbryggen da, lurer jeg.

Hvem er det som sitter på tomta til verkstedet til farfaren min nå, lurer jeg.

Jeg har ikke noe kontakt med faren min, etter at søstera mi, Pia, beskyldte han for å ha misbrukt henne som ungjente osv.

Og lærte jo heller ikke opp meg til å jobbe på verkstedet, og han lot meg også bo aleine, som barn, mens han bodde hos Haldis Humblen.

(De hadde jo vannsengbutikk, på Strømsø, ved brannstasjonen der, osv.).

Håper du har mulighet til å svare, og at jeg ikke har blanda deg med noen andre som heter Gøril, eventuelt.

Du gikk jo på skole i Svelvik, og jeg på Berger, (grensa gikk vel midt mellom eiendommene deres og vår vel, mellom hvilken skole man skulle gå på, fram til ungdomsskolen osv. Hvis jeg ikke husker helt feil).

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog

26. april 2011

Faren min vanskjøttet driften av Strømm Trevare, og ville heller være ‘tater’

Man kan kanskje lure på det.

Om hvorfor jeg selv, (som ser på meg selv litt som ‘gromgutten’, i familien), ikke har engasjert meg i driften, som har foregått på verkstedet, hvor familiebedriften vår Strømm Trevare(industri) var, (fra 50 til 90-tallet vel), tidligere.

Det kan jeg godt forklare litt mer om.

Min far Arne Mogan Olsen, han har nok syntes, at hans far, (Øivind Olsen), og hans sønn, (meg selv), har vært litt for norske.

Så han har nok heller hatt lyst til å være ‘tater’, (etter mora si og hennes far, ‘Nils i Dalen’, og noen som var fra ‘Finnskogen’, (antagelig mormora)).

Noe sånt.

Men men.

Faren min har nok ikke likt det at Drammensfjorden ikke er en elv.

Men men.

Hva har skjedd, hvorfor skriver jeg at faren min har vanskjøttet driften?

Jo, det er flere ting.

– Faren min staret å bygge huset til min onkel Runar, i Son, og sluttet å produsere senger, på fabrikken, og mistet vel da kontakten med markedet, vil jeg si, (på begynnelsen av 80-tallet).

– Faren min ville ikke produsere elementer, for Jensen Møbler, (som hans far gjorde). Og se hvor stort det firmaet Jensen Møbler er i dag. Strømm Trevare ville antagelig vært en gigant-bedrift, hvis man hadde investert litt tid i å få sikre kontrakter med Jensen Møbler, noe jeg tror ville vært mulig, siden den største kransen, i min farfars begravelse, var fra Jensen Møbler.

– Det eneste jeg ble lært opp til, av arbeidsoppgaver, på Strømm Trevare, var å pakke skruer. Jeg ble aldri lært opp i det håndtverk-faglige snekker-arbeidet, og til å stille inn maskiner, osv.

Og det var fordi at faren min ikke ville det.

Han ville jeg skulle få meg en kontorjobb, i et firma, i Oslo.

– I 9. klasse, så var jeg lei skolen grunnet mobbing, og fikk med meg Ulf Havmo i klassen, til å velge et fag, som gjorde at vi kunne jobbe, 1-2 dager i uka.

Og vi troppet opp, på verkstedet, (Strømm Trevare), en dag, den første uka, i 9. klasse, (istedet for å dra på skolen).

Men da stod bare min far, og en annen kar der, og så fiendtlig på oss, når vi skulle gå inn døra.

Og sa ikke et ord.

Så vi skjønte at vi ikke var velkomne, og måtte bytte til andre valgfag, i 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, (noe som medførte en del styr da).

Bare i tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke veit noe om hva det er som foregår, av virksomheter, i lokalene til familiebedriften, osv.

Det er min far, som har sabotert, for den bedriften, mener jeg.

Men men.

Så sånn er nok det dessverre.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

26. april 2011
Ned her, så lå lokalet Fremad, hvor min fars stedatter, Christell, pleide å dra meg med, en del ganger, høsten 1988

PS.

På det lokalet, så skjedde det mye rart.

Christell ble alltid borte, så jeg veit ikke hva hu dreiv med.

Men men.

En gang klinte jeg med ei jente der, som egla seg innpå meg, innpå lokalet der.

Ei med lyst hår vel.

Som det kjentes ut som, at hadde slim i kjeften.

Men men.

Det var den gangen jeg møtte hu Lill Doris, i klassen min fra Sande Videregående, 2. året, der.

Hu var der sammen med kusina si, som jeg husker jeg syntes at var rimelig fin.

(Selv om at jeg kanskje hadde litt ølbriller da).

Noe annet som skjedde, var at hu Monica Nebel, (som gikk i 2. klasse, på Gjerdes VGS., det året jeg gikk i 3. klasse der. Og hu var fra Svelvik, og sammen med min fars kollega, Erik Thorhallsson, fra Berger).

Hu Monica Nebel, dansa med Arnt Lund der vel.

Og tråkka meg på beina, sa hu, i ettertid vel.

(Det er mulig at dette var før jeg begynte på Gjerde, for jeg hilste vel ikke så nøye på Arnt Lund tror jeg, enda vi seinere ble kollegaer på CC Storkjøp).

Men men.

Hu Lill, som jeg seinere ble kjent mer med, inne i Oslo.

Hu var også på det dansegulvet da.

Og hu kræsja rett inni meg.

Og seinere, så fortalte hu det, da hu bodde i Oslo.

(I den falleferdige bygården, på Grønland).

At favoritt-sjekketrikset hennes, var å bare kræsje rett inn i folk, på et diskotek, eller lignende.

Men men.

Tina Turbo ville også ta meg med bort i en skogkant, eller noe, en gang der.

Men jeg var litt skeptisk, for jeg trodde det bare var for å hevne seg på en som ble kalt Stekke, (som var kamerat av Kjetil Holshagen, som flytta fra Berger til Sande).

Så jeg ble ikke med hu på noe kos, (eller hva det var, som hu hadde i tankene).

Men men.

En fra Skafjellåsen, (tror jeg det må ha vært).

Han begynte å krangle med meg.

Og sa at Handel og kontor ikke var noe bra.

Man måtte gå på ‘mekken’, for da kunne man bli flymekaniker, og tjene masse penger.

Men men.

Og søstera mi, Pia, gikk imellom.

Men han ‘kranglern’, han ba henne med på ‘te-party’.

Og da ble søstera mi med.

Så det var litt dårlig av søstera mi, Pia, syntes jeg.

Å bli med han ‘fienden’ min, på et såkalt ‘te-party’.

Som jeg tenker at nok heller var en orgie i andre ting enn te, for å si det sånn.

Men men.

Mer da.

Jo, en gang, så dro Christell og Pia meg med dit.

Og når jeg hadde kommet meg ned på Fremad.

Og allerede var pussa.

Så sa de til meg, at jeg måtte få vår døve kusine, Lene, hjem derfra.

Det var jo helt idiotisk!

Enten burde vi ha avtalt det, før vi dro dit, at jeg liksom skulle få med Lene hjem.

Ellers så burde de ha gjort det sjæl.

For jeg pleide jo noen ganger bare å gå hjem derfra faktisk.

Og haike på veien.

En gang gikk jeg helt til ‘dødssvingen’, som faren min kalte det.

Før jeg fikk haik.

Men men.

Men jeg kunne jo ikke ta med hu døve kusina mi, Lene, på noe haiketur, og sånn.

(For jeg mista selvfølgelig den siste bussen, for jeg var litt pussa og surra med klokkeslettet).

Og da var det noen Sande-damer, som råda meg til å ta drosje.

Og jeg fikk bestilt drosje, fra inne på lokalet der da.

(Selv om de var litt sure, og begynte å prate om at de hadde sett meg en annen dame osv.

Selv om det ikke ga noe mening.

Siden jeg ikke hadde noe dame.

Og det var kusina mi, som søstra og stesøstera mi, hadde ovelatt til meg, å ta med hjem.

Så det var vel bare for å være ondskapsfull, tenker jeg.

Han ansvarlige der, skulle nok bare kødde med meg, å få meg til å miste, ei han trodde var dama mi, sikkert.

(Jeg prøvde å spørre han, om hvilken dame det her skulle ha vært, som han hadde sett meg med, to uker tidligere, (eller når det var).

Men da fikk jeg ikke noe svar.

Selv om jeg gjenntok spørsmålet mitt flere ganger).

Noe sånt.

Men men.

Men det dukka opp en drosje der etterhvert da.

Og jeg ut av drosjen, og ned til onkel Håkon, for å få penger.

(For jeg hadde ikke lyst til å betale drosjen, for det var egentlig ikke mitt ansvar, å få Lene hjem fra Fremad, (mente jeg da).

Det var ikke noe foreldra til Lene hadde bedt meg om å gjøre, ihvertfall.

Og det var ikke jeg som hadde dratt henne med dit, til Fremad.

Men men).

Og der var det mørkt og innestengt, syntes jeg.

Eller ihvertfall innstengt, med adrenalin, i lufta, vil jeg si.

Og faren min var der også(!)

Noe som var ganske sjeldent vel.

Og en kar, med bart, eller noe vel.

Ganske barsk vel.

Noe sånt.

Og tanta mi Tone da.

Og da satt de der omtrent med stoppeklokke.

Og faren min så helt utafor ut.

Og Håkon sa nærmest triumferende, et eller annet, og sa til meg, at nå skulle jeg få mange kjøretimer.

Med den gamle Peugeoten hans.

Men det var egentlig nesten ikke noe premie.

For den bilen hadde gir på styret.

Så det var nesten bare sånn, at det gjorde det vanskeligere å ta kjøretimer.

Men men.

(Det var en Peugeot fra 50-tallet, eller noe sånt vel).

Så da var det nok noe plott, eller noe, tror jeg, som foregikk.

Håkon spurte vel meg, om jeg hadde lyst til å bli der lengre.

Men jeg sa vel bare at jeg skulle på jobb dagen etter, eller noe.

For å bli i den innestengte, og vel svette eller ihvertfall adrenalin-fylte, (og vel røyk-fylte), stua der.

Hvor det vel også var ganske mørkt.

Og med karer, som faren min, som ikke var seg selv, (virka det som, ihvertfall).

Av en eller annen grunn.

Og en annen tøff kar, som jeg ikke visste hvem var, og som bare satt der stille vel.

Nei, dette var ikke noe fristende sted å bli, må jeg innrømme.

Så det gadd jeg ikke gitt.

Men men.

Men noe rart var det nok, som hadde foregått, i den stua, den kvelden, vil jeg si.

Men men.

Og noe rart var det nok som foregikk på Fremad osgå.

I og med at jeg plutselig fikk ansvaret for hu døve kusina mi Lene der.

Det var vel ganske merkelig syntes jeg.

Var det tilfeldig, det at merkelige ting foregikk, både i stua til Håkon og Tone, og på Fremad, samtidig?

Det tviler jeg kanskje litt på.

Men men.

her var det nok kanskje noe plott ute å gikk, vil jeg nok kanskje tippe på.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her kan man se det, at det diskoteket, som var på Fremad, de prøvde å få til å ha blåruss i Sande.

Noe som hu i klassen min fra Svelvik, (Elisabeth?), fikk til, et eller to år seinere vel.

PS 3.

Her er mer om dette:

http://www.lundhaug.no/omoss.html

21. april 2011
Jeg tror det var her, som min fars stedatter, Christell, dro meg med for å drikke, høsten 88. Hu fikk servering, selv om hu bare var såvidt fylt 16

PS.

Det som skjedde, var at Christell, hadde huket tak i meg, et eller annet sted i Drammen da, etter skolen vel antagelig.

Også dro hu etterhvert med meg hit, og vi drakk kanskje 3-4 halvlitere hver da.

Og da var hu sprudlende og humørfylt og hyggelig da.

Av en eller annen grunn.

Det var ikke helt klart, hva anledningen var, for at vi skulle drikke her.

Det var bare noe Christell ønsket, skjønte jeg.

Det som skjedde så, var at vi tok en buss, som gikk i 20-21 tiden kanskje.

Til Svelvik/Berger/Sande.

Og på den bussen, så satt Christells kjæreste, Iver, fra Berger/Sande.

Og en eller to av hans kamerater, tror jeg.

Nå var det sånn, at jeg ikke var så kjent på den puben.

Og jeg hadde ikke rukket å gå på do.

Og vi hadde drukket kanskje tre halvlitere hver.

Jeg var pussa, husker jeg.

Og bussen stoppa lenge, ved Svelvik-senteret.

Tror jeg det var.

Hvor det var en byggeplass, (eller noe), der hvor bussen stoppa.

Og jeg hadde sitti og holdt meg, helt siden Drammen cirka.

Og Christell spurte om hu fikk lov å gå på do, av buss-sjåføren.

Og etterhvert som det tok tid.

Så ble det uutholdelig, for meg, å sitte å holde meg.

Så jeg spurte om jeg også fikk lov å gå på do.

Og da bare smalt det fra Iver.

(Kjæresten til Christell).

Når jeg reiste meg, for å gå på do, osv.

At, ‘skal du ut og se nå eller’.

Noe sånt.

Og det var jo bare dumt.

For jeg hadde vel sett Christell naken før, ihvertfall som ungjente, når hu fløy naken rundt i hagen til Haldis, osv.

Og Christell hadde også strippa på verandaen til Haldis, og vist meg puppa sine en gang.

Så det var ikke akkurat snakk om at jeg hadde lyst til å luske på henne.

Men det var snakk om det, at jeg hadde helt innpå masse halvlitere, og at jeg ikke hadde lyst til å sprenge blæra, (eller hva man skal kalle det), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Men så fikk jeg den slengt i trynet.

Men det er en ting jeg ikke skjønner.

Hvorfor flørta Christell så mye med meg, (må man vel si at hu gjorde, hu dro meg også med på ungdomsdiskoteket på Park, en gang, på den her tida).

Når hu var sammen med han Iver?

(Som søstera mi Pia, sa at alltid gikk i stripete gensere.

Og at han Iver, og kameratene hans, ble kalt for ‘stripe-gjengen’, på Sande VGS., hvor hu og Iver gikk det året.

Christell kom vel ikke inn på allmenn, på Sande VGS., så hu gikk førsteåret, ihvertfall, i Holmestrand.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Så det var vel kanskje litt spesielt?

Men men.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Skoleåret før.

(Som jeg gikk andreåret, på Handel og kontor, på Sande VGS.

Så hadde jeg begynt å ta kjøretimer.

(Siden alle de andre folka i klassen min gjorde, må man vel si).

Og jeg pleide å dra på et tivoli, som dem hadde lenge på Strømsø da, og spille Out-Run bilspill, og skyte på skytebanen, etter kjøretimene.

Og da begynte jeg å preike med en kar, som het Roger, fra Fjell.

Som også skøyt på skytebanen.

Vi vant noen premier, på skytebanen, og ga de til noen ungjenter, som hang på tivoliet.

(Noen fjortiser, må man vel kalle dem.

Men vi var vel bare 17-18 år, eller noe.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Og han Roger-karen, han kjente også hu Cecilie Hyde, og søstera mi, på en eller annen måte.

Og han kræsja jeg inni et par-tre ganger, når jeg var i Drammen.

For faren min og Haldis, hadde jo vannsengbutikk der, osv.

Og han dro meg også med på den puben der en gang, mener jeg.

Men da satt vi på uteserveringa, tror jeg.

Han Roger fra Fjell, var vel sånn, at han kjente omtrent alle folka i hele Drammen omtrent, tror jeg.

Han jobba vel som maler, og klagde på det, at han måtte puste inn sånn tynner-greier, eller noe, på jobben.

Som gikk ut over hjernen hans, eller noe.

(Mener jeg å huske at han klagde på en gang).

Jeg var også på fest hos han en gang, på Fjell, et par år seinere vel.

Sommeren 1990.

Etter at jeg var ferdig med det første året mitt, som student, i Oslo.

Så hadde jeg og ØA vært i Brighton, og besøkt vertsfamilien, fra da vi var på språkreise der, sommeren 1988 vel.

Og da, så var jeg på vei ut til bestemor Ågot.

Og da møtte jeg tilfeldigvis han Roger, i Drammen sentrum da.

Og blei med å ta noen halvlitere.

Siden det var sommerferie.

På en sånn lekter, (eller hva det heter), som lå på Drammenselva, på Bragernes-sida vel.

Noe sånt.

Og han dro meg også hjem til han, på Fjell.

Hvor vi dro på butikken og kjøpte øl.

Også ble det noe krangling og misstemning vel.

På den festen.

Og han Roger pælma en ‘the Kids’-kassett, ned på asfalten, fra ‘ørtende’-etasje, (må man vel nesten kalle det), i en Fjell-blokk.

Men men.

Så det var mye rart.

Men men.

Bare noe jeg tente på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

21. april 2011