Stikkord: Drammen

  • Jeg lurer på om Christell og dem kanskje er noe ‘mafian’ i Drammen, så jeg driver å tuller litt på irc. Kanskje det er hun som lager hat-blogg? (N)

    Jeg lurer på om Christell og dem kanskje er noe ‘mafian’ i Drammen, så jeg driver å tuller litt på irc. Kanskje det er hun som lager hat-blogg? (N)

    PS.

    For det heter ‘Lena mot ErikR’.

    For jeg traff nemlig en jente fra Drammen, i Oslo, i noe mulig set-up, som inkluderte David Hjort, mistenker jeg.

    En gang jeg var veldig full, og hadde fest, i Waldemar Thranes gate.

    Det var vel året etter at moren min døde.

    Og da arvet jeg og søsknene mine noen penger.

    Eller vi fikk fra noe livsforsikring, som hun visstnok hadde.

    Og jeg hadde jo gått lavt lønnet, i årevis, på Rimi, i Oslo.

    Og hadde problemer med bilen, hele tida.

    Og var deprimert fordi jeg begynte å få litt lite familie osv., etter at mora mi døde.

    Så de pengene fløy ganske raskt.

    Jeg jobba som butikksjef da og, så jeg hadde også mye ansvar.

    Så det ble ofte sånn, at jeg kjøpte ferdige sandwicher på bensinstasjonen, siden jeg ikke hadde så mye fritid.

    Jeg hadde også mange venner og bekjente på irc.

    Vi hadde en chatte-kanal, kalt #blablabla, på EF-net.

    Og der brukte jeg en del tid, på fritiden da.

    Jeg trengte å slappe av litt på fritiden, for jeg hadde jobbet rimelig hardt, en del år i Rimi.

    Men en dag, som David Hjort, en kollega fra Rimi, ville ha fest hos meg.

    For han bodde i Sandvika, mens jeg bodde i Oslo Sentrum, på St. Hanshaugen.

    Så da installerte han røykmaskin, i leiligheten min.

    Og jeg hadde også en ganske kul bil, en svart metallic Ford Sierra.

    Det var i 1999 det her, husker jeg.

    På slutten av 1999, må det vel ha vært.

    Nei, det var vel før mora mi døde, tror jeg.

    Men jeg fikk lån i DNB, da jeg ble butikksjef, i 1998.

    Jeg fikk kredittkort osv., så jeg hadde en del penger.

    Nei, det var etter at mora mi døde, et par måneder etter.

    Og da skulle David ha oss med på et sted som het Paleet, nede ved Oslo S., deromkring.

    Og da var det to jenter fra Drammen der, et par og ei venninne av paret.

    Og de møte vi igjen på Burger King, nederst i Karl Johan.

    Jeg var full, men en som het Bjørn Erik, kjørte bilen min.

    (Dette kan ha vært noe set-up, med faren min, Christell og David Hjort, som nok alle tre, er i noe ‘mafian’/Illuminati, kan jeg tenke meg).

    Faren min har jo fått penger fra en frimurer-aktig organisasjon, i Tyskland, så han er nok Illuminati, og da er nok kanskje Christell det og.

    Så at det var derfor jeg måtte bo aleine, og ble behandla så dårlig, under oppveksten, på Bergeråsen.

    Siden, som jeg skrev om på søndag, på bloggen, at det virker på meg, som at Illuminati/kabalist-folk, diskriminerer folk som ikke har mørkt hår.

    Og på 80-tallet, så hadde jeg mye lysere hår, enn nå, for det ble mørkere og mørkere etter militæret og at jeg ble litt eldre og sånn da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så da beordret omtrent David Hjort, noen folk til å bli med på min fest.

    Ei jente som hadde en far på Ulvøya.

    Hun virka nesten hysterisk på meg, hun jenta.

    Og hun ble med en mørkhåret kar, i oppgangen, som hadde katter, og som jobba som vakt, i et vekterfirma, som Rimi brukte.

    Så hvorfor han bodde i Rimi-leilighetene, det er kanskje litt rart.

    Men men.

    Så dukka hun jenta opp i min leilighet.

    Og hun klagde på hvordan hun skulle komme seg til Ulvøya nå.

    Så sa jeg, at hun kunne vel bare ta taxi.

    Så gjorde hun det da.

    Men det var noe rart med det.

    Hvorfor klagde hun?

    Hun ble vel med frivillig?

    Eller beordret Hjort henne med, på Burger King?

    Jeg var så full den dagen, så jeg var ikke helt med.

    Men jeg og Linn, (dama til David), og Erik Dahl, også fra Rimi, vi satt alene i stua en stund.

    Da dreiv David og dem med noe.

    Kan det ha vært noe planleggings?

    Hva vet jeg.

    Mer da.

    Jo, så da begynte jeg å rote med hun Malena da, som jobba på Peppes eller en annen pizzaresturant, i Drammen.

    (Men jeg hadde ikke vært i Drammen, på mange år, så jeg gadd vel ikke å si engang, at jeg hadde gått på skole der et år, ti år tidligere.)

    Jeg prata egentlig ikke så mye med henne, jeg var drita full.

    Og jeg var ikke helt meg selv, siden mora mi nettopp hadde dødd.

    Men jeg hadde ikke hatt noe dame på et år eller to, og jeg hadde masse penger.

    (Siden jeg fikk penger da mora mi døde).

    Så jeg sendte henne en mobil jeg kjøpte.

    Siden vi rota litt, for hun ville ikke være med venne-paret sitt.

    Men hun ville bli igjen.

    For hun satt ved siden av meg.

    Jeg prata egentlig med hun lyshåra jenta.

    (Ikke hun lyshåra fra Drammen, men hun lyshåra som skulle til Ulvøya).

    Men hun var litt forrvirra nesten.

    Så da prata jeg heller med hun mørkhåra, Malena, fra Drammen da.

    Så dro alle folka.

    Så ba jeg Erik Dahl om å skru på røyk-maskin.

    Og da ble rommet fult av røyk da.

    Så vi rota litt da, i røyken, for det var ganske morsomt.

    Men vi gikk ikke så veldig langt, selv om vi gikk ganske langt.

    Jeg regna med at det var greit å tulle litt med hun jenta, siden hun var på utestedet Paleet, og drakk øl osv., mener jeg ihvertfall å huske at hun drakk.

    Så da så jeg på henne, som lovlig vilt, så og si.

    Jeg hadde ikke hatt noe dame på en god stund heller.

    Og jeg var ikke helt meg selv, jeg var drita og mora mi hadde nettopp dødd.

    Og hun hadde jo jobb, på en pizzarestaurant, som serveringsdame vel.

    Så hun var vel 18 kanskje.

    Noe sånt.

    Og jeg var nok 10 år eldre, men jeg hadde ikke hatt så mange damer i Oslo, og så nok yngre ut, og hadde ganske kule klær og kule venner og sånn da.

    Så da syntes jeg det var greit å prøve meg på hun Drammens-dama.

    Siden hun jo var ute på byen, en natt til søndag, på utesteder, med 18-års grense osv.

    Så jeg syntes ikke at jeg gjorde noe galt da egentlig.

    Jeg hadde nok heller prøvd meg på hun lyshåra, som skulle til Ulvøya, men hun var så usikker, og hva heter det, hun hadde nerveproblemer, eller noe, tror jeg.

    Så jeg gadd ikke å sjekke opp henne.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, men hun ville ikke gå ‘all the way’, hun Malena.

    Og jeg var litt full og sånn, så det ble til at jeg prøvde å få noe liv i henne, ved å ta å rote og krafse litt på henne, for å prøve å få henne til å våkne opp, og bli med på å gå litt lengre, (for det var lenge siden jeg hadde sjekket opp en dame, og jeg var ikke vant til å ikke gå ‘all the way’, med damer jeg tok med hjem). Så jeg ble litt frustret av hun her pene og fine, unge Drammensdama, som ikke lot meg få gå ‘all the way’, som jeg egentlig var vant til fra damer jeg klarte å dra med hjem fra byen, selv om det ikke var alt for ofte.

    Kanksje en gang i året, eller noe.

    Så det ble ikke så mye sex på meg, da jeg bodde i Oslo.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så huska jeg at hun Drammensdama, Malena, sa, at mobiler, det var sånn man bare tok med seg, hvis man var på fest.

    Hun hadde mista mobilen sin.

    Og jeg var litt fucka opp, fordi mora mi hadde dødd, fordi det var mye problemer med ran osv. på jobben, og fordi jeg var full da og overarbeida, og hadde ikke hatt noen dame, siden et par år tidligere vel.

    Så sånn var det.

    Så da kjøpte jeg en mobil, på 7-eleven.

