Stikkord: Øivind Olsen

  • Det store huset på løkka

    Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.

    Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.

    (Han rodde kanskje over, eller seilte?).

    Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.

    (Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).

    Det her var visst rundt 1930 da.

    Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.

    Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.

    (For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).

    Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.

    For mora hans er jo fra Berger.

    Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.

    Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.

    Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.

    Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.

    Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.

    Det er mulig.

    Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.

    Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.

    Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.

    Det var vel faren min vel.

    Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.

    For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.

    Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.

    For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.

    Så sånn var det.

    Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.

    Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.

    Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.

    Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.

    Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.

    Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.

    Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.

    Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.

    Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.

    Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.

    Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.

    Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.

    Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.

    Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.

    Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.

    Så jeg stilte opp jeg og.

    Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.

    For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.

    Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.

    Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.

    Så sånn er det.

    Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.

    Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.

    Det mener jeg ihvertfall.

    Siden de jo er samboere.

    Sånn mener jeg at det må bli, ihvertfall.

    Så sånn er det).

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her fant jeg mora til farfaren min Øivind, Ingeborg Olsen. Hu var fra Svelvik gitt. Det var ikke så langt unna Berger

    mor til øivind

    mor til øivind 2

    PS.

    Ole Olasen, eller noe, het visst han skomakeren, som visstnok var fra Sverige.

    Navnet på mormora til Øivind, det var visst litt vanskelig å tyde.

    Men noe med Randi, Ragnhild, eller noe sånt?

    Og et etternavn på R også.

    Jeg får prøve å lete mer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ole olasen skomaker

    PS 3.

    Mormora til farfaren min, het visst Randi Kittilsdatter, fra Nesbygda, og morfaren Olof Olson fra Sverige, bosatt i Svelvik da.

    Her er mer om dette:

    Randi Kittilsen

    PS 4.

    Og faren til mormora, (til Øivind), het Kittil Aslesen.

    Og faren til morfaren, (til Øivind), het Olof Nilson, (fra Sverige da, som man vel kan se).

    Så sånn var det.

    Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer og.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her var det enklere å se:

    ungkar

    Ungk. Skom. Olof Olsson

    og

    Pige Randi Kittilsdt.

    Noe sånt.

    Det er bra at klokkeren kunne skrive litt tydelig ihvertfall.

    Ikke dårlig.

    Hvem nå det var, i 1861.

    Dette var vel helt i begynnelsen av at det ble skrevet kirkebøker i Strømm/Svelvik.

    Jeg får se om jeg finner mer om det.

    Vi får se.

    PS 6.

    Eller, det har vel vært kirkesogn der, i en del år før sikkert.

    Det er bare at de har rota bort kirkebøkene, fra før 1861, eller noe.

    Noe sånt.

    Her er mer om Strømm:

    Strømm er en tidligere kommune i Vestfold fylke.

    I 1837 var Strømm et annekssogn til Hurum prestegjeld. Men siden Strømm var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Strømm tilhørte Vestfold, mens Hurum hovedsogn lå i Buskerud) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Åseral – samt Hemne.)

    Ladestedet Svelvik ble opprettet i 1845, og det ble adskilt fra Strømm som et eget formannskapsdistrikt. Disse to kommunene ble imidlertid igjen slått sammen til én 1. januar 1964.

    I 1845 hadde Strømm 794 innbyggere (mot ladestedet Svelviks 1 201 innbyggere). Ved sammenslåingen i 1964 hadde Strømm 2 618 innbyggere.

    Frem til 1918 ble kommunenavnet alltid skrevet i bestemt form (Strømmen), men etter dette i ubestemt form (Strømm). Strømm sogn skiftet navn til Svelvik sogn i 1977.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

  • Ringte Idar Sandersen i Holmsbu

    Nå ringte jeg Idar Sandersen i Holmsbu, som var broren til farfaren min.

    Han var møbelsnekker.

    Og han var en av de fire yngste, som ikke ble døpt.

    Det var han og Harriet og Gunnar vel og en til da.

    Mens de som ble døpt, de ble vel hetende Olsen da, sånn som farfaren min.

    Mens de som ble hetende Olsen, som fortsatte å bo, på Holmsbu, de ville slippe det her Olsen, og de bytta navn til Bergstø.

    Som var navnet på eiendommen.

    Arnestø, det var det het nede ved brygga, hvor faren min kjøpte ferske reker av en fisker en gang, husker jeg.

    De pleide å fiske etter brisling, som ble til sardiner, i Drammensfjorden.

    (Jeg lurer på om det er det samme som mort?).

    Men fisket var utrygt, så de begynte som snekre, ihvertfall to-tre av dem, sånn som farfaren min Øivind, og han Idar da.

    Farfaren min han begynte å jobbe litt på Berger, for ei søster av mora dems, tror jeg det var, (mora het Ingeborg).

    Mulig en som het Andresen eller noe sånn, i det store huset på løkka.

    Og etter det så fikk Øivind jobb på fabrikken som snekker.

    Før han åpna Strømm Trevareindustri, i 1956 eller 57.

    Øivind hadde begynt som snekker, på fabrikken på Berger, i 1931, trodde han Idar.

    Faren til mora deres Ingeborg, var fra Sverige.

    Han var skomaker og het Ole Brummark, eller noe.

    Mora var fra Svelvik, tror jeg.

    (Jeg kikka jo i kirkebøkene for Hurum og Holmsbu, etter mora, men jeg fant hu ikke der, men det er kanskje mulig å finne hu i kirkebøkene for Strømm/Svelvik, da).

    Han ville ikke si hvorfor dem ikke var døpt, de fire yngste.

    Men men.

    Faren het også Sandersen.

    Men det var noe krangling med en som het Aleksander, så ville ikke han hete Aleksander Sandersen.

    Så ville han hete Aleksander Olsen.

    Eller noe sånt.

    Og da ville de som het Olsen hete Sandersen.

    Sander Madsen, het farfaren da.

    Og han ble far bare 15 år gammel.

    Med ei jente fra Eggedal, som var budeie, på Rødt gård, eller noe.

    Han var fra Filtvedt han Sander Madsen.

    Og de var da ugifte, så han farfaren deres ble det vel, het Ole Sandersen vel.

    Men det var til å forstå det da, at de ikke gifta seg, når han faren bare var 15 år osv.

    Da skjønte dem seg vel kanskje ikke så mye på sånt.

    Det er mulig.

    (Jeg hadde ikke det kartet foran meg, så jeg stokka det litt).

    Hans Otto Olsen, het faren.

    Ola Sandersen, het farfaren.

    Og Sander Madsen het oldefaren da, blir det vel.

    Det er det jeg husker.

    Så får jeg se på det her familietreet.

    Øivind hadde ikke bil eller båt.

    Han var med ute og fiske, en del somre.

    Men han ville heller bli snekker, for fisket var usikkert da.

    Så sånn var det.

    Jeg sa at Øivind var mest på Sand.

    Kanskje de fire yngste hadde en annen far eller mor da, siden de ikke var døpt.

    Hm.

    Det her skjønte jeg ikke helt.

    Men men, man kan vel ikke skjønne alt.

    Hm.

    Jeg får tenke litt mer på det her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han visste og, at mora mi Karen, bodde på Klokkarstua.

    Og at morfaren min jobba i kommunen der, tror jeg det var han sa.

    Men han kjente ikke de, selv om jeg veit at de bodde på Holmsbu, før de flytta til Klokkarstua.

    (Bergstø ligger også litt for seg selv, langs en sånn vei, som går bort fra Holmsbu sentrum, hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    En gang, så kjørte jeg bestemor Ågot, over fjorden, fra brygga til tremenningen min Øystein Andersen og dem, med båten til Haldis.

    Og da konsentrerte jeg meg om å kjøre båten sikkert da.

    Ågot skulle til brødrene til Øivind, dvs. Idar Sandersen og dem.

    Men da ble Ågot sur på meg, for ingenting.

    For jeg var fokusert på å kjøre båten forsiktig, sånn at ikke Ågot skulle skade seg.

    (For hu var vel i 60-70 åra da vel).

    Men da mente Ågot at jeg hadde vært sur.

    (Men jeg var bare fokusert og konsentrert, på å kjøre båten fint, for Ågot hadde vært så bekymra, for å sitte på med meg, som bare var tenåring).

    Men faren min hadde overtalt Ågot, til å la meg kjøre henne da.

    Og jeg sa vel at det var greit.

    Men da tok Ågot bussen tilbake.

    Via ferga da, over til Svelvik.

    For hu mente at jeg hadde vært sur da, enda jeg bare var fokusert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men hva Ågot skulle der egentlig, det veit jeg ikke.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Faren til farfaren min, het Hans Olsen, og var fisker fra Arnestø i Hurum. Hvor nå Arnestø er. Faren min heter Arne. Det heter kanskje Bergstø der nå?

    øivind olsen 1

    øivind olsen 2

    http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=30&uid=232417&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1

  • Jeg sendte en sånn museums-epost til Berger Museum gjennom Nord-Jarlsberg Museene, om de viste noe om farfaren min, som jobba på Berger Fabrikker







    Google Mail – Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Jan 10, 2010 at 1:03 AM





    To:

    post@n-jm.org



    Hei,

    jeg fant ikke noe e-post adresse, for kontaktpersonene til Berger museum, så jeg sender det her til Nord-Jarlsberg museum, siden jeg så at Berger Museum fikk midler gjennom dere.

    Min farfar, Øivind Olsen, jobba som snekker ved Berger fabrikkene, fra før krigens dager vel, og i en del år etter krigen, med å snekre noen slags stamper, for å rengjøre tekstiler i, eller noe.

    Så startet han eget snekkerverksted i nabobygda Sand, på 50 eller 60-tallet, Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, da faren min tok over mer og mer.
    Men jeg har ikke noe kontakt med familien min lengre, etter at min søster Pia Ribsskog og min stesøster Christell Humblen, fortalte meg at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde mistbrukt søstra mi som lita jente, da vi var i bryllup i slekta til Haldis, i Kr. Sand, i 1989, og Jan Snoghøj, Haldis' sønn, var også der.

    Faren min og Haldis lot meg bo alene i Hellinga 7B og Leirfaret 4B fra jeg var ni år.
    Så da jeg flyttet til Oslo for å studere, i 1989, så brydde jeg meg ikke så mye om at faren min solgte barndomshjemmet mitt, og at jeg ikke hadde noen penger eller eide noe, jeg var bare glad for å komme meg vekk fra familien min og folka i klassen, fra Berger, som pleide å mobbe meg mye, spesielt på ungdomsskolen.

    Men i 2003 og 2004, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hva egentlig er, eller hvorfor jeg er forfulgt av.
    Så jeg har flytta/flykta til England.

    Og nå prøver jeg å finne ut mer om familien min, for å prøve å skjønne om det her med 'mafian' har noe med familien min å gjøre.
    Øivind gifta seg jo med Ågot Mogan, på slutten av krigen, tror jeg.

    Mora mi bodde i Larvik, så Ågot var nesten som mora mi, siden hu bodde på Sand, så jeg var der hver dag de første årene jeg bodde på Bergeråsen, for å spise middag osv., i huset til Ågot og Øivind, som var bygget i forbindelse med Strømm Trevare.

    Så jeg brydde meg ikke så mye om skolen og det som skjedde der, for jeg syntes det var så artig, at vi hadde egen familiebedrift, hvor farfaren min blant annet leverte elementer til Jensen Møbler, og de lagde køyesenger, og de begynte med vannsenger, på 80-tallet.

    Men jeg var vant til fra Larvik, å være best i klassen, så jeg prøvde å fortsette å være det på Berger og, selv om jeg nesten så på skolen som noe heft.
    Men men.

    Men faren min gikk jo konkurs, etter et mislykket byggeprosjekt i Sandsveien, i 1989 vel.
    Familien Sand klagde på at faren min ville bygge for mange hus, og det kan ha vært i sammenheng med at jeg og søstra mi møtte Turid Sand, på Rødtangen, sommeren 1988, og da fortalte hun oss, at hun hadde latt en kar fra Oslo fingre henne, og hun oppfordra søstra mi til også å ha det litt gøy.

    Jeg var en litt stille gutt, etter å ha bodd alene i alle disse årene, så jeg fortalte ikke om dette til noen.
    Søstra mi, som bodde nede hos Haldis, ba meg også om å holde kjeft.

    Men det er vel litt drøyt av henne, å si at jeg ikke kan fortelle videre hva jeg hører, og hun har jeg også brutt kontakten med da.

    Så sånn er det.
    Noen av brødrene til Øivind har bodd på Holmsbu, på Støa, eller Bergstø, som det heter.

    Jeg tror at han ene var kunstmaler, men jeg er ikke helt sikker.
    Eller muligens fisker.
    Noe sånt.
    Dem hadde visst masse malerier av Kittelsen.

    Men faren min vil ikke arve de grandonklene sine på Holmsbu, så jeg og søstra mi, vi arver noe sånt som 1/9 hver.
    Av en eller annen grunn.
    Jeg lurer på om grunnen er at faren min er Jebsen-sønn.

    For, Ågot fortalte meg, at under krigen, så bestilte fabrikkeier Jebsen ei flaske sprit i Ågot sitt navn, antagelig siden Ågot var tjenestepike, på Berger Gård.
    Så hadde postmann fortalt Ågot om det her da, og mobba henne og spurt hvorfor hu hadde kjøpt sprit i posten fra polet i Drammen.

    Så hadde Ågot blitt sinna, siden fabrikkeieren hadde brukt rasjoneringskortet hennes, til å kjøpe sprit på.
    Så hu hadde tatt med flaska ned til 'n Ola, mener jeg det var hu sa.
    Så om det har blitt noe afære mellom Ågot og Jebsen av det her, og at faren min, som er født høsten 1944 vel, egentlig er sønn til Jebsen, har jeg lurt på, siden han ikke vil ha arven etter brødrene til Øivind osv.

    Så det er mye rart.
    Jeg veit at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er fra Danmark og hadde en morfar som var øverstkommanderede mellomkrigsgeneral i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, enten adelig gjennom Ove Gjedde antagelig, eller Charlotte von Geldern av kurlandsk adel, har jeg lest.

    Min mormor sa gammel dansk adel, men det må vel enten bli skånsk eller kurlandsk da.
    Hvem vet.
    Min mormor arvet baron-paret Adeler, siden de døde barnløse, og baronessen var henne tante vel, Magna Heegaard.

    Så jeg lurer på om mora mi ble baronesse, siden hun var den første i en norsk gren.
    Og mora mi var Ingeborgs beste barn.
    Og de pengene ble satt i et hus i Jegersborggate, på vegne av mora mi som ble sett på som å være sinnsyk da.

    Og de solgte huset i 1982 vel, og tok 50.000 under bordet, sa de nye eierne.
    Kanskje det var mora til morfaren min Johannes Ribsskog, som hadde gjort mora mi sinnsyk som barn.

    Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde brukt, så kjøkkenet så visst ikke ut, og hu var visst plaga av tungsinn, eller noe, tror jeg.

    Hvem vet.
    Ågot var jo fra Rollag i Numedal, selv om mange av søsknene hennes også flytta til Berger og Svelvik.
    Søstrene hennes Margit og Anne hadde systue på Sand og seinere Strømsø.

    Faren til Ågot var Nils 'i Dalen' Mogan, som jeg tror var skogfinne.
    Enten han eller mora Birgit Mogan, som arva gården Mogan i Rollag, selv om hu var adoptert.
    Så det at faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, det kan ha vært noe sånn skogfinne-greier, siden mormora mi var langt ute i slekta, fra noe kurlandsk adel, eventuelt.

    Og Haldis, mora til Christell, er fra Tysnes, som er like ved baroniet Rosendal, så de kan ha tulla med meg, siden de kanskje visste om det at mora mi var baronesse da, (etter Cort Adeler), og at de kanskje ikke ville ha utfordrere til baroni Rosendal, for da ble ikke de så unike og fine, da kanskje.

    Noe sånt.
    Øivind hadde ikke lappen og bil, og satt mest i sofaen og løste kryssord, og var ukonsentrert, og skjærte seg i fingra nede på verkstedet.
    Han likte ikke å gå til legen.

    Han sa at Johannes, morfaren min, ikke var noe flink politiker i Sætre, for han kunne foreslå en ting, og så stemme mot sitt eget forslag.
    Så sånn var det.
    Øivind døde ganske tidlig på 80-tallet vel, og ville ikke begraves i Berger kirke, skjønte jeg.

    I begravelsen i Svelvik kirke, så kalte presten han for 'Eivind', den største kransen var fra Jensen Møbler A/S, og jeg tror at onkel Runar og tante Inger fra Sande, fikk kusina mi Heidi til å begynne å grine.

    Hu grein ihvertfall høyt.
    Det hørtes falsk ut for meg ihvertfall.
    Etter at Øivind døde, så ba Ågot meg om å sove på Sand en natt vel, i det ytterste rommet, av en eller annen grunn.

    Hu ga meg også en femmer fra frigjøringen, med jord på, og sa at den fant Øivind en gang, og han hadde nok ønsket at jeg fikk den mynten, sa Ågot.
    Det må vel ha vært omtrent det eneste Øivind eide, vil jeg tro.

    Som han ikke eide sammen med Ågot, av veggklokker og sånn da.
    Men men.
    Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne, og jeg fortalte det til sønnen hennes Håkon, som ikke gjorde noe for å trøste Ågot.

    Da Øivind døde på Horten sykehus, så spurte faren min om jeg skulle bli med dem og se på liket.
    Men så sa tante Tone, at jeg ikke burde det, så jeg hørte på henne.
    Mens hennes egen sønn, Tommy, som er yngre enn meg, ble med Håkon og faren min, og så på liket.

    Så der ble jeg litt finta ut, må jeg si, og Håkon fikk et hardt utrykk i øya, da han hørte at jeg ikke skulle være med å se på liket, husker jeg.
    Så det er mye rart her.
    Så hvis dere har noe opplysning om hvor Øivind var fra, så hadde det vært artig å vite.

    De brødrene hans i Holmsbu, de tror jeg henter Sandersen og sånn, og det får jeg ikke egentlig til å passe, siden Øivind het Olsen.
    Men kanskje det er noen andre som skjønner det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så jeg håper dere kan sende dette til riktig person ved Berger museum, (men kanskje ikke Jurg Jebsen, som jeg så at stod som en av de ansvarlige der, siden farmora mi rappa den spritflaska av faren hans under krigen, så kanskje han ikke vil svare på grunn av det).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Mine besteforeldre var nok ikke helt normale

    Nå sitter jeg og tenker på mine besteforeldre, fra da jeg vokste opp i Norge.

    Og ingen var nok helt normale.

    Vi får se på en av gangen.

    Bestemor Ingeborg:

    Hun flytta jo til Norge fra Danmark, for å gifte seg, like etter krigen.

    Fra slottsball i København, til enkle kår, som frue til en ung politi-jurist, i Nittedal osv.

    Hadde familien hennes gjort noe galt i Danmark under krigen tro, som gjorde at hun måtte flytte.

    Hvem vet.

    Hun og bestefar Johannes tok imot penger under bordet, (50.000), ved salget av Jegersborggate 16, i Larvik, for 200.000, (250.000), i 1982.

    Bestefar Johannes:

    Faren hans ønsket hele tiden å dra tilbake til Trøndelag, fra Skedsmo, som var hjemstedet til kona hans.

    Var det ikke litt rart, at de slo seg ned på fruens hjemsted?

    Det var visst mye indremisjon i denne slekten.

    Bestefar Johannes tok imot 50.000 under bordet, ved salget av Jegersborggate 16, i Larvik, for 200.000, (250.000), i 1982.

    Bestemor Ågot:

    Hun var datter av ‘Nils i Dalen’, fra Numedal, som ikke engang hadde på seg skjorte, på familiebildet.

    Hm.

    Hun flytta til Berger, og var tjenestepike på gården til familien Jebsen, under krigen, blant annet.

    Hadde visst stjålet en flaske juledram fra fabrikkeier Jebsen, som fabrikkeier Jebsen hadde bestilt i hennes navn.

    Sa da bestefar Øivind døde, at han ikke var noe snill mot henne.

    Likte kanskje bare unge, uskyldige menn, siden faren hennes var litt ustelt osv?

    Noe av slekta skal visst ha vært fra Finnskogen, mener jeg å huske at faren min har sagt, på 70 eller 80-tallet.

    Øivind Olsen:

    Farfaren min, han satt nesten bare hjemme og løste kryssord.

    Han hadde ikke lappen og bil, og ville såvidt være med faren min en gang, og se på trevarer, da var han misfornøyd, og ville ikke ha karamell, som jeg kjøpte, for jeg var også med og så på trevarer da, mellom Holmestrand og Tønsberg, antagelig Hoff, eller noe sånt.

  • Jeg skrev en kommentar til i samtalen om varemagasinet Albert Bøe, i Larvik, fra Origo-gruppel ‘Larvik i nær fortid’




    Min svigerfar drev jernvarehandel og senere byggevarehandel i Holmestrand. Dette var i 50-60-åra. Han forteller at Albert Bøe var en stor importør og grossist på jernvare og byggevare. De fikk i hvertfall mye levert derfra til butikken sin. Etterhvert gikk Bøe over til detaljhandel og opprettet vel det som var Larviks første kjøpesenter i Bøe-bygget.


    Som Westlie skriver, så er Bøe-bygget bygget om. Albert Bøe AS eier fortsatt bygget, så vidt jeg vet, og leier ut det meste av det til den kommunale administrasjonen.


    De driver fortsatt et par butikker, men har flyttet utenfor byen. De holder til på Øya, som er et industriområde øst for byen, ved Lågen.


    Når det gjelder forvirringen rundt Bøe og Böe tror jeg sistnevnte bare brukes i logo og markedsføring, sikkert noe fra gammelt av, mens firmaet heter Albert Bøe AS.


    Kommentarene under er nye siden du sist var innom.


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Ok,


    jeg måtte jo flytte fra Larvik til faren min, som sammen med sin far og bror, drev snekkerverkstedet Strømm Trevare, på Berger, i Svelvik, bygget av farfaren min, Øivind Olsen.


    Så det er mulig at dem kjøpte trevarer i Holmestrand, hvis det firmaet der solgte det, for det er ikke så langt unna Berger.


    Ok, de het jo ‘Bøe’ i markedsføringen i 1912, i hvalfangst-avisa, som er nevnt ovenfor, så da tenkte jeg at ‘Böe’ var av nyere dato.


    Jeg klarer ikke å huske hva det stod på fasaden til Albert Bøe-varemagasinet.


    For det var vel et varemagasin mer enn et kjøpesenter, sånn som jeg husker det, for til og med matbutikken hadde vel navnet Albert Bøe, og ikke noe sånt som Samvirkelaget, eller noe annet kjede-navn.


    Jeg mener å huske at Albert Bøe, ved Torget der, var litt sånn som Glassmagasinet i Oslo.


    Og jeg husker at på Albert Bøe, så solgte dem askebegre, sykler og dem hadde kule-is, og matforretning, og de hadde også kiosk, like ved inngangen, til høyre, når du kom inn, husker jeg.


    Og de hadde også lekebutikk, mener jeg å huske, ut mot der hvor politiet holder til nå ca. vel, mot Mesterfjellet eller hva det heter, (hvor han kameraten min, Frode, lærte meg at der var det tomflasker man kunne finne etter fylliker, som var en måte å tjene penger på for noen guttunger som sykla rundt i Larvik sentrum, på 70-tallet. Men men).


    Hvis du gikk forbi matbutikken, og gikk inn i noe korridorer og trapper vel, så lurer jeg på om man kom til en slags kafeteria, eller noe, hvis man gikk forbi noen kronespill, eller noe.


    Hvis jeg husker riktig da.


    Lekebutikken, den var vel til venstre, når man gikk ut av kassaområdet, til matbutikken, som vel var ganske stor.


    Sånn mener ihvertfall jeg å huske at det var.


    Mange takk for svar!


    Mvh.


    Erik Ribsskog







    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/524701_albert-b-e-varemagasinet-i-prinsegata

  • Jeg fikk en e-post, med et brev, fra Drammen Tingrett







    Google Mail – Svar på mail av 14.12.2009







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Svar på mail av 14.12.2009




    Luhr, Mariann

    <Mariann.Luhr@domstol.no>


    Tue, Dec 15, 2009 at 9:50 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com







    998-TomtBrev_1425478.rtf
    32K



    PS.

    Her er brevet som fulgte med:

     

    Erik Ribsskog

     

     

     

     

     

     

    Deres referanse

     

    Vår referanse

     

    Dato

    01-012631DFA-DRAM

    15.12.2009

    Ågot Mogan Olsen død 06.02.2001 og Øivind Olsen død 02.07.1984.

     

    Det vises til din mail av 14.12.2009.

     

    Når det gjelder spørsmålet du har stilt flere ganger angående en telefonsamtale fra Drammen tingrett i 2004 så vet vi ikke nå i 2009 hvilke telefonsamtaler som evt. ble foretatt herfra i 2004.   Spørsmålet ble ikke besvart da vi regnet med at det sa seg selv at det etter 5 år ikke var mulig å besvare.

     

    Når det gjelder Ågot Mogan Olsen gjentas det at det ikke var noe testament etter henne; at Arne Mogan Olsen, Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen overtok dette etter skiftelovens § 80 som gjelder dødsbo av liten verdi.  Eventuelle spørsmål angående arv etter henne må derfor stilles til dem.

     

    Du stiller også spørsmål angående Øivind Olsen f. 29.08.1912 som døde 02.07.1984.  Det var heller ikke her noe testamente.  Vi har ikke andre opplysninger om boet enn at Ågot Olsen overtok boet i uskifte, dvs. at hun beholdt alt som sitt til sin død og at barna først skulle få sin arv da. 

    Drammen tingrett

    Mariann Luhr
    Konsulent

    Drammen tingrett                            Side 2 av 1

    01-012631DFA-DRAM

  • Her kan man se mer om huset til farmora mi Ågot, som er mystisk, på den måten, at det ikke står om det i noe testamente etter henne

    huset til ågot

    http://maps.google.no/maps?f=s&utm_campaign=no&utm_source=no-ha-emea-no-google-gm&utm_medium=ha&utm_term=google%20maps

  • Spesialenheten = tullball

    Jeg husker da det var i nyhetene, på begynnelsen av 80-tallet, var det vel.

    Det var i nyhetene, at de skulle opprette Spesialenheten for politisaker.

    Da pleide jeg å dra å besøke min farmor Ågot, og farfar Øivind, og far, og onkel Håkon, etter skolen, (jeg gikk på Berger skole).

    For de hadde hus og snekkerverksted, (Strømm Trevare), på Sand, på Berger.

    Og da husker jeg at farfaren min, Øivind, han sa at det med Spesialenheten, bare var noe tull, hvis jeg husker riktig.

    Han sa noe lignende av det ihvertfall.

    Så det spørs om han ikke hadde rett, at Spesialenheten for politisaker, bare er noe tull, for å tulle med folk som klager på politiet.

    Sånn er det nok.

    Så sånn er nok det.

    At klager heller skulle ha gått ordreveien, innen politiet og Justisdepartementet, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog