Stikkord: Drammen

  • Han til høyre på bildet her, var det bestemor Ågot hadde på veggen, i huset på Sand, mener jeg. Så jeg tror hun må ha vært noe innen New Age

    osiris.atum

    PS.

    Det her har vel noe med egyptisk soltilbedelse å gjøre, og muligens sjamatisme.

    Her er mer om dette:




    Alternativt Nettverk


    Presentert av magasinet Visjon & Alternativmessene


    Skarabeen Khepri som symboliserer soloppgangen.Brystplate fra Tutankhamons grav, 1333 – 1323 f.v.t.
    Solguden var den viktigste guden i Egypt fra urgammel tid.Det finnes mange varianter av de egyptiske solmytene. Jeg har gjort et lite utvalg av de mest kjente mytene.

    Solguden hadde mange navn og tok mange former under sin daglige syklus. Ved morgengry ble solguden født av himmelgudinnen. Den unge solen, soloppgangen, ble representert ved skarabeen Khepri. Skarabeen symboliserte åndelig fornyelse, gjenfødelse og omforming.


    Gravplate fra ca. 1000 f.v.t. som viser en kvinne som tilber Ra-Harakhty mens solskiven hans utstråler velsignelser over henne.

    Solgudens høydepunkt, middagstid ble representert av Ra-Harakhty, som betyr Ra, horisontens Horus og ble avbildet i menneskeskikkelse med falkehode og en solskive til krone.


    Atum-Ra, t.h. og Osiris, fra Nefertaris grav, 1295 – 1255 f.v.t.
    Kveldsolen ble representert ved Atum eller Ra-Atum, en av de eldste gudene i Egypt. Ra-Atum ble vist i menneskeform med dobbeltkrone.


    Takmaleri fra Ramses IV's grav, ca. 1130 f.v.t. Solskipet. Solens nattlige reise i underverdenen.
    Solguden reiste gjennom underverdenen på sin nattlige reise i sitt solskip. Etter hvert som solguden passerte de vesener som befolker underverdenen, henvendte han seg til dem, og de fikk nytt liv av det lyset han utstrålte.

    Enkelte illustrasjoner viser hvordan solguden midt på natten drar ned de dypere regioner av underverdenen og smelter sammen med dens hersker Osiris. I denne sammenheng har illustrasjonen tittelen Ra som hviler i Osiris og Osiris som hviler i Ra. Denne forbindelsen, som bare varte en kort stund, skapte den daglige fornyelsen, og som fornyet kunne solguden bli født på ny ved daggry.


    Hode av Amon-Ra fra det 25. dynasti.
    Amon var en av de eldste og mest betydningsfulle gudene i Egypt. Han fremstilles som regel med fjærkrone og solskive. Navnet Amon betyr den skjulte/den usynlige. Opprinnelig var han en luft-eller vindgud, men ble etter hvert betraktet som allfader og solgud. Det var slik dronning Hatshepsut dyrket han. Han omtales også som Amon-Ra, solgud. Hans viktigste kultsted var Karnak-templet i Theben.

    Her er et lite utdrag fra Hymne til solguden Amon-Ra:

    Hilset være deg, Amon-Ra..
    ……
    Du har skapt alt i himmelen og på jorden,
    og du lyser opp De to land.
    Du seiler over himmelhvelvingen i fred,

    Du konge over sør og nord.
    Ra, herskeren over Egypt.
    Dine ord er sannhet.


    Akhenaton, Nefertite og to av deres barn tilber Aton, solskiven. Reilief fra El-Amarna, 18. dynasti.
    Akhenaton valgte Aton som den ene gud. Aton var opprinnelig en gammel solgud i Egypt. Under Akhenatons regjeringstid ble det kun tillatt å dyrke Aton, som ble fremstilt som solskive. De tallrike guder og gudinner i Egypt var personifiserte, enten i form av menneske- og/eller dyreskikkelser. Dette prinsippet forlot Akhenaton. Solen symboliserte den ene Gud, Aton. Dyrkelsen av Amon ble helt tilsidesatt, og et tallrikt presteskap mistet sin makt og sine privilegier. For en kort periode i Egypts historie ble monoteismen innført, men etter Akhenatons død tok Amon-Ra-kulten seg opp igjen.








    http://altnett.ning.com/profiles/blogs/soldyrkelsen-i-gamle-egypt

    PS 2.

    Dette her er fra Alternativt Nettverk, og der er også Ditlev Castelan med, som registrert bruker med egen side der, som også, (som Ågot), bodde på Sand.

    Og han var en plageånd, for meg, som skøyt etter meg med luftgevær og kasta isklumper vel, osv., når jeg gikk bort til Sand da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men om han og Ågot var i samme nettverk, det skal jeg vel ikke si sikkert.

    Men ingenting er vel umulig, i vår rare verden.

    Så sånn er vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det her kan også passe med noe som skjedde, da jeg og søstra mi, ikke hadde vært på Sand og Berger, på en god stund, da vi bodde hos mora vår i Larvik.

    På Østre Halsen vel, tipper jeg.

    Da vi var sånn 3-4 år kanskje.

    Da løp faren vår etter oss, og skremte oss, (for morro skyld, trodde vi), og sa ‘her kommer ulven’.

    Så gikk faren vår ned på verkstedet.

    Så løp Ågot etter oss, og sa ‘her kommer gribben’.

    Og når jeg tenker tilbake på det her, så virker det litt planlagt egentlig, at faren vår skulle være ulven, og Ågot skulle være gribben, den første dagen vi var der, var det vel, på et halvt år, eller et år kanskje.

    Noe sånt.

    Så det her tror jeg må ha vært noe Ågot og faren min må ha planlagt.

    Så jeg tror Ågot og faren min, må ha vært i nettet til Jebsen, antagelig.

    Noe sånt.

    Det er nok ikke umulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg var på Sand, en siste jul, var det vel, julen 1991, vil jeg tippe at det var.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Og da leste ungene til Runar, alle barna vitser, som mora deres, Inger, også visste hva var.

    Så det var vel kanskje før 1991 det.

    Det var vel kanskje i 1987 det da.

    Noe sånt.

    Det skal jeg ikke si for sikkert, men man kan sjekke det, ved å finne ut når alle barna-vitsene ble laget, for det var første gang jeg hørte om alle barna-vitser.

    Men om det var da, eller senere, så fikk jeg en pakke ‘Sfinx’-konfekt, av tante Tone, tror jeg det var.

    Så hun var nok med på det her sjaman-greiene, sammen med Ågot da, og vel søstra mi Pia.

    Jeg synes å huske det fra en annen jul og, at jeg spurte om det var familieribbe, så ‘frøys’ Ågot, og da måtte Tone roe ned Ågot, og Håkon var ikke der, mener jeg å huske.