    Men jeg var litt stressa, så jeg sendte bare mobilen.

    Også huska jeg seinere, (jeg var litt overarbeida), at jeg måtte sende laderen og.

    Jeg ringte hun dama en gang på pizzaresturanten.

    Noe på L?

    Hva heter det stedet da.

    Det er en kjent pizzaresturant, i Drammen, på Bragernes.

    Men, samme det.

    Men da ville hun ikke komme til Oslo, tror jeg.

    Så sendte jeg mobilen og sånn, for da tenkte jeg, at jeg kunne ringe henne på mobil.

    For jeg ringte fra jobben, og prata med søstra eller mora, eller noe, en gang, og dem lurte på hvem jeg var.

    Kanskje dem syntes jeg hørtes for gammel ut for datteren dems, hva vet jeg.

    Men jeg tenkte på hun Malena da, som voksen, siden hun gikk på utesteder, i Oslo, på en lørdagskveld og hadde jobb osv.

    Så jeg brydde meg ikke om hva foreldre og søstre og sånn sa.

    Jeg tenkte ikke sånn på det en gang.

    Jeg trodde hun hadde kontroll på sitt eget liv liksom.

    Så jeg trodde ikke det var noe galt med å ringe osv.

    Men, det er mulig at hun kanskje var 17 og hadde sniki seg inn på 18 års grense da.

    Men man må vel være 18, for å servere på pizza-resturant.

    For det er nok ikke sånn, at de ikke selger øl, på pizza-resturant, i Drammen.

    Lizzys kanskje, noe sånt, var kanskje navnet.

    Noe sånt.

    Så jeg tror hun var 18.

    Så da var hun nok myndig.

    Så da gjorde jeg nok ikke noe galt egentlig, selv om jeg var litt stressa, og ikke helt meg selv, etter at mora mi døde.

    Men det kan ha vært noen beskyttende søstre eller mødre jeg prata med, det er mulig.

    For jeg tenkte ikke på det problemet.

    Jeg var ikke vant til å ha dame, og ikke noen som bor hjemme hos foreldrene ihvertfall.

    Eller som ikke har mobil.

    Men men.

    Så det kan ha vært at det er mora eller storesøstra til hun Malena fra Drammen, som sitter å skriver Lena mot Erik R hat-blogg.

    Enten det, eller at det er Christell, som er noe ‘mafian’ i Drammen, og har fått snusen i det her, og med sin vel ganske spurve-aktige hjerne, og litt bråe temperament, driver å gjør noe Illuminati-tull, mot meg.

    Men jeg tror at Christell og faren min og dem, må ha samarbeida med David Hjort, i Oslo, om noe set-up.

    At hele det greiene her var noe set-up.

    Så sånn var nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hun het noe tysk, eller noe, hun Malena, mener jeg å huske.

    Jeg skal se om jeg finner ut mer her.

    Vi får se.

    Noe på G?

    Noe sånt.

    Det er vel ikke så mange som heter Malena, så det burde kanskje være mulig å finne ut.

    Vi får se.

  • Nå søkte jeg på Christell på Google, så viser det seg at hun har kalt datteren sin Ronja Erika. Det er mye rart i verden som man skal forstå. (N)

    Nå søkte jeg på Christell på Google, så viser det seg at hun har kalt datteren sin Ronja Erika. Det er mye rart i verden som man skal forstå. (N)

    http://www.drammen.kommune.no/buskerud/drammen/drammenk/k2post.nsf/viewAttachmentsMail/C1256E2800328D3CC12575590032ED42?opendocument&frame=yes

    PS.

    Det tror jeg må være etter han Erik Thorhaldsson, fra Berger, (egentlig fra Island vel), som pleide å jobbe for faren min.

    At det nok er han som er den egentlige faren.

    Det er ikke meg ihvertfall, for så intim har jeg aldri vært med Christell.

    Selv om det visstnok er et 30-talls andre som har vært det, ifølge en tale, holdt av Hege Snoghøjs lillebror, da Hege gifta seg med Jan Snoghøj, (Christells bror), i år 2000, var det vel, husker jeg.

    For da var jeg i bryllupet.

    Jeg var ikke i Christells bryllup ifjor, for da var jeg i England, og jeg var heller ikke invitert.

    Jeg er ganske nerd, så jeg fant noe om det og, da jeg søkte på Google:

    Her kan man se at Christell er gift med en svenske, som heter Mattias Lindholm vel.

    Jeg var ute i Oslo med Christell og Pia, en 17. mai, på slutten av 90-tallet, tror jeg.

    Og da kom han Mattias med toget fra Sverige da.

    For han pendla mellom Stockholm og Drammen da.

    Så tok vi fire noen øl, på Oslo S.

    Og vi bytta pub, på en litt rar måte, til en pub, eller spisested, i overetasjen.

    Men men.

    Han Mattias fortalte at han holdt med AIK.

    Mener jeg å huske.

    Hvis det ikke var Djurgården, eller hva det heter.

    Men jeg tror det var AIK.

    Mer da.

    Jo, han jobber som anleggsgartner.

    Og søstra mi, fortalte meg på omtrent samme måte, som når hun forteller at Viggo er gigolo i USA, eller at noen er død, at han fikk en ulykke med en slags gartnertraktor da, og lå under traktoren og sånn.

    Det kan forsåvidt ha vært et Illuminati-plott, kjenner jeg søstra mi rett.

    For hun forteller sånne ting, men andre ting lurer jeg på om hun ikke forteller.

    Så søstra mi er nok en illuminist, tror jeg.

    Jeg gidder ikke å forklare alt her, men jeg skrev litt om det igår på bloggen, i den posten om at hun venninna til søstra mi fra Svelvik, Camilla Skriung, var illuminist.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvordan Haldis oppførte seg når hun solgte vannsenger. (In Norwegian)

    Jeg sovna noen timer her.

    Men før det, så fikk jeg flashback til skoleåret 1988/89, da jeg gikk på skole i Drammen, og jobba noen vakter i uka på CC Storkjøp.

    Det var det året jeg var russ.

    Og jeg var blåruss, og på handel og kontor, så hadde vi jo lært at kunden alltid hadde rett.

    Men en gang var jeg i vannsengbutikken til faren min og Haldis da.

    (For faren min slutta å jobbe på snekkerverkstedet på Sand, Strømm Trevare, og begynte heller butikk sammen med Haldis da).

    Og da var jeg tilfeldigvis i vannsengbutikken da, som lå på Strømsø, som var den andre sida av Drammenselva fra Bragernes, der jeg gikk på skole og jobba.

    Men men.

    Så var det en kar da, som sa at han hadde sett vannsengene billigere et annet sted.

    Etter å ha samtalet med Haldis da.

    Og da sa Haldis, at ‘ja men da synes jeg at du skulle gå dit’.

    Og det hadde vi ikke lært å si på handel og kontor.

    Så jeg ble litt sjokka, men egentlig ikke så veldig.

    Jeg bare registrerte det.

    For Haldis var flink til å ikke la seg overkjøre av kunder. Jeg så at sånne samtaler, det hadde hun hatt før.

    Og det her tror jeg var det nærmeste jeg noen gang kom Haldis.

    For da fortalte Haldis, at noen ganger så sa hun bare sånn.

    Det kan man nok gjøre hvis man eier sin egen butikk.

    Men hvis man jobber på Rimi, eller noe, så kan man nok ikke si sånn.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Prøvde å ringe Tim Jonassen. (In Norwegian)

    Jeg prøvde å ringe Tim Jonassen nå, fra Hyggen, som gikk i klassen min på Gjerde, det året jeg var blåruss.

    Hyggen, det ligger også ved Drammensfjorden, på en måte, tror jeg.

    Som Berger gjør da, der hvor jeg er fra.

    Men Hyggen ligger mye lenger inn mot Drammen der vel.

    I indre Drammensfjord, tror jeg det heter der.

    Jeg tror Hyggen er på vei fra Drammen til Hurum.

    Noe sånt.

    Og han gamle klassekameraten min, han driver å kødder med meg på Facebook da.

    Enda jeg har vært hjemme hos dem på fest en gang, i russetida.

    Og en gang så kjørte jeg han og noen andre folk hjem fra 30-årsdagen til Magne Winnem i Spikkestad.

    Enda da var jeg veldig overarbeida, husker jeg.

    Og lysa på bilen var dårlig da.

    Jeg burde nok heller ha kjøpt en ny bil, enn en brukt bil.

    For med bruktbil, så er det ofte så mye reperasjoner, så det er ikke alltid det blir billigere enn å kjøpe en ny bil.

    Så sånn er det.

    Men hverken Tim, eller dama hans, som heter noe med Skjevdal.

    Tanja Skjevdal, eller noe, tror jeg det stod på Facebook.

