Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Tutta og Mathilde. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback til 70-tallet her.

    Rundt 1977 kanskje, da vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen i Larvik.

    Og da husker jeg at mora mi pleide å kalle søstra mi for Tutta og Mathilde hele tida.

    Og det likte ikke søstra mi.

    Men om det var at mora mi prøvde å fortelle meg noe(?)

    For Tutta og Mathilde var jo begge slemme, husker jeg, for det var noen slemme søstre fra noe eventyr, eller noe.

    Så er nok ikke sikkert at søstra mi er så uskyldig, som for eksempel bestemor Ingeborg tror.

    Som ikke tror at Pia vet hva en ‘gigolo’ er, enda hun er 37 år vel.

    Men men.

    Så det er tydelig at disse værsting-tendensene til søstra mi starta tidlig.

    Hun var vel ikke mer enn 5-6 år da, når mora mi dreiv å kalte henne for Tutta og Mathilde, og lo, og søstra mi blei litt småsur.

    Så her kan det være noe muffens og tegn på at søstra mi har noen Tutta og Mathilde-tendenser, eller hvordan man skal forklare det da, ifølge muttern.

    Det er mulig.

    Noe rart var det vel ihvertfall siden mora vår holdt på sånn.

    Det får man regne med.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hvis vi skal ta mora mi som utgangspunkt, så var heller ikke mormoren min, bestemor Ingeborg, så snill.

    For i første klasse, på Østre Halsen skole, så måtte vi ha håndarbeid.

    Og da skulle vi lage en heks.

    Og den sa mora mi, at den skulle jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg da.

    Så da gjorde jeg det.

    Men jeg sladra ikke da, jeg lata som ingenting, at jeg ikke skjønte at det kanskje ikke var så fin gave.

    Jeg tror ikke jeg skyldte på mora mi, jeg bare lot som at jeg ikke skjønte noe.

    Så sånn var det.

    Det må vel antagelig ha vært julen 1977, det her tror jeg.

    Og da tror jeg vi var i Nevlunghavn, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var det.

  • Og enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    1 of 19
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    Added
    by you
    to the group "
    Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This Photo
    Edit
    This Photo
    Remove
    This Photo

    Added
    24 minutes ago

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:13am January 17

    Her
    er meg og min morfar, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, sommeren
    1983, mener jeg det var.

    Samt et brev fra bestemor Ingeborg,
    som bor i Nevlunghavn ennå, fra 2005.

    Hun skriver at
    lege Ness i Nevlunghavn sa jeg avsluttet behandlingen.

    Men,
    jeg har ikke vært til noe behandling, jeg var bare noen timer
    hos psykolog i Larvik, for å prøve å roe ned
    onkelen min, i Kvelde, Martin Ribsskog, i 2005.

    Men det var
    bare timer for å prøve å roe ned onkelen min, hvor
    jeg snakket med psykologen om hva som hadde skjedd, sånn at
    onkelen min skulle skjønne at det ikke var noe jeg hadde
    funnet på.

    Så det var ikke snakk om noe
    behandling, bare samtaler med psykolog, for å roe ned onkelen
    min.

    Bare for å gjøre det klart, jeg har ikke
    vært noe sinnsyk, eller noe, som man kanskje kan tro på
    brevet fra bestemor.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:18am January 17

    Dette
    bildet er fra sommer 1983.

    Jeg flyttet til faren min, Arne
    Mogan Olsen, på Bergeråsen, i 1979.

    I 1980, så
    flyttet han til en dame, Haldis, også på Bergeråsen,
    og jeg ble boende i en leilighet alene.

    Jeg var ikke så
    flink til å få nye klær hver sommer, fra Arne og
    Haldis osv.

    Så jeg tror de klærna her var fra
    70-tallet, da jeg bodde hos moren min.

    Det bildet er vel fra
    sommeren jeg fyllte 13 år.

    Men jeg tror klærne var
    fra jeg var 8-9 år og bodde hos moren min i Larvik.

    De
    er nok ihvertfall fra 70-tallet, siden det er cord-fløyel
    bukse osv., og jeg mener å huske at den genseren var for kort
    på armene, men at jeg ikke fant noen andre klær i skapet,
    før vi skulle på ferie til Nevlunghavn, den
    sommeren.

    Og når jeg ser meg i speilet nå.


    har jeg gule tenner ennå.

    Og det er fra oppveksten
    aleine, hos faren min, på Berger.

    For jeg tror ikke jeg
    hadde gule tenner, da jeg flytta dit, i 1979.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:22am January 17

    Men
    da faren min flytta til Haldis, også på bergeråsen,
    da jeg var ni år.

    Da ble jeg litt sånn giddalaus,
    som det vel heter, når det gjaldt forskjellige ting.

    Jeg
    ble litt sånn utafor, av å bo aleine.

    Så jeg
    orka ikke pusse tenna, noe regelmessig.

    Og faren min kjøpte
    alltid cola, så jeg ble avhengig av det.

    Og jeg var også
    giddaløs, når det gjaldt å gå på
    skolen og sånn, en dag uke kanksje, så orka jeg ikke å
    gå ut av senga, før i 10-11 tida kanskje.

    Og
    da satt jeg og så på skole-tv, på TV-en, før
    jeg gikk bort til farmora mi, på ettermiddagen, for å
    spise middag da.

    Sånn ca. en dag i uka, skjedde det.


    jeg var nok litt i sjokk, etter at faren min flytta til Haldis.

    Og
    mormora mi, Nevlunghavn, hun ble jeg også litt sånn
    nedbrutt av.

    Da hun tok det bildet, mener jeg å huske,
    så hadde hun kjefta og kommandert, i noen dager alt vel, så
    da begynte nervene mine å rakne, som var ganske greie før
    jeg dro ned dit.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:26am January 17

    Og
    katta jeg hadde med, den ble også nervøs, mener jeg å
    huske.

    Jeg ville ikke at katta skulle bli borte, så den
    lot jeg bo på samme rommet som meg.

    Det gamle rommet til
    onkel Martin.

    Og der ble det luktende kattepiss, tilslutt, for
    jeg bare gleda meg til å komme tilbake til Bergeråsen da,
    for hun bestemor Ingeborg var så slitsom.

    Og jeg tror
    katta ble litt nervøs av henne og.

    Og jeg ble sånn
    giddalaus, at jeg ikke orka å bytte kattesand, eller noe, men
    bare leste bøker der da.

    Og det var derfor jeg fant de
    russiske kameraene på loftet der, for jeg og søstra mi
    hadde lest ut alle bøkene, så jeg skulle opp på
    loftet for å finne nye bøker.

    Men det var etter
    planen til bestemor og bestefar da.

    Jeg kunne ikke finne på
    sånt selv, i det huset, for de hadde så bra kontroll.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:27am January 17

    Sånt
    kunne jeg ha gjort på eget initiativ, i huset til farmora og
    farfaren min, men ikke i huset til mormora og morfaren min, for de
    var veldig kontrollerende og påpasselige og sånn,
    ihvertfall bestemor Ingeborg.

    Så det var omtrent som å
    bo i en militærleir, å være på besøk
    der, med bestemor Ingeborg som inspiserende og kommanderende general
    da.

    Noe sånt.

    Hun er jo fra en dansk
    militærfamilie, med mange kjente danske generaler osv., så
    det er kanskje derfor det ble sånn.

    Det
    er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:31am January 17

    Og
    det med at jeg gikk til psykologen, det var fordi at jeg hadde
    overhørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe
    ‘mafian’.

    Men så fortalte jeg det til søsknene
    mine, og onkelen min Martin Ribsskog, i 2005.

    Og det står
    jo ikke noe i avisene, om noe ‘mafian’.

    Så da trodde han
    onkel Martin, at jeg var blitt sinnsyk, og inbilte meg dette.


    han ville at jeg skulle gå til lege og psykolog.

    Og jeg
    sa det var greit, for å roe ned han onkel Martin, sånn at
    skulle skjønne at jeg ikke tullet, med det ‘mafian’-greiene,
    men jeg ville at han skulle ta det alvorlig da.

    Det var derfor
    jeg gikk med på det.

    For jeg regnet med at da ville
    onkelen min kunne bli forklart, at det ikke var jeg som hadde klikka,
    av psykologen da.

    Mer om det ‘mafian’-greiene i denne linken
    forresten:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/01/jeg-sendte-en-ny-anmeldelse-til-oslo.html

  • Enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    3 of 18
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    Added
    by you
    to the group "
    Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This Photo
    Edit
    This Photo
    Remove
    This Photo

    Added
    May 16, 2008

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:52pm May 16

    Her
    er fra Nevlunghavn, sommeren 83.

    Det er bestefaren min
    Johannes, og søstra mi, og katta mi.

    Vi var fra Berger
    i Svelvik, jeg og søstra mi, men farmora mi, var ikke så
    glad i katter, så jeg tok med katta.

    Fattern lot meg bo
    aleine, fra jeg var ni osv., så det var greit å ha katt
    osv., da i det minste.

    Så fikk jeg penger til å
    kjøpe mat til katta osv., og meg selv da, hele tida da.

    Det
    var på loftet her som at de russiske kameraene lå, som
    jeg har kommentert på et annet bilde.

    Bestefaren min
    Johannes, han døde i Spania, i 85, mener jeg det må ha
    vært.

    Bestemora mi, skreiv i hvertfall at han døde
    to år etter det her, på et av bildene.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:45pm January 16

    Bestefar
    ser litt trist ut på det bildet her.

    Det er sikkert
    fordi at når bestemor Ingeborg skal ta bilder, da driver hun å
    manøvrer og dirigerer og maser høl i hue på folk,
    til de sitter akkurat som hun sier da.

    Så jeg husker jeg
    prøvde å roe ned katta, under bilde-takinga, for jeg var
    bekymra for at katta skulle bli vettskremt av den masinga til
    bestemor Ingeborg.

    For katta var bare vant til å bo hos
    meg i Leirfaret på Bergeråsen da.

    Mens søstra
    mi bodde i Havnehagen på Bergeråsen, sammen med faren
    vår, i huset til Haldis, dama hans, og hennes barn, Jan og
    Christell bodde også der.

    Så jeg var ikke så
    flink til å gå klær og sånn.

    Den grå
    genseren der var alt for kort på armene og sånn.

    Mens
    søstra mi er kledd i rosa, så hun var moteriktig kledd,
    ifølge 1983-moten som jeg tror dette bildet er fra.

    Sommeren
    83 antagelig.

    Da dukket det også opp en eske med
    russiske kamera opp på loftet der ja, i huset der.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:48pm January 16

    Det
    sa bestemor ifjor, at var fra en fyrvokter, som bodde der før
    de flytta inn, i 75 ca.

    Stefaren vår, Arne Thormod
    Thomassen, hadde rådet besteforeldrene våre å
    flytte dit fra Sætre i Hurum.

    Det er faren til Axel
    Thomassen, halvbroren min, som er kokk på resturant Oskar
    Bråten på Thorshov.

    Men Axel var ikke født
    da, i 1975.

    Og i 1983, så bodde Axel hos Arne og Mette,
    i Drammen eller på Røa eller i Parkveien, så vi
    hadde ikke så mye med Axel å gjøre da, jeg og
    søsteren min, så Axel var ikke med, han var nok i Oslo
    antagelig.

    Men men.

    Jeg har et annet bilde hvor man ser
    bedre at den genseren er for liten for en 13-åring.

    Jeg
    skal se om jeg finner det.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:54pm January 16

    Arne
    Thomassen pusset også opp det huset, husker jeg.

    Jeg
    husker vi var der, i 75, eller noe, da han pusset opp peisestua, som
    det het vel.

    Noe sånt.

    Bak der bestefar står,
    så var det en ekstra inngangsdør, og da kom man inn i
    det rommet, hvor jeg husker at han stefaren vår, Arne Thomassen
    dreiv og bytta gulvet, var det vel, med noen folk i firmaet hans tror
    jeg, i 1975, eller noe.

    Så sånn
    var det.

  • Mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    17 of 18
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.
    Carola will be
    asked to approve all tags before others can see them.

    Added
    by
    Carola
    Edwardsen

    to the group "Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This PhotoReport This Photo

    Added
    April 26, 2007

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    4:00pm May 16

    I
    det gule huset der, så var matbutikk før, hvis jeg ikke
    husker helt feil.

    Jeg var hos besteforeldra mine en sommer, på
    70-tallet, tror jeg det her må ha vært.

    Og da var
    ikke søstra mi med, mener jeg å huske.

    Men da
    klarte jeg å dra med bestefattern ned bakken der da, og til den
    butikken, for da var det lørdag, og da skulle jeg ha
    lørdagsgodt.

    Men det var egentlig en ganske kjedelig
    butikk.

    Den var morsommere den som var nede ved havna
    der.

    Men bestefattern likte best den butikken der, så da
    ble det til at vi gikk dit.