    Men men.

    Og jeg tror at søstra mi og Ågot, tulla med en pizza en gang.

    For de lagde pizza sammen, og jeg måtte spise bare på min halvdel, lagde de et poeng av.

    Så de to fikk halve pizzaen, og jeg halve.

    Det var såpass merkelig, synes jeg.

    Så jeg tror at Pia og Ågot og Tone, tulla med maten min.

    Jeg husker en gang jeg dro til på grillfest, en sommer.

    Da fikk jeg bare bakt potet og salat, og da gikk alle inn, mens jeg satt og spiste aleine, fordi jeg var forsinka da, siden jeg dro helt fra Oslo.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Og Tone og Håkon, de har også sånne tråder, som henger ned fra taket, med kuler på, istedet for dør, mellom gangen og stua, i leiligheten på Bergeråsen.

    Og det er også noe sånn New Age/’sigøyner’/spåkone/sjaman-greier, vil jeg si.

    Så jeg vil nok tippa at hu Tone, (født Løff, fra Drammen), til onkel Håkon, er med på det her, (hvis jeg ikke tar mye feil).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så får vi se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at bestemor Ågot, hun ‘frøys’, i en julemiddag, etter at jeg hadde begynt å jobbe i matbutikk, og jeg spurte om det var ‘familieribbe’, som vi fikk servert.

    Det kan ha vært julen 1988, hvis ikke det var da vi feiret jul hos Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star og Holger Danske.

    Hvis det ikke var julen 1987, som vi var der.

    Hm.

    Hvis ikke, så kan den julemiddagen, ha vært et slags selskap før jul(?), siden jeg husker at tante Tone var der, men ikke onkel Håkon.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, sommeren 1996, så hadde jeg nettopp fått lappen og bil.

    Samtidlig så var det et helvete, for meg, å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, for jeg gikk så dårlig med assistent Irene (Ottesen), som også jobbet som assistent der, og heller ikke så bra med butikksjef Kristian (Kvehaugen).

    Så jeg dro på campingferie til Danmark.

    Men jeg hadde egentlig ikke råd til å ha bil, på Rimi assistentlønn, som var 160.000, da jeg begynte på Bjørndal, hvis jeg husker riktig, (selv om jeg fikk krangla meg opp til 170.000, siden jeg hørte at Irene hadde det, og jeg hadde da jobbet som assistent i Rimi, siden 1994 vel, og jeg var vant til å fungere som butikksjef nesten på Rimi Nylænde, i 1995, så jeg likte ikke å være ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal, så da klagde jeg til distriktsjef Anne Katrine, siden jeg hadde lavere lønn enn Irene, men vel hadde jobbet lenger i Rimi. Noe sånt).

    Men jeg dro til Danmark, i sommerferien, og hadde en Toyota HiAce, som jeg brukte som campingbil, for den hadde jeg rydda og vaska og sånn, og tok med gardinene fra leiligheten, på St. Hanshaugen, og jeg var jo ganske ung, så jeg syntes jeg kunne dra på sånn ferie.

    Jeg hadde også veldig lite penger, pga. at jeg hadde kjøpt PC, var det kanskje, og fordi jeg hadde kjøpt bil da, og flytta, så jeg hadde sikkert kjøpt en del til leligheten.

    Uansett så hadde jeg lite penger.

    Jeg dro innom mora mi, på Borgheim i Tønsberg, og dro innom mormora mi, i eldreleilighet i Nevlunghavn, for det ville mora mi at jeg skulle, besøke Ingeborg et par dager.

    Så jeg gjorde det, for det hadde vel søstra mi sagt til mora mi og Ingeborg kanskje, at jeg skulle til Danmark.

    Hvem vet.

    På veien hjem, så kjørte jeg ikke E18 fra Sande til Drammen, men jeg kjørte om Berger.

    Så stoppa jeg i Sande og hørte om Kjetil Holshagen var hjemme, (en tidligere kamerat), men han var i Drammen, og jeg skjønte på foreldra hans, at han nok ikke ville ha mer med meg å gjøre, enda jeg ikke skjønte hva det kom av, for jeg hadde ikke prata med han på mange år, og trodde ikke jeg hadde noe uvennskap med han.

    Men men.

    Så kjørte jeg innom huset til Ågot og verkstedet, som ikke var i Olsen-familiens hender lengre.

    Men jeg syntes nesten jeg måtte kjøre innom der, for det var liksom der jeg hadde vokst opp, på en måte.

    Så kikka jeg innom verkstedet da, jeg syntes nesten jeg måtte gjøre noe, når jeg hadde kjørt innom der, men der var det en som ikke var i slekta, som holdt på.

    Jeg sa at det var faren min som eide verkstedet, så jeg tenkte jeg kunne se litt rundt der.

    Og det var greit sa de, men de likte ikke at jeg så på kontoret.

    (Det var der jeg pleide å sitte å pakke skruer, og tegne tegninger på skrivebordet).

    Men da heiv de meg ut, når jeg gikk inn på kontoret, for de trodde kanskje at jeg skulle se på noe viktige papirer.

    (Men jeg prata nesten aldri med faren min lengre, på den tida her, annet enn at jeg sa ‘hei’ kanskje, hvis han dro innom søstra mi, med gaver, på julaften, og jeg var der. Sånne ting. Så det var ikke noe ‘spionerings’).

    Så sånn var det.

    Og i huset til Ågot, så var det ingen hjemme, (eller det bodde vel ingen der, så det huset stod tomt da, og jeg vet ikke om noen bor der nå, men Jensen Møbler har bygget ut, noe alvorlig, så fabrikken til Jensen er visst vegg-i-vegg, med det huset nesten, så det er visst ikke så artig å bo der. Noe sånt, var det vel faren min sa på telefonen ifjor, før han begynte å bølleringe, på den samme tida, ifjor. Bare noe jeg kom på).

    Jeg kjørte mot Svelvik og Drammen da, og da jeg kjørte ut på hovedveien, så kjørte Hans Martin (Fallan) forbi, og kikka på meg, og det så nesten ut som om øya hans falt ut av hue, han trodde visst ikke hva han så, Erik Ribsskog, (eller Olsen, som jeg var kjent som, på Berger), tilbake på Sand, etter syv år i Oslo, med bil og lappen.

    Han skjønte nok ikke mye.

    Og samme type bil som faren min hadde pleid å hatt og, Toyota HiAce.

    Men det var en tilfeldighet, det var fordi tremenningen min, og tidligere kamerat da, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, de ville selge den gamle firmabilen sin, for 5000, og jeg syntes det var artig å ha en bil, for å lære meg å kjøre litt, når jeg først hadde lappen, og 5000 hadde jeg råd til.