    Ingen av de svarer.

    Så jeg får ikke spurt Tim om den her køddinga hans på Facebook da.

    Men sånn er det.

    Man kan ikke få spurt om alt.

    Så sånn er det.

  • Mer fra 18-års dagen min. (In Norwegian)

    Jeg skrev jo på bloggen igår, fra 18-års dagen min, på Berger, i 1988, var det da.

    Jeg kjente jo folk ganske mange steder, så jeg hadde bedt en del folk da.

    For jeg syntes jeg måtte ha fest, når jeg fylte 18 år.

    Så jeg ba som sagt Frode Kølner, fra Larvik, siden jeg har bodd mange år i Larvik.

    Og han hadde med en kamerat.

    Så ba jeg han tremenningen min, fra Lørenskog, som ofte var på Berger, for de hadde sommerhus der.

    Han Øystein Andersen, som er adoptert fra Korea vel.

    Jeg pleide å ta kjøretimer i Drammen.

    Og jeg var en del i Drammen, siden faren min og Haldis hadde vannsengbutikk der.

    Og søstra mi, Pia, hun dro meg med på diskotek i Drammen, en gang eller to.

    Og hun var mye i Drammen, så jeg kjente noen Drammensfolk og, selv om det her var før jeg begynte på skole i Drammen og før jeg begynte å jobbe i Drammen.

    Det var sånn tivoli i Drammen, som var ganske artig, for man kunne spille OutRun-bilspill og man kunne skyte med luftgevær.

    Så da ble jeg kjent med en som het Roger, fra Fjell, som også var på det tivoliet og skøyt med luftgevær da.

    Så vant vi premier, som vi ga til noen damer.

    Eller jenter heter det vel, dem var vel tenåringer dem og da, selv om dem vel var et år eller to yngre enn oss.

    Men men.

    Men jeg var litt sjenert ovenfor jenter, da jeg var i den 17-18 års alderen vel, så jeg prata ikke med hu jenta, selv om ikke stakk av akkurat, da hun fikk den premien.

    Noe blomst, eller noe, muligens.

    Som man vant på skytebanen.

    Noe sånt.

    Så jeg hadde vel fortalt han Roger-karen og, at jeg hadde fest, eller hvordan han hadde fått vite det.

    Men Frode og søstra mi, de kødda med meg, og dro meg med bort på Sandvika, og der, så la de press på meg, for at jeg skulle la Frode låne vannsenga mi.

    Det gadd ikke jeg.

    Men jeg ble jo helt svimmel, må jeg si.

    Når søstra mi og Frode begynte å kødde med meg.

    Jeg var ikke vant til at folk hersja med meg sånn.

    Så jeg ble helt svimmel, må jeg si, jeg hadde ikke venta at søstra mi skulle kuppe det besøket fra kameraten min i Larvik, Frode.

    Hm.

    Så jeg ble helt svimmel, av å plutselig være på Sandvika, enda jeg ikke ville være der.

    Så jeg glemte å kjøpe øl og alt mulig.

    Jeg var jo ikke vant til å ha fest da.

    Annet enn at jeg og søstra mi og Espen Melheim pleide å drikke hos meg på nyttåraftenene, et par år.

    Så sånn var det.

    Frode og dem hadde med Jägermeister, som dem la i frysern til Haldis, som hu hadde fått satt på det gamle rommet mitt.

    Og Øystein Andersen fra Lørenskog hang rundt der.

    Men jeg var vel ikke helt fornøyd, etter å ha blitt tulla med, av søstra mi og Frode.

    Og jeg ga ikke han Frode lov til å ligge i vannsenga mi.

    Så dem dro hjem til Larvik, han Frode og han kameraten hans.

    Øystein sa at Jägermeister var hostesaft osv., da Frode spurte Øystein om han like Jäger.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, søstra mi hadde jo spredd det, at jeg skulle ha fest.

    Så Geir Arne og Ditlev og Odd-Arne, tror jeg det var, dukka jo opp.

    Hvis ikke det var Jan.

    Men det var ikke noe kul stemning.

    Jeg hadde jo ikke noe drikkevarer og sånn heller.

    Jeg var ikke helt med, jeg var ikke meg selv, fordi søstra mi og Frode tulla så mye med meg.

    Så dro Geir Arne og Ditlev og dem, for dem kjeda seg.

    Så dukka søstra mi opp, og dro meg med til Rødtangen, tror jeg, med noen folk i en båt.

    Der dukka hun Turid Sand opp.

    Litt full.

    Og snakka om, til søstra mi, om at hun hadde latt en gutt fingre seg osv.

    Og sa til søstra mi, at hun også burde prøve å ha litt sex.

    Søstra mi, var skikkelig kald, og hadde kontrollen, og var ‘laid back’ da, selv om hun Turid Sand fortalte om sexeventyrene sine da.

    Så sa søstra mi til meg, på en sånn nesten ned-talende måte, at nå måtte ikke jeg drive å si det her rundt.

    Det med hun Turid Sand.

    Jeg pleide ikke å spre sånt, så det var ikke noen grunn for søstra mi, til å prate til meg, på den nedlatende måten.

    Så hun var skikkelig hurpe på Rødtangen og, må jeg si.

    (Som hun var tidligere på dagen, på Sandvika).

    Så dro vi til Berger igjen.

    Og da traff vi Annika og en kar hun var sammen med, som jeg egentlig ikke kjente.

    Og var Annika litt sur, for dem hadde tenkt seg på fest til meg, sa hu.

    For sånne rykter sprer seg fort på steder som Bergeråsen, at jeg skulle ha fest.

    Men da var vi på vei til Rødtangen da vel.

    Så dro jeg hjem igjen.

    Og prata med Øystein igjen vel.

    Han dukka vel opp kanskje.

    Og det var ikke ferdig med ting som skjedde enda.

    Nei da.

    Da hadde jeg jo sagt til Annika at det ikke skulle være fest likevel.

    Frode og dem hadde dratt tilbake til Larvik.

    Og søstra mi dro meg med til Rødtangen.

    Så dukke det opp en bil med folk fra Drammen.

    Han Roger, fra Fjell, og en gjeng han kjente.

    Jeg bare sa at det ikke var fest, så måtte dem dra tilbake til Drammen igjen.

    Det ble så tullete hele opplegget.

    Jeg mener, når jeg tenker tilbake på det nå, at søstra mi saboterte hele festen, og ødela 18-års dagen min, ved å dra med meg til Sandvika og Rødtangen, og overalt, så jeg ble helt svimmel og fikk ikke ordna med å kjøpe øl engang.

    Fy fillern.

    Så hele bilen fra Drammen, måtte dra tilbake til Drammen.

    Det var bare meg og Øystein der, og vi bare chilla, vi drakk ikke, så det ville bare vært dumt å hatt fest.

    Men det var det en kar i Drammen, som mobba meg for, et år eller to seinere vel.

    Om jeg var han som fikk en hel bil med folk på døra, til fest, og heiv dem ut, før dem fikk komme inn på festen.

    Ja, det var meg.

    Så det her var kjent i Drammen.

    Så sånn er det, med kamerater og søstre, som skal begynne å dra en til Sandvika og Rødtangen, og stjele senga ens, og hive Jägermeister i frysern.

    Og ingen blir med å kjøpe øl, og sitte og prate og høre på musikk og ha det hyggelig.

    Neida, alle skulle bare drive med tull og kødding.

    Mer da.

    Jo ut på natta, så dukka en som het Arve opp, som var et år yngre enn meg, og for det meste ble kalt ‘Bergen’, for han var fra Bergen, og prata Bergensdialekt.

    Så sånn var det.

    Og han hadde med en hel bøling, som begynte å lage all maten, i frysern.

    Frysern på kjøkkenet denne gangen.

    Noe mat som sikkert Haldis hadde kjøpt, eller noe.

    De bare gikk rett inn i huset de.

    Og jeg husker ikke hva de andre folk heter nå.

    Jeg viste vel knapt navna dems da.

    Det var sånne som bare ødela fester og sånn.

    De bare gikk rett inn i huset.

    Inn på kjøkkenet.

    Og begynte å lage all maten i frysern.

    Ledet av han Bergen da, hvis jeg husker riktig.

    Søstra mi var ikke der da, men det var nok hu som hadde spredd det.

    Så sånn var det.

    Så møkka dem til alle tallerkenene, og bestikk osv.

    Og så gikk dem igjen, når dem hadde spist opp all maten.

    Så sånn var det.

    Det var litt surrealistisk, omtrent.

    Men dem nekta å gå ut, når jeg sa at dem ikke fikk lov å komme inn der.

    Så sånn var det.

    Og dem var 5-6 stykker vel, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre.