    Det var egentlig en rar
    lørdag.

    Det var ingen i huset som prata, og
    bestefattern var liksom i sine egne tanker, men han hørte på
    meg, når jeg forklarte det her, med at det var lørdag,
    og da skulle jeg ha godteri osv.

    Selv om det var ikke som en
    vanlig lørdag, fordi det var en litt trykket stemning, i
    huset, husker jeg.

    Og det var ikke sånn, som hos muttern
    eller fattern eller farmora mi, at TV-en stod på alltid, så
    det var litt uvant der.

     Erik
    Ribsskog

    at
    4:01pm May 16

    Sorry
    hvis jeg skriver mange kommentarer forresten, får litt
    flashback her, jeg skal se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Report

    Randi
    Rudskjaer

    at
    10:39pm January 16

    jeg
    har også handla i butikken der med farfar.. maste meg til en
    liten dukke 🙂 men det var slutten av 80-tallet…

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:12pm January 16

    Ok,

    det
    var på 70-tallet det her.

    Da var det snø og is om
    vinteren.

    Så jeg og søstra mi fikk kjeft av
    mormora vår, bestemor Ingeborg, fordi vi ikke sklei ned den
    bakken der på skoa, istedet for å gå ned, for de
    lokale ungene i Nevlunghavn dem sklei ned bakken da, sa
    bestemor.

    Jeg og søstra mi var på besøk
    fra Larvik, med bussen, sånn i 1977 eller 78 eller noe vel.

    Og
    i Larvik så var dem nok flinkere til å fjerne is fra
    sånne bakker, så vi fiksa ikke det gitt.

    Jeg vet
    ikke hva det heter når man skal skli på beina ned en sånn
    bakke?

    Det heter kanskje bare skli på beina.

    Det
    er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20er%20tater&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Nei, jeg er nok norsk og ikke tater.

    Men jeg hadde en morfar, som het bestefar Johannes.

    Og som bodde ute i Nevlunghavn, fra ca. midten av 70-tallet.

    Og da, da vi var på besøk der, når jeg var sånn 4-5 år, så kunne han si sånn, for morro skyld da, som ‘du din røver’ og ‘du din tater’, til meg.

    Men det var nok fordi at bestefar Johannes vokste opp 1920-tallet, og da var det nok mer vanlig å si sånne ting, som å kalle noen tater, enn det er nå.

    Så sånn er det.

    Bestefar Johannes skrev også en bok, som het ‘Mannen i skogen’.

    Og bestefar Johannes døde i Spania, i 1984, eller noe, tror jeg det var.

    Han og bestemor Ingeborg bodde i Spania om vinteren, noen år på 80-tallet.

    Men men.

    Men da jeg var sånn 16-17 år, i 1986 ca., var det kanskje.

    Da gikk jeg på handel og kontor på videregående.

    Og da måtte vi ha skrivemaskin hjemme.

    Så da kjøpte jeg en ganske nerdete Casio skrivemaskin, med innebygd minne, på Lauritzen bokhandel i Drammen, da jeg fikk stipend fra lånekassa, til å dekke skolemateriell osv.

    For det var med innebygd minne osv., på den skrivemaskinen, så man kunne faktisk skrive ut den samme stilen flere ganger, for eksempel.

    Og det syntes jeg var litt artig på 80-tallet da, for det her var før PC ble vanlig, for eksempel.

    Men men.

    Men da fikk jeg i oppdrag, av bestemor Ingeborg, å skrive bestefar Johannes’ bok, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin da.

    For bestefar Johannes hadde skrevet den boka med håndskrift da, i noen sånne hefter da.

    Så da satt jeg om kveldene, etter skolen, og skreiv kanskje noen sider hver dag da, i noen måneder, da jeg var sånn 16-17 år.

    Så jeg ikke noen vanlig ungdom som hadde moped f.eks.

    Men men.

    Men jeg pleide å kjøre en del båt om sommeren da, det syntes jeg var artig.

    Jeg likte bedre å kjøre båt enn bil og ihvertfall bedre enn å kjøre moped, for jeg syntes fjorden var så digg om sommeren.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da ble den boken refusert av forlagene, fordi bestefar Johannes, hadde skrevet om en som het ‘Sorte mand’, i boka.

    Altså en neger.

    Men det er vel ikke lov å si.

    Så en afrikaner da, fra sør for Sahara.

    Men men.

    Så da ble boken refusert fra forlagene, som bestemor Ingeborg sendte dem til, for det var ikke lov å ha folk i boka som het ‘Sorte Mand’.

    Men men

    Og den boka, den leste bestefar Johannes opp for meg og søstra mi, da vi var sånn 4-5 år.

    Så det var veldig artig husker jeg.

    Det var på samme tida at han kallte meg masse rare ting som ‘røver’ og ‘tater’ da.

    Så jeg husker jeg syntes bestefar Johannes var ganske artig.

    Noen ganger så løp han etter meg i hagen i Nevlunghavn, som om vi lekte sisten nesten.

    Bestemor Ingeborg, hun var mer alvorlig, men hun kunne kanskje lese ‘Den grimme ælling’, eller hva den boka heter på dansk, ‘den stygge andungen’, av H.C. Andersen, siden hun var dansk.

    Men det var nok det lengste hun kunne gå.

    Så jeg må si jeg ble ganske trist da jeg tilfeldigvis møtte Pia og Christell, en gang jeg skulle til skolen.

    Og da sa søstra mi at bestefar Johannes var død.

    Så det var på Bergeråsen på 80-tallet.

    Da hadde dem ikke giddi å gå opp til meg i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, kvelden før, for å fortelle det her, men neida, de fortalte det på veien til skolen, så det var jo artig.

    Det hadde vært bedre å vite sånt om kvelden, så hadde man noen timer før man måtte på skolen, men det gikk altså ikke.

    Så sånn var det.

    Moren min skulle også ha meg til å skrive inn en bok, på PC, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, på 90-tallet.

    Og Christell skulle en gang ha meg til å skrive inn særoppgaven hennes om Australia, da hun gikk i 9. klasse vel, på 80-tallet.

    Da tror jeg til og med Haldis var en tur oppe i leiligheten hvor jeg bodde, for hun passet nok på at Christell fikk orden på skolearbeidet da.

    Men jeg prøvde meg ikke noe på Christell, for jeg visste ikke hvordan slekta ville reagert, hvis jeg hadde gjort det, siden moren hennes var sammen med faren min.

    Og jeg tror ikke jeg krevde noe betaling engang for å føre inn den særoppgaven.

    Det er mulig.

    Jeg mener Christell fikk M, eller M-, på særoppgaven om Australia, det er mulig.

    Noe sånt.

    På 90-tallet, så var Christell på jorden rundt reise, sammen med en venninne.

    Og da hadde hun visst jobbet på strippebar, i Australia.

    Men bare med å servere, mener jeg hun sa.

    Men hun virka så blasert, eller hva det heter.

    Litt sånn at hun hadde fått en overdose av inntrykk osv.

    Noe sånt.

    Den gangen jeg prata med henne, etter at hun hadde vært på jorden rundt-reise.

    Hun fortalte at det var ikke noe fint i New York, det var skuffende, det var omtrent som i Europa.

    Hun fortalte at da de hadde sittet på kameler, gjennom ørkenen, eller hva det var.

    Da hadde de brukt venstrehånda, som toaletthånd.

    Og det hadde Christell fortsatt med, selv etter at de bodde på hotell i Østen.

    Så hun ble så vant til det systemet fra ørkenen.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet ikke hvor smart det er å sende damer aleine på sånne turer.

    Hun hadde også sittet på med en bil som var i videoen til den svenske fotball-VM sangen.

    Til fotball-VM i USA, i 1994.

    Og bodd sammen med de svenske folka som eide den bilen, i California, under fotball-VM, mener jeg det var.

    Så det var i 1994 det her, da Christell var sånn 21-22 år.

    Men men.

    Og hun hadde sitti i en bar, fortalte hun, da Norge spillte 0-0 mot Irland, og røk ut av VM.

    Og hun var så flau over å være norsk da, for Norge spillte så kjedelig.

    Jeg var vel ikke helt enig i det da.

    Men jeg gadd ikke å krangle.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig.

    Men, jeg syntes det var bra av Norge, med Drillo som trener, å komme seg til VM.

    Som et lite land, langt mot nord, med bare fire millioner innbyggere.

    Så var det en prestasjon i seg selv, mente jeg.

    For Norge hadde ikke vært i fotball-VM, på veldig mange år.

    Hvis de hadde vært i fotball-VM i det hele tatt, før 1994.

    Så jeg syntes ikke det var noe å skamme seg over, å være norsk.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig mot Irland.

    Så det kunne man kanskje skamme seg over.

    Men, man burde egentlig, totalt sett, ikke skamme seg over å være norsk, pga. av fotballlaget, i 94.

    For det var egentlig veldig bra av Norge, med fire millioner, ganske langt nord i Europa, å komme til Fotball-VM i det hele tatt.

    Det er vel omtrent som om et land fra Afrika hadde kommet med blant de beste i stafetten i Ski-VM.

    Noe sånt.

    Og så hadde afrikanerne begynt å skamme seg, fordi de ikke vant?

    Nei, det er bare dumt.

    Så da syntes jeg Christell var litt dum.

    Men jeg sa ikke noe, for jeg orka ikke å krangle, og jeg tenkte på alt det andre greiene hun hadde sagt fra den reisen.

    Så sånn var det.

    Så det var nok anderledes i gamle dager, i Norge, som på f.eks. 1910 og 1920-tallet, da bestefar Johannes vokste opp.

    Da kunne folk si både ‘sorte mand’ og ‘tater’ uten at dem fikk kjeft av noen sosialister.

    Og jeg skjønner egentlig ikke det så bra selv.

    Hvis man har lært at det heter ‘neger’, f.eks, på norsk.

    Da må man vel få lov å si det.

    Men jeg husker søstra mi, på 90-tallet, da vi bodde på Ellingsrudåsen.

    Hun er sosialist.

    Og hun sa plutselig en dag, at det ikke var lov å si neger.

    ‘For det liker de ikke å bli kallt’.

    Men hvem skal bestemme hvilke ord vi har i Norge da?

    Jeg husker jeg fikk bakoversveis, av å høre, at det ikke lenger var lov å si neger.

    Hva skulle man si da liksom?

    Det er helt håpløst mener jeg.

    Altså hvis man lærer på 1970-tallet, at det heter ‘neger’.

    Også får man høre på 1990-tallet, at det ikke er lov å si neger.

    Også sier ikke sosialistene hva det er lov å si istedet.

    Nei, det er helt håpløst.

    Altså, folk i Norge, som lærer at i Norge, så heter det neger, de burde få lov å si neger og, i resten av livet sitt.

    Uten at noen sosialister skal få lov å sette seg over oss vanlige folk, og fortelle oss vanlige folka, hvilke ord det er lov å bruke.

    Det er helt teit.

    Altså, jeg hadde skjønt det hvis det var negerne som sa, ‘vi liker ikke å bli kallt negre’.

    Men neida, det er ikke negerne som sier det.

    Neida.

    Det er sosialistene som sier at ‘de (negerne) liker ikke å bli kallt negre’.

    Det er helt bakvendt, spørr du meg.

    Hvor blander sosialistene seg inn i det?

    Folk blir jo nervøse, hvis de må tenke seg om, før hvert ord de sier, i tilfelle det skal komme en sosialist med rød penn, og rette orda man sier.

    Nei, det er et overgrep fra sosialistene, vil jeg si.

    Jeg mener det er på høy tid, å ta livet sitt tilbake fra sosialistene, og be de pelle seg visst sted, hvis de begynner å sette seg over deg, og begynner å rette på hva du sier.

    Det har dem ingen rett til, å leke gud, å sette seg over deg.

    Så da kan sosialistene pelle seg tilbake til Kreml, eller hvor dem kom fra, og holde kjeften sin.

    Det er min mening.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ja, mens man fortsatt venter på at politiet skal fortelle hva som foregår, så kan man jo blogge om mat. (In Norwegian).

    Ja, mens man fortsatt venter på at politiet skal fortelle hva som foregår, så kan man jo blogge om mat. (In Norwegian).

    Engelsk mat har ikke så bra rykte, men idag så synes jeg at maten ble ganske bra her.

    Jeg lagde noe som så nesten ut som norsk mat, synes jeg.

    Det er karbonadedeig fra Marks and Spencers og kokte nypoteter fra Tesco, og noe saus, som jeg steika karbonadedeigen i, som egentlig er for kylling, men som passa til karbonadedeig og, det er noe tomater og gulerøtter og sånn.

    Så det ble nesten som kjøttkaker og poteter med gulerøtter.

    Så det var ikke dårlig.

    Jeg ble såpass fornøyd med smaken på den her maten, så jeg gikk inn på kjøkkenet og fisket opp emballasjen til maten fra søplebøtta, for å skrive om det på bloggen da.

