PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: 80-tallet
-
Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)
http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035
PS.
Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
(Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).
Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).
Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).
Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).
Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).
For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.
Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).
Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.
(Noe sånt).
For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).
Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.
(I Støa, heter det vel muligens).
At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.
Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).
Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.
(Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).
Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).
(Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).
Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.
(Husker jeg).
Og det var veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.
Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.
Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.
(Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).
Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.
Og det var også veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).
Det veit jeg ikke.
Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.
(I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).
Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.
Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.
Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.
For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).
(Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.
Noe sånt).
Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.
Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).
Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).
(For å si det sånn).
Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.
Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.
Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.
Og den plakaten, står det ikke noe logo på.
Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.
Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.
(Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.
Uten at jeg kan den på rams, liksom).
Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.
Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).
For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.
(For å si det sånn).
Kundene husker nok da heller kiloprisen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.
Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.
Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.
(For å si det sånn).
Så den informasjonen.
(Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).
Den hører hjemme, i kassa.
Og ikke på pris-plakaten, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.
Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.
(Hvem vet).
Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.
(Allerede ute i butikken).
Det er mulig.
Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.
(Vil jeg si).
Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).
De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.
Og ikke slå feilslag, osv.
Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.
Men når en kasserer kan slå feil.
Så kan jo en kunde slå feil og.
Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.
Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?
Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.
(For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).
Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.
De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.
(Noe sånt).
Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.
(I forrige tiår).
For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.
For riktig måte, å slå inn bæreposer.
Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.
For å si det sånn.
Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.
(Noe sånt).
Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).
Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.
(Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).
Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).
Og det var jo også, litt godt.
Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.
Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).
Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.
Når det gjelder fersk mat.
(Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.
Det kan man kanskje lure på).
Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.
Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg lærte, på frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen, i 1994, (eller om det var i 1995), at man, (som butikkmedarbeider/fruktansvarlig), skulle ta bort, all dårlig frukt. Og hvis frukta var dårlig, da den kom fram, til butikken, så skulle den frukta, sendes i retur. Så det skal ikke være dårlig frukt, i en matbutikk, (vil jeg si)
http://www.nettavisen.no/na24/butikksjefer-om-jordbr-bytting—ikke-greit/3423356434.html
PS.
Kiwi har tidligere hatt, en slags garanti, som sier at man får det dobbelte av prisen tilbake, hvis man finner, noe dårlig frukt, hos dem.
(Noe sånt).
Så her har Kiwi tydligvis senket kravene, på kvaliteten, på frukta.
(For nå sier de visst, at de ikke har tid til, å ta bort, all den dårlige frukta.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg jobba, med å plukke jordbær, et par somre, på midten, av 80-tallet.
(På Sand gård, i Strømm/Svelvik).
Så gikk praten om, i åkeren, at de råtne jordbærene, skulle vi bare legge, i bunnen av kurven.
For da så ikke folk dette, når de kjøpte kurvene.
Og den praten, kom vel antagelig, fra bondekona Sand, (hvis jeg skulle tippe).
(For ellers, så hadde nok ikke, de unge jordbærplukkerne, turt å sagt dette.
Noe sånt).
Og det er jo klart, at butikkfolka sjekker ikke, hvert eneste jordbær.
Men du kan se, ganske langt ned, i en jordbær-kurv.
Og det er vanligvis bra lys, i en matbutikk.
Så det er ikke så vanskelig, å se, om en jordbær-kurv, har dårlig kvalitet, eller ikke.
(Vil jeg si).
Men en jordbær-kurv, taper seg veldig, i kvalitet, fra en dag til den neste.
(Selv om den oppbevares kjølig, over natten).
Man kan nesten ikke selge jordbær, som er, fra dagen før.
Da er kvaliteten mye dårligere.
(Vil jeg si).
Men det er mulig, at man kan prise de kurvene, (som er fra dagen før), til halv pris.
(Hvis man ikke har, noen andre jordbær, (i butikken), for eksempel).
Men jordbær var visst ikke egentlig, i sortimentet, til Rimi, (husker jeg, at ei butikkleder-dame, som het Hilde, (fra Groruddalen), en gang sa, sommeren 1994, (på Rimi 3164 Lambertseter), vel).
Men hu mente, at vi kun hadde jordbær, som en slags service, for kundene, (og ikke for å tjene penger).
(Noe sånt).
Så man kunne for eksempel, ta inn en kasse jordbær, hver dag.
Og så kaste, (det vil si hive i grisemat-dunken), de kurvene, som man ikke solgte, dagen etter.
Eller man kunne plukke bort, de dårlige bærene, og ‘lage’ nye kurver.
