Stikkord: 90-tallet

  • Mer fra Høvik

    Nå gikk brannalarmen igjen, her på tidligere Thon Hotel Høvik.

    Den gikk her om dagen også, (husker jeg).

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og leide, av Rimi, (fra 1996 til 2004), så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Heller ikke da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (fra 1991 til 1996), så gikk brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Men her går brannalarmen ‘hele tida’.

    Og det gjorde den, da jeg studerte i Sunderland, (og bodde, på the Forge, også.

    Samt da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Det virker som at vi lever i ‘brannalarm-tida’, nå etter 11. september, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Erik Ribsskog

  • ‘Discount-butikker’ er danskene, sitt navn, på kjeder som Kiwi og Rema. Magne Winnem, kalte disse butikkene, for noe lignende, av ‘nummer 2-butikker’, da han jobbet, som butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1993, (husker jeg). Noe sånt. En kunde, på Rimi Langhus, kalte disse butikkene, for ‘kommunist/østblokk-butikker’, (en gang, på begynnelsen av 00-tallet), husker jeg

    discountbutikker

    http://www.bt.dk/erhverv/kendt-supermarked-goer-klar-til-discountkrig-saadan-vil-de-vinde-kampen-om-dig

    PS.

    Discount-kjedene, i Danmark.

    Det er forresten Netto, Fakta, Rema, Kiwi, Lidl og Aldi, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Og det finnes også, en Spar-kjede, som vel muligens også, må regnes med.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om dette wiki dk

    https://da.wikipedia.org/wiki/Discountbutik

    PS 3.

    Det var derfor, at jeg syntes, (som jeg skrev om, på bloggen, for noen måneder siden), at det ville blitt feil, å la Rema, få overta Ica.

    For Rema/Reitan har bare lavpris/discount-butikker, (med begrenset varesortiment og fokus på hurtig omsettelige varer).

    Så i teorien ihvertfall, så ville det, muligens ødelegge, en god del, for de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Hvor folk da, ikke ville hatt, noen _vanlige_ butikker lenger, (men kun ‘nummer 2-butikker’), i nærheten, av hjemstedet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Så man kan kanskje si, at nummer 2-butikkene, de snylter liksom, på nummer 1-butikkene.

    Siden at man nok ikke, (uten at det blir som noe ‘gruff’, for folk), kan ha _bare_ nummer 2/discount-butikker.

    Ethvert sted, med respekt for seg selv, må vel da, (i teorien ihvertfall), ha minst en nummer 1-butikk, (vel også kalt: ‘Supermarked’).

    (Som Meny, Centra, Mega eller Coop Extra).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og hvis Reitan/Rema, hadde fått kjøpt Ica.

    Så ville nok, en del Ica supermarked-butikker, ha blitt, til Rema-butikker.

    (For Reitan har jo bare Rema-kjeden.

    Og ingen supermarked-kjede, liksom).

    Men nå, som Ica-butikkene, har blitt, til Coop.

    Så kan ‘lokalbefolkningen’, prøve å mase, på Coop/Norsk Butikkdrift.

    Og høre, om de kan få en Mega eller Extra-butikk.

    (Istedet for Prix-butikk).

    Hvis det er langt, til nærmeste ‘supermarked-by/sted’.

    Og hvis butikklokalet, er stort nok.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Man kan også si det, at VG.

    De skviser de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Når de bare hyller Rema/Reitan.

    I sin ‘Jugoslavia-handlekurv-pristest’.

    For i England, så var det sånn, (husker jeg).

    At ‘dedikerte snylter-kjeder’, som Aldi og Lidl, ofte ikke var med, i pris-sammenligningene.

    (Det var ofte bare Asda, Tesco, Morrison og Sainsburys, som fikk være med.

    Sånn som jeg husker det).

    Men i Norge, så får den ‘dedikerte snylter-kjeden’ Rema være med.

    Da skviser man supermarkedene, (i forhold til hvordan de gjør det, i England).

    Og dette kan føre til, at noen steder, mister sine supermarkeder, (og ender opp, med å istedet ha, en discount/’østblokk’-butikk).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    discount 2015

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/hvordan-rimi-kunne-ha-banket-rema-i.html

    PS 8.

    I PS-et ovenfor, (som var noe jeg skrev om, på bloggen, ifjor).

    Så skrev jeg, at Rimi kunne ha banket Rema, ved å ha Rimi supermarkeder og Rimi hypermarkeder.

    Men så var det jo sånn, at mange folk sa det, at Rema og Rimi, var det samme, liksom.

    Så dette hadde kanskje ikke funket, (som metode, for å liksom ‘banke’ Rema).

    Men Kiwi begynner jo nå, (ihvertfall i Danmark), med Kiwi+.

    (Som det står om øverst, i denne bloggposten).

    Og Rema kan ikke begynne, med Rema+.

    For Rema har ikke store nok distribusjonslagre.

    (For de satser rendyrket, på discount-konseptet, med begrenset sortiment.

    Og det har de gjort, i en årrekke.

    Så hvis Rema skulle hatt Rema+, så måtte de nok, ha utvidet, både her og der, på sine grossist-lagre.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvis Kiwi fortsetter sånn, (med for eksempel Kiwi supermarkeder/hypermarkeder), i Norge.

    Så må muligens Rema, bytte navn, til Kewa.

    (Sånn at folk etterhvert, begynner å si, at Kiwi og Kewa, er det samme, liksom.

    Noe sånt).

    For å liksom ikke, få ‘bank’, av Kiwi, da.

    (For å fleipe litt, (må man vel si).

    Men likevel).

    Så det blir artig, å se fremover, hva som skjer.

    (Det er helt sikkert).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Samtidig med at det nok er sånn, (som jeg skrev om ovenfor).

    At etterhvert sted, med respekt for seg selv, har ihvertfall et supermarked.

    Så er det også sånn, at det er mer eller mindre umulig, (må man vel si), for noen ‘lokale folk’, å bare starte opp, et supermarked.

    For alle grossistene, er nå eiet, av kjedene.

    Så for grossistene, så vil et sånt supermarked, bli en konkurrent.

    Og kjedene ønsker å ha høyest mulig markedsandel selv.

    Så de er nok ikke interessert i, å ha så mange uavhengige butikker, med ‘på lasset’.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvor er den frie konkurransen her?

    Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

    Her har vel Konkurransetilsynet sviktet, (i årenes løp), må man vel si.

    (Mens dagligvarebransjen, har gjennomgått, sine ‘strukturelle endringer’, (eller hva man skal kalle det), og fått seg, et ‘integrert’ grossist-ledd.

    Noe sånt).

    Så her kan man nok, ikke bare si det sånn, at Rema må få lov til, å ha butikker, hvor de vil.

    For det er egentlig ikke, fri konkurranse, på grossistleddet.

    Så derfor, så kan man heller ikke late som, at det er fri konkurranse, på detaljistleddet.

    Og derfor må Konkurransetilsynet, prøve å regulere det sånn, at Rema ikke får for mange av butikkene, i grisgrendte strøk, (siden at Reitan, ikke har en supermarked-kjede), mener jeg.

    Ihvertfall hvis man skal følge teorien, fra Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    Hvor det står om, hva som kjennetegner disse ‘discount-butikkene’.

    Og hvor det forklares om, at dette _ikke_ er snakk om, ‘vanlige’ butikker/supermarkeder.

    For eksempel, så er det nesten umulig, å få inn, en vare, (som kundene etterlyser), i en sånn ‘nummer 2-butikk’.

    (Husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder.

    Noe jeg jobbet som, fra 1994 til 2004).

    For det begrensede sortimentet, skal være likt, i alle kjedens butikker, da.

    Og da må en annen vare ut, før en ny vare, kommer inn.

    Så disse ‘discount’/’nummer 2’-butikkene, gjør nok også sitt til, at små leverandører, liksom føler ‘gruff», når det gjelder dagens situasjon, (i Norge), i dagligvarebransjen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg kan også ta med om det, at Rimi, var nesten besatt av, å ha, flere egne merkevarer.

    (Noe sånt).

    Og det samme, er vel dagens aktører, (som Rema, Kiwi og Prix).

    Så på kjedene sine hovedkontor, så driver nok folk, med mye rart, (vil jeg nok tippe på).

    Og dess mer ‘rart’, som kjedene driver med.

    Dess mindre tid, får de vel, (for å si det sånn), til å drive, med kundeservice, (og det å ta klager osv., på alvor).

    (Har jeg ihvertfall tenkt, nå i det siste).

    ‘Det enkle, er ofte det beste’, sier Rema, i en reklame.

    Men er det virkelig enklere, å lage ‘alle’ varene selv, istedet for å bare kjøpe de, fra en leverandør.

    Hm, (må man vel nesten si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Dette med egne merkevarer.

