Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • E-mail to Nick Ewans

     

    13
    March 2009

    16:46

     

  • Feide innad i Ribsskog-familien. (In Norwegian)

    Nå så vi jo at Rune Gerhardsen sa at foreldrene hans, Hr. og Fru Einar Gerhardsen, snakket pent om en Ribsskog.

    Det er nok Bernhof Ribsskog, som var med å bygge opp skole-systemet i Norge, etter krigen.

    Han jobbet på en skole på Sagene, i Oslo, vel før krigen, og fikk vel mer ansvar etter krigen, for å bygge opp skolesystemet i Norge.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa på 80-tallet, at det var problemer mellom den ‘kjente’ grenen av Ribsskog-familien, og min morfar, Johannes Ribsskog da, og hans gren muligens, men ihvertfall han.

    Og vi så at Rune Gerhardsen husket at foreldrene pratet pent om Ribsskog.

    Kan han Bernhof Ribsskog ha vært så inne i varmen i makteliten i Norge, at han kan ha påvirket til ‘hevnaksjoner’, mot morfaren min da, Johannes Ribsskog, siden de da visstnok ikke, ifølge min mormor, på 80-tallet, ikke gikk så bra overens.

    Her kan det kanskje være en hund begravet, eller hva de sier.

    Det kan være mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-mail to Nick Ewans

     

    13
    March 2009

    13:26

     

  • Bestemor Ingeborg er nok noe mafian/Illuminati eller noe sånn. (In Norwegian)

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun er nok ikke en vanlig dame, tror jeg.

    På de runde bursdagsselskapene hennes, så dukker det opp folk fra både England og Tyskland og til og med fra Moss vel.

    Og hun farter også veldig mye over hele verden omtrent, eller i hvertfall Europa.

    Uten at noen vel skjønner hvor hun får pengene fra.

    Men hun har sånn familie-sølvtøy da visstnok, som hun selger nå og da.

    Noe sånt.

    Og en gang jeg besøkte henne i Stavern, sommeren 1990, tror jeg det kan ha vært, altså sommeren jeg fylte 20 år.

    Da hadde noe slags møtings, med noe som så ut som næringslivsfolk, eller butikkfolk, fra Stavern, som gikk i sånne Marin Alpin klær.

    Så hun mormoren min kan det godt være noe lureri med.

    Det ville jeg ikke sett helt bort fra.

    Jeg husker de dreiv og prøvde å bryte meg ned, ved hjelp av søsteren min, som barn, i Nevlunghavn.

    Det var Ingeborg og Johannes og Karen.

    Og søstra mi da.

    Søstra mi lurte meg til å ta et strå over leppene, sånn at det gjorde vondt.

    (Jeg var litt hakka på fra før, så jeg var nesten brutt ned).

    Så skulle jeg få godteri da.

    Men jeg sladra ikke.

    Eller jeg sladra ikke nok, eller noe.

    Jeg var ikke sånn, at jeg sa hva som helst for å få godteri.

    Noe sånt.

    Jeg huska at jeg fikk kjeft uansett.

    Hvis jeg sladra fikk jeg kjeft.

    Og hvis det var jeg som gjorde noe galt, så fikk jeg kjeft.

    Så jeg sladra ikke da.

    Men jeg beholdt fatningen.

    Selv som 6-7 åring, eller hvor gammel jeg var.

    Og da rista morfaren min, Johannes, litt på hue.

    Skuffet omtrent, eller overrasket.

    De klarte ikke å bryte meg ned.

    Så måtte jeg gå borterst i hagen da, (som var ganske stor), eller om jeg gikk dit for å være i fred, mens Ingeborg og Johannes og mora mi satt ved et spisebord ute, og snakket sammen da.

    Så her var det nok noe lureri, har jeg også tenkt senere.

    Så alle de var nok med på noe ‘mafian’/Illuminati, dvs. Ingeborg, Johannes, mora mi og søstra mi.

    Så sånn var det.

