![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ad: Vs: Problemer med Toyota HiAce i 1997
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, May 6, 2010 at 11:04 AM | |||||||||||||||||||||
|
To: Alna Teknisk <teknisk@oslo.toyota.no> | ||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ad: Vs: Problemer med Toyota HiAce i 1997
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, May 6, 2010 at 11:04 AM | |||||||||||||||||||||
|
To: Alna Teknisk <teknisk@oslo.toyota.no> | ||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, May 5, 2010 at 7:56 PM | |
|
To: ejoggen@ejoggen.no | ||
| ||
PS.
Her er mer om Osloløpet:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Holmekollstafetten 1993
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, May 5, 2010 at 7:36 PM | |
|
To: mail@tjalve.no | ||
| ||
PS.
Og på slutten av militæret, så skulle plutselig Lånekassa ha en innbetaling av meg, på flere tusen.
2-3 måneder før militæret var ferdig.
Så jeg måtte dra til Bergeråsen, en lørdag jeg hadde helgeperm, og låne 3-4.000 av faren min og Haldis, for å kunne betale avdrag på studielån.
Så det var helt borti natta.
Jeg fikk ikke fritak for studielån-regning, selv om jeg var i militæret.
Så det var kanskje noe tull fra Lånekassa.
Helt idiotisk virka det ihvertfall.
Så jeg ønsket ikke å påta meg mer studiegjeld, etter militæret, i 1993, for de var sånn at de krevde inn gjelden, selv om man var i militæret, f.eks.
Så det ga avsmak å ta opp mer studielån.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg kunne sikkert ha ordna det med studielånet, på en annen måte.
Men det var så tøft det jeg var igjennom i militæret.
For det var en tøff førstegangstjeneste.
Så jeg glemte litt hvordan det vanlige livet mitt egentlig var.
Jeg tenkte at det sivile livet var bra.
Men jeg huska ikke alltid helt hvordan livet mitt var før militæret.
For den førstegangstjenesten jeg var i, den krevde mye av en, og man ble nesten som en ny person da, vil jeg si.
Jeg holdt jo på å fryse ihjel, på en øvelse, på Terningmoen, høsten 1992.
Så etter det, så glemte jeg litt det gamle livet mitt, tror jeg.
Så militærtjenesten gjorde meg sårbar.
Og jeg gjorde feil i forhold til familien min, (som å låne de pengene til studielånet.
For jeg ville jo også vise fram at jeg var i infanteriet og hadde fått mange merker og sånn, og hadde et sånt birkebeinermerke på skulderen også.
Det var litt gjevt å gå rundt på Bergeråsen, med birkerbeinermerket og masse merker.
For jeg gikk for å være den tynneste gutten i klassen, kanskje.
Så det var bra av meg å klare å komme gjennom Geværkompaniet på Terningmoen, vil jeg si.
Men men.
Den tjenesten gjorde meg litt sårbar da, vil jeg si, mens jeg var i militæret og i tiden etterpå.
For å bli tulla med av familie og Lånekassa osv.
Og også fra NHI, som ga meg dårlig karakter, siden jeg ikke kunne komme på et klage-møte, siden jeg var i militæret.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS.
Sønnen til Kristian, Thomas, jobba også etterhvert på Rimi Bjørndal, i kassa, når han var ferdig med FN-tjeneste.
Thomas fortalte at en gang Kristian hadde lagd hjemmebrent, så hadde han brukt noe ketchup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær.
Så hjemmebrenten hadde smakt ketchup.
Jeg og Irene, (som var assistentene til Kristian), ble bedt hjem til Kristian en gang, for å drikke, etter at vi var på biffrestaurant, på Karlsrud først.
Kristian viste oss et bilde fra Hallingdal, tror jeg det var, hvor han var fra da, en gård der.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her tror jeg nesten må være Irene Ottesen, som var assistent på Rimi Bjørndal, sammen med meg, i 1996 og 1997:
PS 3.
Irene er kapittel for seg, men vi får ta en ting av gangen.
Hun var også butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003, da jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på Ingeniørhøyskolen.
Men hun slutta som butikksjef, i 2003, var det vel, og en ved navn Johan, ble ny butikksjef.
Irene er vanskelig å samarbeide med, synes jeg.
Samtidig er hun kravstor.
Og når hu var på ferie, i 1996 og 1997, så måtte jeg dra til Oppsal, eller hvor hun bodde, for å mate katta hennes, (uten at jeg hadde tilbudt meg å gjøre det, men Irene tvang meg nærmest).
Hun tvang meg også nesten til å låne henne bilen min, i 1997, da hu skulle flytte, og adoptivfaren, (eller støttekontakten hennes), kjørte bilen, (og klagde på styringa, eller noe).
Så sånn var det.
Hu tagg seg også til å ligge over hos meg, etter Rimi Bjørndal-festen, som jeg hadde i Rimi-leiligheten min, i 1997.
(Da sov hu på Ungbo-sofaen, som fetteren min Ove seinere ødela, som jeg har skrevet om på bloggen).