    Så det anbefales ikke, hvis man ikke har ganske rein søplebøtte selvfølgelig.

    Men det har seg sånn her, at jeg må levere søpla, hos en resturant, i nabobygget.

    Med uteservering.

    Så det er ikke så ofte man gidder å spasere foran en fullsatt uteservering med søpplesekker.

    Så oftest så leverer man søpla enten før eller etter resturantens åpningstid da.

    Resturanten heter forresten ‘Lady of Mann’, som er et navn som er tatt etter en båt som gikk mellom Liverpool og Isle of Man, tror jeg.

    Og den ligger i Dale St., så det er nesten som å være i Norge noen ganger.

    Men men.

    Bortsett fra at i Norge, så hadde nok ikke leieboerne funnet seg i å måtte ha så tungvint levering av søppel.

    Men men.

    Men det medfører da, at noen ganger blir søpla liggende i en uke kanskje, før man før sjangs til å hive den.

    Så første sommeren jeg bodde her, så fikk jeg fluer i huset.

    Så da kjøpte jeg masse anti-flue greier og ble kvitt dem.

    Men, det viktigste for å bli kvitt dem, var at jeg startet å nesten, hva heter det, ikke resirkulere søpla, men kildesortere søpla.

    Omtrent som vi måtte de siste årene jeg jobba på Rimi.

    For der måtte vi hive organisk avfall i noen dunker, som gikk til grisemat osv.

    Så stakkars de grisene.

    For de dunkene lukta helt jævlig etter å ha stått i romtemperatur i en uke.

    Så der var det nok mye bakterier, så helsetilsynet burde kanskje ha slått til på det.

    Hvis det er noe som heter det.

    Men men.

    Men jeg gjorde det samme her da.

    Alt organisk avfall, det bare heiv jeg i dass.

    Så da ble jeg med en gang kvitt fluer og alt sånt.

    Det eneste som skulle til var litt kildesortering.

    Så nå kan jeg ha 4-5 søplesekker stående på kjøkkenet, uten at det blir noe lukt, eller noe, for jeg hiver bare alt av matrester i dass, uansett.

    Man må tilpasse seg litt, når man har sånne kronglete regler for hiving av søppel, som dem har her.

    For hvis man setter søpla utafor porten til resturanten, så er det feil det og.

    Da får man brev om at det er ikke lov, for the Council klager da på det, at noen da tar søpla og hiver den ut i gata.

    Noe sånt.

    Men men.

    Skal jeg se om jeg finner mer om den karbonadedeigen fra Marks and Spencer osv:



    Det her er altså noe sånn skotsk kjøttdeig.

    Og alt som er fra Skottland, det går for å være ekstra bra, iforhold til engelsk, her i Storbritannia, når det gjelder mat og sånn.

    Skottland blir nesten som Norge, sett fra England, iom. at det ikke er så overbefolka der, som i England og på kontinentet, så der går sikkert kuene og beiter på fjellet eller enga, eller noe sånt, og ting er reinere og mindre overbefolka enn i England da, hvor det naturen er mye mer kultivert, enn i Skottland, hvor jeg tror det fortsatt finnes en del villmark, eller halvveis villmark.

    Noe sånt.

    Og det her er karbonadedeig, fra noe som heter Angus okser.

    Så det er vel egen storfe-rase det da, som er kjent for å gi ekstra bra kvalitet på kjøttet da.

    Og denne karbonadedeigen er visst ikke fra melkekyr, men kun fra okser, som omtrent vandrer fritt, eller noe, da sikkert.

    Så det er nesten som biff eller indrefilet omtrent, av et slag storfe som skal være veldig bra da, eller ihvertfall har veldig bra rykte i England.

    Og det var også veldig bra karbonadedeig.

    Jeg tror ikke jeg har smakt så bra karbonadedeig eller kjøttdeig før.

    Det var omtrent som å spise ytrefilet som var malt opp, eller noe.

    Det var sånn at maten smelta nesten på tunga, eller hva man skal kalle det.

    Og ikke noe fettrester i maten, eller slintrer, eller noe.

    Så Marks and Spencers, de er veldig gode på mat egentlig.

    De har masse sånn her mat, som er veldig bra.

    Blant annet noen brett med kjøttpålegg, som er helt råe, med høykvalitets roastbiff og mye annet.

    Så det hadde jeg kjøpt hvis jeg hadde hatt råd, men det er ikke alt på Marks and Spencers som er like billig.

    Så da blir det mest til at man handler på f.eks. Tesco, som kan være bra de og.

    Men det er klart at når den beste maten blir solgt på Marks and Spencers, og andre kvalitets matbutikker, så kan ikke maten i alle de andre butikkene være like bra, så det merker man nok, hvis man går på Tesco, eller Asda eller Lidl og sånn, at de nok har billige priser, men på kvalitet så vinner nok Marks and Spencers omtrent hver gang.

    Men men.

    Og prisen?

    6 pund for 2 pakker av 450 gram karbonadedeig.

    Altså 60 eller 65 eller kanskje 70 kroner, for nesten en kilo karbonadedeig.

    Så det blir vel 75 eller 80 kroner kiloen.

    Og det er vel nesten det samme som vanlig kjøttdeig i Norge, hvis jeg husker riktig.

    Men jeg tror nok jeg ville valgt den skotske karbonadedeigen fra Marks and Spencer foran spis-kjøttdeigen på Rimi, for den smakte mye bedre faktisk, den fra Marks and Spencer, og det var ikke sånn der rusk og slintrer osv. i den.

    Så sånn var det.

    Skal jeg finne noen fler bilder her.

    Her er nypoteter, som er ferdig kokt, fra Tesco.

    De koster ca. tre kroner boksen.

    Nå kan man kanskje si at jeg burde ha kokt poteter selv, men jeg har aldri fått noe vane å koke poteter i Norge.

    Det har gått mest i ris og pasta-retter osv.

    Men jeg får se om jeg blir flinkere til å koke poteter også.

    Vi får se.



    Den her stekesausen er noe jeg har kjøpt på 99-pence butikken

    Der selger de varepartier da, så det er ikke sånn at de har absolutt de samme varene hver gang man handler der.

    Men derfor er det også billigere, siden de satser på varepartier, gjerne sikkert restpartier, som de har fått kjøpt billig da.

    Så de her som egentlig er kylling-sauser, de koster 99 pence for 2 glass.

    Så det er ca. 5 kroner glasset.

    De har masse rare stekesauser, som jeg ikke har sett før i Norge.

    Jeg pleier å se om jeg klarer å tyde ingredienslista.

    Og hvis det er noe som har et er mye tomater i, så pleier jeg å kjøpe det, for det har jeg hørt er ganske sunt, og er nyttig mat hvis man trenger å få tilbake litt overskudd og sånn da.

    Det er mye jern i tomater, har jeg hørt flere ganger, iløpet av de årene jeg bodde i Norge.

    Og jeg hadde mye problem med at jeg blødde neseblod, av en eller annen grunn, i oppveksten, så da fikk jeg høre det, av bestemor Ingeborg osv., at man skulle spise tomater.

    Så en gang jeg var 5-6 år, så blødde jeg neseblod der.

    Og da var det sånn, at bestemor hadde lagt aviser på gulvet, i hele det store huset i Nevlunghavn, neste gang jeg dro dit.

    Og en annen gang så hadde hun kjøpt mange kilo tomater, som hun forklarte inneholdt jern da.

    Og en tredje gang så forklarte hun at brune øyner var sånn at de var resistente mot blå øyner, eller noe.

    Noe gene-greier, når jeg gikk i første klasse.

    (At det etterhvert ikke ville bli noen flere igjen som hadde blå øyne, var det hun ville ha meg til å si.

    Vi hadde forøvrig lært noe lignende på skolen, på Østre Halsen skole, allerede samme året, altså i første klasse, husker jeg.

    For dette her med at den ene øye-fargen dominerte, ovenfor den andre, var ikke noe nyhet for meg, da bestemor foklarte meg om dette, husker jeg).

    Så hun er litt rar hun bestemor Ingeborg.

    Så jeg lurer på om det var noe mafia/illuminati-mobbing, det her med å legge aviser på gulvet i alle gangene i det store huset i Nevlunghavn, på skrått ovenfor bedehuset der, på 70-tallet.

    Hva bestefar Johannes sin rolle var, i det her, det vet jeg ikke.

    Så jeg skal vel være forsiktig med å legge all skylden på bestemor Ingeborg.

    Men om hun kan være noe Illuminati-greier eventuellt, det er mulig.

    Jeg får tenke meg på det.

    Vi får se.


    Her er klementiner, 2 nett for 2 pund, det er ganske billig, og noen av dem hadde veldig bra kvalitet osv., så det var bra, selv om det andre nettet måtte jeg hive, det var noe sånn mellomting av klementiner og appelsiner som var overmodne.

    Så sånn var det.

    Jeg kjøpte en firepakning øl, før jul.

    På Home Bargains.

    Det koster vel litt mindre enn tre pund.

    Så kanskje 25-30 kroner da, for den firepakningen.

    Og ølene er da nesten en halv liter.

    Og den her ølen er ekstra sterk da.

    Iforhold til vanlig pils da.

    Og er brygget i Blackburn, står det.

    Home Bargains er omtrent som 99-pence butikken, iom. at de har mye varepartier, som de kjøper billig og selger billig da.

    Så der kan man gjøre noen røverkjøp, på vanlige matvarer osv., som ‘bargains’ jo betyr.

    Men men.

    De har også et godt øl som er brygget i Liverpool, synes jeg forresten.

    Det er øl som heter Cains, eller noe.

    Det drakk jeg ute på byen en helg, for noen måneder siden.

    Og det var ikke noe sånt tamt, kjedelig øl, som f.eks., tja hva skal jeg si, Budweiser?

    Neida, det synes jeg ikke det var.

    Det var det litt smak på osv, mens det samtidig smakte godt.

    Men det er mulig det er jeg som var i bra humør.

    Jeg har ikke klart å finne det ølet i bokser eller i flasker i butikkene, men det er mulig det bare selges fra fat.

    Det er mulig.

    Det kan jeg prøve å sjekke opp.

    Men det ølet her hadde kanskje solgt bra i Norge, blant alle junkiene i Karl Johan osv., at man blir full og stein på en gang, det er vel ikke dårlig.

    Men men.

    Bare en dårlig vits på slutten her.

    Skal jeg se om jeg finner det bilde da:

    Nå får det være nok om mat for en stund, så får jeg se om jeg klarer å finne noe annet å skrive om.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • More from the ush.net message-board about my upbringing in Nevlunghavn etc.

    Re: A crazy person emails the queen
    by johncons on Tue Dec 30, 2008 5:33 am

    Tom U4EA wrote:
    Is there another forum you could post on perhaps?

    Well, it was you lot who brought me here by linking to my blog.

    But I admit that I lose a bit of temper by the attacks, so I’ll try to calm down a bit.

    So sorry if I went to far when I attack back.

    But anyway.

    Now, I’ve been thinking throught things a bit.

    There’s obviously some kind of war, but noone has leveled with me, so I don’t know where the fronts are.

    But, I think I have been used as a spy/target-guy, by the Government in Norway, without me knowing, before 2003 as well,
    when I overheard I was being followed by the mafia.

    I think this goes back to my upbringing in Larvik, in Norway.

    When I was five or six years, then my grandparents (Ingeborg and Johannes Ribsskog), and my mother (Karen Ribsskog), they
    were having some kind of plot, to test me, in the garden in Nevlunghavn.

    If I would tell on my sister if my grandmother gave me candy.

    But I knew that she would give me stick if I told on my sister, because I had gotten stick for things like that earlier.

    So I didn’t tell on my sister.

    And then my grandfather shaked his head, and the three of them, who had planned this scene, it’s obvious to me, in
    cooperation with my sister.

    So they must have told my sister to trick me, to then see if I would tell on her, if my grandmother gave me candy.

    I think this probably sounds dum for the people reading here.

    But they must have been some kind of spies.

    But I think they couldn’t use me, since I had control, even if I was down.

    Something like this.

    And when I was around eight, my mother brought me to the Police-station in Larvik, and I had to sit on the stairs
    outside the Police-station for 30-40 minutes.

    A police-officer went out, looked at me, sitting on the stairs, and went back in for the meeting with my mother,
    it must have been.

    And right after that I moved to my father.

    So maybe I’m being used as a spy by the Government since they know I have control, and that I’m very square, and
    don’t do phoney stuff?

    I don’t really know who it is that they are using me against, and how this work, but I’m being manipulated, so that
    I work in this and this job, where there are problems with mob etc., it seems.

    Both in Norway and Britain.

    So I have to try to think more about what’s really going on.

    Sorry again for the outburst earlier!

    I’ll try to behave a bit better in the future.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    http://www.ush.net/board/viewtopic.php?f=4&t=229585&p=2914842#p2914842

  • Flashback til 1988/89. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1988/89, det året da jeg gikk på skole og jobba i Drammen.

    Jeg bodde på Bergeråsen som er ca. 3-4 mil fra Drammen.

    Og bussen gikk ti på sju eller noe, om morgenen, og skolen begynte klokka 9, eller noe.

    Så hvis jeg rakk den første bussen, så måtte jeg vente i klasserommet i tre kvarter, eller noe, før den første timen begynte.

    For den neste bussen gikk bare fra Svelvik, og det var over en halv mil å gå, så det var litt vel langt.

    Men men.

    Så det ble mye haiking osv.

    Og jeg jobba to-tre dager i uka på CC Storkjøp.

    Blant annet annenhver lørdag, var det vel.

    Hvis det ikke var hver lørdag.

    Noe sånt.

    Og det hadde seg sånn at faren min og Haldis, dama hans, hadde vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate i Drammen.

    Ca. 15 minutter å gå fra CC kanskje.

    Noe sånt.

    Men jeg gikk ikke så bra overens med Haldis, etter at faren min flytta ned til Haldis da jeg var ni år, og lot meg bo aleine i Hellinga og så i Leirfaret.

    Så Haldis likte ikke meg noe særlig.

    Så jeg fikk ikke lov å ligge over i Vannsengbutikken, som gikk ann, det var jo fullt av senger der.

    Jeg fikk ikke lov å ligge i 2. etasje eller 1. etasje der, for Haldis tålte ikke meg.

    Men, jeg kunne være oppe hos Jan, sa faren min.

    Det var på Gulskogen, som er like ved Drammen.

    Og da tok man bare bussen i 10 minutter, eller noe, så var man i Drammen sentrum da.

    Og de bussene gikk mye oftere enn bussene fra Berger, så jeg kunne sove lenger.

    Og det er mulig de bussene på lørdagene gikk sånn at jeg kom for seint til jobben på CC.

    Så en del fredager, så var jeg hos Jan, som alltid hadde mye folk i leiligheten, i det gamle menighetshuset i Rødgata.

    Det var lager til vannsengbutikken, i første etasje, og også en solseng.

    Jan var ganske jålete.

    Mer da.

    Det var der det hadde vært gudstjeneste før osv., hvor lageret var nå da.

    Og kanskje presten bodde der, hvor Jan bodde i 1988 og 1989 da.

    Og gud vet om han bor der enda, men jeg har nesten ikke hatt noe med han å gjøre, etter 1989, så det vet jeg ikke.

    Men det er nok mulig at det var faren min og Haldis som eide det bygget, og at de lot Jan bo der.

    Det er mulig.

    De hadde også et lager til, i et annet bygg, så hvor de fikk alle penga fra, det vet jeg ikke, men dem hadde vel god fortjeneste på vannsengene og seinere vanlige senger da.

    Det får man regne med.

    De folka som pleide å henge der, var folk fra Berger.

    Det var vel Tom Bråten og Eirik Thoraldsson, som jeg husker.

    Også var det en fra Drammen, eller noe, som så ut som om han var med i bandet Bros ca.

    Som jeg ikke husker hva heter.

    Det var vel også Frank fra Berger, eller Sande, eller hvor han bodde igjen.

    Det var også fler folk fra Berger, som jeg ikke husker navnet på.

    Men, altså Jan er jo 6-7 år eldre enn meg, eller noe.

    Og har alltid drivi og mobba meg, og jagd meg da han gikk på krykker osv.

    Og faren min har jo bodd på Berger, som sogner til Drammen, hele livet.

    Og hos faren min og Haldis, så bodde jo Christell, dattra til Haldis, og også søstra mi, Pia.

    Og Jan da, før han flytta til Drammen.

    Men søstra mi, sa på denne tida, at de her folka fra Berger, egentlig ikke var vennene til Jan, men at dem utnytta Jan.

    At de festa der osv.

    Men Eirik Thoraldsson, han hadde jo jobba for fattern i mange år.

    Han er et år eldre enn meg, og jeg intervjuet han for skoleavisa, da jeg gikk i fjerde klasse på Berger skole vel.

    For da hadde han, og jeg tror det var Harald Sand, gjort det bra i Donald Duck-lekene.

    Så da spurte jeg hvor mye kula i kulestøt veide, som Eirik Thorhaldsson hadde kasta da.

    Og det tror jeg var tre kilo.

    Så skulle vi også selge skoleavisa.

    Vi hadde Leif Tangen som lærer, i skoleavis valgfag. (Eller om det var faren til Jørn muligens? At jeg husker feil. Det er mulig).

    Og da pleide jeg å dra å besøke muttern, i Larvik, ganske ofte.

    Så på toget, så pleide jeg noen ganger, å ta med en bunke med skoleavisa.

    Også solgte jeg de på toget, jeg gikk rundt, midt mellom Skoppum og Tønsberg kanskje, eller noe, og spurte alle om de skulle kjøpe skoleavisa.

    Som kosta 3-4 kroner, eller noe.

    Og som da var for Berger, og det var sikkert ikke folka på toget, men skoleavisa solgte som hakka møkk på toget.

    Halvparten kjøpte ca.

    Kanskje dem kjeda seg på toget.

    Så behøvde ikke gå så langt før alle avisene var solgt.

    Men jeg gjorde bare det her en par ganger, for vi lagde ikke så mange aviser.

    Så sånn var det.

    Jeg lagde også Vitseposten, selv, på den her tida.

    Og den kosta bare en krone.

    Men en gang så hadde Petter og Christian, to kamerater av meg, dratt inn til noe familie, eller noe, i Oslo.

    Og da tok de med noen Vitseposten, som de solgte.

    Og da hadde de fått ti kroner, av en kar, en forretningsmann, eller noe, for en avis da.

    Så det var ikke dårlig.

    Men det var jeg som lagde Vitseposten da.

    Jeg bare klipte ut vitser av ukebladene til bestemora mi.

    (Og en gang fra Alle Menn, og Aktuell Rapport, som faren min hadde, og da klarte jeg å selge en Vitseposten med grovis-vitser til frøkna vår, som var klasseforstander, Fru Borgen, kona til rektor Borgen, ei dame med lyst, krøllete hår vel, som var mora til Erland i klassen).

    Men men.

    I fjerde klasse, så fikk vi Allum som lærer, og da også i femte og sjette klasse.

    Og det tror jeg alle i klassen syntes var nedtur, for hun Fru Borgen var veldig grei og hyggelig, så det var litt nedtur å få han Allum som lærer.

    Men men.

    Erland, sønnen til Rektor Borgen og Fru Borgen da, han har også lyst hår. Han spilte også på fotballlaget, på Berger, så klassen og fotballaget var nesten det samme, det var mye de samme folka, bortsett fra at det også var noen fra klassen over og under da, avhengig av hvilken årsklasser som var smågutter og gutter osv., det året.

    Men men.

    Men Rektor Borgen, med svart, glatt hår og briller.

    Han kjøpte faren mins Mercedes, rundt 1985 kanskje.

    Og det var en 1984 modell mørk blå metallic E190, med aircondition og automatiske vinduer osv.

    Så det tørr jeg påstå var den fineste bilen på Bergeråsen og kanskje hele Svelvik da.

    Untatt at det var en som hadde Bentley, eller noe, men det tror jeg var en direktør inne i Drammen eller Glassverket, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Borgen slutta som rektor, seinere på 80-tallet vel, og startet Norsk Fritidsbåtforening, eller noe.

    Eller han solgte fritidsbåter da.

    På nettet osv. vel.

    Skal vi se om det går ann å finne en link til det firmaet.

    http://batformidling.no/baat_forhandler.php?show_partner=79

    De har nå, (sikkert for lenge sia), flytta fra Øvre på Bergeråsen, og ned til noen mye mer snobbete hus nede på Berger, som ble bygd omtrent på den tida jeg flytta til Oslo, så i hue mitt, så er det ikke noe sånn nytt byggefelt på Berger med finere hus enn på Bergeråsen, så ofte, men i virkeligheten så er det nok det.

    Men men.

    Jeg syntes de halvnakne damene på båten så litt porno-aktig ut.

    Fordi Leiv Borgen, er han som var rektor på Berger barneskole før.

    Og som Christell sa gikk inn i jentegarderoben dems, da hu gikk i 6. klasse på Berger skole.

    Og Annika sa også at det var sant.

    Det virka nesten på det Annika skrev, at hu ble misbrukt av Borgen, synes jeg.

    Men men.

    Hva hun Annika skreiv på Facebook, det ligger på bloggen, så det kan folk dømme selv, om de tror at rektor Borgen gikk lengre enn å spionere på jentene i 6. klasse når de dusja.

    Men men.

    En annen ting som skjedde.

    Det var at i klassen som jeg og Erland og mange fler gikk i, på Berger, og senere på Svelvik Ungdomsskole.

    Og også i klassen min på Sande Videregående faktisk.

    Ihvertfall 2. året, da jeg gikk markedsføring.

    I den klassen gikk også Lene Andersen.

    Som også tok kjøretimer i Drammen, på samme tid som meg, på en kjøreskole som var 2 minutter å gå fra vannsengbutikken til faren min og Haldis.

    I samme bygget som det største supermarkedet på Strømsø.

    Som jeg ikke husker hva heter nå.

    Men men.

    Jeg og Lene Andersen gikk bra sammen etterhvert.

    Selv om venninna hennes, Linda Moen, hun pleide å mobbe og prøve å drite ut meg, på barneskolen.

    Linda Moen var tremenningen min, eller firemenningen min, sa faren min.

    Og hun pleide å bli med faren sin, til verkstedet til faren min, til silo’n, som lå mellom Strømm Trevare og huset til farmora mi, og hente flis til kaninen sin.

    Så sånn var det.

    Christell sa også, en gang på 80-tallet, da hun gikk i 7. klasse kanskje.

    Så kom hun inn i leiligheten min, i Leirfaret, og spurte om det var sant at Linda Moen hadde barbert fittehåra sine som et hjerte.

    Og det visste jo ikke jeg.

    Hu var rimelig vulgær og ufordragelig hun der Linda Moen.

    Og hu skulle alltid kødde med meg.

    Men om fittehåra hennes var barbert som noe hjerte, eller ikke, det hadde ikke jeg peiling på.

    Det hadde ikke jeg studert, for å si det sånn, og hu var såpass vulgær og litt ufordragelig, så jeg tror ikke jeg hadde giddi å sjekka hvis jeg hadde fått sjangsen heller.

    Da ville jeg nok heller rota meg bortpå omtrent samtlige av de andre damene i klassen.

    Men men.

    Så da sa jeg til Christell, at det visste jeg ikke, og så forsvant Christell ned til huset til Haldis igjen da, der hun bodde.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Lene Andersen, som jeg syntes var den fineste og mest ordenlige jenta i klassen.

    De bodde ved siden av Berger kirka.

    Og faren min kjente faren hennes.

    Og da Jan, broren til Christell, kræsja i treet, ved Berger Kirke, da han var 17 år, og faren min lot han kjøre en boble han hadde mekka på.

    Da stod Lene Andersen og dem og så på.

    Og jeg satt på med faren min jeg da, for da var det kanskje de som ringte Haldis.

    For hu kom hylende ut av huset og sa at Jan hadde kræsja nede ved Berger Kirke, da jeg og faren min stod og venta på at Jan skulle komme tilbake.

    Så fortalte Jan røverhistorer til lensmannen i ørska omtrent.

    Han lå inne i bilen vel og sa at det var ikke han som kjørte.

    De var en som løp nedover jordet der.

    Det her var vel i 1980 eller 81, kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Jeg tror Lene Andersen var den i klassen som var best likt av gutta, både i utseende og oppførsel, ihvertfall av de damene i klassen som var fra Berger.

    Hun husker jeg satt på ungdomsskolen, i frimuttet, og prata sex med Frode Holm.

    Om størrelsen på penis osv., og hvordan det funka, når den vokste og sånn da.

    For det visste ikke hun Lene Andersen fra før da, husker jeg, så hun var nok ikke så erfaren da.

    Hun var også enebarn tror jeg.

    Noe sånt.

    Hun tok vel bussen fra Berger skole der kanskje, til ungdomsskolen i Svelvik.

    Men vi på nedre vi tok bussen fra gamlehjemmet der.

    Untatt Pia og Christell, de tror jeg tok bussen fra Berger skole der.

    Så de gikk en lengre vei, i oppoverbakke, for å ta bussen til ungdomsskolen, enn det jeg og de andre på nedre gjorde, som bodde nedafor S-svingen.

    Men kanskje Haldis og faren min ikke ville at de skulle stå på samme bussholdeplass som meg?

    Det var rimelig rart.

    Så jeg og søstra mi var ikke så nærme egentlig, vi tok ikke bussen til ungdomsskolen fra samme holdeplass engang.

    Hm.

    Og jeg gikk ofte av bussen på Sand, for å besøke bestemora mi, og spise middag.

    Men det gjorde aldri Pia og Christell, de spiste i huset til Haldis.

    Og jeg gikk andre ganger av bussen ved gamlehjemmet.

    Og det tror jeg Pia og Christell også gjorde, men de gikk på bussen, oppe ved Berger Skole der.

    Skjønn det den som kan.

    Men men.

    I busskuret nede ved gamlehjemmet, så hadde noen skrevet at ‘Lene Andersen er underutvilka og har små pupper og lite hår på musa, eller noe’.

    Noe sånt.

    Og det visste ikke Lene Andersen, men det var noen som sa det i en time på ungdomsskoen.

    Og da var en Svelvikjente i klassen, Jeanette eller Line, eller noe vel, som ville høre av meg hva det stod.

    Og da sa jo jeg det, for de Svelvik-jentene i klassen, var ganske fine og ordenlige egentlig, fikk jeg inntrykk av.

    Ihvertfall Jeanette og Line, var vel ordentlige og sånn.

    Og Vibeke Kjølstad, eller hun ble jeg ikke så kjent med.

    Så var det Anne Grossvold, som plutselig satt bak meg, omtrent, siste året på ungdomsskolen, samme året som broren hennes, Simen, var sammen med Christell.

    Og da prata Svelvik-damene i klassen om Christell, om at noe hadde skjedd, så Christell fikk dårlig rykte i Svelvik.

    Men jeg fikk ikke tak i hva som hadde skjedd nøyaktig.

    Men men.

    Og faren til Lene Andersen døde det året hun gikk i samme klasse som meg på videregående, i 2. klasse vel.

    Og da sa søstra mi en vits til meg, om Lene Andersen, at hun gikk bare i svarte klær likevel, så det gjorde henne ikke noe at han døde, eller noe.

    Men hun Lene Andersen oppførte alltid bra, som jeg kan huske, og var ordentlig og ikke noe tull med, og hun var nok ikke sånn som søstra mi sa, at hun ikke brydde seg om at faren døde osv.

    Hun hadde en venninne fra Nesbygda, som het Elin, som satt ved siden av henne.

    Og foran Lene og Elin så satt Line Nilsen, fra Svelvik og klassen på ungdomsskolen, og ei annen blond dame, som jeg ikke husker navnet på nå.

    Og jeg satt til høyre for Line Nilsen, ved vinduene, og hadde ei dame fra Sande som satt bak meg, som var i 20-åra og jobba på parfymeri i Sande, eller noe.

    Og Kristin Sola, fra Sande, satt vel bak Lene Andersen igjen da.

    Og det var utsikt til fotballbanen og hallen da.

    Vi satt i noen sånne brakker nærmest, vi og en annen Handel og Kontor-klasse.

    Men det var kjempefint, da kom det ingen og plagde vårs, og med alle de pene damene på Handel og Kontor, så var det ikke kjedelig.

    Jeg kunne se på noen som spilte fotball i gymen, hvis jeg kjeda meg, eller hvis jeg så inn i klasserommet, så var det bare fine damer, rundt der jeg satt.

    Så sånn sett, så var det ganske nedtur, å begynne på Gjerde i Drammen, i 3. klasse, må jeg si.

    Det var ikke så fine og hyggelig damer i den klassen, selv om de var helt greie da, men det var bare at jeg ble bortskjemt i markedsføringsklassen på Sande.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor begynte jeg å skrive om Lene Andersen nå.

    Jo, fordi at da jeg var hos Jan og dem, på Gulskogen, det året jeg gikk på skole i Drammen, altså året etter at jeg gikk i markedsføringsklassen i Sande.

    Da begynte Tom Bråten, tror jeg det var, og en annen kar fra Berger.

    De skulle da på fest, på Berger, også skulle de ha med meg.

    Og jeg skulle tilbake til Berger, for jeg bodde jo på Bergeråsen.

    Men vi festa i Drammen da, hos Jan, som jeg også gjorde noen ganger, fordi jeg havna der for jeg hang en del sammen med søstra mi, som dro til Drammen hele tida, enda hun gikk på skole i Sande vel da.

    Men men.

    Og mer da.

    Og fordi jeg lå over hos Jan og dem, hvis jeg ikke kom meg tilbake til Berger, fra russekroer og sånn.

    Så vi drakk på Gulskogen da.

    Så var det fest på Berger da.

    I de gamle arbeiderboligene der, eller like vel.

    I veien ned til Berger der.

    Veien hvor Samvirkelaget lå.

    Men men.

    Hva skjer så?

    Joda, de ringer Lene Andersen.

    Så må hun kjøre 3-4 mil til Drammen, og være drosje, for de her folka.

    Lene Andersen vant en bil, i noe lotteri, da hun gikk på barneskolen.

    Muligens til og med før jeg flytta til Berger, fra Larvik, som var i 3. klasse.

    Men men.

    Og, det dem gjorde da, var at hun solgte den bilen, for å heller kjøpe bil seinere, da hun fikk lappen osv.

    Så da hadde Lene Andersen kjøpt en Opel Manta, for de pengene.

    Og jeg lurer på om det var Snorre i klassen, eller noe, som klagde på at det ikke var damebil.

    Og det var det vel strengt tatt heller ikke.

    Jeg skjønte ikke hvordan de her vennene, eller ‘vennene’, til Jan, kunne bruke Lene Andersen som noe slags taxi.

    Men kanskje de kontrollerte stedet da, eller Lene Andersen, etter at faren døde.

    Hva vet jeg.

    Jeg, og de andre der, hadde jo egentlig planlagt å feste i Drammen, hos Jan, sånn halvveis.

    Og jeg lå vel over der, fra noe russekro, eller noe.

    Og vi gikk vel på Gulskogen senteret, og kjøpte øl da.

    Og jeg hadde drukket en del da.

    Og jeg røyka også.

    Og jeg var full, og det var russetida, og Lene Andersen sa det var greit, at jeg røyka i bilen.

    Men jeg var full.

    Og Lene Andersen kjørte ganske raskt på E18 mellom Drammen og Sande.

    Så hva skjedde når jeg skulle kvitte meg med røyken?

    Jo jeg skulle hive røyken ut av vinduet da.

    Som ikke var så mye oppe, for da ville det blåst mye.

    Men, på første forsøket på å hive ut røyken i fylla, så klarte jeg å sneipe røyken i lista over vindet, i baksetet, som jeg satt da.

    Så det ble det merke i en sånn sølvlist, eller aluminiumslist, eller hva det kan ha vært.

    Det var en ganske stylet sånn ‘harrybil’, det her da.

    Sikkert senka og sånn.

    Så det var ikke noe damebil egentlig nei, som tidligere skrevet.

    Men men.

    Men jeg sa ikke fra om det, for det var rimelig flaut.

    Men jeg tror nok at Lene Andersen veit at det var jeg som gjorde det.

    Men jeg har nesten ikke sett hu, etter det her.

    Jeg tror siste gangen jeg så henne var den kjøreturen her, i 88 eller 89.

    Og nest siste gangen, var da hu klinte med Karl Frederik Fallan, på fest på Berger, ved kaia der omtrent, etter hva det heter, sommeren 1988, var vel det.

    Men men.

    Så hvordan de her ‘vennene’ til Jan kunne bruke Lene Andersen som taxi, eller slave, det skjønte jeg ikke.

    Men det var mer som ble sagt, om de her vennene til Jan, så det kan ha vært noe galt.

    Fortsettelse søndag 21. desember

    Jeg kom på mer greier, som det ble pratet om, på disse nevnte festene hos Jan, i Rødgata i Drammen.

    Jan var selv ofte ikke på disse festene.

    Jeg husker ikke hva han dreiv med, men det var mest disse vennene hans fra Berger som var på disse festene, og også Christell pleide å være der.

    Hun bodde nok like mye hos Jan hun, som på Bergeråsen, skoleåret 88/89.

    Da hun vel gikk første klasse almenn i Holmestrand, tror jeg.

    Det var året hun fyllte 16.

    Og de her gutta fra Berger osv., de dreiv å mobba Jan, som skulle på to måneder jule/vinter-ferie, eller noe sånt.

    At Jan kunne ikke forvente at Christell skulle være jomfru lenger, når han kom tilbake fra ferie.

    For hun var fyllt 16, sa Eirik Thoraldsson, i fylla, til Jan, så han regna med at en av dem kom til å ta jomfrudommen hennes mens Jan var borte da.

    Jan svarte ikke noe.

    Så om han var redd for de her folka, eller hva det var, det er vanskelig å si.

    Men jeg var jo yngre enn Jan.

    Fem-seks år yngre.

    Og var vant til å bli kødda med av han.

    Så jeg tenkte på han som tøffere enn meg, som da bare var 18 år.

    Så jeg trodde Jan hadde kontrollen.

    Altså jeg hadde aldri giddi å hatt en haug av folk i leiligheten min, hvis dem dreiv å kødda med meg.

    Så det tenkte jeg at Jan ikke hadde giddi heller.

    Men søstra mi, Pia, sa det, at dem utnytta Jan da.

    Christell stod å røyka utafor huset i Rødgata, sammen med han som så ut som en i Bros, eller en annen.

    Og da snakka dem om det her.

    Og da slengte jeg en kommentar til Christell, og da sa hun at hun var jomfru da, sånn indirekte ihvertfall, som jeg forstod det.

    Hun sa hun var jomfru av samme grunn som jeg var det.

    Men jeg var ikke jomfru, for jeg hadde et par måneder før, rota med hun Nina Monsen.

    Venninna til Christell, fra Romsås.

    Så jeg trodde Christell visste det, at Nina Monsen hadde sagt det, men tydeligvis ikke.

    Men men.

    Og det var de samme folka som fikk Lene Andersen til å leke gratis slave-taxi, eller hva man skal kalle det.

    Og Eirik Thoraldsson var også sammen med Monica Nebel, fra Svelvik, på den tida her.

    Og hun måtte sitte på pute etterhvert, på cafeer i Drammen, (hun gikk på samme skole som meg), for hun hadde underlivsbetennelse, eller noe.

    Så hun måtte ha med seg en pute, når hun skulle på cafe og sånn da.

    Men men.

    Og han Eirik Thorhaldsson, han måtte til lege for han hadde fått noe problemer med vridning i pungen, eller noe.

    Det husker jeg, for han jobba for faren min, så faren min kjørte han til lege, mens jeg tilfeldigvis satt på.

    Men men.

    Eirik Thorhaldsson sa venninnene til Pia fra Drammen at så ut som en gresk gud.

    Etter at Pia hadde fått han til å kjøpe øl for seg.

    Men men.

    Det er venninne av Pia, som het Heidi, med mørkt hår fra Drammen.

    Jeg likte å kødde litt med Jan, for han kødda alltid med meg.

    Og noen hadde vist meg før, sikkert søstra mi, at Jan hadde en svær dildo i skapet like ved TV-en.

    Så jeg dro fram den og viste den til hun Heidi, som var venninna til søstra mi.

    Så kom plutselig faren min inn der med noe greier da.

    Så det var stadig folk som dukka opp der.

    Hva mer skjedde da.

    Hm.

    Søstra mi sa at de her vennene til Jan, de hadde en elskerinne i Sande, som de ikke var noe snille med.

    Og Eirik Thorhaldsson, var det vel, han snakka om hvor digg det var å ta hu i rompa, eller noe.

    Og det var ganske tabu da, så det var det ikke alle de på festen som var enig i.

    Noen syntes det var homo å ta damer i rompa.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, dette var samme året jeg var russ.

    Og da var jeg på en russekro, på utestedet Blix, på Strømsø i Drammen.

    Og da hadde jeg funnet en skjorte i skapet til fattern, på det som var mitt rom da, for faren min bodde nede hos Haldis.

    Så jeg brukte den skjorta da, en gul og hvit stripa skjorte.

    Men kneppinga var på feil side.

    Men men.

    På russekroa, så var det ei jente som pleide å bo på Berger, og gå i samme klasse som meg, Hege Rønjom.

    Hun var rimelig full, og insisterte plutselig på å spandere en øl på meg, og prate med meg.

    Så hu fikk meg til å sitte ved samme bord som henne.

    Og da prata hu om at hu trodde at jeg kom til å få en pen dame etterhvert.

    Kanskje ikke med en gang, men etterhvert sa hu, i fylla da.

    Jeg syntes jo hun var ganske pen da, men det var visst ikke seg selv hun mente, tror jeg.

    Men men.

    Litt seinere, så kom hun eller Line Nilsen, eller hvem det var, og dro meg inn på et rom, hvor folka fra Berger og Svelvik satt.

    Og ville at jeg skulle sitte der med dem.

    Der var også Eirik Thoraldsson, av en eller annen anledning, siden han vel ikke var russ.

    Og Hege Rønjom da.

    Jeg gikk på skole i Drammen da, på Gjerde, så det var ikke ofte jeg så de folka fra skolen i Sande osv.

    Men men.

    Så satt jeg der i ti minutter kanskje, og ikke noe skjedde.

    Så da kjeda jeg meg så mye, at jeg gikk og prøvde å finne noen damer å egle meg innpå.

    Eller å bli kjent med da.

    Men det gikk ikke så bra, men jeg prøvde ihvertfall.

    Jeg traff noen damer, men det var noe greier med at en kar hadde slått til henne, eller noe, og skulle banke henne opp, så det var helt tragisk.

    Jeg var veldig tynn, på 80-tallet, og var sikkert 1.85 høy og veide kanskje 60 eller 63 kg, eller noe sånt.

    Men men.

    Så jeg var ikke akkurat noe slåsskjempe.

    Men jeg var ganske sånn observant og våken og sånn da, så folk pleide å ha respekt for meg, ihvertfall til en viss grad.

    Men men.

    Så var det å ta taxi til leiligheten til Jan da, og sove der.

    Og dagen etter, så var det fest igjen hos Jan og dem da.

    Da gikk vi på Gulskogen-senteret og kjøpte øl da.

    Og da var Eirik Thoraldsson på festen.

    Og da skrøyt han, at han hadde fått nøkla til leiligheten av Hege Rønjom.

    Og da måtte jeg tøffe meg litt da, og skryte av at jeg hadde fått en øl av Hege Rønjom.

    Men men.

    Men jeg lurer på hva det greiene var fra hun Hege Rønjom da.

    Det er jo mannen som skal sponse øl, og ikke dama.

    Så om hun dreit meg ut på noen måte, det er mulig, det lurer jeg litt på.

    Og Christell var også der tror jeg, og nevnte at den skjorta var egentlig hennes, og da var egentlig en bluse da.

    Den som jeg fant i skapet til fattern, hvordan den nå hadde havnet der.

    Så hvis skjortene er vanskelige å kneppe, siden knappene er på feil side, så betyr det at det er noe damegreier, tydeligvis.

    Så da er det best å finne noe annet.

    Og Eirik Thoraldsson, var det vel, spurte Christell om ei blond dame i klassen hennes i Holmestrand.

    Om hun gikk i klassen til Christell.

    Og da skulle jeg tøffe meg da, for de vennene til Jan, var sånn at hun var fin og sånn da, hun i klassen til Christell.

    Så da skulle jeg tøffe meg og, så jeg spurte Christell om hun var ekte blondinne.

    Og da svarte vel ikke Christell ordentlig, eller hun bare banna.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo jeg skreiv vel om hun Jeannete Aunli, tror jeg hun het, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen, i Svelvik.

    Jeg møtte hu en gang, på noe russekro, eller hva det kan ha vært.

    Og da stod det Jeannette ‘låvedøra’ Aunlie, på russekortet hennes.

    Men det var det Ole Christian Skjeldsbekk, fra Bergeråsen og klassen min på Berger skole og ungdomsskolen, som stod bak.

    For, Jeanette hadde ikke bestillt den teksten.

    Men Ole var i russestyret, så han forrandra visst den teksten to ganger, eller noe, til låvedøra, husker jeg noen sa.

    Enda hun var ikke noe spesiellt brei hun Jeanette.

    Hun gikk for å være en av de peneste damene i klassen, på ungdomsskolen.

    Og hun så ikke noe styggere ut på videregående, synes jeg.

    Men Ole likte kanskje bare helt tynne damer da, det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Ole hadde mørkt hår, og gikk for å være den beste i klassen i fotball.

    Og skulle styre utagingen av fotballaget og sånn.

    Og var liksom litt sjefen i klassen, ihvertfall på barneskolen.

    I tredje klasse, så ble jeg med opp til Ole og dem, en gang, og da hang det noen jenter der, som jeg ikke husker hvem er nå.

    Det må vel ha vært noe naboer eller noe.

    Så Ole var nok en av de kuleste på Øvre, siden han hadde huset fullt av jenter, når han var aleine hjemme etter skolen.

    Men men.

    Men, han var en dominerende person.

    Og jeg var en selvstendig person, og kanskje litt dominerende, eller ihvertfall egenrådig person.

    Så jeg orka ikke å bli for mye kjent med Ole, for det ville bare blitt slitsomt, så jeg holdt litt avstand til han, etter at jeg var oppe hos han, en av de føste ukene jeg bodde på Berger.

    Så sånn var det.

    En sommer, som jeg og søstra mi var hos bestemora vår, Ingeborg Ribsskog, som noen år bodde i Stavern.

    Det her var nok sommeren 1989 kanskje.

    Og da var jeg og Pia på diskotek, ved havna, i Stavern.

    Og da fant Pia seg en venn fra Oslo, eller noe.

    Og gikk en romatisk tur med han.

    Og da dukka Ole opp, og hadde vært med båt i Kragerø og nedover Sørlandet, og han skrøyt av damene nedover der, i Kragerø osv.

    Så sånn var det.

    Søstra mi hadde på 90-tallet et sånt herpes-sår, innimellom, på kjeften da.

    Og det sa hu en gang, at det var etter han kavaleren, som hun møtte på diskoteket i Stavern da.

    Søstra var ikke akkurat noen madonna-figur, eller nonne-aktig person, så hun møtte nok sin del av kavalerer.

    Jeg vil ikke gjette, men jeg forstod det, da vi prata om sånt her, jula 1989, var det vel, hos Axel og dem, i Oslo, at det var ganske mange hun hadde rota med.

    Så jeg vil ikke tippe noe antall, men med den flyinga hennes, så kanskje 100, vil jeg si.

    At hun har sikkert liggi med.

    Det kan være mindre, og det kan være mere, men hun er flink til å sjekke opp menn, og hun er ikke den som verner mest om dydigheten sin, så det er nok noe sånt, ihvertfall et veldig høyt tall, vil jeg tippe.

    Så sånn er det.

    Det er mye mer og, som det ble prata om i leiligheten til Jan, på Gulskogen der, men jeg får heller skrive mer om det seinere i dag, eller i morgen.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på en merkelig historie.

    Og det var at bestemor Ingeborg (Ribsskog), hun bodde vel i Stavern fra 1985 til 1991 kanskje, da hun flytta tilbake til Nevlunghavn, til noen eldreboliger der, muligens etter at onkel Martin gikk konkurs med fiskedammen i Spydeberg, som bestemor hadde pansatt leiligheten i Stavern som sikkerhet for.

    Noe sånt.

    Så jeg var jo på sommerferie, i Stavern, i 86, 87, 88, 89 og 90 kanskje.

    Noe sånt.

    Det var kanskje en sommer jeg ikke var der.

    Det er også mulig.

    Det også mulig at den siste sommeren jeg var der, var sommeren 91.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men uansett.

    Men mest sannsynlig var det sommeren 1990.

    For da sa jeg opp hybelleiligheten, på Abildsø, etter juni 1990.

    Så bodde jeg hos Ågot på Sand, hos Øystein i Lørenskog, hos den gamle vertsfamilien vår i Brighton, hos onkel Runar og dem i Son, og hos bestemor Ingeborg da, i Stavern, hele sommeren.

    Så slapp jeg å betale noe husleie den sommeren, før jeg flytta inn hos familien til halvbroren min Axel, på Furuset, om høsten det året da.

    Men men.

    Og den merkelige episoden, den var at moten i Stavern rundt 1990, det var veldig mye et klesmerke som het Marin Alpin, husker jeg.

    Og noen folk som jobba nede ved havna, og som jeg tror solgte sånne klær, og gikk i sånne klær også.

    De dukka pluteslig opp hos bestemor Ingeborg.

    Seriøse folk, med lyst hår vel, i 40-åra og yngre vel.

    Uten at jeg skjønte hvem de var.

    Men så satt de og spiste med bestemor Ingeborg, uten at jeg fikk være med å spise.

    Ikke middag tror jeg, men det virka som om det var noe slags møte.

    Og de folka virka litt nervøse.

    Så jeg satt i sofaen i den andre siden av stua til bestemor Ingeborg, og så på de her Stavern-folka, som jeg ikke skjønte hvorfor og hvordan bestemor Ingeborg hadde fått dratt opp i leiligheten sin, som var 15 minutter å gå fra Stavern sentrum, i Herman Wildenveis gate, het det vel.

    Noe sånt.

    Så det var rimelig rart.

    At bestemor Ingeborg, som var pensjonist da, og som aldri har jobba, men var husmor, (selv om hun ikke var så flink til å lage mat, stygt å si det men).

    Men hun skrev leserinnlegg i Aftenposten, med signaturen Ankerita, siden hun heter Ingeborg Ankerita Ribsskog da.

    Men hvorfor hun skulle ha møte med noen butikkleder-folk og butikkeier-folk fra Stavern, i rekkehuset sitt, opp i Herman Wildenveis gate.

    Det skjønner jeg ikke noe av enda.

    Det var vel tre-fire stykker av dem.

    Så jeg bare gikk ut, ned til Stavern eller noe, kanskje.

    Men det skjønner jeg ikke hva var enda.

    Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

    Bestemor Ingeborg skulle vel ha presantert meg og dem Stavern-folka, sånn at vi skjønte hvem de andre var.

    Og latt meg også sitte ved bordet der, skulle man tro.

    Jeg var jo høyskolestudent jeg, på NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, på den tida der.

    Men bestemor Ingeborg bare lot som at jeg ikke var der, eller noe.

    Så her var det noe rart som bestemor Ingeborg rota med.

    Men hun hadde jo en oppvekst i København, som datter av en rik industrieier, og var fra en adels og militærfamilie, Gjedde Nyholm, som er ganske kjent, på morssiden og fra Hedegård, heter de vel, på farssiden, som også var ganske kjent for de var rike industrifolk, før de gikk konkurs da.

    Så hun burde vite hvordan man oppfører seg i sånne situasjoner.

    For hun gikk på slottsball og vokste opp i København og nede i Tyrol også, av en eller annen (Illuminati?) grunn, skjønte jeg.

    Men men.

    Så her var det noe rart fra bestemor Ingeborg.

    Men dem får forstå det den som kan.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Nå logga jeg meg egentlig på PC-en for å skrive om noe litt spesiellt her.

    Men så skreiv jeg noe om Rimi Langhus osv., så glemte jeg det, at jeg skulle egentlig skrive her.

    Men nå kom jeg på det.

    Og det var at hun jenta som gikk i klassen til Christell, på almenn, i Holmestrand, skoleåret 88/89, første klasse almenn, det året Christell fyllte 16.

    Da spurte Eirik Thorhaldson, tror jeg det var, om hun blonde jenta, i klassen til Christell.

    Om hun hadde barbert musa, eller ikke, mener jeg han spurte om.

    Og det var vel ikke så vanlig på den tida, som nå for tida.

    Men jeg tror Eirik Thoraldsson og dem, kan ha vært noe slags mafia/mob, eller noe.

    Men men.

    Og da er det sånn, at hvis dem hadde visst det, at hu jenta i klassen til Christell i Holmestrand, hadde barbert musa.

    Så kunne de brukt henne som noe hore, mistenker jeg.

    Og mer eller mindre tvunget henne.

    For, jeg tror ikke hun hadde turt å forklare om i retten, at hun hadde barbert musa.

    Og hun ville kanskje vært flau ovenfor legen på voldtektsmotaket osv.

    Kanskje det er sånn, at de legene og de i retten, bare går ut fra, at da er dama ei hore, hvis hun barberer musa.

    Så da er det fritt fram for å ha sex med henne, for alle som veit om det her.

    F.eks. via klassevenninner fra gym-klassen osv.

    Så det tror jeg man nesten kan sette et slags likhetstegn mellom, at barbert mus, da er dama hore.

    Så langt tror jeg nesten man kan gå.

    Men men.

    Julaften pleide å være et problem for meg, da jeg bodde i Norge, for jeg hadde ikke noen i familien som jeg hadde så særlig kontakt med.

    Det hadde vært problemer, i familien, i alle år, og det bar kontakten mellom meg og familien min preg av, på 90-tallet og 2000-tallet.

    Så jeg hadde nesten aldri noe å gjøre med familien til faren min.

    Jeg hadde mer å gjøre med muttern, siden jeg unnskyldte henne med at hun var sinnsyk, så hun syntes jeg synd på, selv om hun dreiv mye og mobba meg, for at jeg ikke hadde dame, eller hvis hun ikke syntes jeg så velkledd ut, og sånn, til langt ut på 90-tallet, og omtrent helt frem til hun døde i 1999.

    Så jeg var ikke så nære med moren min heller, hun prøvde alltid å psyke meg ut omtrent.

    Eller hva det kan ha vært.

    Kanskje hun ikke følte seg for vellykka selv, og skulle jekke ned meg da.

    Det kan det også ha vært.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så julen 93, tror jeg det må ha vært.

    Da var jeg invitert til Haldis og faren min og Jan og Christell, på Bergeråsen.

    Jeg var vel der i 92 og 95 og tror jeg.

    Så det kan ha vært et av de årene.

    I 94 var vi vel i vannsengbutikken i Drammen.

    Men i 93 da, var det vel.

    Så prata Jan og Christell sammen, sånn at jeg hørte det

    Og da klagde Jan på lillesøstra si Christell, om at hu hadde så mye hår på musa.

    Og spurte henne hvorfor hun ikke barberte seg på musa.

    Og da forklarte Christell, mens begge skjønte at jeg hørte det her, at hu hadde barbert legga, og da vokste håra så fort ut, så hu ville ikke barbere musa da.

    Jeg sa ingen ting, for jeg synes det var litt privat.

    Alstå, jeg synes ikke Jan skulle blande seg i om Christell barberte musa, eller ikke.

    Det fikk være hennes sak, mente jeg.

    Så derfor kommenterte jeg ikke den samtalen de hadde noe.

    Men, hvis man tenker gjennom det som jeg skrev øverst i dette PS-et.

    At damer som barberer musa, nesten er synonymt med horer.

    Så kan man lure på om det at Jan maste på Christell om å barbere musa, var noe Illuminati-greier.

    At Jan var noe Illuminati-medlem eller noe.

    For han hadde alltid masse fine damer og, og var veldig flink til å forføre damer, så han var nesten som en trollmann med damer, fra han var 16 år ca, og bodde i huset til Haldis, så hadde han et veldig stort lager med kondomer under senga, og hadde seg med nabojenta og etterhvert andre damer, støtt og stadig.

    Men men.

    Og Jan lot også de her, mer eller mindre, ‘pøbel’-vennene sine, fra Berger, holde til i leiligheten sin, i Drammen, mens han var på juleferie, jula 1988, og januar 1989.

    Mens den 16 år gamle lillesøstra hans Christell bodde i leiligheten hans på Gulskogen, omtrent fast, må man si.

    For hun jobba på Gulskogen-senteret, på en butikk som het Casa osv.

    Mens Christell bodde der alene, mens han var et par måneder, eller noe, i utlandet på ferie.

    Så betalte han de vennene sine fra Berger, Tom Bråten og Eirik Thorhaldson og de, 25.000, eller noe, for å pusse opp badet hans, og sette inn boblebad, eller hva det var, og male og sånn da.

    Så det kan nesten virke som at Jan, med mørkt hår og halvt dansk, ville at den ca. 8-10 år yngre lillesøstra hans, Christell med lyst hår, og som gikk for å være fin og sånn blant f.eks. guttene i klassen min, husker jeg de sa.

    Og som sa på den tida, at hun var jomfru da, like før Jan dro på ferie.

    Og som var 16 år da.

    Det virker nesten som at Jan ville at Christell skulle være noe hore.

    Og søstra mi, Pia, hun sa også det, at det var sunt for Christell å ha sex med mange gutter, mente hu.

    Sa hu et år eller noe, før det her.

    Så hu mente vel også at Christell skulle være noe hore.

    Og Jan sa ikke noe tilbake, da Eirik Thoraldsson nevnte det, at han ikke burde regne med at søstra hans var jomfru, da han kom tilbake fra den utvidede juleferien sin.

    Så her lurer jeg litt på hva som foregikk og hva som var Jan (og også Pias) hensikter.

    Men jeg tror ikke Christell tok av så mye, med å være horete og sånn, som man kanskje kunne frykte, med sånne søsken som Jan og Pia.

    Og faren min og Haldis, de var veldig sånn at de hadde sex hele tida, når vi var på ferie, og ga vårs noen mynter til å spille på spilleautomater og låste seg inn på hotellrom i timesvis osv.

    Og en gang i Køge, hvor Viggo bodde, så lot de Christell se på, da vi var i bryllupet til Viggo, som var ca. i 84 kanskje, eller 85.

    Så da var Christell, som er to år yngre enn meg drøyt.

    Jeg var da 14-15.

    15 tror jeg vi sier.

    Så da var Christell kanskje 13.

    Og da hadde jeg og Pia og Christell et hotellrom, i Køge sentrum, mener jeg å huske.

    Så hadde faren min og Haldis et annet hotellrom.

    Og første kvelden, fredagen, dagen før bryllupet.

    Etter at vi hadde tatt fly dit, til Kastrup, og ble henta på flyplassen eller noe sånt vel.

    Så lå faren min og Haldis, inne på hotelrommet, før vi gikk bort til Viggo og dem.

    Og da lå de med døra åpen, tror jeg.

    For plutselig så kom Christell inn på rommet hvor jeg og Pia var, og fortalte at ‘Arne sleiker på tissen til mamma’.

    Så gikk jeg ut i gangen.

    Og da lå faren min døra oppe enda, og sleika Haldis i fitta da, med døra oppe.

    Så jeg så at det Christell sa var sant.

    Man kunne se dem fra gangen i det lille hotellet.

    Så gikk jeg inn igjen på rommet, og bare prøvde å roe det ned.

    For dem var bare sånn uansvarlige de, Haldis og faren min.

    Det var det samme da jeg og søstra mi, ble med dem, til Gøteborg, et par år før.

    Da lå de å peisa på hotellrommet, i timesvis, mens jeg og Pia var på Liseberg.

    Og da vi kom tilbake til hotellet, sånn i 22-23 tiden, fredag kveld, sommeren 83 kanskje.

    Eller 84.

    Da hadde ikke vi fått eget rom enda.

    Mener jeg å huske.

    Så da måtte vi sitte på gangen utafor rommet dems, mens dem holdt på å peise inne på rommet da.

    (Noe jeg ikke skjønte da).

    Da vi hadde sitti der i en time nesten, så sa søstra mi, at vi bare skulle gå litt rundt på hotellet.

    Så da så vi på casinoet der.

    Men det var så mange kriminellt utseende albanere der osv.

    Så jeg gadd ikke å være der.

    Men vi gikk til en annen del av hotellet, og robba noen isbiter fra en isbitmaskin, og kasta de rundt i gangene da.

    Så vi hadde det litt morsomt i hvertfall.

    Så gikk vi tilbake etter en time, eller noe.

    Og da leide vel faren min rom til meg og Pia og, mener jeg å huske.

    Så planen var nok at jeg og Pia skulle bli kidnappet, eller noe, i Gøteborg, tror jeg.

    For faren min og Haldis skrev ikke ned navnet på hotellet på noe lapp til oss, da de sendte oss, som var 11 og 13 år gamle, tror jeg, til Liseberg alene, i 19-20 tiden vel, på en fredag kveld, om sommeren.

    Så det var bare flaks at vi huska navnet på hotellet, etter å ha prøvd omtrent alle karusellene på Liseberg.

    Og Haldis var også nervøs, før vi dro, og det var usikkert om hun skulle være med eller ikke.

    Så her tror jeg det var planen dems, at noe albansk mafia, eller noe, som vel kontrollerte Gøteborg allerede da, vil jeg tippe.

    Det virka som at drosjesjåførene var albanske, eller noe.

    Og folka på casinoet på hotellet var også mye det.

    Så her lurer jeg på hva faren min og Haldis dreiv med.

    Men dem er eksperter i å vri seg unna sånne spørsmål.

    Så det tror jeg ikke det er så lett å få svar på.

    Så sånn er det.

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog terroriserte bergeråsen’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog terroriserte bergeråsen’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20terroriserte%20berger%C3%A5sen&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Det er nok ikke riktig.

    Det er ganske historieforfalskning, vil jeg si.

    Jeg var en rolig gutt, som for det meste satt hjemme og så på TV eller leste avisa eller programerte dataspill.

    Når jeg gikk ut døra, så gikk jeg bort til bestemora mi, for å spise mat der og besøke henne, eller jeg spilte fotball for Berger IL, knøtter til og med guttelag vel.

    Noe sånt.

    Eller jeg kjørte på fjorden med båten til Haldis, etter at fattern lærte meg det, selv om det var noe tull med den ene bensintanken.

    Men men.

    Eller jeg skøyt med luftgevær, men det gjorde jeg ikke på Bergeråsen, for der var det for mange mennesker.

    Så jeg tok med luftgeværet bort på Sand, hvor bestemora mi bodde.

    Så hadde jeg luftpistolen på Bergeråsen.

    Men den var det ikke så bra futt i, så den var mer som en ertepistol omtrent.

    En kraftig ertepistol kanskje.

    De eneste gangene jeg ikke satt rolig og så på TV og leste avisa osv, det var en gang da Ditlev og Geir Arne, kom bort til Bergeråsen, fra Sand, hvor de bodde.

    Og da syntes jeg de var for nærme huset mitt.

    For de var uvennene mine, de her, Ditlev og Geir Arne, fra klassen og også fra Sand.

    Og da tok jeg noen kinaputter, ganske små, som jeg hadde kjøpt i Sverige, var det vel, en gang på 80-tallet.

    Jeg tror det var den gangen vi var i Sverige med Runar og Ove og de.

    Noe sånt.

    Og noen av de kinaputtene passa inn i luftpistolen.

    Så da putta jeg et par kinaputter inni luftpistolen, og skøyt i retning av Ditlev og Geir Arne da.

    Altså jeg putta kinaputtene inni luftpistolen, med lunta ut av røret.

    Og så tente jeg på lunta, og venta litt, og så skøyt jeg da.

    Og da føyk kinaputten 5-10 meter gjennom lufta da, og smallt da.

    Så det var litt morsomt.

    Men det var sånne små pingle-kinaputter nærmest, så de gjorde nok ikke stor skade.

    Kanskje hvis man fikk med i øye, eller noe.

    Men jeg likte ikke at disse fiendene mine, Ditlev og Geir Arne gikk så nærme leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, så jeg ville vel gjerne markere det da, at dem gikk litt for nærme.

    En annen gang, så kasta Lille-Oddis og Lisbeth og Bente Wåge, (eller hvordan etternavnet skrives)..

    De bombaderte et av stuevinduene i leiligheten min, med snøballer.

    Det her var vel et par år etter det med kinaputtene.

    Og da hadde jeg sånn signalpistol, som jeg hadde kjøpt på Tybring-Gjedde, en gang jeg var med onkelen min, Håkon, og bestemora mi, for å kjøpe julegaver, før jul en gang på 80-tallet da.

    Så da skøyt jeg en sånn signalbluss over de her Lille-Oddis (som var noen år yngre enn Store-Oddis, som også var en av naboene. Begge bodde i sosial-leiligheter, som leiligheten min vel bokstavelig talt var omringet av).

    Men men.

    Så da skreik hu Bente eller Lisbeth da, eller hvem det var.

    Men da hadde dem kasta kanskje 50 snøballer på vinduet.

    I hvertall 20-30.

    Men stort sett, så levde jeg i fred og fordragelighet med de ungene som bodde i de kommunale sosialstøtte leilighetene rundt min leilighet.

    Jeg sa fra hvis de gikk på den muren som skillte hagen der jeg bodde fra sosialboligene da.

    Der hadde dem fått lov å gå før.

    Men jeg reagerte bare automatisk da.

    Jeg likte ikke at dem gikk der, for det var nesten som at dem gikk i hagen min.

    Så dem ble vel litt furtne pga. det.

    Men ellers, så bodde jo jeg i Leirfaret, fra 81 til 89, (jeg bodde i Hellinga fra 79 til 81).

    Så jeg bodde i Leirfaret i 8 år.

    Så det var kanskje 3-4 ting som skjedde, på 8 år.

    Så det var egentlig ingenting.

    Jeg gikk stort sett greit overens med de ungene fra sosialboligene.

    Eller, vi tolererte hverandre.

    Vi hadde ikke noe med hverandre å gjøre.

    Jeg lot dem være i fred, og dem lot meg være i fred.

    Vi levde i to forskjellige verdener, selv om vi var naboer.

    Jeg hadde TV, vhs-spiller (den første ble kjøpt i 1980), datamaskin, stereoanlegg, vannseng, brusmaskin, flere frysere, egen hage å spille fotball i, videokamera, stort amerikansk flagg på rommet som fattern kjøpte i Karlstad i 81 eller noe. Han ville egentlig kjøpe søsstatsflagg til meg, men det ville ikke jeg ha, for det flagget kjente jeg ikke så bra igjen. Jeg skjønte det flagget ikke var helt politisk korrekt. Så da sa fattern at det var greit av vi kjøpte Stars and Stripes. Jeg hadde to soverom, for fattern brukte aldri sitt rom, for han bodde nede hos Haldis, så det rommet tok jeg over.

    Jeg hadde to TV-er faktisk.

    (en jeg hadde kjøpt selv for stipendet første året på vgs.

    Som jeg brukte til C128, og en Sharp-datamaskin før det).

    Etterhvert kjøpte jeg mitt eget stereoanlegg og, så da hadde jeg to av de.

    Og jeg kjøpte egen VHS, så da hadde vi vel to av de og.

    Og fjernstyrt bil, og fikk alltid penger av fattern til mat, så jeg spiste alltid godteri og pizza og cola.

    Og kjøpte aviser og tegneserier og alt mulig.

    Og vi dro ofte på ferie og fikk alt mulig godteri og sånn, når Haldis og faren min var i utlandet.

    Men jeg bodde jo aleine fra jeg var ni, så klær og sånn brydde jeg meg ikke noe om.

    Så jeg tror ikke folka på skolen f.eks., skjønte hvor bortskjemt jeg var med ting.

    Men jeg hadde jo bodd hos muttern i Larvik, til jeg ble ni.

    Så jeg var ikke vant til å være bortskjemt, før jeg flytta til Berger, så jeg mista vel aldri helt bakkekontakten.

    Og jeg hadde egen stue og eget kjøkken da.

    Med oppvaskmaskin til og med, fra midt på 80-tallet vel.

    Og vaskemaskin og tørkeskap og tørketrommel.

    Og utendørs bod, med fryser, og også en fryser på det gamle rommet mitt.

    I fryserne la Haldis noe kjøtt uten ordentlig emballasje.

    Så det rørte aldri jeg, og det her bemerka også farmora mi, at Haldis la kjøtt i de fryserne som ikke hadde emballasje osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo jeg hadde noen katter og sånn, og søstra mi flytta opp dit, det 8. året jeg bodde der.

    Så sånn var det.

    Og sykkelen min ble stjålet da, en Apache-sykkel, som morfaren min, Johannes, kjøpte til meg, i Larvik, i 1978, må det vel ha vært.

    Den ble stjålet i Leirfaret der, i 1982 eller noe kanskje.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg den gamle Peugot-racesykkelen, til fattern.

    Som stod i utendørs-boden der.

    Det var også to innendørs-boder, en gang, og en do og et bad.

    Så det var en tre roms leilighet.

    Så det var ikke så galt for en 11-årig gutt, å ha alene.

    Det var den Peugot-sykkelen som faren min brukte, da han traff Jan Snoghøj, som da var 16-17 år.

    Og som også var med i sykkelklubben.

    Som faren min plutselig meldte seg inn i.

    Så var han med der et par ganger vel, så inviterte Jan Snoghøj, som altså var kanskje 16-17 år, han inviterte faren min ned til moren sin.

    For han trodde at faren min kunne passe for moren hans.

    Og etter det, så flytta faren min ut fra Hellinga, og ble boende i Havnehagen, de resterende årene jeg bodde på Bergeråsen, fra 1980 til 1989.

    Så sånn var det.

    Så de naboungene, de var nok kanskje litt misunnelige på meg, for at jeg hadde egen hage og sånn.

    Men, dem skjønte nok at jeg bodde aleine der, og at det ikke var så artig for en 11-åring, og lure på hvorfor han måtte bo aleine i en leilighet, og ikke fikk bo nede hos Haldis, sammen med faren min og Haldis og Christell og Jan og Viggo, og etterhvert søstra mi Pia, som bodde der.

    Så de var nok egentlig ikke så misunnelige.

    De var vel vant til at Stenberg-familien bodde der.

    Og de gikk ikke på sosialen tror jeg, selv om jeg ikke skal si det for sikkert.

    Men men.

    Så jeg terroristerte nok ingen der.

    Men folk visste nok at jeg hadde mye familie osv., på Bergeråsen, og også på Sand.

    Så folk hadde litt respekt for meg.

    Og på nedre der, så var det mest unger som var yngre enn meg, siden byggefeltet ble bygget rundt 1972 vel.

    Og jeg var født i 1970.

    Så det var nesten ikke noe bråk på nedre, da jeg bodde der.

    Som jeg kan huske ihvertfall.

    Det var værre på Sand, hvor jeg måtte være obs på Ditlev og Geir Arne hele tida.

    Men de var vant til å være uvenner med meg, og jeg var vant til å være uvenner med dem.

    Så det gikk stort sett grei, sånn at jeg fikk en snøball hivd etter meg noen ganger og sånn.

    Men dem visste at dem burde være litt forsiktige, ihvertfall hvis dem møtte meg en mot en.

    Men Geir Arne og Ditlev de var ikke så ofte aleine, de hang oftest sammen med noen.

    Men de hadde litt respekt for meg, de turte ikke å kødde for mye med meg.

    Ditlev ble tatt for å stjele i matbutikken på Sand der, og det var vel ikke så gøy for han, for det var den enste butikken der.

    Jeg og Ulf pleide å stjele marsipan der, for det var lett å stjele.

    Men jeg stjælte mest i Larvik, for det hadde vært for flaut hvis farmora mi fikk høre at jeg hadde blitt tatt for stjæling f.eks.

    Men jeg kunne også bare krite på faren min, i butikken på Sand, de få gangene jeg eventuellt ikke hadde penger, som ikke var så ofte.

    Så jeg stjal nesten aldri i den butikken.

    Men Ulf han rappa alltid marsipan, for det var helt innest i butikken, ovenfør brøda der.

    Og der kunne ikke kassadama se kundene.

    Så dro vi hjem til meg, i Leirfaret å delte en sånn 500 gram pakning med marsipan da.

    Som jeg alltid har syntes var digg osv.

    Men men.

    Og da skulle Ulf slutte å røyke osv., og bli ordenlig, sånn som meg, når han var kamerat med meg, en kort periode, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så jeg var nok kjent som en av de ungene eller ungdommene som var ordentlige på Bergeråsen.

    Som heller roa det litt ned der, enn å lage mye bråk osv., hvis jeg skal tippe selv.

    For jeg havna aldri i ordentlig bråk med noen på Bergeråsen.

    Og egentlig aldri på Sand heller, selv om jeg og Geir-Arne slåss litt, så var det sånn at jeg jagde han, og han en gang traff meg med et slag i tryne.

    Det skjedde kanskje 3-4 sånne hendelser på 10 år.

    Så det var stort sett rolig å bo på Bergeråsen og å gå bort til Sand hver dag.

    Da hadde jeg nesten to steder jeg bodde der, og måtte gå gjennom området til Ditlev og Geir Arne to ganger hver dag, for å komme til og fra farmora mi da.

    Men jeg syntes jo mye av nedre på Bergeråsen, og langs riksveien bort til huset til faremora mi, helt bortest på Sand.

    At det var nesten også litt mitt område, syntes jeg.

    Dem kunne ikke si noe på Sand, på at jeg besøkte farmora mi, og verkstedet der faren min jobba.

    og det bodde ikke så mange eldre ungdommer, i den nedre delen av Havnehagen, eller fra S-svingen og ned på Nedre.

    Og heller ikke på Sand.

    Så jeg gjorde som jeg ville både på nedre og på Sand.

    Selv om jeg sjelden gikk oppover mot øvre på Bergeråsen, over S-Svingen.

    Men jeg hadde egentlig ikke noen fiender på Bergeråsen, og heller ikke på Berger.

    Og heller ikke i Svelvik eller i Sande.

    Og heller ikke i Drammen.

    Det var Odd Einar da, i klassen, på Øvre.

    Men jeg var nesten aldri på Øvre, og Odd-Einar var mye greiere etter skolen, enn på skolen.

    Så han ble kanskje påvirka av Ditlev og Geir Arne da.

    Men dem turte ikke å gjøre noe mot meg, det ble en snøball nå og da.

    Og en luftgeværkule som susa forbi huet mitt en gang.

    Men dem var som sagt ganske feige og turte bare å kødde hvis dem var to.

    Men men.

    Så jeg var nok ikke en som terroriserte Bergeråsen.

    Men jeg ble terrorisert selv, av Geir Arne og Ditlev og Odd Einar.

    Men det var mest i friminuttene og sånn, på ungdomsskolen.

    Hvis jeg møtte dem etter skolen, så turte dem som oftest ikke å gjøre noe.

    Men på skolen ble jeg mye mobba, det ble jeg.

    Men etter skolen, da var det veldig sjelden at noen turte å kødde med meg.

    Jeg fikk kanskje en snøball etter meg i året.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde problem med familien da, med at jeg måtte bo aliene osv.

    Så jeg bestemte meg for å flytte til Oslo, for å studere, fra 1989, for å komme unna Haldis og faren min osv.

    Og også Christell og Jan da, for jeg ble behandla dårlig av dem, mente jeg.

    Det var nesten som noe apartheid, at jeg var mindreverdig, i forhold til dem

    Så det ville jeg bort fra da.

    Og faren min ville også det, at jeg skulle flytte til Oslo for å studere.

    Så da ble det sånn.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så søstra mi, Pia, hun flytta opp til meg, i Leirfaret, rundt juletider 1988, da hadde hun også bursdag, første juledag vel, og det var da hun fyllte 17 da.

    Så da hadde hun vært ute og flydd i noen år allerede, for Christell og Pia hadde det ganske fritt, så de gjorde vel hva de ville omtrent.

    Og det var i 1988.

    Men fra 1979 til 1988 så bodde ikke jeg og søstra mi på samme sted.

    Jeg bodde jo i Hellinga og i Leirfaret på Bergeråsen.

    Men søstra mi bodde fram til 1982 eller 83, var det kanskje, i Larvik, hos moren vår.

    Og fra 83 ca., så bodde hun hos faren min, i Havnehagen, i huset til Haldis.

    Så fra høsten 1979 til sommeren 1993, da jeg dimma fra militæret, så bodde søstra mi og jeg på samme sted, i bare et halvt år, i 1989.

    Det var på 14 år det.

    Men mormora mi, i Nevlunghavn, hun sier at det er min feil, at søstra mi havna litt på skråplanet og dreiv med litt utagerende festing, eller hva man skal kalle det, eller først og fremst at hun ble alenemor.

    Eller hun klager vel egentlig på det at oldebarnet hennes er halvt somalisk.

    Og kjefter og klager på meg for det, siden søstra mi bodde samme sted som meg, da hun fikk en sønn da.

    Men, i de 14 årene før dette skjedde, så bodde jo søstra mi på samme sted som meg, i bare et halvt år.

    Og søstra mi er bare et år og fem måneder yngre enn meg.

    Så at jeg skulle være som en slags far for Pia, som bestemor Ingeborg vil ha det til da.

    Det er nok langt fra sannheten.

    Søstra mi hadde drivi med diverse flying og aborter osv., i mange år før det her.

    Sikkert siden 1985 eller noe.

    Altså en ti års tid før hun fikk Daniell.

    Så hun mormora mi, hun er ikke helt oppdatert på hvordan den nest eldste barnebarnet hennes, Pia, har blitt oppdratt osv.

    Men det er kanskje Pia som forteller røverhistorier til Ingeborg.

    Det ville jeg ikke sett bort fra.

    Det er mulig.

    Pia hadde jo en abort da, i 1986 eller noe, som 14-15 åring kanskje.

    Hjemme i senga si i Havnehagen.

    Så hun er ikke så uskyldig som bestemor Ingeborg vil ha det til.

    Neida.

    Bestemor Ingeborg tror at Pia er så uskyldig nå, i 2008, som 36 åring, 20 år etter at hun hadde abort, at hun ikke vet hva en gigolo er.

    Så her er det noe som ikke stemmer.

    At Pia har fått Ingeborg til å tro at hun er et englebarn, og skylder på meg hvis bestemor blir sur fordi hun fikk en ‘utenlandsk’ unge utenfor ekteskap da.

    Men det er nok Pias eget verk, på alle mulige måter, og det har ikke jeg noe med.

    Jeg syntes at Keyton virka helt uansvarlig som far.

    Han smatta og jobba vel ikke og stjal joggeskoa mine og sånn.

    Så jeg ville ikke at Pia skulle ha unge med Keyton, så jeg spurte henne om hun ikke skulle ta abort (igjen).

    Men det ville ikke Pia.

    Jeg sa til og med det her til Christell, at hun måtte hjelpe meg å overtale Pia til å ta abort, da hun var sånn tre måneder på vei, rundt juletider 1994 må det vel ha vært, da vi var i Drammen.

    Men Pia hørte ikke på Christell, og hun hørte heller ikke på meg.

    Så dette med å ha et barn utenfor ekteskap, med en tilsynelatende kriminell og uansvarlig far.

    (Siden han stjal skoa mine f.eks).

    Det er Pias eget verk, og avgjørelse, fullt og helt.

    Så at jeg skal få skylda av bestemor Ingeborg, for at hun ikke liker det, det er helt på trynet.

    Så her er det noen falskspillere i familien, vil jeg si.

    Så det er nok søstra mi, Pia, vil jeg tro.

    Så sånn er det.