    Men jeg likte ikke å vaske opp.

    Og jeg spiste for det meste pizza selv.

    Så all oppvasken, som var ganske grisete, siden de hadde steika noe gamle, frosne karbonader og sånn.

    All oppvasken, den ble bare liggende der.

    I noen uker.

    Så dukka faren min opp, på en sjelden inspeksjon i leiligheten, eller hva man skal kalle det.

    Siden det var han som eide leiligheten.

    Så sa han, om at jeg ikke kunne vaske opp litt på kjøkkenet osv., for det så helt jævlig ut der.

    Det her var kanskje 2-3 uker etter festen.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var 3-4 uker etter.

    Så sa jeg at det var ikke min oppvask.

    Men det var Bergen og en annen sin oppvask da.

    Som jeg ikke husker hva heter da.

    Men faren min, han er jo fra Berger, så han kjenner masse folk osv. der.

    Så da tror jeg det var sånn, at dem måtte dukke opp i leiligheten, en gang jeg var på jobb eller skole i Drammen, og vaske opp den oppvasken, en måned seinere, eller noe.

    Jeg skal ikke si at det var dem, men jeg lurer på om faren min fikk dem til å vaske opp igjen da, eller hvordan han ordna det.

    Noe var det.

    Så sånn var det her.

    Så igjen et spørsmålstegn ved den her lure-aktig oppførselen til søstra mi, med å dra meg med til Sandvika, mot min vilje omtrent.

    Og med å lokke meg med til Rødtangen.

    Var det her med hun Turid Sand, noe tull, for å dekke over det med at Frode skulle låne vannsenga, og dro tilbake til Larvik, når han ikke fikk lov til det?

    Ikke vet jeg hva det her var.

    Men mye rart var det, må jeg si.

    Og søstra mi var uhøflig i tonen, til meg.

    Hun sa det på en uhøflig og nedlatende måte, til meg, at jeg ikke måtte si det Turid Sand sa, om at hun hadde tulla litt med å la en gutt fingre seg, på Rødtangen, og at hun anbefalte søstra mi å prøve det.

    Men han gutten hadde gått for å hente kondom, sa hun Turid Sand, som da var 16 år vel.

    Søstra mi gikk i samme klassen.

    Men søstra mi var et år eldre enn de andre nesten, så hun var nok 17.

    Eller 16 og et halvt, var hun nok.

    Men men.

    For søstra mi var født i 1971, men hun gikk i 1972-klassen, siden hun var født helt på slutten av 1971, og hun begynte i første klasse, i 1978/79.

    Men da ble hun sendt hjem første uka, og begynte da i første klasse igjen, i 1979/80, på nytt altså, på Torstrand skole i Larvik.

    Forstå det den som kan.

    Men søstra mi var kanskje litt dum for alderen da, det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok.

    Men men.

    Så her var det nok noe lurings, fra søstra mi.

    Så hun ødela festen min på 18-års dagen, vil jeg si, og det var ikke noe hyggelig fest, som jeg hadde tenkt at det skulle være.

    Så det var litt kjedelig.

    Men sånn var det, så får jeg håpe at jeg ikke blanda fester og sånn her.

    Det høres kanskje litt rart ut at jeg var på Rødtangen på samme dagen som alt det andre skjedde, men jeg mener det var sånn.

    Søstra mi visste om noen som kunne kjøre oss over fjorden osv. vel, som jeg ikke kjente.

    Men men, sånn er det.

    Man kan ikke skjønne alt.

    Så sånn er det.

  • Om jeg er fra Berger eller Larvik. (In Norwegian)

    Jeg driver og funderer på om jeg er fra Berger eller Larvik.

    For jeg bodde jo seks års tid i Larvik også, under oppveksten.

    Men, jeg ble jo født i Drammen.

    De første minnene jeg husker, de er fra Bergeråsen.

    Vi bodde på Toppen der, i leiligheten der hvor Røkås-familien har bodd seinere.

    Så flytta, eller flykta (hun flykta vel fra faren min, regner jeg med, eller familien min), mora mi til Larvik, da jeg var tre år.

    For vi hadde ikke noe slekt der.

    Og jeg hadde aldri vært i Larvik før det.

    Foreldrene til mora mi, bodde på Klokkarstua, på Hurumlandet, så det var ganske nærme Berger.

    Og jeg husker jeg sa til mora mi, i bilen, da hu flykta vekk fra Bergeråsen, i 1973, må det vel ha vært, at jeg ikke hadde lyst til å dra.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og vi var de første i slekta, som flytta ned til Larviksområdet.

    Det var først et par år seinere, at mormora mi og morfaren min, flytta ned til Nevlunghavn, like ved Larvik.

    Og onkelen min, Martin, flytta ned dit, rundt år 2000, altså 17 år seinere.

    Så flytta jeg tilbake til Berger, da jeg var ni år.

    Så jeg tror jeg må si, at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik.

    Hvis det er mulig å si det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ringte Buskerud Fylkeskommune angående vitnemål. (In Norwegian)

    Jeg ringte Buskerud Fylkeskommune, angående vitnemålet mitt, fra da jeg gikk på Gjerdes Videregående, på slutten av 80-tallet.

    (For familien min, (på morssiden), vil ikke sende meg mine vitnemål og attester osv., av en eller annen grunn).

    Så jeg prøver å få tak i de da, fra lærestedene.

    Men Gjerdes Videregående er nå nedlagt.

    Så jeg måtte ringe Buskerud Fylkeskommune, sa Drammen Videregående.

    Så det gjorde jeg.

    Og fylket der, sitter på arkivet til Gjerdes Videreågende.

    Men da må jeg sende 250 på _forskudd_ til Buskerud Fylksekommune.

    Og det går jo ikke, når jeg er arbeidsledig i England osv.

    Nei, det blir bare tull.

    Så jeg hadde flaks at Sande Videregående ikke var så vanskelige.

    Men de hadde ikke vitnemålene lagra bort i et arkiv da.

    Nei, de hadde det på PC-en de, sa de i Buskerud Fylkeskommune da.

    Og det stemmer jo det da.

    For det var ikke bare bare å hente det vitnemålet, i arkivet da, skjønte jeg.

    Så sånn er det, men de sa ihvertfall at jeg kan sende etter det vitnemålet seinere, når jeg har får meg jobb og får lønning osv.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hun der Vibeke, på Buskerud Fylkeskommune, hun var litt sånn spydig, tenker jeg på nå.

    Hun begynte å tulle litt med om jeg hadde bytta etternavn(!), etter at jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Og da hun stavet e-post addressen sin.

    Så var det vibeke.fribo@bfk.no

    Bfk står da for Buskerud Fylkeskommune.

    Og da hun leste opp e-postadressen, så gjorde hun et poeng av kun en bokstav, utenom sammenhengen (siden jeg ikke spurte om hvordan man stavet det).

    Så gjorde hun et poeng av, at det var ‘F for Fredrik’, som hun sa.

    Uten at jeg hadde spurt om hva den ‘f’-en var for.

    Og uten at hun forklarte hva noen av de andre bokstavene var for.

    Så sånn var det.

    Så jeg lurer på om hun skulle ha det til at jeg var noe homo, eller noe(?)

    Det virka nesten sånn.

    Er det noe ‘mafian’-greier i Buskerud Fylkeskommune og?

    Jeg får nesten ringe og tulle litt mer med henne, synes jeg.

    Vi får se.

    PS 2.

    Jeg forklarte at jeg var arbeidsledig, og ikke hadde de 250 kronene.

    Men da måtte jeg bare vente til jeg fikk jobb, sa hun.

    De kunne ikke sende vitnemål, før de fikk pengene, selv om man var arbeidsledig.

    Så sånn var det.

  • Var det noe med såpa som faren min helte i fontena på Bragernes Torg? OBS: Er Therese-saken oppklart? Se PS. (In Norwegian)

    Var det noe med såpa som faren min helte i fontena på Bragernes Torg? OBS: Er Therese-saken oppklart? Se PS. (In Norwegian)



    Jeg tenkte litt på det her, som jeg skrev om i den forrige e-posten.

    Om at onkelen min ble så sur, på en purk i Drammen, som hadde bedt han om å fjerne snø fra skiltet.

    Hvorfor ble han så sur?

    Er onkelen min noe Illuminati-greier, og han purken, var han norsk, eller norrøn, da?

    Onkelen min liker ikke Haldis, kanskje det er pga. sånne anti-norrøne Illuminati-tendenser.

    Faren min var litt sur på Håkon, pga. noe har gjorde i forbindelse med en her episoden, og klagde litt på Håkon da.

    Jeg lurer på om det kan ha vært noe sammenheng med det fontene-greiene.

    Når jeg lå og tenkte litt her.

    Den såpekokinga, den kan jo være skummel nok.

    Jeg husker at farfaren min fortalte om en kar som gikk inn i butikk, så var det såpe laget av nazistene under krigen, av jøder da, som ble solgt der.

    Så at farfaren min fortalte sånne ting, på samme tida som faren min ga meg masse klistremerker, for shampoo da.

    Charlotte Kosmetikk, som han lagde i kjellern der.

    De bestilte rensing av pipa, men var visst litt redd for feieren, faren min og farmora mi, Ågot.

    Så sånn var det.

    Jeg vet ikke hva jeg skal skrive jeg.

    Jeg tenkte på det jeg skreiv i den forrige e-posten.

    Hvis man legger sammen to og to så blir det kanskje ikke et så fint svar i dette tilfeldet.

    Hvorfor ville faren min helle såpe i fontena på Bragernes Torg, på 60-70 tallet?

    Sersjant Johanssen fortalte foraktfullt om en type folk han ikke likte, i Norge, som kjørte Opel.

    Det var nok de tradisjonelle norske det, tenker jeg.

    Noe sånt.

    Han var en lyshåra kar fra Vestlandet vel, som dro til Skottland, visstnok, etter å ha vært troppsbefal på Terningmoen, i bortimot et halvt år vel, i 1992/93.

    Noe sånt.

    Men men.

    På jordet til Lersbryggen, så stod det en del knuste Cortinaer.

    Men hvordan bilmerke hadde cortina, som faren min viste til meg og søstra mi, da vi var sånn 3-4 år vel.

    Hm.

    Cortina var visst Ford det.

    Men men.

    Men om han purken havna i noe ‘mafian’-felle da, og så i såpekokeriet i kjelleren i huset til Ågot på Sand, og så i fontena i Drammen.

    Kan det ha vært sånn det henger sammen?

    Jeg har sett det uttrykket onkelen min får i øya, når han blir forbanna.

    Så hvis han er noe mafian, så kan det nok ha skjedd litt av hvert.

    Og den ovnen, som kan ta både oljefyring og trefyring, i kjellern der, den kan nok ha blitt brukt som noe slags krematorium.

    Og det ble servert bakt potet, til meg, grillet på en grill, på begynnelsen av 90-tallet.

    Og ingen ville se på at jeg spiste vel.

    Det var vel tante Tone det, som serverte, og Inger var der, og søstra mi og.

    Men jeg dro ned dit aleine, med bussen da, og toget, fra Oslo.

    Håkon var så opptatt av om jeg kjørte bil eller buss.

    Men men.

    Så det spurte han alltid om.

    Men men.

    Kanskje ikke den gangen, da så vel alle at jeg tok bussen.

    Hvis han var der da.

    Jeg måtte ihvertfall sitte å spise aleine på terrassen der.

    Og jeg tok siste bussen tilbake til Drammen, det var ikke så hyggelig der da.

    Men men.

    Så det er mye rart.

    Jeg bare sier en mulig teori på finurlighetene, som jeg kom på nå.

    Men jeg skjønner jo at det også kan være mange andre muligheten.

    Så et varsko for det, at det er også er mange andre mulige scenarier ute og går her.

    Så det behøver slett ikke å være riktig, det jeg har skrevet nå.

    Det var bare et scenarie jeg kom på nå, så da tenkte jeg at jeg kunne skrive ned det på bloggen da, før jeg glemte dette.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå søkte jeg på det her, om det var noe purk som var forsvunnet i Drammen.

    Og da dukket det opp om den Therese-saken, om hun som forsvant fra Fjell, på 80-tallet.

    Søstra mi og Cecilie Hyde, de jobbet nok med å spionere på meg, (Søstra mi, Pia, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1988, og hun venninna hennes, Cecilie Hyde, hun var der så mye, månedene etter, at det var nesten som at hun bodde der hun og), fra enten faren min og/eller onkelen min, Håkon.

    Cecilie fortalte flere ganger, sånn at jeg hørte det, at hun kjente hun Therese.

    Og onkelen min bygde et sånt elektronikk-skjul, på eiendommen i Havnehagen, på 80-tallet.

    Men kameraten min, Kjetil Holshagen, sa at onkelen min egentlig ikke hadde noe greie på elektronikk.

    (Og veggene i den hytta/skjulet, virka litt tjukke).

    Kan onkelen min ha dratt med Cecilie, som kjente Therese, for å lokke med hu jenta inn i en bil, for eksempel?

    Bare noe jeg kom på nå.

    For jeg husker det, at Cecilie, fortalte meg, at Håkon, han er ikke noe grei han.

    Det sa hun et par-tre ganger.

    Men men.

    Og Pia spionerte på meg, for faren min, overhørte jeg et par år etter, i huset til Ågot, på Sand.

    Jeg satt i stua, da søstra mi halv-løp ut i gangen, og sa til faren min, at ‘jeg orker ikke han der jeg’.

    Noe sånt.

    Så det var nok noe spionerings.

    Og det var det nok når Pia og Cecilie Hyde flytta opp i leiligheten, hvor jeg bodde alene siden jeg var elleve, (jeg bodde aleine i Hellinga siden jeg var ni, og i Leirfaret fra jeg var 11, så flytta Pia og Cecilie opp dit, Pia fast, Cecilie sånn delvis, fra jeg var 18 og et halvt), også.

    Så jeg sier ikke at det er sånn.

    Men jeg bare tar det med, for var en tanke som slo meg, når jeg søkte om det var noe purk som har forsvunnet da.

    Men da kom det bare opp om hun Therese Johanessen, eller hva det var.

    Så det er tydelig en slags ‘mafian’-link da, med hun Cecilie Hyde da.

    Så lurer jeg på om hun kan være involvert i den forsvinningen da.

    For, det er jo rart at det skal være både spionerings-link med Cecilie Hyde, fortelle om onkelen min ling, at han ikke var grei, og at hun kjente hun Therese da.

    (Jeg skrev forresten mer om onkelen min, Håkons, spesielle ‘pedo-aktige’-tendenser, på slutten av denne bloggposten:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/02/kommentarer-om-2-verdenskrig-pa-bloggen.html).

    Jentene i klassen min, tredje året på videregående, på Gjerde, de sa, (Lise mener jeg det var som sa det), at Cecilie hadde hatt tre aborter, og da var hun vel 18 eller 19.

    Så her er det nok noe å lure på.

    Så jeg sikker ikke at det er sånn som dette selvfølgelig.

    Men jeg lurer litt da, på om det er noe link her noe sted.

    Det får kanskje andre finne ut av.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Onkelen min inviterte meg, snodig nok, en gang, på 80-tallet, for å kikke på elektronikk-skjulet sitt da.

    Jeg var ikke så fortrolig med onkelen min, så jeg dro med Kjetil Holshagen da, som bodde i Havnehagen, og som gikk en klasse under meg, og seinere flytta til Sande.

    Onkelen min, Håkon, var da svært opptatt av å demonstrere noe som het ‘Osiloscop’, eller noe.

    Uten at jeg skjønner hva han brukte det til.

    Men det er kanskje noen andre som skjønner.

    Da vi gikk derfra, så spurte jeg Kjetil, og han sa at onkelen min ikke hadde noe peiling på elektronikk, og Kjetil var som en slags elektronikk-nerd, så han burde jo vite det.

    Men kanskje han jugde da.

    Onkelen min hadde også en slags snarvei, for fotgjengere, som gikk gjennom hagen hans.

    Som han ikke hadde noe imot at folk brukte.

    Det var de som ikke gadd å gå S-Svingen, dem kunne ta snarveien gjennom eiendommen til Håkon da, helt langs hekken til naboen, som var nærmere S-Svingen.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Den fontena på Bragernes Torg, den heter ‘St. Halvards Brønn’, oppkalt etter et historisk sted, i Lier.

    St. Halvard, han prøvde å redde en jente fra noen kriminelle, eller noe, i vikingetiden, og ble drept selv, ute i Drammensfjorden eller Drammenselva, eller noe.

    St. Halvard er også skyttshelgen for Oslo.

    Så det var vel noe anti-nordiske Illuminati-greier som faren min gjorde da han helte ut såpe, (enten om den såpa var basert på en forsvunnet purk, eller ikke), i fontena på Bragernes Torg, ‘St. Halvards Brønn’, med motiv fra vikingetiden osv.

    Så her begynner det vel å dukke fram konturene av en ‘mafian’/Illumainati-agenda, igjen (for de som er faste lesere på bloggen, og har lest om krigsminnesmerket utenfor the Cunard Building, i Liverpool, osv), vil jeg si.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Jeg mener jeg satt på fontena der, og prata med en i klassen, på Gjerde, som het Skistad, som satt der med dama si en gang.