    Det kjenner jeg forresten litt til, fra da jeg jobbet, for min fars slekt, sin møbelfabrikk/forretning, Strømm Trevare, under oppveksten, (på 70 og 80-tallet).

    (Min far leverte trevare-senger, direkte fra produsent.

    Og jeg var ofte med, og leverte disse sengene, (hovedsakelig i Oslo-området), på 70/80-tallet).

    Vi hadde, (husker jeg, at min far fortalte meg, en gang, nede på verkstedet).

    En veldig norsk/norrøn, (vil jeg ihvertfall tippe på), dobbeltseng.

    (Dette var vel antagelig, en kane-seng, (som jeg mistenker, at er den mest ‘norske’, av dobbelt-seng-typene, som faren min og dem lagde).

    Noe sånt).

    Og denne ‘norske/norrøne’ dobbeltsenga, den het: ‘Gyda’, (som viking-kona, i tegneserien Hårek), mener jeg å huske.

    Men hva køyesenga vår/dems het, det husker jeg ikke.

    Det er mulig, at den senga ikke hadde noe merkenavn, (for alt hva jeg vet).

    Men det var nok ikke sånn, at min far og dem, tok dette, med merkenavn, så veldig alvorlig.

    Så det var nok ikke sånn, at denne senga, (‘Gyda’), ble registrert, som et ‘offisielt’ varemerke, (som ‘Coca-Cola’, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Serviceinnstilling

    Jeg var på dansketur, med Stena Saga, i helga.

    Og jeg tenkte på, hvor lite serviceinnstilte, som betjeningen, (i kafeer og barer), virket å være.

    Nå var dette til sjøs, og der er det vel kapteinen, som bestemmer.

    Og å bry kapteinen, når han liksom skal styre skuta, osv.

    Det er kanskje ikke så smart.

    Så derfor klagde jeg ikke, på dette, under turen.

    Men jeg tenkte nå på dette, da.

    At folka, som jobba, på båten, virka mer interesserte, i å ape og fjolle, enn å yte service, liksom.

    Og da tenkte jeg tilbake, på da jeg selv begynte, som butikkmedarbeider, (på CC Storkjøp, i Drammen), høsten 1988.

    For da var jeg veldig opptatt av, å være serviceinnstilt.

    (Som jeg hadde lært om, på handel og kontor, blant annet).

    Men jeg ‘dreit meg ut’, når det gjaldt, en farget person, som brukte sjekkheftet, til en annen farget person.

    (Jeg var fra Bergeråsen, og der var det ingen homser eller pakkiser, liksom.

    Så jeg var ikke så vant, med negre osv., da.

    For å si det sånn.

    Men butikken CC Storkjøp, lå i Drammen, og det var en butikk, med lave priser, så det var en god del pakistanere osv., som handla der, husker jeg).

    Men det å sjekke sjekker, det er vel ikke service-arbeid, liksom.

    (Det er mer sikkehetsarbeid, må man vel si).

    Og det samme med det, å fakke butikktyver.

    Da jeg seinere jobba, på OBS Triaden, (fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det et par kolleger av meg, (Knut og Lene vel), som vel ønsket, at jeg skulle prøve, å liksom spane, etter butikktyver.

    (Noe sånt).

    Men det er vel heller ikke service-arbeid.

    Så et problem, (innen serviceyrkene), kan være dette, med sikkerhet.

    En butikkmedarbeider, er både en servicemedarbeier og en sikkerhetsmedarbeider, liksom.

    Her ligger det en slags rollekonflikt, (må man vel si).

    Når skal man, (som butikkmedarbeider), skifte rolle, fra servicemedarbeider til sikkerhetsmedarbeider.

    Dette har jeg tenkt på, som gründer.

    Jeg hadde nettbutikken Godtebutikken.net, (og også Godteposer.net og Posegodt.net, blant annet), i England.

    Og da var det en kunde, som kalte meg: ‘Frue’, i en e-post, (må det vel ha vært), husker jeg.

    Og da skiftet jeg rolle, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider, (husker jeg), og nektet den personen, å handle der, (siden at han var uforskammet).

    Men hvor skal man sette grensen?

    Når skal butikkfolk skifte rolle liksom, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider?

    Dette kan man kanskje lure på.

    Disse på danskebåten, drev bare å fjollet og apet, (vil jeg si).

    Men hva som foregikk, inne i huene deres.

    Det er vanskelig for meg å si.

    Men jeg begynte nå ihvertfall, (på denne turen), å tenke litt mer på, hva det vil si, å være serviceinnstilt, da.

    Serviceinnstilt, det er når man er innstilt, på å yte service, (selvfølgelig).

    Men jeg kjøpte en flaske tuborg-øl, til maten.

    (På denne ferjeturen).

    Og da ga kafedama meg ‘plutselig’, et skittent mindre glass.

    For hu skulle liksom lære meg, om hvilket glass, som man skulle bruke, til hvilken ølflaske-størrelse.

    (Istedet for at kundene fikk velge dette selv.

    Og det er ikke første gang, at jeg kjøper karbonadesmørbrød og en flaske tuborg, i Cafe Saga der.

    Men det er første gang, at jeg ikke har fått lov til, å velge glass selv.

    For å si det sånn).

    Da er man vel mer patroniserende og trakasserende, (enn serviceinnstilt), må man vel si.

    Men dette var ei svensk Maria, (eller noe sånt), så dette har kanskje noe å gjøre, med kulturen, i Sverige.

    At folk derfra, har vanskelig, for å være serviceinnstilte.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jobbet som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det sånn, at det var så mange ran, i den butikken.

    (I 1999, var det vel).

    At vi butikklederne, (på Rimi Lambertseter), liksom ble ‘programmert’, av Rimi sin sikkerhetsavdeling, (var det vel), til å se, på alle kundene, som gikk inn, i butikken, (i tilfelle at dette, var ranere, da).

    (Noe sånt).

    Men noen av kundene, liker kanskje ikke det, å liksom bli målt opp og ned, når de handler.

    Så dette var kanskje dårlig service, (har jeg tenkt nå).

    Kanskje butikkene i Norge, burde hatt egne vektere, som jobber, med sikkerhet.

    (Sånn som det er, for eksempel, i England.

    På Tesco Walton, for å ta, et eksempel).

    Istedet for at butikkfolka, skal ha denne jobben, (sånn som det vel som regel er, nå for tida), tenkte jeg.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at jeg tok toget, til Oslo, på søndag, (når jeg skulle, med danskebåten).

    Og da hadde jeg litt god tid, før toget gikk.

    Så jeg gikk opp, til inngangspartiet, (på Høvik togstasjon), for å prøve å finne, den sensoren, (for å aktivere reisekort), som liksom skulle finnes der.

    (Ifølge hu svenske ‘togdame-brunetta’, som jeg skrev om, på bloggen, her om dagen).

    Men jeg kunne ikke se, at de hadde, noen sånne sensorer der, (for å aktivere reisekort).

    Så dette var, at NSB, har noen slags ‘tatere’, til å jobbe for seg, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    brunette togdame tater

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/mer-fra-norge_6.html

  • Her skriver VG, at: ‘Det ikke er fritt frem for aktører å utnytte den goodwill som ligger i etablerte varemerker’. Men jeg mener, at det er akkurat det som har skjedd, i ‘Potetgull-saken’. Nemlig at Kims/Orkla, får lov til, å utnytte den goodwill, som ligger i det etablerte varemerket: ‘Potetgull’. Så man kan lure på, hva som har skjedd, i den saken, (mener jeg). Dette setter Maarud/Kims-saken, i et underlig lys, mener jeg. Men men

    akkurat det som har skjedd maarud kims

    http://www.vg.no/forbruker/mat/synnoeve-finden-maa-sladde-denne-osten/a/23615688/

    PS.

    Her er mer om dette:

    nrk super potetgull

    http://nrksuper.no/super/supernytt/2015/10/01/begge-disse-er-potetgull/

    PS 2.

    Jeg ser nå, at det står, i artikkelen, fra NRK Super, at: ‘Dommerne mente det fordi potetgull er et beskrivende ord for chips både fordi det er potet og ser gullfarget ut’.

    Men da burde vel ikke Maarud ha fått lov til, å registrere: ‘Potetgull’, som et merkenavn, i sin tid, (må man vel si).

    Dette høres søkt ut, og underminerer merkenavnene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg kan også ta med om, at dette, (at en annen ‘aktør’ enn Maarud, bruker varemerket ‘Potetgull’), var noe jeg først hørte om, høsten 1998.

    Det var sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5), at jeg var, på seminar, for Rimi-butikksjefer, på Storefjell, (en helg), denne høsten.

    Og der, så var det sånn, at ei norsk dame, fra firmaet Procter & Gamble, holdt et slags foredrag, rundt det, at Pringles ble lansert, i Norge.

    Og under foredraget, så fortalte hu dama det, at Pringles hadde valgt, å kalle sine potetsnack, for potetgull, på esken.

    Så Pringles brukte altså, den ‘goodwill-en’, som fantes, i varemerket Potetgull, da.

    (På samme måte, som Kims/Orkla og Stein Erik Hagen nå gjør det).

    Men sist jeg sjekket, så brukte ikke lenger Pringles ordet: ‘Potetgull’, på boksene sine.

    Så de har vingla litt da, (må man vel si).

    Og dette har vel ikke, kommet fram, i pressen, (at Pringles/Procter & Gamble, også har drevet og utnyttet, den goodwill-en, som finnes, i varemerket Potetgull).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så hadde jeg først, litt problemer, med husvert-firmaet, (som jeg har skrevet om, i en e-post, til Leieboerforeningen, som jeg postet, på bloggen, tidligere i dag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter dette, så dro jeg, til Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg var vel der, i 16-17-tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Nasjonalbiblioteket, så fylte jeg ut, et skjema, for å lese, i Østlands-Posten, fra 1975, (på mikrofilm).

    (For jeg ser blant annet etter, et intervju, med min mor, i den Larviks-avisen).

    Og da, så må man levere, dette skjemaet, til noen folk, som sitter, ved noen skrivebord.

    Jeg spurte to damer, om hvem som ville ha skjemaet.

    Og kun hu ene ville ha det, (virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da hu dama, (som ville gjøre denne jobben), kom opp, fra et slags mikrofilm-lager.

    Så fikk jeg boksen, med Østlands-Posten-mikrofilmer, fra 1975.

    (Denne boksen, har jeg bestilt flere ganger tidligere, (siden at jeg leter, etter det nevnte intervjuet).

    Og jeg har kommet til november cirka, i den avis-årgangen).

    Men i dag, så manglet det, en mikrofilm, i boksen.

    Og da sa hu bibliotek-dama, at hu skulle lete litt her og der, for å se, om hun fant den mikrofilmen.

    (Noe sånt).

    Og så lå visst den rullen, i mikrofilm-rommet, (og ikke på lageret).

    Men da var det noe tull, mistenker jeg.

    Så jeg sa til disse to damene, (rett før jeg gikk hjem), at det var bra, at Larviks-aviser, var så populære.

    For det går ikke ann, å bestille, kun en mikrofilm, (fra lageret).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Man må bestille, en hel årgang, da.

    Så her tullet de, hvis de mente, at noen hadde lånt, en mikrofilm, (når det gjelder Østlands-Posten, fra 1975), mener jeg.

    Og hvor sannsynlig er det, at to folk, ønsker å lese, den samme Østlands-Posten årgangen, (fra 70-tallet), i Oslo, (på den samme dagen), liksom.

    Net, dette virka rart, syntes jeg.

    Jeg lurte på, (mens jeg satt der, og leste, på mikrofilme), om det var, fordi at jeg var kvart dansk, at de tulla.

    For jeg fikk først bare, 75% av mikrofilmene, liksom.

    Og det kan kanskje ha vært, fordi at jeg bare er, 75% norsk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at jeg var, på Nasjonalbiblioteket.

    (Hvor jeg fant ut, at Cort Adeler, (som var i slekt, med min danskfødte mormor, siden at hu arvet sin tante Magna Adeler f. Nyholm, som var gift, med Holger baron Adeler, som var direkte etterkommer, etter Cort Adeler), hadde vært forpakter, av Fritzøe sag, (i Larvik), i gamle dager, (noe som var nytt, for meg)).

    Så dro jeg, for å handle mat, på St. Hanshaugen.

    Rimi-butikken, på St. Hanshaugen, ble Prix, denne uka.

    Og Prix har tilbud, på Pepsi blant annet, denne uka, (og neste vel).

    Så jeg hadde ikke så mye, på handlelappen, når det gjaldt, hva jeg skulle handle, på Rema.

    Så istedet for å ta en handlevogn der, (som jeg vanligvis bruker), så tok jeg istedet, en handlekurv.

    Men denne Rema-butikken, (som også var Rimi forresten, i 2004, da jeg flytta, fra St. Hanshaugen), de hadde ikke, noen ‘vanlige’ handlekurver.

    De hadde bare, sånne ‘hjul-kurver’, da.

    Og de, er jeg ikke helt sikker på, hva jeg mener om, (må jeg si).

    For når det finnes vanlige handlevogner, handlevogner for unger, handlekurver og ‘hjul-kurver’.

    Da blir det vel litt slitsommere, å handle, (i butikken), skulle man vel tro.

    For da er det liksom, ikke bare ‘handlevogn-kunder’ og ‘handlekurv-kunder’, å ‘se opp for’, i butikken.

    Men det blir liksom, litt mer, som en ‘jungel’, (med ‘hjulkurv-folk’, som ‘plutselig’ dukker opp, rundt hjørnet liksom, før man vet ordet av det).

    Det lurer jeg litt på, ihvertfall, (om det da ikke, har lett for å bli, mer kaos, i butikken, når det finnes ‘kjempemange’ forskjellige handlevogner/kurver.

    Hm.).

    Så jeg har fortsatt ‘juryen litt ute’, når det gjelder, disse ‘hjul-kurvene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Prix, så var det åpningstilbud, på _fire_ store flasker Pepsi, (til 49 kroner, pluss pant).

    (De andre Prix-butikkene, har tilbud, på _to_ store flasker Pepsi, (til 39 kroner, pluss pant, var det vel)).

    Og jeg tok derfor, en handlevogn.

    Og den Prix-butikken, var ganske trang, syntes jeg.

    Og de hadde vel bare fire handlevogner, i butikken.

    Hvordan var dette, da Magne Winnem jobba, som assisterende butikksjef der, på begynnelsen av 90-tallet, prøvde jeg, å huske.

    Da var det vel mange fler handlevogner, (mener jeg å huske).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De ansatte, i denne Prix-butikken, var for det meste negere og ‘pakkiser’, viste det seg.

    Og denne Prix-butikken, (som åpnet, i går vel), hadde ikke, den billige Coop-pizzaen, som jeg har pleid å kjøpe, på Prix Oslo S. og Prix VG-huset.

    Men jeg turte ikke, å klage, til afrikanerne og pakistanerne, om dette, (husker jeg).

    For da får man vel, hele slekta dems, etter seg.

    (Mener jeg å huske, at Dag Furuheim, fortalte meg, noe lignende av, (en gang, som han jobba, for min far, på Strømm Trevare), på 80-tallet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da Magne Winnem, jobba i denne butikken, (Rimi Waldemar Thranes gate 5), på begynnelsen av 90-tallet.

    Så var det vel sånn, at det omtrent bare jobba hvite der, (mener jeg å huske).

    Og nå, så var det vel ikke, en eneste hvit ansatt der, (tror jeg).

    (Bortsett fra ei kassadame, (var det vel), forresten).

    Så det kan virke som, at østkanten i Oslo, beveger seg vestover.

    (Noe sånt).

    Så om dette, at jeg blir tulla med, av noe gateteater.

    Det er kanskje noe ‘pakkis-greier’.

    For da jeg kom hjem, fra Oslo.

    Så var det en politibil, som snudde, og kjørte inn, mot parkeringsplassen, utafor der jeg bor.

    Så det kan virke som, at også politibilene, er med, på dette gateteater/’gangland Steinrøysa’-greiene.

    Som det virker som, at foregår, hver gang, jeg går ut døra.

    Jeg begynte å blogge, i 2007.

    Og etter at min første norske blogg, ble slettet, (var det vel), så fikk jeg meg, en Trykker-blogg.

    Og han som drev, med de bloggene, han hadde også nettstedet Xiandos Information.

    Og der, så stod det, om Street-theater/Gang-stalking, (husker jeg).

    Og det virker som, at dette er noe, som det foregår mye av, i Oslo, nå for tida, (må jeg si).

    Men jeg er oppvokst, på 70-tallet.

    Og på den tida, så var alle, redde for Sovjetunionen.

    Og det var det, liksom.

    Så dette ‘bokstavgjeng-greiene’, det er ikke min ting, må jeg si.

    Dette må være den ‘yngre garde’, sin ting, (må man vel si).

    Så dette skjønner ikke jeg, så mye av, (må jeg si).

    Min generasjon, er kanskje mer innstilt på, å stå opp, mot kommunisme, osv.

    Men dette som foregår, i Oslo, nå for tida.

    Det blir som noe rart, for meg, må jeg si.

    (Med alle disse kunstige ‘gate-teater’-episodene, må man vel kalle det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    xiandos første side

    http://en.xiandos.info/Gang-stalking

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    mer fra xiandos

    http://en.xiandos.info/Surveillance,_Psychotronics_and_%28Gang-%29Stalking_Operations