    Så det var nesten for morro skyld, at jeg kjøpte bil, jeg trengte egentlig ikke bil, for jeg bodde midt i Oslo, men jeg syntes det var artig, så gikk ikke kjøretimene i glemmeboka.

    Jeg tok kjøretimer, for jeg tenkte det var et hinder, for å bli butikksjef etterhvert, i Rimi, (som var målet mitt med karriæren min i Rimi), å ikke ha lappen, for jeg tenkte at butikksjefer, de måtte kjøre og hente varer noen ganger, hvis det ble krøll med bestillinger osv.

    (Da kunne for eksempel ingen si, at ‘du kan ikke bli butikksjef Erik, for du har ikke lappen’, til meg, som jeg ikke så på som umulig da, i Rimi, uten at jeg skal si det sikkert, at dette ville blitt sagt. Men men. Jeg tenkte også det var greit å ha lappen, for det var litt flaut å ikke ha lappen).

    Så sånn var det.

    Så dro jeg og kikka på Rimi på Skjønnheim, heter det vel, i Svelvik.

    For jeg tok jobben min seriøst, i Rimi, og likte og kikke i Rimi-butikker, siden jeg var skikkelig Rimi-fanatiker nesten, jeg lærte ihvertfall Rimi-driften, nøye, bestillinger og alt sånt, og hvordan butikkene skulle se ut, og sånn, så jeg likte å kikke i Rimi-butikker faktisk, for å lære tips og ideer da, til den Rimi-butikken jeg var med å drive da.

    Så Rimi var nesten en livsstil for meg, i noen år på 90-tallet, men jeg hadde aldri planer om at det skulle bli sånn hele livet da, det ble litt kjedelig, og jeg merka også at jeg ble stressa og overarbeida, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent.

    At jeg jobba for hardt, så jeg slutta å bruke armbåndsur, for jeg ble så stressa, av å se på klokka hele tida, for det var så mye som skulle gjøres, før stengetid.

    Dette bemerket Glenn Hesler da, at jeg ikke gikk med armbåndsur lengre, og fikk nesten sjokk av det.

    (Men jeg hadde jo klokke på personsøker og mobil, som jeg hadde).

    Så sånn var det.

    På Rimi Skjønnhaug, så møtte jeg onkel Håkon, som pleide å handle der, som gikk rundt der i bar overkropp.

    Og det syntes jeg var litt spesielt, for det så jeg aldri at kundene i Oslo gjorde, at de gikk kledd sånn, i bar overkropp.

    Men men.

    Håkon bemerket at den og den var butikksjef, men han syntes at assistenten tok alle bestillingene, og gjorde mye av lederoppgavene da.

    Så det var sånn der, som i de butikkene jeg jobbet som assistent i, at assistentene måtte ta mye av drifts-arbeidsoppgavene, og hadde lav lønn da.

    Så assistenter ble nok litt utnyttet, i Rimi, vil jeg si.

    Jeg forklarte at jeg hadde tenkt å besøke Ågot da, på sykehjemmet i Svelvik, og spurte hvor det lå hen, for jeg hadde ikke vært mye i Svelvik, siden jeg sluttet på ungdomsskolen der, ti år tidliger.

    (Jeg hadde også møtt Håkon tilfeldig, i Nevlunghavn, da jeg var hos bestemor Ingeborg, for da var Håkon og Tone på campingen der, hvor jeg pleide å være på stranda, (jeg husker ikke navnet på den campingen, men det er den som ligger like ved siden av Gurvika, (sted for utviklingshemmede, hvor bestemor Ingeborg pleide å leie lokale til bursdagselskap), hvor jeg pleide å gå på stranda, på både 70, 80 og 90-tallet, siden Ingeborg og Johannes bodde i Nevlunghavn, bortsett fra noen år, på 80 og 90-tallet, etter at Johannes døde, når bestemor Ingeborg bodde i Stavern, ikke langt fra Nevlunghavn.)

    Så det var litt rart, at jeg skulle møte onkel Håkon tilfeldig, både i Nevlunghavn og i Svelvik, på den samme ferien, til Danmark og Nevlunghavn.

    Det var litt rart.

    Men men, det er en rar verden, antagelig.

    Mer da.

    Jo, så dro jeg til sykehjemmet da, og besøkte bestemor Ågot.

    Og da ‘frøys’ bestemor Ågot igjen, nesten som om det skulle være en Matrix-film.

    Eller hva man skal kalle det.

    Ågot sa ‘her bor jeg’, og viste meg rommet sitt, på sykehjemmet.

    Og da så jeg ting på veggene, på rommet til Ågot, som jeg kjente igjen fra huset på Sand da.

    Som nesten var barndomshjemmet mitt.

    Og det var vel bl.a. bildet av egypter-guden, øverst i denne bloggposten, av den guden til høyre, på det bildet øverst i bloggposten.

    Så kikka jeg på det bildet da, var det vel.

    Og da ‘frøys’ Ågot, og sa ikke noe, og gjorde ikke noe, men ble kanskje redd da.

    Så jeg måtte gå ut til de sykehjem-søsterne, eller hva de heter, og så venta jeg der litt, mens Ågot bare ble inne på rommet sitt.

    Så jeg tenkte at Ågot hadde blitt redd for meg.

    Kanskje Ågot var så senil, at hun ikke kjente meg igjen(?)

    Det trodde jeg da, så jeg tenkte jeg fikk dra hjem, siden Ågot ble redd for den skumle, ukjente mannen, (meg), trodde jeg.

    Men nå, så tror jeg at det kanskje var sånn, at Ågot reagerte på at jeg så på egypter-gud-bildet hennes, og ble redd for at jeg skulle skjønne hva det greiene var, og at Ågot har gjort noe galt.

    (For eksempel drept Øivind(?), var det noe galt med at han fikk hjerneslag hele tida, hadde de putta noe opp i 60%-flaska, fra polet?).

    Hvem vet.

    Hm.

    Noe galt var det ihvertfall.

    Så jeg måtte bare dra hjem til Oslo igjen, uten å si hadet til Ågot, for Ågot ble redd, og ‘frøys’, og stod bare inne på rommet sitt.

    Så jeg dro aldri å besøkte Ågot igjen, etter det, for jeg skjønte at noe var galt.

    Ove, fetteren min, ringte en gang, og hørte om jeg skulle bli med å besøke Ågot, i fylla.

    Jeg sa greit.

    Så ringte jeg og hørte med Pia, om hu skulle være med og, Ove skulle kjøre.

    Det ville Pia.

    Så ringte jeg Ove tilbake, så ville ikke Ove dra likevel, av en eller annen grunn.

    Så her var det noe rart, vil jeg si.