    Noe sånt.

    Han har også vært på bloggen.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Magne Winnem og Ole Skistad gikk dårlig overens.

    Skal jeg gjette.

    Var Skistad typisk norsk, og Winnem Illuminati?

    Ikke vet jeg, men det var en front, eller krig, eller kanskje bare krangling, mellom dem.

    Noe sånt.

    Skistad beskrev også søstra mi og Cecilie Hyde, og resten av ‘Depeche-gjengen’, i Drammen, som skulle på the Cure-konsert, (Disintegration-tour), da jeg var med, som ‘berme’.

    Og det kringkasta han i klassen på Gjerde, en av dagene etter da, at ‘på fredag så så jeg deg på torget der, sammen en gjeng sånn berme’.

    Noe sånt var det Skistad sa.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på nå, når jeg så bilde av fontena.

    Så sånn er det.

  • Hvorfra jeg fikk de monument-ødeleggelsestendensene mine, som jeg har fått vist i Liverpool? (In Norwegian)

    Altså, jeg skreiv jo om den russekroa, på et utested, ved Bragernes Torg, som jeg var på høsten 1988, var det vel.

    Noen lurer kanskje på hvorfor jeg følte meg så hjemme der, med at jeg satt og drakk øl sammen med den peneste dama der, og hjalp ei annen dame, fra Drammen antagelig, mot en ganske svær bølle, som skulle kvæle henne osv.

    Grunnen til at jeg følte meg hjemme, var kanskje at faren min, da han var i 20-åra, så dreiv han med såpekoking, hjemme i kjellern til huset til Ågot og Øivind, på Sand.

    Og han og broren hans Håkon, de var litt rabagaster.

    Særlig i Drammen, tror jeg.

    Så en gang, så helte faren min så mye såpe i fontena på Bragernes Torg, at hele torget omtrent ble skumlagt.

    Og onkelen min, han begynte å krangle med politiet en gang, på 60-tallet sikkert, for han ville ikke fjerne noe snø som var på skiltet på bilen dems.

    For det var ganske mye snø på 60-tallet, ihvertfall på 70-tallet, jeg ble født før i 1970, så jeg skal ikke prate om 60-tallet for mye.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, onkelen min, han, hva var det han gjorde da.

    Det var sikkert noe mer pøbel-greier.

    Jo, da han var i militæret, sa mora mi.

    Så sultestreika onkelen min, tror jeg det var, han sa han savna maten til Ågot, så fikk han dra hjem fra militæret, og dimitere derfra, etter noen få dager.

    Mens faren min, han var i ingeniørvåpenet vel, et helt år, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Han sa at de alltid lurte på hvor han lille, lyse i troppen var, troppsbefalet, når de skulle finne frivillige.

    Så jeg burde aldri melde meg frivillig, men prøve å gjemme meg ned litt, når de spurte etter frivillige, sa faren min.

    Det var rådet jeg fikk, noen år før jeg dro i militæret.

    Så, det var nok tradisjon i familien min, med at dem nok var litt rabagaster.

    F.eks., så hadde de en nabo, på andre sida av Svelvikveien, på Sand, som var helt noldus.

    Han hadde mørkt hår vel, og bare gikk som en robot, omtrent, fra bussen, når han kom fra jobben, på biblioteket i Drammen.

    Ikke veit jeg hvem som fikk han sånn, men nå bodde jo faren min og brødrene hans, tvers over veien da.

    Så, kanskje dem tulla litt med han, hvem vet.

    Men men.

    Men det kan være at jeg følte meg litt hjemme ved Bragernes Torg da, siden jeg hadde sett bilder fra da faren min kjørte til Drammen og helte masse såpe i fontena.

    For faren min tok også bilder av det her, hvis jeg husker riktig.

    Jeg mener det lå noen sånne bilder, i bilde-skuffen til faren min.

    Samt bilder av 8-10 damer, eller noe, på stranda vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så det er kanskje derfra jeg har de monument-ødeleggelsestendensene, som jeg har fått vist her i Liverpool.

    Det er nok ikke umulig.

    Så ære til faren min for at jeg arva noen sånne hærværk eller pøbeltendenser fra han, eller hva man skal kalle det.

    Og faren min klagde alltid på myndighetene, og dokumentavgift og kemnern og sorenskrivern og sånn.

    Så jeg har ikke vokst opp med å se opp til myndighetene kan man si.

    Men da jeg bodde i Larvik, så klagde ikke mora mi om sånne ting, så jeg hørte det.

    Og heller ikke stefaren min, Arne Thormod Thomassen.

    De holdt mer ting skjult for meg og søstra mi.

    De heiv oss i seng klokka åtte, eller noe, og da snakka de sikkert om sånne ting.

    Noe sånt.

    Men men, da får jeg henge opp det der tøyet og, og få meg noen timer søvn før det kurset på Learn Direct.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1988. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg Facebook-melding fra Hege Rønjom, fra Svelvik, idag, angående noe greier som jeg egentlig skreiv til henne ifjor men.

    Men men.

    Det var angående en russekro, på Blix i Drammen, som vi var på, i jeg tror det må ha vært 1988.

    Det kan også ha vært ved siden av brannstasjonen oppi der, på Bragernes.

    (Mener jeg å huske).

    Selv om brannstasjonen i Drammen ligger på Strømsø nå, en sidegate til Tordenskioldsgt.

    Men jeg lurer på om den gamle brannstasjonen lå på Bragernes.

    Også var russekro faktisk på Bragernes, i bakkant av torget der liksom.

    Sånn tror jeg faktisk det var.

    Det er ihvertfall ikke umulig.

    Men det var noe rart som skjedde, som jeg må forklare om, når det gjelder klær og sånn.

    Men jeg driver å spiser noen brødskiver, så jeg får spise ferdig de først.

    (Pause).

    Faren min bodde jo nede hos Haldis, og skifta der.

    Det eneste han gjorde oppe i Leirfaret, det var å barbere seg med en barbermaskin om morgenen.

    Men det gjorde han i stua, og ikke på badet.

    For han hadde noe speil tror jeg, ihvertfall en barbermaskin, i stua, like ved kjøkkenet.

    Men jeg tror det kan ha vært sånn, at han etterhvert også begynte å barbere seg nede hos Haldis.

    Men han hadde en del klær oppe hos meg.

    I klesskapa der.

    Jeg hadde ikke så bra system på klær.

    Fordi jeg hadde tatt over rommet til faren min, og klesskapa der, de var fulle av faren min sine klær.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så var det russekro hele tida da, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Jeg satt på med en som heter Magne Winnem, på de her russekroene.

    Vi hadde ikke russebil, men han hadde en sånn Volvo, som kunne minne nesten om en Golf.

    Uten at jeg husker hvilken modell av Volvo den bilen var.

    Men men.

    Så vi kjørte til Holmestrand, Kongsberg, Hokksund, osv.

    Winnem hadde også vunnet billetter til diskoteket ‘La Vita’, i Møllergata, i Oslo, på nærradio, eller noe.

    Så vi var inne i Oslo noen ganger og, rundt den tida her, på vanlig diskotek da.

    Men men.

    Det diskoteket lå like ved siden av der hvor Møllers er nå, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var det.

    Så var det noen som sa at det var russekro, i Drammen da.

    Og da dukka jeg opp der.

    Da jeg møtte hun Hege Rønjom da.

    Jeg husker ikke hvem som ‘hypet’ den russekroa.

    Men noen var det vel.

    Jeg bodde jo i Larvik til jeg var ni år.

    Men da kjøpte jo mora mi klær til meg da.

    Selv om hun ofte dro med meg og søstra mi, på handletur.

    Så jeg husker vi på Adelsten og sånn, i Larvik, og bytta størrelse-plast-brikkene, om på alle klærna der, mens muttern leita etter klær da, da vi var sånn 4-5 år kanskje, jeg og søstra mi.

    Så jeg hadde jo vært inni klesforretninger før.

    Men men.

    Jeg tror det stod 48 og 50 og sånn på de svarte plastsirklene da, som hang fast på kleshengerne, i butikken.

    Noe sånt.

    Så de fikk jeg søstra mi med på å bytte da, men det var nok ei dame som la merke til det her, men hu sa ikke noe.

    Men men.

    Den butikken lå i samme gata som Domus i Larvik, like ved der hvor politistasjonen lå før.

    Adelsten het den, jeg vet ikke om de har det i Norge lenger.

    Men det var en avsporing vel.

    Skal vi se.

    Jo, på Bergeråsen så var det jo ingen klesforretninger.

    Det var ingen butikker på Bergeråsen.

    Men det var en matbutikk på Sand, og Samvirkelaget på Berger.

    Og det var det vel.

    Så man måtte til Svelvik eller Drammen, for å kjøpe klær.

    Men så opptatt var ikke jeg av klær da.

    Så det var noen ganger, at faren min dro meg med til noe kjøpesenter, uteover mot Mjøndalen der, og sånn.

    Og det var sånn, at Haldis, hun jobba i klesforretning, og hun hadde noen ganger med klær da.

    Så sånn var det.

    Ellers da.

    Det var ikke så ofte det her.

    Så jeg fant ofte noen skjorter og sånn, i skapene til faren min.

    Fatterns skjorter da, regner jeg med.

    Faren min må ha hatt klærna sine nede hos Haldis, vil jeg tro, for han dusja vel der nede, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men da jeg skulle på russekro, så hadde jeg kjøpt ny dressbukse, i Drammen.

    Og dressjakke hadde jeg, en gammel tweedjakke vel, konfirmasjonsdressen min tror jeg.

    Som jeg muligens hadde fått av Ruth Furuheim, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Men jeg fant en skjorte da, som var gul og hvit og lyseblå vel.

    Men den hadde kneppinga på feil side.

    Men jeg hadde grå dressbukse, og tweed dressjakke.

    Så jeg tror ikke mange folk la merke til det.

    Men hun Hege Rønjom la kanskje merke til det.

    For hvis kneppinga er på feil side, så er det nemlig bluse, og ikke skjorte, skjønte jeg seinere.

    For hun Hege Rønjom, hun skulle spandere en øl på meg.

    Og det gjorde hun.

    Så prata vi, mens vi drakk ølen da, på den russekroa, på Bragernes der da.

    Hu sa at hu trodde at jeg kom til å få en fin jente.

    Kanskje ikke med en gang, men seinere.

    Jaja, det hadde jeg tenkt så mye på, for jeg hadde jo blitt så mye mobba, da jeg gikk på ungdomsskolen og sånn.

    Så jeg var fornøyd, med at jeg hadde fått klint med et par jenter, sommeren før, på Språkreise i Brighton, i fylla.

    Ei mørkhåra ei fra Oslo vel.

    Også var det ei mørkhåra ei, med krøllete hår vel, fra Hammerfest, eller noe.

    Som dytta bort hu Oslo-jenta.

    Og jeg hadde gått fra Oslo-jenta, som var pen.

    For jeg var så full så jeg måtte spy.

    Og da dukka hu Hammerfest-jenta opp, og begynte å kline, etter at jeg hadde spydd.

    Men hu var like full som meg vel, så hu klinte selv om jeg hadde kjeften full av spy.

    Så det ble bare sånn.

    Hun Oslo-jenta, hun klagde ikke noe, tror jeg.

    Hun forsvant vel etterhvert.

    Men jeg traff henne, en gang, året etter vel, på Klingenberg kino, da jeg var såvidt innom der, med tremenningen min Øystein Andersen.

    Jeg sa bare hei da.

    Men jeg husker ikke hva hun het.

    Men men.

    Det er mulig hun var fra Drammen og.

    Eller det var kanskje noen andre.

    Men samme det.

    Og hun Hege Rønjom, hun gikk for å være den fineste jenta i klassen, da hun gikk i klassen vår på Berger.

    Men hun flytta til Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet, må det vel ha vært.

    Så jeg hadde omtrent ikke sett henne, siden hun flytta til Svelvik, og ikke prata med henne, eller engang sagt hei, tror jeg.

    Men jeg kjente henne igjen da, mener jeg å huske.

    Hun var jo enda penere, vil jeg si, på den russekroa.

    Og hu smilte fra øre til øre, vil jeg si.

    Men jeg skjønte ikke settingen helt, og det gjør jeg ikke enda.

    Det skulle jo vært jeg som kjøpte øl til henne.

    Og hvorfor begynte hun å bable om, flere ganger, at jeg kom til å få en pen jente, men ikke med en gang.

    Nei, det greiene der skjønte jeg ikke.

    Etterpå så begynte jeg å prate med en annen jente der, som ble banka opp av en fyr.

    Og vakta, som var kraftig, turte ikke å hjelpe.

    Han prøvde å ta kvelertak på hu.

    Så jeg lurer på hva hu hadde gjort.

    Men men.

    Men hun ville at jeg skulle passe på henne da.

    Og ei jente hu kjente gratulerte henne med ny type da, meg.

    Men neida, jeg var ikke ny type jeg da, hørte jeg hu svarte.

    Så da kjølna interessen min litt.

    Jeg var bare en sånn tulling som hun utnytta litt, til å passe på seg, halve kvelden.

    Så tilslutt så ville hun at jeg skulle gå, eller noe.

    Og etter det, så kom jeg vel ikke i prat med noen flere der vel.

    Men men.

    Så skulle jeg overnatte hos Jan da, sønnen til Haldis og broren til Christell, på Gulskogen.

    I et bygg der, som tidligere hadde vært bedehus eller Filadelfia, eller noe sånt.

    Noe religiøst bygg da, nesten som en kirke, som menigheten hadde solgt da, i Rødgata, i Drammen.

    Det gamle rommet, hvor det hadde vært benker og kanskje gudstjeneste, der var det da lager.

    Og det stod en solseng der også, eller solarium da.

    Og i andre etasjen, hvor sikkert presten hadde bodd, der bodde Jan.

    Som ikke var prest akkurat, vil jeg si.

    Men men.

    Han var ram på å sjekke opp damer, og hadde et lager med flere hundre kondomer omtrent, under senga si, på Bergeråsen, viste Christell meg, da jeg var sånn 10 år kanskje.

    Og da var vel Jan 17-18 kanskje.

    Noe sånt.

    Og hadde nabojenta som dame.

    Og seinere ei lys dame fra Åmot, i Buskerud, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og han hadde også en dame boende hos seg, i det bedehuset, som var forelska i Jan, men som han holdt litt på avstand da.

    Pluss også ei lys dame, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og han hadde en dildo, i et av skapene ved TV-en, viste søstra mi meg, var det vel, en gang vi var der.

    Så han var nok ikke som en prest eller munk.

    Det var nok der han møtte sin nåværende kone, også fra Rødgata.

    Hege noe, som gikk på samme trinnet som Eva Olsen, på Gjerde, skoleåret 1989/90 vel.

    For jeg heiv med en dansketur med det klassetrinnet, da jeg møtte Eva Olsen, fra Svelvik, og typen, i Oslo.

    Så hun gikk da to årstrinn under meg, hun Hege da, ikke Hege Rønjom, men en annen Hege, også med lyst hår, men da to år yngre, fra Gulskogen og ikke Berger og Svelvik.

    Men men.

    Og Jan hadde visst møtt henne, da hun var 15 år.

    Sa kameratene hans, i bryllupet dems.

    Og klint med henne, i Rødgata da, i det gamle religionshuset der da.

    (Jeg vet ikke hvor langt de egentlig gikk, men de rota/klinte ihvertfall, det fikk jeg med meg, fra bryllupstalene fra kameratene, eller ‘kameratene’.

    Tom Bråten, fra Berger, kanskje).

    Mer da.

    Jo, hun Hege fra Gulskogen var jo venninna til Christell, først, mener jeg å huske, før hun traff Jan.

    Altså hun Hege, var venninne med Christell, før hun ble kjent med Jan.

    Christell hadde kanskje møtt Hege et sted i Rødgata, for Christell var mye hos Jan, dette året.

    (1988/89).

    Man kan nok nesten si, at Christell bodde hos Jan, i Rødgata, det skoleåret hun fylte 16, da hun gikk på skole i Holmestrand, hvis jeg husker riktig.

    For Christell har vel aldri vært den skapeste kniven i skuffen, som man vel sier, selv om hun klarte å strebe seg litt til ok karakterer, ofte, på ungdomsskolen osv.

    Men hun sleit mer, etterhvert på Almenn da.

    Så Christell strøyk i noen fag, tror jeg, for hun gikk ihvertfall på privatskole, i Oslo, i kvadraturen der, husker jeg, året etter at hun skulle egentlig tatt artium.

    På en skole ikke langt unna Steen og Strøm der, skoleåret 92/93.

    (Da var jeg i militæret, og hadde vært i Oslo, og stått parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget.

    Og Kongen så litt stygt på meg, da han kjørte tilbake til Slottet, med Kronprinsen, for jeg kjeda meg litt, etter å ha stått parade i et par timer, så jeg kikka inn i bilen dems.

    Men men.

    Så gikk jeg på McDonalds etter paraden, og spiste burger.

    For vi fra Terningmoen, som bodde i Oslo, vi slapp å bli med tilbake til Elverum.

    Det her var kanskje en fredag(?)

    Så jeg ringte den skolen jeg hadde hørt at Christell gikk på, sikkert fra søstra mi.

    Så venta jeg utafor skolen litt da, da den stengte.

    Jeg ringte sentralbordet, og sa at søstra mi gikk der, eller noe.

    Eller om jeg bare sa navnet, Christell Humblen.

    Og hu resepsjonist-dama reagerte, da jeg sa navnet.

    Så noe må nok ha foregått der.

    At Christell hadde gjort noe gæernt der, eller noe(?)

    Hvem vet.

    Men jeg så ingen Christell.

    Og jeg synes det var litt flaut å stå der, på andre sida av gata, i militæruniform, og kikke på de som gikk ut av skolen.

    Og jeg visste ikke om Christell kanskje ikke ville likt det heller.

    Hvis hun så meg utafor skolen sin.

    Kanskje hun ville syntes at jeg spionerte på henne, eller noe.

    så jeg stod der ikke så lenge, men jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen da, på Ungbo, hvor jeg bodde da.

    Jeg tenkte det var artig å hilse på Christell, for jeg hadde ikke truffet henne på et år eller to da vel.

    Og da hadde jeg rukket å gå to år på høyskole og jobbet et år heltid, før dette året.

    Så Christell var nok et par år forsinka med artium da ja.

    For hun skulle egentlig tatt artium, skoleåret, to år etter meg.

    Jeg var russ 89, så Christell skulle ha vært russ 91.

    Men det her var i skoleåret 92/93.

    Så hvis Christell hadde klart privatskolen, så hadde hun blitt Russ 93.

    To år forsinket.

    (Men jeg vet ikke om hun noengang fikk artium).

    Jeg tror søstra mi fikk artium, men jeg er ikke sikker.

    Men hverken søstra mi, eller Christell, tok noen gang høyere utdanning, enn videregående.

    Så hvorfor de gikk allmenn da, det kan man nok lure på.

    Hva var poenget med å gå allmenn, hvis de ikke skulle utdanne seg videre?

    Nei, det der var nok bare for det meste tull.

    Jeg tror kanskje at Haldis og faren min, slutta å hjelpe de noe særlig, etter at de ble 18.

    Som de gjorde med meg, at de slutta å hjelpe meg, etter videreågende.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så Christell var ikke så skarp da.

    Men hun ville gjerne gå allmenn.

    Så da hun ikke kom inn i Sande, så har hun stått på venteliste antagelig, og kommet inn, i Holmestrand.

    Det må ha vært samme året, som Trond Gurrik, som gikk i klassen min, året før, ikke kom inn i Holmestrand, men kom inn i Sande, på handel og kontor da, siden jeg gikk i Drammen.

    Så det ble litt surr i systemet, noen elever kom ikke inn i Holmestrand og gikk i Sande, og med Christell så var det omvendt, hun kom inn i Holmestrand.

    Mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Men Holmestrand ligger jo også i Vestfold, så Christell fikk noe busskort til Holmestrand, fra Bergeråsen, vil jeg gjette.

    Det kan være at Haldis hadde skifta adresse, til Drammen(?), til vannsengbutikken til henne og faren min på Strømsø.

    Og at Christell derfor hadde busskort til Drammen(?)

    Det er vanskelig å svare på.

    Men samme det.

    Christell var ihvertfall mye på Gulskogen, og ble kjent med hun Hege fra Rødgata da, mens begge var 15 år, første året på videregående.

    Og da satt Christell og Hege, hjemme hos Christell da.

    Så hadde vel Christell latt hun Hege sove over i et eller annet rom hos Jan da.

    Så kom Jan hjem, og begynte å kline med Hege, som var 15 og sikkert lå og sov.

    Da Jan var kanskje 25 da.

    Eller 24.

    Noe sånt.

    Så sånn var det, i hjemmet til kinesolog og fotsoneterapaut Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    Noen tror kanskje at Jan og Hege var sammen, til de gifta seg, i år 2000, var det vel.

    Men, neida.

    Jan var nok sammen med masse andre damer i mellomtida da.

    Så sånn var det.

    Så i bryllupet deres så fikk alle gjestene høre at Jan som 24-25 åring, hadde klina med den 15 år gamle venninna av søstra si.

    Jeg skal vel ikke skjule at jeg har rota meg bort på et par 17-18 år gamle damer, i min tid, da jeg bodde på Bergeråsen og i Oslo.

    Men 15 år, det syntes jeg var litt ungt.

    Ihvertfall hvis hun er venninna til søstra di, og du selv er ti år eldre.

    Men men, bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg ligger over på sofaen eller et av kammersene hos Jan.

    Og dagen etter, så sier Christell, at den skjorta var hennes, og var egentlig en bluse.

    Og Erik Thorhaldsson, skryter, og sier at han fikk låne nøkkelen til Hege Rønjom.

    Og da må jeg skryte litt og, og forklarte at jeg fikk en øl av Hege Rønjom da.

    (Jeg var ikke så vant til sånn skryting).

    Men jeg syntes kanskje det var litt rart at jeg fikk en øl av henne.

    Men jeg må si, at hun Hege Rønjom, hun må nok ha vært, mer eller mindre, omtrent den peneste dama på den russekroa.

    Pen og smilende, med kritthvite tenner, fra øre til øre, mener jeg å huske.

    Og fin kjole tror jeg, og vakker, må man vel nesten si at hun var da, hun hadde rykte for å være pen og sånn da.

    Men former og det hele.

    Og hun tok kontrollen da, og ville prate med meg.

    Så vi satt ved et sånt rundt bord da, på den kroa.

    Sikkert oppå to barstoler, eller noe.

    Og drakk hver vår halvliter da.

    Så jeg var litt kry av det, at jeg hadde sittet og pratet med hun Hege Rønjom da, siden jeg ikke hadde hatt så mye med damer å gjøre, annet enn de jeg rota med i Brighton, og ei på danskebåten Petter Wessel vel, fra Stavern, samme året.

    Men men.

    Men jeg ble egentlig litt deppa, av hun Hege Rønjom.

    Det var liksom som om hun tulla med meg.

    Hun sa at jeg sikkert ville få en pen dame.

    Sånn helt utenom sammenhengen.

    (Kanskje hun så at jeg ble tulla med, pga. skjorta?).

    Hvem vet.

    Men jeg ble litt sur, for hun var jo en pen dame, og jeg husker det, at jeg syntes at jeg kunne jo bare fått henne da, så hadde jeg ikke klaget jeg.

    Så jeg skjønte ikke det opplegget hennes, hva vitsen var med det.

    Men man kan jo ikke skjønne alt.

    Christell mente da, at den skjorta må faren min ha tatt med opp, til Bergeråsen, med sin vask.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor han skulle ta med klær opp til Bergeråsen.

    Hvis han tok av klærna der nede, til vask.

    Og så gikk opp til Leirfaret, to hundre meter opp gata, for å finne nye klær.

    Det gir jo ingen mening.

    For da hadde han jo ikke hatt klær å hatt på seg, opp Havnehagen og Leirfaret da.

    Men men.

    Så jeg tror han måtte ha hatt klærna sine nede hos Haldis da.

    Så jeg kan ikke skjønne at han skulle ta med vasket tøy opp til Leirfaret.

    Men man kan jo ikke skjønne alt.

    Så det var nok siste gangen jeg gikk med den skjorta til Christell gitt.

    Men den passa ikke så værst, egentlig, med gult og blått og hvitt, til en grå tweed-dress, og en grå dressbukse.

    Men men.

    Det er mulig jeg rappa skjorta til Christell på juleballet til Gjerde og.

    Det skal jeg ikke si.

    Men der hadde alle smoking.

    Men det kleskoden, den hadde ikke jeg fått med meg.

    Så jeg gikk i dress, uten slips.

    For jeg klarte ikke å knyte slips.

    Så jeg skilte meg litt ut.

    Men det var noen få andre som ikke heller hadde smoking, så det gikk vel såvidt greit vel, vil jeg si.

    Eller ihvertfall håpe på.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Line Nilsen, eller Hege Rønjom kanskje, tok meg med inn i et rom, foran og til venstre, på det utestedet, hvis du kikket i retning av Drammenselva og Strømsø og Bragernes Torg.

    Der satt Erik Thorhaldsson, og noen andre Berger-folk, tror jeg.

    Og Line Nilsen, og noen andre Svelvik-jenter, mener jeg å huske.

    Men ingen sa noe.

    Så jeg satt der bare litt for å være høflig, siden hun Svelvik-jenta, om det var Line Nilsen eller Hege Rønjom, henta meg inn dit, siden Svelvik-folka satt der, som hu sa.

    Så satt jeg der i 10-15 minutter og kjeda meg da, før jeg gikk ut igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.