    Og jeg hørte det på tonen til tante Ellen, ifjor, da jeg fortalte henne på telefon, om det her ‘mafian’-greiene.

    Så hørte jeg det på stemmen hennes, at hun frydet seg, må jeg vel kalle det, da hun hørte meg si at jeg ikke trodde at bestemor Ingeborg var med på det her ‘mafian’-greiene.

    Så da er det nok sånn, tenkter jeg, basert på stemmen til tante Ellen, at bestemor Ingeborg faktisk er med på det her ‘mafian’-greiene, hvis jeg skal bruke den måten jeg tolka stemmen til tante Ellen på, som grunnlag for å si noe om dette.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og faren min sier alltid ‘Fru Ribsskog’, og ikke ‘Ingeborg’, f.eks.

    Så det tyder på at han har respekt for henne, kan vel kanskje si.

    Uten at det kanskje behøver å bety så spesielt mye, det er mulig.

    Det var bare noe jeg kom på nå.

  • E-mail to Nick Ewans

     

    10
    March 2009

    04:29

     

  • New e-mail to Nick Ewans

    New e-mail to Nick Ewans

     

    10
    March 2009

    03:25

     

    PS.

    This is a picture of me and my grandfather, Johannes Ribsskog, in Nevlunghavn, in 1983, or something:

    This was a year or two before he died in Spain, where my grandparents used to live in the winter.

    The letter that I scanned with it, is one of many letters that my grandmother, Ingeborg Ribsskog, sent me, when I lived in a shared house, in Walton, in 2005, while working for Arvato MSPA.

    The picture was sent with one of the letters.

  • Sauer og gauper. (In Norwegian)

    Sauer og gauper. (In Norwegian)

    http://www.dagbladet.no/2009/03/07/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/5180110/

    Dagbladet skriver om gaupa, som dreper sauer om sommeren, blant annet.

    Jeg tenkte på det, at burde ikke menneskene komme foran dyra da?

    Altså, folk som prøver å bruke tida si på å drive sauehold.

    Også skal noen gauper og ulver få lov å spise opp alle sauene.

    Blir ikke tilværelsen litt meningsløs for de som har sauehold da?

    Blir ikke disse mobbet da, av myndighetene?

    Jeg husker jeg så at Harald Eia og Co. mobba noen bønder, på YouTube her om dagen.

    Skal jeg se om jeg finner det:

    Ja, det er så mye Åpen Post-greier på YouTube, så jeg fant ikke igjen den videoen nå.

    Men jeg fant noe fra Midtnytt, om gruppen Samvirkelaget, som ikke får lov å navngi en politimann, i en sang, en de mener har drept en utlending i Trondheim:

    Men men.

    Men jeg får gå videre da, med bloggposten.

    Ville det ikke vært en bra løsning å ha gauper og ulver og andre rovdyr som spiser sauer, på et sted.

    Og så hatt sauer et annet sted?

    Sånn at man delte inn geografien i rovdyr-frie soner, hvor man kunne hatt sauehold da.

    La oss si at Østerdalen, (hvor jeg vet det er mye sauehold, for vi var i Østerdalen, da jeg var i militæret, for å være statister, i filmen ‘Secondløytnanten’, som ble spilt inn i Kvikne i Østerdalen, (hvor blant annet Harald Eia og Harald Swarz var vel, hvis jeg husker riktig, de var med oss militærfolka og spilte fotball på et jorde der, men dem var litt pinglete så dem var ikke så gode).

    La oss si at Østerdalen ble gaupe-fri sone da.

    Der har ikke gaupa lov å være, for der har de sauehold.

    Også kunne de sagt at Numedalen, der har man ikke lov å ha sauer, for der har gaupa lov å være.

    Hadde det vært noe løsning eller, bare for å ta et eksempel.

    Jeg husker jo at jeg bodde på rom, da jeg var i militæret, med en som het Løvenskiold, og en som het Øverland osv, noen uker før jul, 1992, noen måneder etter at vi hadde vært med på filminnspilling i Østerdalen da.

    Og da var det noen som kødda med meg da.

    Og da prøvde jeg å finne på noe skjellsord.

    Så sa jeg hold kjeft da, din sauebonde.

    Og da var Løvenskiold enig med en gang, at sauebonde, det var et skikkelig skjellsord ja.

    Så sånn var det.

    Så da fikk man litt støtte ihvertfall.

    Men mormoren min, hun er fra Danmark opprinnelig, og hun er blant annet fra en familie som heter Gjedde.

    Som egentlig er fra Skåne, har jeg skjønt.

    Og mormoren min, hun sier at de er en gammel fin dansk adel, som er mye finere enn Løvenskiold og de nye tyske adelsfamiliene da.

    Jeg bare kom på det, siden det var snakk om Løvenskiold i militæret.

    Så huska jeg hva mormora mi sa om det her.

    Men sauebønder, det er altså et skjellsord, i adelige kretser i Norge, kan det virke som da.

    Kan det være, at de blir tulla med av eliten?

    For, som jeg skrev øverst i bloggposten, så burde vel menneskene gå foran dyra?

    Man kan vel ikke ha det sånn, at gaupa skal være en slags primadonna, som kan gå rundt i Østerdalen og overalt ellers, og spise opp alle sauene, uten at bonden har lov å gjøre noe som helst?

    Da setter man jo gaupa over bonden, mener jeg da.

    Og det mener jeg er diskriminering av bonden.

    For i Norge, så har vi et verdisyn, etter kristendommen, mener jeg, at menneskeverdet, er høyest.

    Og ikke pengene og ikke dyra.

    Så her er det tullball, mener jeg, fra politikere og eliten osv.

    Jeg synes gauper og ulver er de flotteste dyrene vi har, i norsk natur.

    Men at de skal få lov å tulle med bøndene, det synes jeg blir litt bakvendt, at man lar dyra tulle med menneskene.

    Det burde vært egne områder for sauene og egne områder for gaupa, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback til 90-tallet.

    Søstra mi har jo vært inne i det somaliske miljøet i Oslo, må man vel si, siden begynnelsen av 90-tallet, da hun bodde på Grunerløkka sammen med Siv og Monica fra Røyken vel.

    Så ble hun sammen med en somalisk kar ved navn Keyton da, som hun seinere fikk en sønn med.

    Men de slo opp mens hun gikk gravid vel, og søstra mi Pia flytta til Ungbo-leilighet på Sofienberg.

    Så en dag jeg var på besøk der, så dro Pia meg med i Sofienberg-parken, for å møte masse pene somaliske damer, som hun sa, husker jeg.

    Det var en sommer på 90-tallet det her.

    Kanskje sommeren 1995 eller 96(?)

    Hvem vet.

    Men jeg gikk i en kiosk, eller innvandrerbutikk, like ved parken, og kjøpte en is med hvit sjokolade, kom jeg på.

    (For jeg og Christell og Tom-Ivar fra Bergeråsen, vi pleide å være på kjøpesenteret CC, i Drammen, på lørdagene, noen ganger, på begynnelsen av 80-tallet, da vi var sånn 10-11 år og sånn, før søstra mi flytta til Berger.

    Det var fordi at mora til Christell, Haldis, (som var dama til faren min), og også mora til Tom-Ivar og dem, jobba på el-butikken, på CC.

    Og da gikk vi rundt hele lørdagen og så i butikkene, og leika, på CC da.

    Og da husker jeg at Tom-Ivar og dem viste meg at dem hadde hvit sjokolade, på CC Matsenter.

    Og det hadde ikke vi sett før, så det husker jeg var nesten en sensasjon.

    For all sjokoladen vi hadde sett, var jo sjokolade-farget da, og ikke hvit, så det syntes vi var spesielt, husker jeg, at dem hadde hvit sjokolade, på CC Matsenter.

    Og dem sa vel at den sjokoladen var god osv., Tom-Ivar og broren hans Tore vel, fra Nord-Norge.

    Så da fikk jeg dilla på sånn sjokolade da.

    Så sånn var det).

    Og da forsvant de somaliske damene, husker jeg.

    Jeg vet ikke hva søstra mi mente med å dra meg med i parken for å møte de somaliske damene, skulle hun ‘hitche’ meg med en av dem, eller hva dreiv søstra mi med?

    Hun er vel nesten mer somalisk enn norsk, hun søstra mi, må man kanskje si, siden hun er så inne i det somaliske miljøet, og har masse venninner som er somaliske osv(?)

    At søstra mi er nesten mer muslim og somalier enn norsk, selv om hun er norsk, vel født i Drammen og vokst opp i Vestfold, av norske foreldre.

    Så her har det skjedd noe med søstra mi, etter at hu flytta til Oslo.

    Og min mormor, bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, hun er sur på meg, fordi Pia er ‘somalisk’ da.

    Men jeg hadde jo ikke så mye med Pia å gjøre, de første årene hun bodde i Oslo.

    Vi var litt uvenner, for hun var ikke så høflig og hyggelig mot meg, de første årene jeg bodde i Oslo, og var på besøk på Sand på Berger, hvor farmora og søstra mi bodde osv. da.

    Så mormora mi er helt på jordet der, mener jeg, når hun skylder på meg, for det her.

    For søstra mi er jo faren min sin datter, og ikke min datter, jeg er jo en et år eldre storebror, og ikke faren til Pia da.

    Men det skjønner visst ikke bestemor Ingeborg.

    Men sånn er det vel, alle kan vel ikke skjønne alt.

    PS.

    Da Pia bodde på Berger, de siste årene, så var hun frik, eller ‘Depeche’, eller ‘Blackis’, som det ble kalt i Drammen.

    (Men Pia hadde ikke noe sånn særlig frikete stil, hun hadde vel vanlige klær, men hun hang med frikene da).

    Så da Pia flytta til Oslo, sommeren 1991, var det vel, etter at hun var ferdig med almenn, som hun hadde gått på Sande Videregående og på Drammen Gym vel.

    Så flytta hun til en leilighet i Gamlebyen, sammen med 3-4 gutter og jenter, fra Røyken, som hun kjente fra ‘frike-miljøet’ i Drammen da.

    Dette var mens jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo, som er bofellesskap hvor kommunen leier ut rom, ganske rimelig, til vanlig ungdom.

    Så jeg tenkte økonomisk, siden jeg var student, så det var derfor jeg havna i Ungbo-leilighet på Ellingsrudåsen da.

    Det året var jeg som sagt student, og jeg jobbet også på OBS Triaden, i kassa, 2-3 dager i uka ved siden av studiene.

    Jeg dro noen ganger ned til søstra mi, for å besøke henne, i Gamlebyen.

    Men da, så var det en gang, som jeg måtte stå på gangen, i 10-15 minutter, før de i bokollektivet der, ville slippe meg inn.

    Så gudene vet hva de drev med.

    Pia skyldte meg også 500 kroner.

    Og hun skulle betale tilbake de pengene, ved å vaske Ungbo, for meg, når det var min vaskedag.

    Så hun fikk 100 kroner fradrag da, i gjelda, for hver vaskedag.

    Så det funka greit, selv om jeg ikke tror Pia vaska så nøye, men hun hadde kanskje ikke lært å vaske ordentlig.

    Det er mulig.

    Mer da.

    Jo, året etter.

    Det året da Pia ble ‘somalisk’, tror jeg.

    Eller skoleåret da.

    Det var skoleåret 1992/93.

    Og da var jeg i militæret, i Elverum.

    Og da hadde Pia, og to Røyken-jenter, Siv og Monica, flytta fra Gamlebyen, og opp til Christies gate, på Øvre Grunerløkka.

    Så jeg husker at jeg trava rundt en fredag, i permuniform fra militæret, rundt på Grunerløkka, for å prøve å finne Christies gate da.

    Så jeg var hos Pia og dem, i noen helger, når jeg var i militæret.

    Jeg var med dem ut på byen og sånn og, et par ganger.

    Og da skulle de absolutt på Jollys, de her Røyken-jentene og søstra mi.

    Så jeg satt noen helger, som jeg hadde fri fra militæret, da satt jeg på Jollys, sammen med søstra mi og Siv og Monica, og resten var vel utlendinger.

    Så det var litt spesielt vel.

    Men, han tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, han var også i militæret, det samme året.

    Så jeg kunne nesten ikke dra å henge med han og Glenn Hesler og noen andre folk fra Lørenskog, som jeg hadde pleid å henge med, da jeg jobba på OBS Triaden.

    Nei, for Øystein var jo i noe marine-greier, lurer jeg på, på Madla, tror jeg, ved Stavanger.

    Og han Magne Winnem, han som jeg kjente fra skolen i Drammen.

    (Også fra Røyken).

    Han var jo nesten gift, på den tida her, så han var det ikke så artig å gå ut å feste med for eksempel.

    Han satt mest hjemmer på Nordstrand vel, og så på video, (på min videospiller, som jeg lånte han mens jeg var i militæret), sammen med kona si Elin, som han vel da var forlovet med.

    Noe sånt.

    Så derfor hadde ikke jeg noen folk å dra å besøke, og prate med, de helgene jeg hadde fri fra militæret.

    Så derfor dro jeg å besøkte søstra mi og Siv og Monica, fra Røyken da, noen ganger.

    Men jeg var ikke helt meg selv, på den tida her.

    For jeg var ganske tynn som ungdom, så i infanteriet var det ganske tøft, og mye som skjedde.

    Så man glemte omtrent hvem man var tilslutt.

    Og jeg hadde også noen troppsbefal, som hakka en del på meg, av en eller annen grunn.

    Så det var ikke sånn at jeg fortalte søstra mi, og Siv og Monica, at dem ikke fikk lov å gå på Jollys, for eksempel.

    Neida, dem hadde nok ikke hørt på meg, en sliten ung mann, som ikke hadde noen venner å henge med, eller familie, og som var sliten fra militæret, og som ikke helt skjønte hva som foregikk i Christies gate der.

    Så jeg klagde ikke på dem, jeg bare hang med dem, og prøvde å skjønne hva dem dreiv med.

    Men dette var nok året som Pia ble ‘somalisk’, mens jeg var i militæret.

    Men det var nok ikke så mye jeg kunne gjort med det.

    Jeg nevner dette, siden mormoren min, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn, hun klandrer meg for dette, at søstra mi fikk barn med en somalier, Keyton, osv.

    Men jeg var jo i militæret.

    Og året før, så studerte jeg og jobba ganske fælt.

    Jeg hadde litt dårlig råd og sendte et brev til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, om hun kunne hjelpe meg, så jeg slapp å jobbe så mye, mens jeg tok eksamenene.

    Men det ville hun ikke.

    Hun begynte å prate om at jeg måtte slutte å røyke, (som søstra mi hadde påvirka meg til å begynne med, må jeg vel si).

    Men det er jo ikke så lett for en ung person å slutte å røyke midt i eksamensstria og det siste året på høyskole osv., så det så jeg på som nesten umulig.

    Det var liksom noe jeg ikke hadde tenkt på engang.

    Å slutte å røyke da, det måtte jeg eventuelt ha forberedt meg til, vil jeg si.

    For, jeg trodde jeg skulle få mer støtte av familien, når jeg studerte.

    Jeg hadde ikke tenkt på det som noe problem.

    For det var jo under jappetida osv., som jeg bestemte meg for å gå på privat høyskole da.

    (NHI).

    Og jeg kjente ikke dette systemet, med høyskoler og universiteter i Oslo, så bra.

    Så det ble bare sånn, at jeg begynte på NHI da.

    Rådgiver på Gjerdes Videregående, en med krøllete mørkt hår, han ga meg ikke noe informasjon, i møte, som jeg ba om.

    Han bare satt der omtrent.

    Så det var mye rart.

    Men at jeg skal ha skylda for at søstra mi traff Keyton osv., mens jeg var i militæret og sånn, det synes jeg er litt tullete.

    Så hun der mormora mi, i Nevlunghavn, Ingeborg, hun er nok litt skrullete, tror jeg, som også han sønnen hennes, Martin Ribsskog, pleier å si.

    Noe er det ihvertfall.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Her er det merke som vi hadde på perm-uniformene, da jeg var i militæret, i Elverum:

    Det er fra det opplandske regiment, leste jeg på nettet, et regiment som har kjempet mot både svenskene og tyskerne under andre verdenskrig, opp gjennom historien.

    Men dette merket var ikke fint nok, å gå med, på uniformen, for Øverland og de andre folka i troppen.

    (Jeg mener å huske at det var Øverland som stod i spissen for de som ville at vi skulle gå med Nato-genser til permuniformen).

    Så alle i troppen måtte kjøpe NATO-genser, til 200-300 kroner, eller noe vel, for den var så fin å ha på toget og sånn da, skjønte man.

    Så sånn var det.

    Selv om noen også tok bussen vel.

    Men men.

    Mer da.

    Jo så det må være noe galt, tror jeg, i Oslo og landet, når alle heller vil gå med Nato-genser, enn perm-uniform med Birkebeiner og vel også norsk flagg på.

    Men det er mulig det er noe greier jeg ikke skjønte da.

    Jeg har så overfølsom hud jeg, husker jeg en lege i Svelvik sa, i 1980, eller noe.

    Så jeg reagerer på ull.

    Og vi hadde ullgenser, som del av oppakningen da, om vinteren osv.

    Men da brukte jeg heller NATO-genseren, husker jeg, istedet for ullgenseren, for jeg klødde så jævlig av den ullen.

    Natogenseren, den hadde ikke så grov ull, eller hva man skal kalle det, den klødde ihvertfall mindre, enn ullgenseren, husker jeg.

    Jeg havna i infanteriet, med ullgenser og det hele, enda jeg opplyste på sesjon i Drammen i 1988, var det vel, at jeg var allergisk mot ull da, (som man vel må si at jeg var da), siden jeg ikke fiksa sånne stil-longs og sånn, da jeg var 10 år osv.

    Men ‘klødde ihjel’ av sånne, og også av ullgensere.

    Så sånn var det.

  • Om jeg er fra Berger eller Larvik. (In Norwegian)

    Jeg driver og funderer på om jeg er fra Berger eller Larvik.

    For jeg bodde jo seks års tid i Larvik også, under oppveksten.

    Men, jeg ble jo født i Drammen.

    De første minnene jeg husker, de er fra Bergeråsen.

    Vi bodde på Toppen der, i leiligheten der hvor Røkås-familien har bodd seinere.

    Så flytta, eller flykta (hun flykta vel fra faren min, regner jeg med, eller familien min), mora mi til Larvik, da jeg var tre år.

    For vi hadde ikke noe slekt der.

    Og jeg hadde aldri vært i Larvik før det.

    Foreldrene til mora mi, bodde på Klokkarstua, på Hurumlandet, så det var ganske nærme Berger.

    Og jeg husker jeg sa til mora mi, i bilen, da hu flykta vekk fra Bergeråsen, i 1973, må det vel ha vært, at jeg ikke hadde lyst til å dra.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og vi var de første i slekta, som flytta ned til Larviksområdet.

    Det var først et par år seinere, at mormora mi og morfaren min, flytta ned til Nevlunghavn, like ved Larvik.

    Og onkelen min, Martin, flytta ned dit, rundt år 2000, altså 17 år seinere.

    Så flytta jeg tilbake til Berger, da jeg var ni år.

    Så jeg tror jeg må si, at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik.

    Hvis det er mulig å si det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog