26
March 2009
20:55
PS.
Her er vedleggene:
Stikkord: Ingeborg Ribsskog
-
Hvorfor jeg blir kødda med av New World Order/’mafian’. (In Norwegian)
Det er nok fordi at det foregikk noe tull i Danmark i mellomkrigstiden.
At det ble foretatt noe plott mot han tippoldefaren min der, Anders Gjedde Nyholm.
Men så har dem bortforklart det, med at han var dum da, han Gjedde Nyholm.
Så ser dem at jeg er en skarping.
Og da prøver de å tulle med meg, så ingen skal lure på hvor jeg har fått iq-en min fra.
Sånn at ingen skal skjønne hva som foregikk i Danmark før 2. verdenskrig.
At han egentlig var smart han Gjedde Nyholm, og at det må ha vært noen andre årsaker, enn at han var dum, som gjorde at Danmark ikke forberedte seg til krigen.
For han Anders Gjedde Nyholm, har kanskje vært New World Orders syndebukk, i Danmark.
Så skylder alle på at han var dum.
Men egentlig må det ha vært noe annet som har foregått.
For min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa også det på telefon ifjor, at han var ‘flink i alt’, hennes morfar, Anders Gjedde Nyholm.
(Men at han hadde noe slags misbilligelse eller ‘jantelov’, mot seg, fra sine samtidige.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Så kanskje det var derfor at jeg fikk så lav karakter på kryssordprogrammet, som jeg lagde som semesteroppgave, på NHI, 2. året der, enda det var et kanskje nesten genialt program, som kunne kompilere kryssord, fra en lagret ordliste.
Og kanskje det var derfor at jeg ble tullet med på a-etat på Stovner, etter militæret.
Og siden, at jeg bare fikk jobb på Rimi.
Og nå, at jeg ikke får jobb i det hele tatt.
Untatt ei svensk dame som ringte fra et firma som het Beeswax Irland i går, og snakket engelsk, og vil ha meg til å jobbe på vegne av MSN i Belfast, gjennom et tredje firma.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Her er min avdøde mors andre danske fetter. (In Norwegian)
http://www.legetojsfabrikanterne.dk/Fuld%20medlemmer.htm
PS.
Jeg tror det er han her som har lyst hår, og kjører Rover, som jeg såvidt snakket med, i 2002, i bursdagen til bestemor Ingeborg.
Hans mor Unse var også der, det virket som om det var henne som var ‘schafer’n’, som de sier.
Min onkel Martin sa i 2005, at han ikke likte han her, for han var så stiv i nakken, og sånn, eller noe sånt.
Jeg spurte min mor, Karen Ribsskog, på begynnelsen av 90-tallet, i Tønsberg, i Borgheim på Nøtterøy, det var vel skoleåret 1989/90, om hvorfor hun ble sinnsyk, for hun skulle ommøblere leiligheten midt på natta.
(Det er en kirke der, like ved bussholdeplassen, der moren min bodde. Og en gang jeg gikk forbi den kirken, så var det begravelse der, for en som var så kjent, at det stod om det i avisa.
Da hørte jeg mye på the Cure, husker jeg, så musikken og stemningen passa, det var et av deres mer dystre album, fra begynnelsen av 80-tallet vel).
Og da sa hun at en fetter i Danmark tullet med henne som barn, så ble hun sinnsyk.
Tja, jeg vet ikke hva man skal tro om det.
Men det var altså to fettere i Danmark, såvidt jeg har forstått, Steffen og Thomas, de husker jeg at min mormor Ingeborg, viste meg bilder av, som barn, når jeg var på besøk i Nevlunghavn.
Ingeborg hadde bilde av disse danskene rammet inn, på sminkebordet sitt, på rommet sitt.
Hun hadde eget rom med himmelseng.
Mens Johannes hadde eget rom, med dobbeltseng, husker jeg at jeg så.
Også var det et kammers, på insiden av Ingeborgs rom, hvor jeg og søsteren min måtte sove som barn.
Nesten som et fengsel.
Så kunne vi, på St. Hansaften, se på barna på vår alder, som gikk med foreldrene sine ned til St. Hansfeiring, nede på Havna, på 70-tallet da, i 21-tiden om kvelden kanskje.
For vi måtte legge oss tidlig på St. Hansaften da.
Enda St. Hansaften før, husker jeg, da fikk vi være med bestefar Johannes, ut med båten, til en holme, eller noe, hvor folk feiret da, til langt på natt.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer på om det var han hers begravelse:
http://no.wikipedia.org/wiki/Nøtterøy
Jeg gikk av bussen akkurat da gravfølget var ute på kirkegården.
Og han her var så kjent at viktige folk kom utenlands fra, leste jeg om i avisene på toget fra Oslo da.
Så det var litt merkelig å havne nesten midt oppi den her begravelsen.
For kirkegården lå like ved veien, som jeg måtte gå fra bussholdeplassen, og til der mora mi bodde.
Mora mi bodde først på en institusjon, på Nøtterøy.
Jeg lurer på om hun bodde der da, eller om det var etter at hun hadde fått egen leilighet.
Hun hadde nok egen leilighet da.
Jeg hadde ikke så mye kontakt, med mora mi, etter at flytta til faren min.
Eller egentlig etter at søstra mi også flytta til faren min, for før det så var jeg der ofte.
Men mora mi ble litt avhengig av meg nesten, etter at søstra mi også flytta fra henne, på samme tida som broren min også ble tatt fra henne, så jeg orka ikke å dra til henne så ofte, for jeg måtte liksom være sterk for henne da, på en måte.
Ellers så hadde kanskje mora mi brutt sammen da, hvis hun ikke hadde hatt noen sterke og ansvarlige folk rundt seg da, som jeg prøvde å være, for henne da, selv om jeg bare var 12 år, eller noe, da søstra mi flytta til Bergeråsen.
Så sånn var det.
Men noen av folka i det her gravfølget da, (som kunne være mektige mennesker), de så litt stygt på meg da, mener jeg å huske, når jeg spaserte forbi dem, på vei til der moren min bodde.
Men det var liksom ikke så mange andre steder jeg kunne gjøre av meg da.
Så sånn var det.
Så om noen av de folka har drevet med noe ‘tullings’ og noe ‘forfølgings’, hva vet jeg.
Det var vel i juleferien det her, tror jeg.
Og jeg var sammen med ei som het Laila, fra Skøyen, like ved Frognerparken, i Oslo.
Men hun slo opp, noen uker seinere vel.
Så om det kan ha vært noe ‘mafia-ings’, eller noe, som ble satt igang av noen fra dette gravfølget for eksempel.
Hva vet jeg.
Det var noe rart ihvertfall.
Det er ikke sikkert det var sånn det hang sammen, jeg bare prøver å brainstorme litt her.
Så sånn er det.
-
Søstra mi, kan hun være noe slags leder i Illuminati tro? (In Norwegian)
Jeg tror faren og mora mi, må ha vært i Illuminati, antagelig.
At de gjorde en avtale, da jeg skulle flytte fra mora mi til faren min, i 1979.
For de satt lenge i stua i Jegersborggate og prata sammen, og jeg ble sendt vekk, jeg fikk ikke lov å høre.
Mer da.
Jo, det er nok sånn at mormoren min, Ingeborg Ribsskog, hun har jo et stort nettverk.
Men hun henviser til søstra mi.
Søstra mi var jo sånn på 90-tallet, at hun hadde en gutt fra Røyken, Glenn(?), som hun bodde i bofelleskap med, som en slags slave nesten(?)
Hun fikk han ihvertfall til å tigge penger for seg, i Karl Johan, i noe slags dopa tilstand, tror jeg.
Magne Winnem advarte meg mot søstra mi en gang.
Så kanskje han kom inn i noe nettverk, ved at han traff søstra mi gjennom meg?
Det samme med Glenn Hesler?
Øystein Andersen, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, husker jeg at han sa, i 1993, var det vel, mens jeg og søstra mi satt der.
Kan det ha vært noe med søstra mi?
Ikke vet jeg, Øystein Andersen, (tremenningen min), kødda med meg han og.
Men jeg tenkte på et slags mareritt-scenario her.
Hva hvis morfaren min, Johannes Ribsskog, var sur for at jeg ikke ville rake hagen i Jegersborggate, høsten 1979, var det vel.
(Som jeg skrev om på bloggen her om dagen).
Også ble det arrangert sånn at han liksom døde i Spania(?)
For Johannes var sånn at han ofte gikk veldig lange skiturer osv., så det var vel uventet at han skulle dø i 60-åra, som han vel var i.
Han så jo ganske gammel ut på de bildene fra Nevlunghavn i 1983, så hvem vet.
Men han våkna opp når det var noe med de russiske kameraene.
Og mora mi reagerte sånn da jeg fikk en tinnsoldat, fra Johannes, på 7-års dagen min, kan det kanskje ha vært.
Hvis det ikke var 6-års dagen min.
Det er mulig.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
Hm.
Ihvertfall så er nok søstra mi, Pia Ribsskog, mer enn en vanlig brikke i det her Illuminati-nettet, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Bestefar Johannes var sosialist på grensen til å være kommunist, sa bestemor Ingeborgs brødre fra København, etter krigen sikkert. (In Norwegian)
Jeg søkte på det nettstedet jeg satt opp nå, på
http://johncons.angelfire.com/soek.html
Og da, så fant jeg det jeg leita etter, for jeg mente at jeg hadde prata med bestemor Ingeborg, om bestefar Johannes var kommunist, på telefon her fra Liverpool, ifjor.
Og nå fant jeg det med en gang, med det søket som var på det gamle www.johncons.com nettstedet da:
Men jeg huska, at fattern hadde sagt en gang, at bestefar Johannes var kommunist.
Så jeg spurte om det.
Og da sa bestemuttern, at brødrene hennes, fra Danmark, Anker og Louis, som er fra fin familie, dem og da.
Dem hadde sagt, at Johannes var sosialist, på grensen til å være kommunist da.
(Dette var fra en telefonsamtale med bestemor Ingeborg, fra i slutten av april, ifjor, så altså for et snaut år siden).
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2008_04_26_archive.html
Altså, jeg mener.
De København-brødrene til bestemor Ingeborg.
Anker og Louis, tror jeg.
De var ganske snobbete altså.
Anker og Louis Heegaard, het vel de.
Jeg tror begge er døde.
Men men.
Så om de sier at bestefar Johannes var på grensen til å være kommunist, så kan det være at man må ta det med en liten klype salt, siden disse København-herrene, mine grandonkler vel.
De har vokst opp i et hjem i København, hvor en pike spilte piano, til måltidene, sa min mormor på telefon, ifjor, for noen måneder siden.
Og faren deres, han hadde noen agenturer, fra noen store tyske firma, sa bestemor.
Og de her hadde bodd minst et år i Tyrol.
For faren til bestemor, han ga opp et stort verksted han hadde i Fredriksverk, hvor de lagde gryter og også kanoner muligens og sånne ting.
For han kranglet med en svoger, og var ikke jovial, sa bestemor.
Så dro til Tyrol altså, i et års tid, så ble faren agent for to store tyske firma, sa bestemor, mener jeg å huske.
Så dro bestemor til Norge, på ferie da antagelig, etter krigen vel.
Moren var vel født på slutten av 40-tallet vel.
Jeg husker ikke helt sikkert.
Men men.
1947 kanskje.
Jeg burde ha huska det.
Men men.
Skal vi se.
Så det var litt rart, dette med Tyrol, synes jeg.
Men disse som man vel må kalle litt snobbete København-herrene, de kanskje syntes alt som var sosialdemokratisk var kommunistisk, for alt hva jeg vet.
Eller, det skal jeg vel ikke si noe om.
Jeg får bare si at bestemors brødre sa at bestefar Johannes var sosialistisk, på grensen til kommunistisk, ja vel.
Men alikevel sosialistisk.
Så at Gerhardsen & Co., sa at han var kommunist, som han amerikanske private etterforskeren i London, skrev i en e-post tidligere i dag (eller i går strengt tatt, siden det nå er etter midnatt).
Det stiller jeg meg litt undrende til.
Hvis to overklasse-herrer fra København, ikke sier han er kommunist.
Også skal Gerhardsen og Stoltenberg si at han er kommunist.
Det synes jeg høres rart ut.
Og jeg synes heller ikke bestefar virka som kommunist, utifra hvordan han oppførte seg osv.
Så jeg tar herrene Gerhardsen og Stoltenberg med en liten klype salt her.
Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)
PS.
Ja, kanskje onkel Runar er noe Halvorsen ja, det er mulig.
Han ligner ikke så mye på faren min eller han andre onkelen min, Håkon.
Og Runar flytta jo til Son, i Østfold, mens faren min ble igjen og onkelen min Håkon ble igjen i Vestfold.
På ferie til Jugoslavia, i 1980, så var det en dag jeg skulle være med onkelen min da, Runar.
Og ungene hans, Ove og Heidi, som var vel to og fem år yngre enn meg.
Noe sånt.
Og da kjørte vi fra Porec(?) på Istra, i nåværende Krotia.
Til Pula(!), på sydspissen av Istra.
Der har de et eldgammelt romersk coloseum.
Som mennesker ser ut som maur fra.
Så skulle jeg og Ove løpe opp da.
Det var sommeren jeg fyllte ti, og jeg tror Ove kanskje fylte åtte.
Men jeg var tynn, som man kunne se i den forrige bloggposten.
Men faren min kjørte sin egen bil, og Runar og Ove ville at jeg skulle løpe opp.
Vi kjørte i Gelendewagen til Runar vel.
Og han skulle absolutt kjøre ned en 30 graders bake, i Pula, utenfor ‘allfarvei’, før vi kom til coloseumet.
Som han sikker hadde sett på kartet, den bratte bakken, for han annonserte den før vi kom til byen.
Vinteren før, så satt faren min og Runar blant annet, og kikka på kartet og meg da.
Og lo og drakk øl, en fredagskveld sikkert.
Da vi kom opp, til utkikksplassen, på Coluseumet.
Så var det hull i gulvet.
Fetteren min lista seg bak meg, merka jeg.
Som om han hadde tenkt å dytte meg.
Det merka jeg, at det virka som for meg, det husker jeg enda.
Så jeg gikk bare til siden, og gikk ikke nærme det hullet i gulvet, som var stort nok i massevis for å dette ned i, og så hundre meter kanskje videre ned.
Så sånn var det.
Vi løp opp masse trapper der husker jeg.
Steintrapper.
Det var fetteren min og onkelen min som sa at jeg og Ove skulle løpe i forveien.
Men jeg gjennomskua det drapsforsøket, vil jeg kalle det.
Så skulle de, Runar og Inger, (Inger er hun fra Sande i Jehovas Vitner).
Så skulle de si at jeg var en kjedelig kar, så de gikk og subba i museum ved bakkeplan lenge da.
Som noe slags mobbings.
Så skulle vi med båttur på fjorden.
Første turen så fikk jeg ikke brus, selv om Christell og de andre barna fikk det.
Så møtte vi Runar, og da skulle jeg være med dem igjen, og da fikk jeg Pepsi på båten, var det vel, på havet, utenfor Pula da, av alle stedsnavn.
Det var noe med en naken jente på min alder, i hagen til den lokale mafiso-familien vi bodde hos også.
Men jeg trodde det var at hun jenta hadde noen hippie-foreldre.
For mora til meg og søstra mi, pleide å si at vi var blomsterbarn, og lage blomsterkrans, og la oss gå på noe holmer i nettoen, rundt 1974 kanskje.
Så jeg tenkte kanskje at dem var hippier lengre i Jugoslavia, i 1980.
Så jeg gikk bort til Christell i tilfelle hippie-pappaen ble sur hvis jeg kikka for mye på den lokale hippie-jenta.
Men men.
Så tror Christell ble voldtatt, det året hun fylte åtte, av de vi leide hos, og ble sengeliggende i dagevis.
Jeg har skrevet bedre om dette på bloggen tidligere.
Du som sier at jeg har kommunister i familien.
Det må være søstra mi det da i såfall.
Hvem vet.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg har noen bilder av familien min på morssiden.
Skal jeg se om jeg finner de.
Det her er bilder som bestemor Ingeborg sendte til meg da jeg bodde i Walton i 2005:
Her er meg, lengst vekk, etter en ferie jeg var på i London, sommeren 2003 vel, så broren min Axel, og så sønnen til eks-dama vel til onkelen min Martin, Risto, sønn av Grethe Ingebrigtssen og en far fra Finland vel:
Bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin som nå er snart 18 år vel:
Fra bestemor Ingeborgs 80 årsdag, i Gurvika, (egentlig leir for hjerneskadede folk vel), i Nevlunghavn, i 1997 vel:
Øverste bilde:
Meg i blå skjorte, hun jenta ved siden av min kusine Rahel Savoldellis danske venninne, datter av tante Ellens danske venninne, tror jeg.
Nederste bilde:
Min søster Pia i turkis kjole.
Meg i blå skjorte.
En fra Moss, i Steiner-skolen, tror jeg, i lilla skjorte, (venn av tante Ellen, tror jeg):
Det her er meg og søsteren min Pia, og bestefar Johannes, og min katt, som var den eneste som bodde sammen med meg i Leirfaret, det var en katt etter Christells katt Susi, og som Christell sa het Kitty, og som faren min fant halvdød på verandaen, høsten etter det her tror jeg, eller høsten et år etter det her, med tarmen ut og kjevebeinet løsna.
Så kjørte vi til dyrlegen i Sande, som avlivet katta.
Det her er sommeren 1983, tror jeg:
PS 2.
Jeg kom på nå, i tilfelle noen fra Larvik leser.
Så er jeg egentlig ganske ekspert på Gurvika.
Da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde jeg en kamerat, som het Frode Kølner, og han bodde i Trygves gate, ikke så lange unna Jegersborggate.
Like ved sykehuset bodde de.
Jeg tror faren hadde ei hjerneskada søster, eller noe, som bare lå på sykehuset der, stort sett.
Jeg var med Frode en gang på sykehuset og besøkte hu hjerneskada søstra.
Så på vei ned, så var det fotball-landskamp.
Så dro jeg med Frode inn på den avdelingen for sinnslidende da, viste det seg, for å se på Norge mot et eller annet annet land da, i fotball.
Fotball-landskamper, det var omtrent det kuleste jeg visste da jeg bodde i Jegersborggate.
Jeg husker Norge spilte mot Skottland, da jeg bodde der, som vel så på TV-en i første etasjen, på rommet til mora mi, tror jeg.
Noe sånt.
Eller kanskje det var på radioen.
Dette var i 1978 eller 79.
Så ble ei dame litt forstyrra der da, så måtte vi gå.
Vi måtte bare gi opp, for hu dama blei forstyrra da.
Så sånn var det.
Men en gang, så ble jeg med Frode og faren ut til Gurvika, for å hilse på søstra til faren til Frode da, var det vel.
Det var sikkert sommeren 1979, vil jeg tippe.
Jeg var ganske mye oppe hos Frode, og jeg kjente faren bra og.
Han spurte ofte sånn, hva er hovedstaden i Danmark, og sånn.
Og sånne spørsmål var jeg ganske god på, så jeg fikk nesten alltid best, hvis det var konkurranser med sånne spørsmål.
Så sånn var det.
Og da prøvde jeg vel å dra Frode og faren hans, som jobba i e-verket i Larvik, og han en jubileumsversjon av boble.
Jeg prøvde å dra dem ned til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, som bodde rett nede i gata.
Men det ville ikke faren til Frode.
Så da fikk jeg ikke sagt hei til Johannes og Ingeborg da.
Og dem sier at Johannes var kommunist.
Men han likte ikke tyggegummi på gata, en gang mora vår sa vi skulle kaste tyggegummien.
For da fant bestefar dem på gata, og kjefta, så mora mi blei flau, for han sa at noen idioter, eller noe, hadde kasta tyggegummi på gata.
Bare at han hadde et pent språk da, vil jeg si.
Et dannet språk, morfaren min, Johannes, så han sa nok ikke idioter.
Han var så dannet, så han holdt noen ganger kåseri, på NRK.
Det husker jeg.
Og hvis han fant noen døde svaner, så ringte han til Nybrott, som var AP-avisa i Larvik, før den gikk konkurs på 80-tallet vel.
Og den abonnerte vi på, akkurat da, så da fikk vi se bestefar på forsida av Nybrott en dag, som jeg skulle på skolen da, med noen døde svaner.
Og en annen morgen, i Jegersborggate, så var bestefar på radioen, på NRK, og holdt noe kanskje litt tørt kåseri, om et eller annet da.
Men det var artig å høre bestefar Johannes på radioen da, det husker jeg at jeg syntes, og det så jeg på mora mi og, at det syntes hun var artig og.
Så sånn var det.
Og jeg og Frode skulle lage avis.
Men da tok jeg med den, til bestefar Johannes.
Og det eneste vi hadde fått lagd, var en vits Frode hadde, som han syntes var artig.
‘Pent brukte underbukser, med fartsstriper, selges billig’.
Jeg hadde aldri hørt det uttrykket ‘fartsstriper i underbuksa’ før, så jeg syntes det var litt sånn folkelig, eller hva jeg skal si.
Jeg kunne vel ikke det ordet da men.
Men litt plump da, eller hva det heter.
Og jeg bare spurte bestefar, i Nevlunghavn, noen dager etter, hva han syntes.
Og han syntes det var usømmelig, tror jeg var ordet han brukte.
At noen kunne ta anstøt av det da.
Så han likte ikke det.
Så da sa jeg vel det til Frode tror jeg.
Men jeg tror at hvis bestefar Johannes hadde vært kommunist, så hadde han syntes at fartstriper i underbuksa, at det var bare en artig vits.
For sånn tror jeg moralen går for å være blant kommunister, i hvertfall.
At de er sånn, at de ikke er så nøye på sex-moral og sånn, men at kommunist-jentene ligger med alle osv.
Noe sånt.
Så jeg tror egentlig ikke at bestefar Johannes var så kommunist, som eliten med Gerhardsen og Stoltenberg, ville ha det til.
Ifølge han amerikanske privatdetektiven i London da.
Bestefar ville jo ha bondegård, og han kunne ikke få det, pga. odelslovene i Norge.
Men da stelte han hagen i Nevlunghavn, sånn at det var den fineste hagen på stedet da, må man vel si.
Det stod det ihvertfall i Aftenposten.
Det var en bekk der, og bestefar hadde laget en bro og malt og sånn da.
Og blomstene var fine da.
Rododendroer, var det mye av, også i de andre hagene i Nevlunghavn, husker jeg.
Så, tja.
Kommunist og kommunist.
Bestemor Ingeborg, hun var jo fra en adelig og militær og forretnings-familie, i København.
Det var Gjedde, Heegaard og Nyholm-familene.
Så hun var jo ikke kommunistisk i det hele tatt, fra oppveksten osv., må man vel si.
Og de likte å gå turer hver søndag, (kanskje hver dag?), i et par timer minst, til Mølen og sånn.
Og bestemor svømmer hver vinter, selv om det er kuldegrader omtrent da.
Til ifjor, eller noe.
Og de gikk timevis på ski da.
De var veldig glade i å gå på ski begge to.
Min stefar Arne Thormod Thomassen, han sa at Johannes pleide å gå på ski, til universitetet i Oslo, fra Skedsmo.
Arne Thormod dro også med en rar gubbe en dag, som jeg bodde hos dem, på Furuset.
Jeg bodde hos dem, og leide et rom, skoleåret 1990/91.
Jeg skal finne den posten nå, den så jeg på en annen blogg:
Så jeg tror Arne Thormod var noe ‘mafian’, og at de stod ganske sterkt ute i Skedsmo der og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-
‘Majoren’ i Nevlunghavn. (In Norwegian)
Nå er jeg en sånn person som ofte sitter oppe å ser på TV, eller internett eller hører på radio eller leser eller programmerer, på kveldene.
Så jeg sover som oftest lenge om morgenen også.
En gang, et år kanskje etter at moren vår døde, så dro jeg og broren min Axel, ned til Nevlunghavn, og besøkte mormoren vår der, bestemor Ingeborg.
Vi var der en natt da.
Broren min ville heller besøke Martin, men jeg tenkte det hadde vært artig å besøkt bestemor og, siden det kom litt brått på da mora mi døde.
Jeg hadde liksom ikke forestilt meg at hun skulle dø, vel bare noen og femti år gammel.
Så jeg tenkte at vi kunne kanskje prøve å få litt kontakt med bestemor Ingeborg da i det minste, mens hun fortsatt var oppegående.
Men men.
Det som skjedde, var at det kom visst en far til en kamerat av Axel, fra Slemdal, tror jeg, på besøk.
Som bare ble kalt ‘majoren’.
Så hvem han var, det fikk jeg ikke med meg.
For jeg var også litt overarbeida på jobben, på den tida her.
Så jeg lå og sov ganske lenge.
Så da jeg stod opp, så hadde han major-karen dratt igjen.
Men jeg hørte dem prata om han majoren da.
Så hva det var med han, det veit jeg ikke.
Men jeg lurer på om det var noe med han.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Ringte bestemor Ingeborg. (In Norwegian)
Nå ringte jeg bestemor Ingeborg, så var det opptatt.
Så ringte jeg en gang til, så var det tante Ellen, hørte jeg.
Så spurte jeg om jeg kunne få prate med bestemor.
Så sa hun at bestemor er på et sykehjem, for hun er veldig syk.
Så sa jeg at jeg var ikke klar over det, men da fikk hun ønske god bedring da.
Det skulle hun gjøre sa hun.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det var litt rart at det var opptatt kanskje, hvis bestemor var på sykehjem.
Hvorfor prater Ellen på den telefonen liksom, hun svarte forrige gang jeg ringte og, hvis det ikke var gangen før det.
(Men da var bestemor der da).
Det kan man lure på.
Så sånn er det.