Da lot jeg Irene ligge ifred, på den gamle Ungbo-sofaen, som jeg fant i boden, på Ungbo, før jeg flytta til St. Hanshaugen, for jeg mangla møbler, og den sofaen hadde vel stått i den boden en ti års tid, ihvertfall, så jeg tenkte at ingen trengte den.
For jeg synes Irene er litt vanskelig, og heller ikke noe sex-bombe, i min bok.
Hun er liksom litt sånn dundre nesten, vil jeg si.
Litt som hun Siri Rognli Olsen kanskje, (også fra Trøndelag), som jeg har anmeldt for voldtekt, på Abildsø, i 1990.
Så Irene er ikke helt i min smak, må jeg innrømme.
Men hun har lurt meg til å mate kattene hennes flere ganger, når vi har vært lederkolleger, på Rimi Bjørndal.
Jeg lurer også på om hu hadde noe på gang, med Arne Risvåg, tidligere butikksjef, Rimi Karlsrud.
Det så nesten sånn ut for meg, sommeren 2002, som at de var et par.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Selv om som sagt, at Irene er nok et eget kapittel for seg.
Men jeg har skrevet mer om henne tidligere på bloggen også.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Irene og Arne Risvåg, de kjørte også meg til Ryen t-banestasjon, eller noe, en gang, som jeg hadde problem med bilen, når det var butikksjefmøte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen.
Og da spurte de meg, om David Hjort brukte narkotika.
Da svarte jeg at jeg ikke visste, eller noe.
For det var liksom som spionering, syntes jeg.
Altså, det var vel ikke deres jobb, som butikksjef-kolleger i Rimi, å etterforske sånn, om en annen leder i Rimi?
Men men.
Mer da.
Jo, Irene var også den som fortalte meg, at Thomas Kvehaugen, hadde fått sparken som butikksjef, på Rimi Munkelia, for å tulle med safen.
Irene var også med, på butikksjeftur, med PØF’s distrikt, til Dagali, i Hallingdal/Numedal vel.
Og da vi skulle på rafting, så begynte plutselig Irene å sippe som en liten jente, og ville ikke være med, men bare vassa i land.
Og jeg prøvde vel å spørre henne hva den sippinga kom av, men det har jeg ikke fått noe klart svar på.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Det her er også Irene:
Hun er vegetarianer.
Man kan se at hu har en sånn pasje-klipp aktig sveis.
(Eller ‘hore-frisyre’, som jeg tenker på det som.
Jeg lurer på om Irene er illuminati-hore?).
At man har panneluggen rett ned, og så klipt av.
Stesøstra mi Christell, hadde også noe lignende frisyre av det en gang, i tenårene, som hu kom opp og viste meg, i Leirfaret.
(For ei dame som jobba i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen, (og seinere i en møbelbutikk faren min var medeier i, på Billingstad, ved IKEA), hun hadde pasjeklipp, hu var i 20-åra vel, ei pen blondinne, og Christell skulle herme da).
Men man kan se at Christell bytta tilbake igjen til vanlig frisyre, (uten pasjeklipp, eller ‘apache-klipp’ som jeg trodde hu sa):
PS 6.
Her ser vi også, at en Hestenes, jobber på Rimi/ICA Mortensrud:
Det er nok antagelig sønnen, eller noe, til han Rune Hestenes, som var min driftsdirektør, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.
For han Hestenes har jeg hørt, at bodde ved Mortensrud.
Og han har visst senere blitt distriktsjef, for min tremenning, Stine Mogan Olsen, i Europris, i Drammen, (av alle ting).
Og han Rune Hestenes, er involvert i den arbeidssaken jeg har mot Rimi, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’, her på bloggen.
Så om han og Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen og andre som har tilknytning til Mortensrud eller Rimi/ICA Mortensrud, driver å tuller med meg?
Det kan kanskje virke som at det er en link der.
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se.
PS 7.
Og Anne Neteland, som var distriktsjefen min, i samme jobb, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken), hun har også jobba som butikksjef på Rimi Mortensrud, et år eller to tidligere.
Så det er tydelig at det er noe med Mortensrud.
Er det min gamle butikksjef, (og ‘slavedriver’), Kristian Kvehaugen som tuller?
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Det her synes jeg ligner på hu Liv, fra Rimi Karlsrud, (som siden var butikksjef, Rimi Hasle, eller Løren, eller noe vel, i Grenseveien, men jeg skal ikke si det helt sikkert.
Jeg har ikke sett hu med så mye sminke før, ihvertfall):
Nå har jeg jo skrevet om på bloggen, om at tremenningen min, Øystein Andersen, kutta meg ut, uten å si noe grunn, i 1993, etter at søstra mi, Pia Ribsskog, flytta inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Søstra mi var også i stua på Ungbo, da Øystein Andersen aka. øa, kom for å si fra om den her utkuttinga.
Så sånn var det.
Men det var jo med blandede følelser, må jeg innrømme, at jeg mottok denne utkuttings-beskjeden fra øa.
Som jeg skrev om, i e-post, igår, på bloggen, så jobbet jeg for øå og Glenn Hesler, et par dager, for automatfirmaet deres, på TG 94, i Rykinnhallen.
Og øa var som en diktator, som kjefta på to vietnamesere, to ungdommer vel, som også jobba for øa og Glenn, det var Smile og Fireball.
Så Øystein var nesten som Adolf Hitler, og kjefta på de.
Så sånn var det.
Men etter det, så så jeg kanskje Øystein, under et par fotballkamper, som Glenn dro meg med på, på Ellingsrud, som var arrangert av Tom, butikksjef Kiwi St. Hanshaugen, som jeg har skrevet om i e-poster til Ultras Felt C, med flere, på bloggen.
(Hvor også noen tidligere kollegaer av meg, fra OBS Triaden var med, hvor jeg jobbet i to år, før jeg dro i militæret).
Men så så jeg ikke noe til øa, før han dukka opp på irc-kanalen min, #blablabla, i 1999 kanskje.
Og da må jeg forklare litt om hvordan øa er.
øa er som en blanding av din kriminelle lillebror, og ekskona di.
Han klager alltid og er veldig slitsom.
(Men kan også finne på morsomme ting).
Da vi dro til Gøteborg, på ferie, jeg og øa og Glenn og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, i 1991, så maste øa høl i huet på meg, i bilen, hele veien til Gøteborg.
Så øa kan være forfærdelig slitsom, på det værste.
Og øa kjenner også veldig mange folk, inkludert masse kriminelle, tror jeg, som en som heter Psycho, fra Lørenskog.
Så jeg var litt redd for øa.
For jeg skjønte ikke hvorfor øa kutta meg ut, i 1993.
Og øa var nesten som ekskona mi, kan man si, for vi var nesten bestekamerater, i noen år før 1993.
Vi var i Brighton, på språkreise, sommeren 1988, og dro tilbake dit igjen, sommeren 1990.
Og jeg pleide å henge sammen med ØA og Glenn, hjemme hos ØA og på biljardhallen, på hva heter det steder, Skårer, heter det, (for jeg jobba på OBS Triaden på Skårer, og ØA var fra Lørenskog, like ved Skårer).
Så da ØA kom tilbake på irc, så fikk jeg sjokk, fordi han er så slitsom.
Og jeg var vant til å ha distansen riktig, til alle folk.
Men, ØA, han hadde jeg litt for nærme.
For han er jo tremenningen min, så jeg må nesten behandle han høflig og.
Men jeg var kanskje for ‘laid-back’.
For på internett, så turte jeg å si personlige ting osv.
Og ØA, han hakker på en, og kødder med en, hvis du sier den minste ting.
Hvis jeg sa, at ‘jeg er en fri mann, i et fritt land’.
Så begynte ØA, å henge seg opp i det, i flere år etterpå omtrent, så sa han ‘jeg er jo en «lyd» i et «lyd»‘.
Han snakka sånn i et år etterpå, ihvertfall.
Så jeg orka ikke ØA, rett og slett, på irc.
Og ØA kjenner meg ganske godt og, og jeg er ikke fra Oslo, men ØA er fra Lørenskog, like ved Oslo.
Og ØA kjenner masse folk.
Og jeg orka ikke ØA på #blablabla, siden ØA maser så fælt.
Og da tok ØA hevn, ved å slette mp3-filene mine.
Men da var jeg blitt butikksjef, og blitt med i HV, og fått meg egen irc-kanal og var op på #quiz-show, og fått meg bil osv., og leilighet i Oslo sentrum, siden sist jeg hadde prata med ØA.
Så jeg var ikke vant til at folk begynte å kødde med meg.
Irc var liksom nesten kødde-fri sone, i 1999, hvor alle synte data var kult og år 2000, og mp3-er og det der.
Men ØA fikk noen til å slette mp3-ene mine og forrandre passordet på NT4.0 vel, (et Microsoft operativsystem, som jeg hadde vært på kurs i, i 1998 vel), til ‘dust’, eller ‘idiot’, eller noe sånt.
Og så, så skulle ØA møte meg, på en restaurant, ute i ‘Hutta-heita’, i Romerike, eller hvor det var.
Nei, det gadd jeg ikke altså.
Jeg var redd at det var en felle fra ØA, som kom fra klar himmel, inn i livet mitt igjen, etter å ha kutta meg ut, i 1993, 5-6 år tidligere.
Og så begynner han plutselig å slette alle mp3-ene på PC-en min.
Som vel var det værste omtrent, som noen hadde gjort mot meg, siden ØA, stumpa en røyk, i hånda mi, i 1987 vel.
Da jeg bodde på Bergeråsen.
Så ØA har nesten ingen hemninger, tror jeg.
Og han er tremenningen min, så han kjenner familien min og meg veldig bra.
Og han kjenner masser kriminelle folk.
Og han har alltid fått mye penger vel av foreldra osv.
Og han er egentlig mer fra Oslo-området, enn meg, siden jeg er fra Berger og han er fra Lørenskog.
Så han var mye mer hjemme enn meg, ihvertfall ute i Romerike, der han ville møte meg.
Det naturlige ville vel vært å møtes i Oslo sentrum, som vi hadde pleid tidligere, å møtes på Maliks, for eksempel, mange år før, for ØA var fan av Maliks, på 80-tallet.
Så sånn var det.
Så da droppa jeg det, å møte ØA på en restaurant, ute i ‘Hutta Heita’.
Det kunne nesten virke som et likvideringsforsøk på meg, eller noe.
Hva vet jeg.
Siden han var så forbanna på meg, at han sletta mp3-ene mine osv.
(Som ikke var så enkle å få tak i, mange av dem, og dette var før jeg fikk bredbånd).
Så det var mange hundre timers arbeid kanskje, som gikk i vasken, med å få tak i de mp3-ene.
Så det var slemt av ØA, eller kameraten hans, eller hvem det var, som sletta mp3-ene.
Men ØA visste hvem det var, ihvertfall.
Var det Glenn Hesler, tenker jeg nå.
Vi får se.
Så ØA er ikke så stor, han er veldig pinglete.
Men han er som sagt litt som en blanding av din kriminelle lillebror og ekskona di, som hater deg, og som har hivi tallerkner på deg.
Noe sånt.
Så ØA han orka jeg ikke, rett og slett.
Så da måtte jeg bare melde pass gitt, når ØA plutselig dukka opp på #blablabla.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Altså, når jeg sier at ØA var som ekskona mi, så mener jeg ikke at jeg har hatt sex med ØA.
Nei, jeg liker ikke gutter.
Det nærmeste var da vi måtte dele en dobbeltseng, da vi var på ferie, i Brighton, sommeren 1990, (hos vår tidligere vertsfamilie), og Øystein begynte å fortelle grise-historier, nærmest, som for å gjøre meg kåt, om natta, mens vi lå på hver vår side av dobbeltsenga.
Han fortalte om pupper og nakne damer osv.
Men men.
Men, er ØA homo?
Det vet jeg ikke.
Men jeg har aldri sett at han har hatt dame.
Og en gang, da jeg satt på med faren min, til Oslo, og hadde avtalt å møte ØA ved Saga kino, for å få en film.
Og faren min kjørte til Saga kino da, (han er kjent i Oslo, så han kjørte ikke feil).
(Mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen).
Jeg husker ikke hvilket år det her var, men det var kanskje i 1987, eller noe.
Og da husker jeg at Øystein hadde så langt hår, som hang ned på sida av ansiktet osv.
Så da husker jeg nå, at jeg syntes at Øystein så ganske ut som en jente.
(En koreansk jente da, med langt hår osv., siden han er adoptert fra Sør-Korea da, av kusina til faren min).
Så sånn var det.
Så jeg husker at Øystein ihvertfall en gang minna litt om jente, synes jeg, en gang han kanskje ikke hadde klipt seg på en stund osv.
Men om Øystein er homo.
Hm.
Det var jo litt rart, at han skulle prøve å gjøre meg kåt, mens vi begge lå i dobbeltsenga, til familien Hudson, i Shoreham-by-Sea, sommeren 1990, den sommeren jeg fylte 20 år, og Øystein 18 kanskje.
Noe sånt.
Hvorfor ville Øystein gjøre meg kåt i senga?
Hva vet jeg.
Jeg bare ba han om å holde kjeft, og han ga seg tilslutt, men ikke med en gang.
Han måtte fortelle litt mer om nakne damer og pupper liksom.
Han kunne ikke slutte med en gang.
Men men.
Så her må det nok ha vært noe galt.
Hvorfor skulle Øystein, (enda jeg ba han om å slutte), fortelle om nakne damer og pupper, i Brighton, sommeren 1990?
Hvorfor ville Øystein gjøre meg kåt?
Der var det nok noe galt.
Han ville nok gjøre meg kåt, for at jeg skulle være kåt dagen etter, tenker jeg nå.
For jeg kunne jo ikke runke i dobbeltsenga, når Øystein lå der.
Så om Øystein var med i noe plott, og ville ha det til at jeg var pedofil, tenker jeg nå.
Siden han ville ha meg kåt, i et hus, fullt av ungene til vertsfamilien.
Sånn tenkte jeg plutselig nå på det her.
Så nå ble jeg veldig skeptisk til ØA.
ØA er kanskje ikke homo, men han er nok noe ‘mafian’, eller noe, vil jeg si nå.
Som prøver å få meg opp i stry.
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
PS 2.
Og nå kom jeg på mer om Øystein.
Han og kona i vertsfamilien, Tina Hudson, er nok i det samme nettverket, mistenker jeg.
(Illuminati?).
Hvorfor tror jeg det?
Jo, to grunner.
I England, så har man kjælenavn, som den nærmeste bruker.
Øystein kalte Tina, for ‘Tin’, foran ektemannen hennes Rick, husker jeg, i 1990.
Så da sa Øystein egentlig, til alle oss, at han var nærmere Tina, enn Rick var.
(Skjønte Øystein dette selv?
Han smilte liksom da han sa det.
Så jeg lurer på om han skjønte dette med hvordan man bruker engelske kjælenavn).
Dette var den første grunnen.
Så til den andre grunnen.
En tysker, som var språkstudent, hos naboen, sa til Øystein, ‘have you f*cked Vicky yet’, en kveld, sommeren 1990.
(Vicky var versfamiliens eldste datter.
Men hun var vel ikke mer enn 15 år kanskje, og hun hadde ikke fått noe særlig pupper osv., sånn som jeg husker det ihvertfall.
Så jeg synes hun var litt ung, for å ha sex med alle de tyske språkstudentene).
Men men.
Mer da.
Og da fikk Øystein en reaksjon, og begynte å grine, vil jeg si.
Så jeg måtte kjefte på han tyske studenten, som hadde fått Øystein til å grine.
Og Tina Hudson måtte trøste Øystein.
Og da sa Øystein, til Tina, at ‘I’m not like that, you know’.
Så da sa kanskje Øystein, (tenkte jeg nå), at han ikke likte jenter, som Vicky.
At han var homo.
Var det det, som Øystein sa til Tina Hudson.
Var det derfor at Øystein ble så rar, da han tyske språkstudenten spurte om ‘have you f*cked Vicky yet’, til han.
Fordi at Øystein hadde problemer med seksualiteten sin, og var hemmelig homo, og at sex-spørsmålet fra han tyske språkskole-studenten, fikk Øystein til å knekke sammen, og begynne å sippe litt og reagerer da.
Så Tina Hudson måtte trøste han.
Så sånn var det.
Sommeren 1990.
Bare noe jeg tenkte på.
Hun Vicky, skulle man kanskje tro, at het Victoria.
Men, nei.
Hun var døpt ‘Vicky’.
Så det var litt spesielt kanskje.
Mora hennes, Tina Hudson, sa til meg en gang, at faren til Vicky, var en mann, på hjemstedet hennes, som ingen likte.
Så spurte jeg Tina, hvorfor hun fikk en datter med han da, (hennes forrige mann da, ikke Rick Hudson), hvis ingen likte han.
Jo, for hun tenkte sånn, at hvis hun ikke fikk et barn med han, så kom ingen til å få barn med han.
Det ga ingen mening for meg, må jeg si.
Og de behandla hun Vicky dårligere enn de andre, mener jeg å huske, ihvertfall.
Så Tina, mora hennes, sa vel også det, at hu Vicky ikke var like fin som de andre ungene hennes, pga. at faren ikke var fin da, visstnok.
Siden hun hadde en annen far.
Men at Tina Hudson skulle få et barn med en kar, fordi ellers ville ingen andre fått det.
Nei, jeg klarte ikke å skjønne hvordan hu tenkte da.
(Men det var kanskje noe sånn ‘kvinner er fra Venus-greier’?).
Eller det var kanskje noe illuminati-greier, mer sannsynlig?
Jeg syntes også det var rart, at hun Tina Hudson, ville ha en ‘sit-down’, med meg, for å fortelle meg hvor dårlig datteren hennes Vicky, (med lyst hår vel), var og om hvor dårlig faren hennes var.
Så dette var nok noe illuminati-greier, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spilleautomater på TG
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, May 2, 2010 at 5:14 AM | |
|
To: info@gathering.org | ||
| ||
Nå var jeg og trente igjen, på Spindles, treningsstudioet på det hotellet jeg trener.
Og da pleier jeg å tenke på forskjellige greier, mens jeg svømmer osv., for det er ganske kjedelig.
Jeg har jo tidligere skrevet om på bloggen, at jeg lurer på om jeg er fra Berger eller Larvik.
Siden faren min er fra Berger, men mora mi flytta til Larvik, fra faren min, med meg og søstra mi.
Og jeg bodde i Larvik, i ca. seks år vel, fra jeg var tre til jeg var ni år.
Men jeg fant vel ut at jeg var fra Berger.
Og jeg kom jo inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud.
Så da var jeg vel fra både Vestfold og Buskerud, fant jeg ut.
Og det kan man vel ikke si.
Så da får jeg si at jeg var fra Østlandet.
Så jeg er fra Østlandet da.
Men, jeg er også kvart dansk.
Og da sier kanskje folk, ja, men det er ingen som tror du er dansk.
Men, da glemmer folk det, at i et middagsselskap, etter at jeg var ferdig med militæret, et selskap hos min mor.
Der var også min mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde ifjor sommer, og en venninne av henne, (som muligens eller muligens ikke var i slekta vår i Danmark, det fikk jeg ikke helt med meg.
Men det er mulig at hun var fru Fog, eller noe.
Vi kan kalle henne fru Fog).
Fru Fog var kanskje 70-80 år vel, på alder med bestemor Ingeborg.
Jeg var jo nettopp ferdig med førstegangstjenesten, (dette var sommeren 1993), og hadde fått vernepliktsmedaljen og masse merker.
Og jeg var jo på Terningmoen, i Geværkompaniet, som var kanskje en av de tøffeste førstegangstjenestene i verden.
Hva vet jeg.
Så prata vi om noe, også nevnte jeg, at jeg hadde vært på en tøff vinterøvelse da.
Til min mor eller mormor.
Så avbrøt fru Fog.
Og hun fortalte at noen, (i vår slekt, eller var fru Fog og bestemor Ingeborg i johanitterordenen, og disse var noen i johanitterordenen?), hadde vært i noe dansk militæret på Grønland, og de skrøyt ikke.
Men jeg syntes nå, at jeg hadde lov å skryte litt, når jeg hadde fått vernepliktsmedaljen osv.
Det er jo en medalje.
Og den tjenesten var tøff, så jeg tenkte jeg kunne prøve å forklare litt, hva jeg hadde vært gjennom da.
For at jeg hadde vært på Terningmoen, det sa vel ikke mora mi og mormora mi og søstra mi så mye.
Men det fikk jeg ikke lov til av fru Fog da, fra Danmark, som var hos mora mi i middagsselskap.
Så hun behandla meg kanskje som om jeg var dansk, siden hu sammenligna meg, med noen dansker som hadde gått på ski i militæret på Grønland.
Så jeg er også litt dansk da, mener jeg, siden fru Fog behandla meg som en danske.
Så jeg kan nok bo i Danmark da, tenker jeg nå.
Men men.
For det var vel litt uhøflig av fru Fog, å begynne å snakke om det danske militæret, i et middagsselskap i Norge.
Og jeg kjente ikke til det danske greiene på Grønland så mye.
Jeg vet ikke hvor tøft det var.
Så jeg holdt bare kjeft.
Nå var jo han troppsjefen vår Frøshaug, han er jo nordisk mester i feltskyting, og mye sånt.
Så det kan tenkes at det greiene jeg var på, var tøffere enn det danske greiene på Grønland.
Vi bodde jo i snøhule og sånn, på vinterøvelsen.
Det er ikke sikkert at de danskene gjorde det.
Hva vet jeg.
Det kan ikke jeg si noe om, hva som var tøffest.
For vi lærte ikke noe om hva danskene dreiv med, i militæret.
Så jeg bare holdt kjeft.
Men det var vel litt uhøflig av fru Fog, å begynne å prate om det danske militæret, i et middagsselskap, hos mora mi i Tønsberg.
Men men.
Men det var jo bare meg der, og mormora mi og fru Fog, og søstra mi, og mora mi.
Så jeg ville ikke begynne å diskutere militær-spørsmål, med bare kvinnfolk, som aldri hadde vært i militæret.
Og jeg kjente som sagt ikke så bra til det danske militærgreiene heller.
Så jeg bare holdt kjeft.
Men jeg måtte vel få lov å forklare litt hvordan det var i militæret egentlig, mente jeg da.
Men jeg gadd ikke å begynne å kjefte, og si at danske skal bare holde kjeft, og pelle seg tilbake til Danmark.
At dansker, de var bare noen som trodde de var så fine, siden de hadde styrt Norge, men nå er Norge et eget land, så kunne fru Fog bare pelle seg tilbake til Danmark med det danske militærgreiene sine.
Eller at Norge hadde Grønland og Eirik Raudes land, (men vi ble snytt for å få tilbake Øst-Grønland, i Folkedomstolen i Haag, så vi mista vel egentlig Grønland til Danmark, to ganger).
Men jeg sa ikke det, at Eirik Raudes land egentlig var norsk, og at hu kunne pelle seg tilbake til Danmark, med det Grønlands-pratet sitt.
Nei.
Jeg tror ikke egentlig at fru Fog skjønte at hun var uhøflig, når hun prata om det danske militæret og Grønland, når jeg, en nordmann, ville fortelle min mor og søster og mormor om hvordan det var i militæret, som jeg fullførte og fikk medalje for.
Men jeg ville ikke ødelegge stemningen, ved middagsselskapet mer, for det var ikke ofte jeg var hos mora mi.
Og det hadde aldri skjedd at jeg hadde vært der sammen med søstra og mormora mi før.
Så det var en spesiell anledning dette.
Men det visste nok ikke fru Fog.
Jeg hadde aldri møtt mennesket før.
Men jeg fikk litt bakoversveis av oppførselen hennes.
Men jeg holdt kjeft da, for å være høflig.
Siden hu jo var et gammelt menneske, som nok kunne være både litt skrullete og halvveis senil, for alt hva jeg visste.
Jeg hadde jo aldri møtt menneske før, eller hørt at min mormor f.eks. nevnte henne.
Så sånn var det.
Og man skal vel være litt snill mot eldre folk.
Så jeg sa ikke noe, men bare holdt kjeft da.
Men hu behandla ihvertfall meg som om jeg var dansk.
Og hverken mora, mormora eller søstra mi, sa noe til dette.
De holdt også kjeft.
Så jeg må nesten si at jeg også er litt dansk, etter den episoden der.
Selv om jeg egentlig er norsk.
Men men.
Så jeg er fra Østlandet og kanskje litt dansk, (ifølge fru Fog ihvertfall, som nok er en veldig viktig person i Danmark, selv om hun nok er død nå).
Og Danmark er jo i EU.
Så jeg får si at jeg er europeer da.
For det blir jo tungvint og si østlending og litt dansk.
Så hva har østlending, (eller norsk da, siden mora mi var fra Nord-Norge, må man vel si) og dansk til felles.
Jo begge er fra Europa.
Så jeg får si jeg er europeer da.
Selv om det kanksje er litt upresist.