    Ove ringer i fylla, og sier at vi skal besøke Ågot, også får jeg med Pia og, og da vil ikke Ove dra likevel.

    Forstå det den som kan.

    Det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Bare noe jeg kom på.

    Så han Ove er en raring, (‘write note to self’, er det ikke det dem sier noen ganger nå, i Amerika osv.).

    Det spørs om jeg husker alle disse ‘note to self’-ene da, som jeg har funnet, etter å ha skrevet på bloggen, om ting fra gamle dager.

    Jeg får kanskje skrive opp disse ‘note to self’-ene, om forskjellige personer, opp et eller annet sted, for ellers så kommer jeg sikkert til å glemme halvparten av dem.

    Vi får se.

    Det er mye rart, jeg er ikke vant til å tenke så grundig på sånne ting.

    Men nå skjønner jeg at det nok er noe rart, som foregår/har foregått, i familien min, på både mors og farssiden, så jeg tenker det er lurt å bli flinkere til å skrive sånne ‘note to self’, etter å ha tenkt på ting, som har skjedd i gamle dager.

    At jeg blir litt mer kresen på slektninger osv., siden jeg nå skjønner at det så mye sånn ‘krig mot blonde’ og sånn, som har foregått i familien.

    Sånn sjaman-virksomhet og plott, osv.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Nå sendte jeg ny e-post til Vinmonopolet med anbefaling om nytt slagord







    Google Mail – Rasjonering av juledram under krigen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Rasjonering av juledram under krigen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Oct 19, 2009 at 3:08 PM





    To:

    "Kundesenter, Vinmonopolet" <kundesenter@vinmonopolet.no>



    Hei,

    ok, nei da får jeg vel ringe polet i Drammen da, og høre med de.
    'Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen', har dere hørt den før, eller?
    Det burde kanskje polet begynt med som slagord, nå som dere selger alkhol på nettet osv.

    Det kan dere ha som slagord på nettstedet deres, 'Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen', da tror jeg at salget deres hadde øket, så fikk vi bukt med all hjemmebrenninga og smuglinga.

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    2009/10/19 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei igjen,

    Vi har dessverre ikke arkivet du spør etter.

    Med hilsen

    kundesenteret

    AS VINMONOPOLET

    Akersgata 51

    Postboks 6953 St. Olavsplass, N-0130 Oslo

    Tlf: 04560 Faks: 22 01 51 90

    Web: www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 13:03

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Re: Rasjonering av juledram under krigen

    Ok,

    husk at hu het Ågot Mogan da.

    For hu het vel ikke Mogan Olsen da, for dette her med fabrikkeier Jebsen, det

    var vel før hu traff farfaren min tror jeg, siden hu gikk til 'n Ola med

    flaska, og ikke til farfaren min.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/16 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei!

    Morsom historie :o)

    Har videresendt henvendelsen til

    arkivaren vår som skulle se på saken. Du får svar hvis han klarer å finne ut av

    det.

    Ha en god helg!

    Med hilsen

    Elsbeth

    Vinmonopolets kundesenter

    Besøksadresse: Akersgata 51, 0180 Oslo

    Postadresse: Postboks 6953, St. Olavs plass,

    0130 Oslo

    Telefon: 04560

    www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 10:07

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Rasjonering av juledram under krigen

    Hei,

    farmora

    mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet, en historie fra krigen.

    Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de

    berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.

    Farmora

    mi fortalte, at like før jul, var det vel, et krigsår, så hadde fabrikkeier

    Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi sitt navn, og brukt hennes

    rasjoneringskort, da.

    Og

    farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte KRF, så hu drakk aldri.

    Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv.,

    fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort,

    for å bestille juledram, uten å spørre henne.

    Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som

    jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da,

    i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken

    først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen

    systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.

    Så sånn var det.

    Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt,

    etter krigen.

    Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som

    bestilte juledram og annen dram, under krigen?

    For

    jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte juledram.

    For

    jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt digitalisert og gjort

    søkbart, på EDB.

    Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må

    jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Danebrog som falt ned fra himmelen

    Jeg skrev på bloggen i går, i en e-post, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Norge, helt siden krigen, og døde tidligere i år.

    Men hun var ikke norsk av den grunn, neida.

    Så hun gjorde et poeng av, for noen år siden, utenfor sammenhengen, om sagnet om at det danske flagget, som blir kalt Danebrog, falt ned fra himmelen.

    Sagnet sier bare at det falt ned fra himmelen.

    Men bestemor Ingeborg forklarte at dette skjedde i Estland, og at det var et slag oppå fjellet, og at den danske kongen, kong Waldemar Seier, så at flagget falt ned, og gjorde det så til Danmarks flagg, det eldste nasjonsflagget i verden vel, på 1100-tallet, var det vel.

    Men, når man ser på Danmarks flagg, og vet at Malteserordnene, (også kalt Johanitterordenen), var med i det samme slaget, (mot finner og/eller baltere vel), så er det tydelig at det nok var Malteserorden-flagget, som falt ned fra fjellet i Estland.

    Så det var vel et slag oppå fjellet da, også tapte Malteserordenen, og en fiende kanskje, skar av fanen deres med et sverd(?)

    For vi kan se at Malteserorden-flagget, og det danske flagget, er litt ulikt proposjonert.

    Og det kan skyldes at Malteseroden-flagget var skåret av, sånn at en del av flagget ble igjen oppå fjellet.

    Så sånn var kanskje det.

    Men da må Malteserordenen nok ha ligget tynt ann.

    Så danskekongen reddet kanskje Malteserordenen og æren deres da.

    Så derfor har kanskje Malteserordenen stått i gjeld, til danskene.

    Så derfor har kanskje min danske mormor, ha klart å fått Malteserordenfamilier, som Humblen-familien, på Bergeråsen, til å tulle med meg, opp gjennom livet.

    Så sånn er nok antagelig det.

    En annen ting jeg husker, var at da vi skulle i bestemor Ingeborgs 70-års dag, i 1987, var det vel.

    Den sommeren jeg fylte 17 år.

    Det var på hotell Wasiloff, (eller hvordan det skrives), i Stavern, og bestemor hadde fri bar, hvor en dame fra hotellet stod og serverte drinker, og jeg bestilte vodka og cola, tror jeg. Noe sånt.

    Så jeg, som 17 åring, ble jo litt karusell da, heter det vel, kan man si.

    (Vi var også innom og henta mora mi, på veien ned dit, og hu bodde da i en institusjon, på landet vel, ved Stokke kanskje, men lenger inn i landet tror jeg, i Vestfold, noe sånt. Og vi måtte hilse på alle de andre som bodde på den samme institusjonen, for folk som hadde dårlige nerver osv., ville mora vår, bl.a. en gutt i 20-åra vel som var veldig sjenert og rar, husker jeg. Men men, så det var en ganske merkelig opplevelse. Der var jeg bare en gang, og det var den gangen der, men mora mi besøkte meg en gang, i leiligheten på Bergeråsen, med støttekontakten sin, like før eller etter det her vel, så det var mye rart, dette var vel før søstra mi flytta opp til meg).

    Jeg hadde dress og greier vel, og søstra mi var med, husker jeg.

    Det var nok en lørdag det her, og vi gikk også en tur ned på diskoteket, som var i samme bygning.

    Men Christell ville ikke være med, hun var utafor bilen når vi skulle kjøre ned, men så sur ut.

    Så hu ville ikke være med.

    Var hu redd for bestemor Ingeborg, lurer jeg.

    Var det sånn, at Christell visste det, at bestemor Ingeborg var slem mot meg, og tulla mye med meg, gjennom nettverk som Malteserordenen osv.

    Så Christell var kanskje redd for bestemor Ingeborg, og ville kanskje derfor ikke være med, i tilfelle hun sa et ord galt til bestemor Ingeborg da, så ville hun blitt forfulgt hun også.

    Var det noe sånn som foregikk, lurte jeg på, når jeg tenkte på det her, her om dagen.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Også skrev jeg også på bloggen, at Pia ikke lagde mat til meg, etter at hu flytta opp til meg, på Bergeråsen, i desember 1988, var det vel.

    Enda jeg jobba hele kvelden på CC, så hadde ikke søstra mi laget noe mat, når jeg kom hjem.

    Men hva var det Pia spiste da?

    Hadde Pia spist nede hos Haldis kanskje?

    Også sa hu bare det, at hu ikke ville bo der lengre, for at hu ville spionere på meg?

    Så Pia var egentlig ikke kasta ut, hu skulle bare spionere(?)

    Hm.

    Dette kan passe med noe annet og.

    Og det var sånn, at en gang søstra mi hadde fest på Bergeråsen, så hadde hu med noen sånne frike-venner, fra Drammen.

    Og hu ene spurte meg om hu kunne få en øl eller to og noen røyk av meg.

    Og da tulla jeg med henne, og spurte hva får jeg for det.

    Så sa hu jenta, som het Heidi vel, ‘et knull’.

    Og da skreik søstra mi ‘nei’.

    Så det var ikke bare Christell som gjorde sånn, at jeg ikke fikk noe damer, kom jeg på nå.

    For Christell kom opp i leiligheten min, og skremte vekk hu Lisbeth Mikalsen, og ei annen nabojente, sommeren 1988, var det vel, da jeg var 18 år.

    Og søstra mi gjorde altså det samme, noen måneder etterpå, hu skreik hysterisk ‘nei’, når hu der 17-år gamle jenta fra Drammen, (hvis hu var jente da, hu kunne nesten gå for å være en gutt og, som var transseksuell(?)).

    Hvem vet.

    (Jeg var 18 år selv da).

    Men men.

    Men, både Christell og Pia, ville hindre at jeg fikk damer da.

    Så de prøvde nok å få meg usikker og sånn da, og ikke selvsikker.

    Og da skjedde det noe nesten enda rarere, på slutten av kvelden.

    Pia tok med hele bølingen med friker fra Drammen, ned til ‘Haldis-huset’, enda søstra mi hadde flytta derfra.

    Så her var det ikke egentlig noe sånn at søstra mi ble kasta ut tror jeg, fra ‘Haldis-huset’, siden hu kunne ta med en ‘bøling’ med Drammens-friker, ned dit, noen måneder seinere, som overnatta der, en natt til søndag.

    (Antagelig for å hindre at det ble noe på meg).

    Så her var nok Pia bare sendt av noen, for å spionere på meg, vil jeg si.

    Så hvorfor lagde ikke søstra mi mat, mens jeg var på jobb?

    Kanskje hu hadde vært nede hos Christell og Haldis og spist?

    Det tror nesten jeg, for det her hørtes litt rart ut, vil jeg si, at en person sitter foran TV-en en hel kveld, og ikke lager noe mat.

    Så det her var litt mystisk.

    Hm.

    Så det er mye rart ja, det er helt sikkert.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og søstra mi skulle alltid ha det til, at jeg var så glad i unge jenter.

    Enda jeg likte best jenter i klassen, og kanskje Christell og venninnene hennes osv.

    Men søstra mi hadde en skrudd tanke, om at jeg likte mye yngre jenter da, som tenåring.

    Så søstra mi er nok like sinnsyk som mora mi var, tror jeg.

    Hvis ikke så var dette noe søstra mi gjorde for bestemor Ingeborg, eller noen i Larvik.

    F.eks. nabo-‘tanta’ i Jegersborggate.

    Noe sånt.

    Og da fikk søstra mi henta opp en kattunge.

    Dette her skjedde da jeg kom hjem fra jobb, på CC.

    Og da satt det en hel bøling med Drammens-friker i stua mi da.

    Og så, mens jeg la øl i kjøleskapet, så spurte hu Heidi, som var frik fra Drammen, og på alder med søstra mi vel, dvs. 16-17 år da, et eller to år yngre enn meg.

    Hu begynte å si at hu skulle gi meg et knull da, hvis hu fikk øl og røyk.

    Og jeg var ikke vant til damer eller jenter, som var så frempå, så jeg fikk ikke sagt noe, selv om jeg ikke ville ha hatt noe imot et knull, som ungdommer flest, for hu var vel over 16, for jeg ville ikke drive med ‘barnerov’, som folk sa, hvis man la seg etter noen som var under seksten, så det gjorde jeg ikke.

    Og da henta søstra mi en kattunge, i ‘Haldis-huset’, og så fikk søstra mi da antagelig, hu Heidi, til å dra med meg inn i vannsenga, mens jeg var pussa, og til å kjæle med katten.

    (For jeg hadde hatt mange katter, så jeg var vant med katter, og vi lå i min vannseng så).

    Og så tok hu Heidi meg på tissen, for å sjekke om jeg fikk ståtiss, av å ha henne og kattungen, i vannsenga.

    Men det hadde jeg ikke.

    Så løp hu ut i stua.

    For hu var veldig tynn, hu Heidi, så hu var ikke sånn at hu hadde så mye pupper, for eksempel, så jeg ble ikke så kåt av henne, akkurat.

    Men, jeg var jo i ungdomsstida, og da tenker man jo mye på sex, og har ikke hatt så mye sex ofte, så da er det jo sånn, at man drømmer om å ha sex osv., med damer da, så derfor var det at jeg var interessert i damer, for jeg ville ha mer sex, for jeg var så sent i puberteten, så jeg hadde litt å ta igjen da, jeg kom først i puberteten, sommeren 1987, altså bare et drøyt år før det her, fikk jeg hår på tissen da.

    Men jeg lurer nå på om søstra mi nok er fra noe kommunist-mob, eller lignende, i Larvik, for søstra mi dreiv også på med sånne plott og sånn, når jeg var på besøk, da dem bodde i Larvik, husker jeg nå, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så søstra mi er nok ikke så sunn i hue sitt, nei.

    Det tror jeg nok dessverre ikke.

    Så hu er nok programmert av noen til å kødde med meg, tror jeg.

    Så hu burde ligge litt lavt, i tilfelle jeg møter henne, etter all den køddinga hu har drevet med.

    Så sånn er nok det, dessverre.

  • Her har jeg forklart om de fire første jobbene jeg hadde, etter at jeg ble myndig, i 1988

    første fire jobber

    PS.

    Jeg forrandret også litt, på de tre jobbene, som jeg begynte å forklare mer om, på CV-en, igår:

    jobber fra igår

  • Det her er en skotsk rett, (tror jeg det er), som heter ‘broth’. Det er noe lignende av trøndersodd eller betasuppe, vil jeg si

    Photo 3927

    PS.

    Det her er bare en hermetikkboks, som jeg har kjøpt på Tesco da, (for 7-8 kroner), omtrent som trøndersodd, f.eks., i Norge.

    Men når det gjelder smak, så tror jeg holder på den trøndersodden, i hvit boks, som de hadde på CC Storkjøp i Drammen, f.eks., da jeg jobba der, på slutten av 80-tallet.

    Jeg vil si at den var en del bedre når det gjaldt smak og kanskje også kvalitet.

    Så sånn er det, hvis jeg skal si hvordan jeg husker det fra hukommelsen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Er Christell litt pedofil?

    Nå har jeg tenkt litt, på om det kan være Christell (Humblen), som lager problemene for meg, etter at jeg så i Aftenpostens tekstarkiv, at kusina hennes, og broren hennes, i Bergen, er det vel, var med i Malteserordenen, som er en mektig orden, som er nesten som et land, og har representanter med observatørstatus, i FN osv.

    Omtrent som Vatikanstaten.

    Så sånn er det.

    En annen ting med hun Christell, som er min fars stedatter, er at hun vokste opp med sin bror, Jan Snoghøj, som en slags far, siden Jan er 10 år eldre, og moren til Christell, Haldis, var alenemor, før hun traff faren min, (som var i 1980, det året jeg fylte 10 år, og Christell fylte åtte år).

    Men Haldis jobbet i Drammen, på en elektrobutikk, på CC på Brakerøya, og Christell var nok mye hjemme, sammen med Jan, etter skole og i ferier.

    Og Jan, han er en sånn naturmedisin, New Age og ‘guru’-type.

    Han er sånn, at han nesten hjernevasker folk.

    Jeg har fått advarsel fra eksdama hans, på en russekro i Hokksund, i 1989, om å holde meg unna Jan og de andre.

    For Jan, han får et sånt grep på mennesker, så han kan være litt skummel, nesten.

    Det kunne nesten virke som at han alpinisten Jan Einar Thorsen, ble veldig avhengig av Jans støtte for å prestere innen alpint da.

    Da finner Jan noe som er galt med personen, også skal Jan fikse det da.

    Nesten som Snåsamannen, bare med hjernevasking i tillegg.

    Så Jan kan nok ha hjernevasket Christell litt, det er mulig.

    Men men.

    Jan fikk ihvertfall Christell til å bli en sånn guttejente.

    Og både Jan og broren deres Viggo, (som kaller seg Snowhill nå, bodybuilderen).

    Begge de er veldig sånn opptatt av utseende.

    De er alltid sånn velstelte og nydusjede osv.

    Så Christell er nok vant til menn, som ser veldig bra ut.

    Og Christell hatet Ulf Havmo, f.eks., husker jeg hun sa til meg, pga. at han hadde lange negler og var ustelt da.

    Så Christell har prøvd å påvirke meg, opp gjennom oppveksten, ihvertfall etter at jeg kom i tenårene, til å bruke lypsyl og hårgele og til å ikke se ut som Ulf da.

    Og jeg husker også, at en gang, som jeg og Christell og søstra mi, vi var i leiligheten min, på Bergeråsen.

    Da sa Christell, mest til Pia vel, ‘at grunnen til at noen kaller det barnerov, det er at de er misunnelige, ikke sant’.

    Til meg og Pia, men mest til Pia vel.

    Jeg svarte ikke noe, for jeg syntes det hørtes spesielt ut, og jeg tenkte at det var mest til Pia, og hun svarte heller ikke ordentlig.

    Og jeg har tenkt på den episoden, i 1994 ca., da det virker som at Christell, som da var 22 år, har kjøpt sex av broren min Axel, som da var 16 år.

    Da sa Christell det, at hun klarte ikke å se forskjell på meg, og broren min, Axel, selv om jeg var 24 år, og så ung ut for alderen, og Axel var 16 år, og så gammel ut for alderen.

    Da tente Christell ikke på utseendet, (hvis det var sånn jeg mistenker), men hun tente på at Axel bare var 16 år.

    Og hvis det var sånn, så er hun litt pedo tror jeg.

    Hun ble også oppdratt til å være en guttejente, av Jan.

    Hun ble oppdratt til streng fysisk fostring, til å ta armhevinger fra takrenna osv., da hun var jentunge.

    Jeg husker en julaften, på 90-tallet, da var jeg på Bergeråsen, og da satt jeg på med Christell, inn til Drammen, dagen etter, når jeg skulle hjem til Oslo.

    Og da, så sa Christell, at hun skulle på parkeringplassen utafor Gulskogen-senteret, og ‘burne’ på isen.

    Noe sånt.

    Og en annen gang, da jeg lå over i leiligheten til Jan, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Da, så kjefta Christell på meg, som en mann, fordi jeg lånte telefonen, mens hu lot meg være aleine der som gjest, og besøkte hun Hege, som Jan seinere gifta seg med, som også bodde i Rødgata.

    Så Christell, hun ser jo veldig veldreid og kvinnelig ut.

    Men egentlig er hun nok en ‘tomboy’, og som en mann.

    Så hun er nok litt som en lesbisk og, og jeg mistenker at hun ikke tåler menn, annet enn hvis de er veldig unge, eller ser veldig velstelte og fine ut.

    Og jeg mistenker også at hun er litt pedo, fra det hun sa i leiligheten min på Bergeråsen den gangen, om at hvis noen sa til henne, at hun drev med ‘barnerov’, (som var et vanlig mobbe-uttrykk på Berger og i nabobygdene), så var det fordi dem var misunnelige.

    Og også fordi hun lagde et poeng av, da hun bodde på Skøyen, i 1994, at hun ikke klarte å se forskjell, mellom meg, som var 24 og broren min Axel, som var 16.

    Det var tydelig at det var noe spesielt med dette, for dette turte hun ikke å si, inne i leiligheten sin, for der var det fler folk, men dette sa hun i gangen, når vi skulle gå.

    Så jeg lurer litt på om det er Christell som tuller med meg, gjennom noe nettverk, som hun er med i f.eks.

    Christell er nok ikke som en vanlig jente nemlig.

    For venninne hun hadde, da faren min traff Haldis, dvs. Gry Stenberg, men spesielt Nina Monsen.

    De måtte være underdanige Christell, og de var nesten som hennes leketøy, spesielt Nina Monsen, som tok selvmord, eller ‘selvmord’, rundt år 2000 vel.

    Så sånn er nok det.

    Så en liten advarsel for hun Christell og Malteserordenen osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er han Morgan Lunde, som jeg var sjef for, da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde. Han kunne vi ikke bruke på gulvet så han satt mest i kassa

    morgan lunde

    PS.

    Han ble rana, en gang, på Rimi Nylænde, da jeg var på rep.-øvelse, i militæret.

    Jeg tror det var før jeg ble overført til HV, så det var nok en rep-øvelse med Hæren.

    (Antagelig den første rep.-øvelsen min, etter at jeg fullførte førstegangstjenesten).

    Morgan satt i kassa, fordi det var jobben hans, han jobba vel dager, hvor det ikke var så mye varepåfylling.

    Han kjente to brødre, som var fra like ved der butikken var, og som het Thomas og Henning Sanne, og som også spilte håndball, for Bækkelaget, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Men de brødrene er ikke på Facebook, eller noe, enda de var begge veldig utadvendte osv.

    Hm.

    Men men.

    En gang, så var jeg på date, med en litteraturstudentinne, som jeg traff på Blink, tror jeg.

    Vi så filmen ‘Villmark’, på Saga kino.

    For hun dama var så glad i Kristoffer Joner da, eller hva han heter.

    Og da dro vi på et utested, som het Blue Monk.

    Og så satt vi og tok en øl.

    Så satt det en gammel gubbe der, og digga et band.

    Så var det et band som het Svidd Grevling, og vokalisten het Morgan.

    Så var det søren meg Morgan Lunde, fra landslaget i håndball, og Rimi Nylænde.

    Men da han Morgan ble rana, det må vel ha vært i 1995 kanskje, på Rimi Nylænde.

    Så Rimi Nylænde, det var en sånn skikkelig ransbutikk det.

    Så det var kanskje litt rart, at jeg fikk den butikken, som ny butikksjef.

    Forstå det den som kan.

    Men men.

    Svidd Grevling het bandet til Morgan.

    Da kjøpte jeg en øl til han, siden han var gammel ‘undersott’, fra Rimi, osv.

    Og da fikk jeg en cd-singel, var det vel, med Svidd Grevling-sanger da.

    Men men.

    Men som man kan se, i artikkelen, så var nesten alle de som jobba på Rimi, litt dumme.

    Så det var ikke så morsomt å være sjef der, for man måtte gjøre nesten alt selv.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jeg får sjekke når den filmen, Villmark, var på kino.

    Det var i 2003, det her.

    Så det var mens jeg jobba på Rimi Bjørndal det da, som låseansvarlig, og studerte på HiO, bachelor informatikk.

    Og altså etter at jeg hadde sluttet som butikksjef.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Morgan er også på bloggen forresten, i en Facebook-samtale, fra ifjor vel.

    Så sånn er det.

  • Her er Hege, kona til Jan Snoghøj. Jeg var i bryllupet deres, på Geilo, i år 2000. Jan er ca. ti år eldre, og Jan tulla visst med henne før hun var 16

    hege kona til jan

    PS.

    Det ble sagt i en tale, i bryllupet deres, at Jan tulla med Hege, da han var 25 ca., og Hege, som var på besøk, som venninna til Christell, var bare 15.

    Så var Christell over hos Jan, siden Christell gikk på VGS., i Holmestrand, første året.

    Og da, så var det enklere for henne, å dra til Drammen, enn til Berger, tror jeg.

    Så tok Christell med Hege til Jan.

    For Hege bodde like ved Jan.

    Og Christell og Hege, var på samme alder.

    Det her må ha vært da jeg var 17 år, hvis Hege og Christell var 15 år, for de er to år yngre.

    Så det må ha vært i 1987 eller 88.

    Og da hadde visst Jan funnet Hege i ei seng da, i sin leilighet, og begynt å tulle med henne, mens hu bare var 15 år.

    (Jeg vet ikke hva tullinga gikk ut på, det ble ikke sagt).

    Men, det var ikke sånn, at de ble et par da.

    Neida, det var lenge etterpå.

    Hege og Christell bodde i Oslo, blant annet, i 1992 og 93, husker jeg, mens jeg var i militæret, i Elverum.

    Så ble vel Jan og Hege et par da, helt på slutten av 90-tallet kanskje, ca. 10 år etter den her tulle-episoden da, da hu Hege bare var 15 år.

    Så sånn var det.

    Hege og Christell, bodde like ved Terningen matcafe, i Oslo.

    Og de tømte der, et pulver-brannslukningsapparat, i trappa, under fest eller lek.

    Og da ville de at jeg skulle vaske trappa for dem, mot litt betaling, sa typen til Hege da, en litt snobbete kar vel, som jeg ikke visste hvor var fra.

    (Men jeg syntes at det var litt for nedverdigende, at jeg skulle vaske opp, etter den lekinga til de jentene.

    Christell hadde også hatt sex med en kar, på salongbordet, i den leiligheten, sånn at glassplata, på toppen av salongbordet, hadde knust, (husker jeg hu sa, en gang jeg og søstra mi var på besøk der, og hu hadde flere andre gjester der), og de hadde da fortsatt i senga, som da hadde blitt full av blod da, etter sårene deres, fra den knuste glassplata, før han gutten dro til legevakta, var det vel.

    Så det syndens reir-greiene der, det fikk de vaske opp i selv, syntes jeg.

    Så det gadd jeg ikke å ta på meg, uansett om jeg var arbeidsledig, etter militæret, som jeg var da.

    Med unntak av at jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, noe som jeg hadde gjort i det siste halve året, mens jeg hadde vært i militæret, siden vi oftest fikk helgeperm, og jeg hadde en Ungbo-leilighet, i Oslo, som jeg dro til, i helgene, for å komme litt bort fra det her militær-greiene da, før jeg ble helt prega av det, som de fleste gjorde.

    Så sånn var det.

    Så den jobben gadd jeg ikke å gjøre, for det ble litt for nedverdigende, syntes jeg.

    Det ble som at Christell og Hege og typen til Hege, at de bare skulle ha det morsomt, og at jeg skulle rydde opp etter dem da.

    Så det syntes jeg egentlig var litt uhøflig å spørre meg om.

    Så sånn var det).

    Jeg var i bryllupet deres, selv om jeg ikke hadde så mye med dem å gjøre, fordi søstra mi ville dit.

    Og det var i Geilo, hvor jeg var vant å kjøre til, for Rimi pleide å ha seminar, for butikksjefer, hvert år, på Storefjell, også i Hallingdalen.

    Så sånn var det.

    Så jeg sa at det var greit da, å kjøre opp dit.

    Men det var fordi søstra mi maste, og ikke fordi jeg likte, eller kjente, Jan og Hege, så veldig godt.

    Så sånn var det.

    Etter at jeg kom hjem fra bryllupet dems, så fikk jeg et brev i posten, noen måneder seinere.

    Og det var et bilde av Jan og Hege, som åt en pølse i brød, fra hver sin side.

    Da lurte jeg litt, for jeg tenkte at det var vel ikke sånn, som brudeparbilder, skulle se ut.

    Så hva det skulle bety, det vet jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hege Snoghøj er også med på bloggen, i en Facebook-samtale, fra ifjor, eller noe vel, da hun skrev noe greier, på vegne av Jan vel.

    PS 3.

    Det var lillebroren hennes, en med mørkt hår, som sa i bryllupet, til henne og Jan da, at Christell, hadde hatt seg, med noen og 30 eller 40 menn, var det vel, som han sa, i en tale han holdt, som egentlig skulle vært for brudeparet.

    Han prata litt lavt, og med litt uklar stemme, men jeg hørte at han sa noe sånt som:

    ‘Hvor mange menn var det du sa det hadde vært Christell, var det 43?’.

    Noe i den duren der.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Her er en artikkel til, fra Aftenposten, fra ifjor, om Hege og butikken hennes i Bærum da:

    hege snoghøj 2

    PS 5.

    Aftenposten, skriver også, (som VG), mye om Jan, på 90-tallet, og gir Jan mye av æren for alpinisten Jan Einar Thorsens fremgang, som Jan har vært som en slags guru for, virker det som.

    Dette er en artikkel, som vel er fra noen år etter det, at Jan dreiv å tukla med hun Hege da, da han fant henne i en seng, i leiligheten sin, som Christells gjest, da hun var 15:

    jan aftenposten

  • Jan drev også og skrev opp setninger, og tok opp på kassett. Så fant folk fra Berger kassettspilleren, det året jeg gikk på skole i Drammen

    setninger skriver opp

    PS.

    Dette skjedde i det nedlagte bedehuset, i Rødgata, i Drammen, hvor Jan bodde, i 2. etasje, sikkert der presten hadde pleid å bo.

    Dette var skoleåret 1988/89.

    Setningene var sånn, at ‘Jan skal være snill mot kameratene sine’, osv.

    Kassettspilleren lå ved senga, så dette var noe han hørte på, før han sovna da.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage til Buskerud Fylkeskommune, på ei som heter Kari, fra Trøndelag, der, som ikke vil sende meg vitnemålet mitt, fra Gjerdes VGS.







    Google Mail – Til Knut Erik Hovde, leder for skoleseksjon







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Knut Erik Hovde, leder for skoleseksjon





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jul 29, 2009 at 8:24 AM





    To:

    postmottak@bfk.no



    Hei,

    jeg har hatt med ei som heter Kari, fra Trøndelag, som er vikarierende leder,
    på eksamenskontoret hos Buskerud fylkeskommune, å gjøre, et par ganger,
    i våres.

    Hu har lovt at hu skulle sende meg vitnemål, fra Gjerdes VGS., fra skoleåret
    1988/89, men det har hu ikke gjort.
    (Det er fordi at jeg er i England, og søker jobber, og vurderer å studere på universitet

    og Community College her osv, så da er det greit å ha vitnemål fra skole i Norge,
    siden min familie, på morssiden, i Larvik, de nekter å sende meg papirene mine,
    som ligger igjen etter at jeg ble forsøkt drept, tolker jeg det som, på gården til en

    onkel, Martin Ribsskog, i Kvelde, hvor jeg jobbet noen måneder, i 2005).
    Så familien min vil ikke sende meg papirene mine.
    Så da har jeg kontaktet Sande videregående, hvor jeg gikk i to år, og NHI og UiO,

    hvor jeg studerte etter at jeg var russ i Drammen da.
    Og alle disse har sendt vitnemål og karakterutskrifter.
    Jeg er arbeidsledig i England, så det er ikke så lett for meg å få sendt over en formue,

    i gebyrer, for å få vitnemålet, men vi ble enige om, jeg og eksamenskontoret, at jeg skulle
    betale når jeg fikk jobb, og Sande VGS, og NITH (tidligere NHI), og HiO, sendte
    vitnemål gratis, eller med avtale om at jeg skal betale når jeg får jobb.

    Og hun Kari, hun ringte jeg og prata med, i både april og juni, står det på notatlappen min
    her.
    Og begge gangene sa hu Kari, at hu skulle sende meg vitnemål, fra Gjerdes VGS, tredje

    året Handel og Kontor.
    Men hu har ikke sendt meg dette vitnemålet enda, og nå er det snart august, og hu sa
    begge gangene, at hu skulle sende det innen slutten av uka.

    Så jeg syntes at jeg måtte nesten sende en klage nå, på hu Kari, på eksamenskontoret deres,
    for jeg synes ikke det går ann, at man må ringe hele tida om det samme.
    Det blir for dumt.

    Så da håper jeg at dere får rydda opp i dette nå.

    Jeg skulle gjerne også hatt en bekreftelse, på at jeg var en av de ti, som gikk på Sande Videregående,
    som fikk gå på skole i Drammen, selv om jeg bodde i Vestfold.

    Jeg bodde på Bergeråsen, så jeg merka, at bussene ikke var med på den ordninga, for jeg måtte ta en
    buss som gikk før kl. 7 vel, og så var jeg i Drammen en time før skolen begynte, for skolebussen, som gikk

    halv åtte, den starta i Svelvik.
    Så jeg haika ofte til skolen i Drammen.
    Men det er jo en slags 'achievement', som det heter her i England, at jeg klarte å komme inn på skole

    i Drammen, som en av de ti beste, fra Sande videregående, det må vel være ganske fint, så det kunne
    ha vært artig å hatt papirer på også da, siden det teller litt, å ha sånne ting på CV-en i England, noen

    ting er nesten litt som i USA her noen ganger.
    Så håper jeg at dere har mulighet til å ordne opp i dette!

    Mvh.
    Erik Ribsskog