Men det reagerte noen kunder på, (sånn som jeg husker det).
Men om butikkfolk, skal få lov til, å ta bort dårlig frukt, på ‘bær-nivå’.
Eller om det skal være, på ‘kurv-nivå’.
Derom strides kanskje de lærde.
(For noen liker kanskje ikke, at butikkfolka, tar for mye, på frukta, da.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg tror at det her, må være storesøstera, til Line Gjelseth, (som var kjæreste, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på begynnelsen, av 80-tallet)
http://bergerhistorie.no/bilder/1976-6-klasse/
PS.
Det kan forresten ha vært.
At det var hu Elisabeth Gjelseth, som var sammen, med min fars stesønn Jan.
(Og ikke Line Gjelseth.
Som vel er lillesøstera til Elisabeth).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg hadde visst rett i, at dette, var Jan Snoghøj. Men hu som sitter foran han, er visst ikke Line Gjelseth, (som jeg trodde)
http://bergerhistorie.no/bilder/1975-6-klasse/
PS.
Dette var visst, ei Torill Furuvik:
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Det her derimot, er visst Line Gjelseth:
http://bergerhistorie.no/bilder/1978-6-klasse/
PS 3.
Hvis Line Gjelseth, fylte tretten år, i 1978, (siden at hu gikk i sjette klasse da).
Så var hu vel, bare cirka femten år, i 1980, (da min fars stesønn Jan Snoghøj, dreiv og p*lte på a, og hadde cirka hundre kondomer, under senga, (noe min stesøster Christell viste meg)).
Så det er mulig, at Jan, dreiv med litt barnerov der.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det kan forresten, ha vært sånn, at Christell viste meg, alle kondomene, til Jan, i 1981, (eller noe i den duren).
Så det kan hende, at den nevnte p*linga, til Jan, ikke var barnerov liksom, likevel.
(For å si det sånn).
For var nok antagelig sånn, (når jeg tenker etter), at hu Line Gjelseth, kan ha vært over seksten, på den tida, som Christell viste meg, alle kondomene, til Jan.
(Dette var, på den samme tida, som Jan snakka, i stua til Haldis, om at sperm, var så ekkelt, at han skulle ønske, at det fantes, en slags pille, som ville stoppet ‘griseriet’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og så flytta min søster Pia dit, (hu rømte, fra vår mor, på Tagtvedt), våren 1982.
Men hu ikke med en gang ‘kondom-rommet’.
Det fikk hu først, noen år seinere.
Men i 1982, så ble det sånn, at Pia og Christell, fikk dobbeltsenga, til Haldis og faren min.
(Og så flytta Haldis og faren min, til soverommet nærmest stua.
Et soverom, som Jan, hadde hatt før de, vel.
Men Jan brukte da, (da han hadde soverommet nærmest stua), Viggo sitt rom, som et slags ‘p*le-rom’.
For Viggo hadde flytta, til Danmark, i 1980 eller 1981, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan også være, at jeg surrer, når det gjelder, hvilket rom, som var Jan sitt rom, (da Viggo bodde der).
Jan hadde et rom, som hadde et klistremerke, på døra.
Og på det klistremerket, (som var, fra Det Nye vel), så stod det: ‘Jeg er en videot’.
(Noe sånt).
Og videot, (eller om det var ‘vidiot’), skulle visst bety, en slags ‘video-slave’, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og Christell hadde forresten også, et rom, mellom Haldis sitt soverom og stua.
Hu viste meg, at hu hadde, en plakat, (eller en slags ‘hustavle’), på veggen, hvor det var bilde, av en jente, noen blomster og et nei til atomvåpen-merke.
(Noe sånt).
Så Christell hadde også, sitt eget rom, mellom Haldis sitt soverom og stua.
(I 1980 cirka, må vel dette ha vært).
Og så er det mulig, at Jan og Viggo, kan ha delt soverom, da.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at Haldis og dem, hadde en utslått bod, (må man vel kalle det).
Og derfor, så hadde de, en ekstra inngang, (en slags hagedør), inn til ‘the master bedroom’, (det største soverommet, som var soverommet til Haldis, i 1980).
Og der kan Christell, ha hatt soverom, da hu var mindre.
(Noe sånt).
Men da hu ble større, så fikk hu, sitt eget rom, vel.
(Og Jan og Viggo måtte vel da, dele et rom.
Noe som kanskje ikke var et problem, siden av Viggo flytta til Danmark, osv.
Noe sånt).
Og da ble vel ikke, denne tidligere boden, brukt til noe spesielt, (unntatt muligens klær, eller tørking av klær, eller noe sånt), etter at Christell, fikk seg, sitt eget rom.
Men de rokerte liksom, en del, på soverommene.
(Må man vel si).
Så det er litt vanskelig, å forklare.
Også siden at jeg ikke bodde der, (men bare var, en del, på besøk der, de første årene, som min far, var partner, med Haldis Humblen), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her kan man se, at Berger-folka, (Berger museum vel), surrer, for de kaller Line Gjelseth, for Line Brekke, (virker det som for meg), og Brekke er pikenavnet, til min fars samboer Haldis Humblen, som bodde, i nabohuset, til Line Gjelseth, og dem):
-
Mer om lillesøstera til Sasha Gabor. (Fra Aftenposten 15. februar 1988)
PS.
Lillesøstera til Sasha Gabor, heter også Erzsebet , (som moren):
PS 2.
Det var forresten sånn, (noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
At min far, en gang, (rundt midten av 80-tallet), dro med sin arbeider Erik Thorhallsson og meg, hjem til ei brunette, i Oslo.
(Dette må vel ha vært, en gang, som vi skulle levere, noen vannsenger og/eller køyesenger, i Oslo.
Hvis ikke det var sånn, at faren min og Erik Thorhallsson, hadde jobba, på huset til min fars yngre bror Runar, i Son.
Noe sånt).
Og hu brunetta, var veldig begeistra, for min fars arbeider Erik Thorhallsson, (sånn som jeg husker det).
Og han var jo, en atlet liksom, som representerte Berger IL, (må det vel ha vært), i Donald Duck-lekene, i kulestøt, da han gikk, i femte klasse, (skoleåret 1980/81), var det vel.
(Det husker jeg, for jeg intervjuet da Erik Thorhallsson, (og Dag Harald Sand, som også var med, i de samme Donald Duck-lekene), for Skoleavisa. (på Berger skole)).
Og med sine mørke krøller, så så visst Erik Thorhallsson ut, som en ‘gresk gud’, (ifølge min søster Pia sin Drammens-venninne Heidi, (i Rødgata, på Gulskogen), skoleåret 1988/89).
Så det var liksom Erik Thorhallsson, som hadde draget, på Agnes Erzsebet da, (hvis hu brunetta var henne).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Nå skjønner jeg hvorfor, klasseforstander Aakvåg, (på Svelvik ungdomsskole), reklamerte for, at det var gratis, å ta ferja, over Svelviksundet, for å bade, (for ungdomsskole-elever), på 80-tallet. For da fikk Svelvik-folka, noe å glane på, når de liksom skulle studere skipstrafikken. Noe sånt. Hm
https://www.svelviksposten.no/nyhet/boligmarkedet/bolig/saregent-hus-med-sjarm/s/5-57-655660
PS.
For jeg reagerte, på dette, (at ferja var gratis, for bade-ungdom).
For det var sånn, at en gang, som mora mi bodde, på Stenseth terrasse, (ved Krokstadelva/Solbergelva).
(Hvor hu bodde, på begynnelsen, av 80-tallet).
Så kjørte hu/dem meg hjem, til min far, (på Berger).
Og på veien, så stoppa vi da, et sted, nord i Svelvik, hvor det gikk an, å bade, (fra noen svaberg), husker jeg.
(Så jeg regner med, at mora mi, (som vokste opp, blant annet på Hurumlandet, (med Svelvik-telefonnummer)), antagelig hadde bada der, i ‘gamle dager’.
Noe sånt).
Og derfor skjønte ikke jeg, hvorfor Svelvik ungdomsskole, absolutt skulle sende, bade-ungdommen sin, over fjorden.
Så jeg spurte klasseforstander Aakvåg, om hva grunnen var, til at de ville, at ungdommen skulle reise, med ferja, (over fjorden), for å bade.
(Når det fantes så mange fine badeplasser, på ‘vår’ side av fjorden, liksom.
For å si det sånn).
Det ble vel nesten, som å gå over bekken, etter vann, (må man vel si).
(Noe sånt).
Men da svarte ikke klasseforstander Aakvåg noe, (husker jeg).
Så det var litt spesielt, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.svelviksposten.no/kultur/gratis-badeferje/s/5-74-8680
PS 3.
Her er mer om badeplassen til mora mi:
PS 4.
Dette er visst Svelviks mest populære badeplass:
http://svelvikportalen.no/leve-og-bo-kategori/strender-i-svelvik/