Men jeg synes jeg kan bo hvor jeg vil i Europa da egentlig, siden jeg er europeer osv.
Europa må bli mitt hjemsted da, vil jeg si, etter den episoden med fru Fog, på Borgheim, i Nøtterøy, hos min mor Karen Ribsskog, i 1993.
Så sånn er det.
Så jeg tenker fælt når jeg trener, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.liseberg.se/sv/hem/Boende/Camping/Lisebergs-Camping-Askims-Strand/
PS.
Vi bestilte ikke noe camping, før vi dro fra Norge.
Vi bare så på kartet, og kjørte til en camping, da vi kom til Gøteborg.
Så sa jeg at vi burde kjøre til Askim Camping, fordi vi hadde jo Askim i Norge og, (så det navnet hørtes litt kjent ut da).
Men men.
Det var det samme som faren min pleide å gjøre, husker jeg.
Han bestilte heller ikke camping før han dro.
Men det var også ungdommer på denne campingen.
Blant annet en gjeng fra Skåne, som vi ble kjent med, som også drakk øl, sånn som jeg og Magne gjorde.
Hu ene jenta fra Skåne klarte å bite av korken på en ølflaske, tror jeg det var.
Noe sånt.
Men men.
Og de var vel omtrent de eneste vi ble kjent med der.
Jeg sa hei til ei jente fra Dalarna, eller et annet landskap.
Men de fra Skåne, de drakk vi sammen med en kveld, faktisk.
De sa ikke Skåne, men ‘Skaune’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hva vi gjorde i Gøteborg?
Vi bada da, på den stranda, som var ved campingen, og sendte frisbee.
Dem hadde en type frisbee, som lagde en fløyte-lyd, og Glenn kasta den i kjeften på ei svensk jente.
(Kanskje fordi han ikke liker lyshåra folk?)
Som nesten begynte å grine, så jeg måtte trøste henne litt, (eller spørre om det gikk bra), for jeg orka ikke å høre på grining.
Det ville blitt for flaut, hvis noen foreldre kom dit osv., på grunn av grining.
Vi handla på OBS, (som er litt før Gøteborg, fra Norge), siden jeg jobba på OBS Triaden da.
Og vi handla på matbutikken i kjelleren på Nordstan-senteret, heter det vel.
Glenn og Øystein, de hang nesten bare i en litt luguber automathall, (eller hva det var), i 2. etasje, på Nordstan-senteret.
Mens jeg og Magne og Kjetil Holshagen, vi gikk rundt og så i Gøteborg.
Vi var der bare i tre-fire dager, eller noe, vel.
Men vi ble ikke enige om, hva vi skulle gjøre.
Jeg og Kjetil og Magne, vi ville gå ut og feste på diskotek.
Men det ville ikke Øystein og Glenn.
Så det ble til at vi bare drakk på campingplassen, sammen med de folka fra Skåne.
Vi gikk på Liseberg en dag, og spilte blackjack, og på spilleautomatene der.
Og vi gikk i plateforretninger, for Øystein, han samla på plater.
Han lot en bærepose med LP-plater, ligge i bilen, (som var faren hans sin bil, tror jeg), og da smelta en LP-plate, (eller om det var en maxi-singel), i sola, og ble forvridd, husker jeg.
Men men.
Så den ferien her tok ikke helt av.
Kanskje det fantes kulere campingplasser, i Gøteborg?
Eller skulle vi ha dratt til Syden?
Hva vet jeg.
Vi får se.
Nå tenker jeg på det, at jeg vokste jo opp, hos mora mi i Larvik, på 70-tallet.
Og hu fortalte meg og søstra mi, om hottentotter i Afrika, og om tre små kinesere på Højbro-plass, osv.
Dette var vel både norsk og dansk vel.
Som mora mi, hu var halvt norsk og halvt dansk.
Men, jeg husker at dette, at man hadde foreldre som fortalte om sånne ting, ikke var populært, på Rimi Bjørndal, i Oslo, da jeg jobbet der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.
Det som mora ens prater til en om, det blir jo morsmålet ens, mener jeg.
Og hvis man slapper av, som nordmann, i Oslo, og prater morsmålet sitt, da kan det bli rabalder.
Jeg husker det var ei fra Filipinene der vel, som het Diana.
Og mora mi pleide ofte å si ‘du store kineser’, hvis noe var rart.
(Sikkert fordi kinesere gikk for å være små).
Og det sa jeg en gang, jeg satt i kassa, på Rimi Bjørndal, og noe rart skjedde.
Og da sa hu Diana, ‘du store kineser’, er det meg eller?
Så da kan det bli problemer, hvis man oppfører som den man er, og bruker uttrykk man har lært av mora si, uten å tenke seg om.
Men men.
Ei som het Therese der, som bodde på Bjørndal, hadde nok også det samme problemet.
En gang kom hun ganske fortvilet bort til kassa jeg satt i, (jeg avløste sikkert pause).
Og så sa hun, som om hun var redd, at ‘Erik, du har hørt hottentotter, ikke sant’.
Jeg måtte innrømme at mora mi pleide noen ganger å snakke om hottentotter, da jeg og søstra mi var små.
(Hu hadde kanskje lært om det på skolen).
Men da var hu Therese under press der, skjønte jeg.
Siden hu da nok hadde prata om hottentotter, til noen utlendinger, som også jobba der.
For da skulle de sikkert ha det til at hun Therese var rasist, og dårlig da, siden hu hadde hørt om hottentotter.
Så de var nok litt i krig, og respekterte nok ikke norske, de utlendingene som jobba på Rimi Bjørndal.
En gang, den andre perioden jeg jobba der.
Så måtte jeg jobbe i posten.
For hu Songül, som jobba både i posten og i butikken, hu sa jeg måtte hjelpe en i posten.
Og det var en tysker, som ikke snakka engelsk eller norsk.
Og som hadde tatt med cola-bokser fra Tyskland.
Og de er det ikke pant på i Norge, kun norske bokser gir pant, i Norge.
Og jeg måtte tenke så det knakte, tilbake til sommerferien 1987, da jeg og søstra mi besøkte tante Ellen og kusina vår Rahel, i Aesch, ved Basel, i den tysktalende delen av Sveits.
Og tilslutt så klarte jeg å stamme fram ‘keine kroner’.
Til han tyskeren, som var sinna, siden han ikke fikk pant for de tyske colaboksene sine.
Men hva gjorde en tysk bobilturist, oppe ved Rimi Bjørndal.
Han må ha forvilla seg kraftig.
Hvorfor sa hun Songül at jeg måtte hjelpe han, før hun forsvant?
Holdningen hennes var ikke så bra, hun pleide å sitte på gulvet i posten, noen ganger.
(Som også noen av de andre utenlandske jentene som jobba der gjorde, hun Anica f.eks., fra Pakistan vel, hvis jeg husker riktig).
Og hun Songül mente også at hun hadde lov å behandle noen av kundene dårlig, hvis hun ikke likte dem.
Det var ei dame, som handla der, med mørkt, krøllete hår, og ei blond datter, og som pleide å drikke mye lettøl, husker jeg noen sa, på et møte vel, (at hu var alkoholiker på lettøl, mer eller mindre).
Og da var det ingen som ba hun Songül om å behandle kundene bra, (selv om hun ikke likte dem).
(Det var vel han Johan som var butikksjef der da, og han Ivan som var assistent, i 2003, var vel antagelig det her).
Men det var liksom sånn, at det var greit å behandle enkelte kunder dårlig der.
Og det mener jeg, som har gått handel og kontor f.eks., at det skal ikke være lov å behandle kunder dårlig, når man jobber innen service, da skal det være sånn, at kunden alltid har rett.
Ihvertfall bør man behandle kunden ordentlig, for det er kundene man lever av.
Men jeg tror det kan være sånn, at noen muslimer, (og også fetteren min Øystein, i Son, husker jeg, som mora til er i Jehovas Vitner).
At disse ikke skjønner, at man spiller en rolle på jobb.
Men tar alt som skjer på jobb, og i kontakten med kundene, personlig.
Så kunder kan bli forfulgt av muslimer, vil jeg tro, hvis muslimene som jobber i butikken, ikke liker dem.
Og dette er så fjernt fra vår vestlige tankegang, som man kan komme, vil jeg si.
Så her har Norge forrandra seg kjempemye, på de siste 30-40 åra.
Det er som at vi er tilbake i middelalderen igjen.
Og da hjelper det ikke å krige mot Taliban i Afganistan.
Da må politiet skjerpe seg, og andre i Norge, og sørge for at det er norske lover og regler som gjelder, i Norge, og ikke muslimsk sharia.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg trodde det kanskje var fordi hun Songül skjønte at jeg nok kanskje var den smarteste som jobba der, og den eneste som det kanskje kunne være håp om, at skjønte noen få ord tysk.
(Siden hu selv og de andre som jobba der kanskje ikke engang skjønte at språket han prata var tysk).
Hva vet jeg.
Men er det sånn, at jeg blir forfulgt av muslimer, siden jeg skjønte et ord tysk, og visste hva hottentotter var, som man lærte om i norske skoler, på 50-tallet, (og som mora mi fortalte meg om som barn)?
I Norge nå, så blir man forfulgt for å være norsk, virker det som.
Det er trakassering, mener jeg, at voksne folk, ikke får lov å si ‘neger’ lenger, for eksempel.
Et land burde la folka som bor i det, få nok tid til å venne seg til ting.
Og folk burde få lov å si de tingene man lærte som barn av foreldrene sine og av kamerater og i skolen osv.
Hvis noe var lov å si i 1970, så burde det være lov å si, (av de samme folka), i 2010, mener jeg.
Hvis ikke så blir de folka mobba, av sine egne myndigheter, mener jeg.
Her har Norge forrandret seg totalt, fra 1970, (da jeg ble født), til i dag.
Og jeg er ikke 40 år enda.
Så her har Norge blitt ødelagt, vil jeg si.
Av landsvikende kommunister som har sluppet inn aggressive og intolerante muslimer, som ødelegger landet, vil jeg si.
Og som ikke har noen respekt for at nordmenn bodde i landet før dem.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog