![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Testamente etter Ågot Mogan Olsen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Nov 23, 2009 at 8:03 PM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Testamente etter Ågot Mogan Olsen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Nov 23, 2009 at 8:03 PM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
Nå vet vi det, at onkelen min, Runar, han studerte i Oslo, på 70-tallet vel.
(Jeg husker jeg var og besøkte han og kona hans Inger, og Ove da, på Kolbotn, på 70-tallet, når jeg var med faren min).
Så sånn var det.
Og farmora mi sa mange ganger, at noen i Oslo spurte Runar om han ville selge narkotika.
Men Runar hadde visst svart ‘nei’ da, istedet for å bare holde kjeft, så han var nok litt på gli.
Og jeg husker også, en gang rundt 1980 vel, at et fly dukka opp over huset til Ågot.
Et Cesna-fly, eller hva det heter vel, og så dukka det over huset til Ågot, og snudde, og kjørte tilbake til Oslo.
Det var visst onkel Runar, som hadde råd til å ta flylappen, under studiene.
Så Runar han mistenker jeg at nok var noe ‘mafian’.
Og det var kanskje albanere han traff i Oslo, på 70-tallet?
Ove dro ihvertfall til Gøteborg, har jeg jo skrevet om, sønnen til Runar, han dro til Gøteborg, og hadde seg med pene ballerinaer, som han skrøyt av seinere, på Sand.
Og i Gøteborg, så har vel albanerne kontrollen.
Faren min dro også med meg og søstra mi til Gøteborg, og den gangen jeg og Christell og Pia og Ågot og Haldis og Solveig, telegrafist på Scandinavian Star, var i Gøteborg med buss fra Oslo, det har jeg vel også skrevet om.
Hvor noen hadde sniki en gjennomsiktig shorts inn på badet mitt, og Christell og Pia prøvde å få meg kåt i bassenget, på hotellet, ved å sprute vann på meg, og lene seg fram, begge to, gjorde dette samtidig, at de lente seg framover og viste fram puppa, (som bare Christell hadde egentlig, siden de gikk i 7. klasse), da jeg gikk i 9. klasse.
Og så skreik Christell at ‘Erik har gjennomsiktig shorts’, når jeg gikk ut av det ganske lille svømmebassenget på hotellet, siden Christell og Pia oppførte seg så horete.
Var dette for at jeg skulle få problemer med den albanske badevakta?
Hvem vet.
Jeg hadde langt hår, og var tjukk fra å ha drukket mye cola og jeg spiste mye potetgull.
Var det for at Christell og Pia, prøvde å få albanerne til å tro at jeg var homo.
Ja, det var det nok.
Derfor gikk de ned først.
Og grunnen til at Haldis sa det, at jeg skulle vente ute, i Sverige, mot grensa, når vi skulle spise middag, på veien tilbake, på en restaurant, ved veien, ved en trollpark, var nok for at albanerne nok følger etter folk dem ikke liker.
Hvis jeg skulle gjette.
Så de ville nok at jeg skulle få problem med albanerne i Gøteborg.
Noe sånt.
Hm.
Søstra mi pleide også å gå på Baronen, så søstra mi kan også være som en albaner, Pia Ribsskog.
Hm.
Og broren min, Axel Thomassen(?)
Hm.
Og fetteren min, Ove Olsen, og kusina mi Heidi Olsen.
Ja, det må nok være sånn.
At de er illuminister.
Og at albanerne nok også er illluminister, de hadde jo kongen i Egypt, på 17-1800 tallet, Muhammad Ali, het vel han.
Sa University of Cambridge, i en e-post.
Så sånn er nok det.
Mer da.
Ja, jeg får ta en pause nå.
Jo, Haldis leide ut leiligheten deres på Bergeråsen, da de flytta til Drammen, til noen albanere, mener jeg søstra mi sa.
Og jeg tror også at Runar muligens leide ut huset til Ågot, som han arva, til noen albanere.
Noe sånt.
Hvem vet.
Det er nok mer og.
Jeg får bare ta en pause her.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Og Christell kalte Nina Monsen, som tok selvmord før hun ble 30 vel, for ‘Nasse Nøff’, da hun var liten.
Og Christell var også veldig dominerende ovenfor Nina Monsen, som faktisk bodde hos Haldis og Christell og dem mye, som en søster nesten, for Christell.
For mora til Nina Monsen bodde i Oslo, og Nina Monsen bodde hos onkelen sin, av en eller annen grunn, på Bergeråsen.
Jeg var mye nede hos Haldis og dem, det året jeg var ti år, det første året, som faren min og Haldis var sammen.
Og en gang så fortalte Christell og Nina meg, på doen til Haldis, (vi løp rundt i huset og leika da, som unger).
Men plutselig ble det som om vi var voksne, enda de jentene bare var 8-9 år.
For da fortalte Christell at onkelen til Nina Monsen, hadde sagt at hu skulle få hundre eller to hundre kroner, for å suge tissen hans.
Fortalte de meg på doen til Haldis, av en eller annen grunn.
Ville Christell at jeg som ti-åring skulle gi Nina Monsen penger for å suge meg mens Christell så på?
Det var vel kanskje det, Christell er veldig skrudd, vil jeg si.
Kan ihvertfall hende, at det var sånn, men jeg skal ikke si det sikkert.
Men jeg reagerte sånn, at jeg fortalte faren min og Haldis om det her.
Men faren min sa ikke noe, og Haldis bare skreik ‘nei’.
Så jeg tror ikke de gjorde noe med det her.
Det var kanskje bare jeg som var nerd siden jeg ikke ga penger til Nina Monsen da, men jeg syntes ikke sånt var noe særlig, i den alderen der.
Jeg tenkte på hva jeg gjorde.
Hva hvis besteforeldrene mine fikk høre ting, for eksempel, da hadde det ikke blitt så hyggelig å dra bort til Ågot og Øivind, for eksempel, på Sand.
Men men.
Mer da.
Jo, så ser vi at Christell var venninne noen ganger ihvertfall, med Annika, og Tom-Ivar Myrberg, han ble kalt Tommy.
Så her har vi Tommy og Annika.
Og jeg var som pappaen til Christell, kanskje hun trodde, som bodde langt borte på en sydhavsøy, eller ihvertfall oppe i Leirfaret.
Hvem var hesten og apekatten?
Det må vel ha vært faren min og Haldis?
Faren min da som apekatten og Haldis som hesten?
Hvem vet.
Noe sånt.
Men men.
Og Christell ble kalt ‘Chris-tell Koppe-stell’ (det tror jeg var noen sånne små kopper og asjetter, som jenter hadde(?)), av Tom-Ivar og Tore Myrberg vel.
Tore var forresten en ramp, som han andre broren, Ole-Petter, eller noe.
Det første jeg så av Tore, var at han lagde ugang, i hagen til Aina og dem, som var naboene mine.
Så gikk jeg inn i hagen og lurte på hva som foregikk, så tror jeg at jeg og Tore begynte å leikeslåss eller noe.
Jeg husker ikke helt.
Men det endte med at Tore stakk hjem, men kasta stein mot meg.
Og da måtte jeg bli kjent med Tom-Ivar og, og høre om jeg kunne få banke opp Tore.
Men nei, det fikk jeg ikke lov til av Tom-Ivar, som var enig i at Tore var umulig da.
Så da måtte jeg bli kamerat med Tom-Ivar, som var fra Nord-Norge, for å prøve å ha noe kontroll på Tore, som var et uromoment, kan man si, på Bergeråsen.
Mora til Tom-Ivar og dem, jobba på CC Elektro, i samme butikken som Haldis jobba.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, jeg kom på nå at da Haldis og dem flytta til Drammen, så hadde de visst leid ut til noen kosovoalbanere, mener jeg søstra mi sa.
Og det er mulig at Runar også gjorde det, på Sand.
(For han arva huset til Ågot og Øivind der).
Så det har kanskje vært noe albansk eller jugoslavisk mafia, som har kontrollert Bergeråsen da, tenkte jeg?
Siden hun Annika hørtes litt rar ut i stemmen, når jeg prata med henne ifjor, husker jeg.
Så jeg lurer på om det er noe som har foregått.
Men det er jo ikke sikkert at det er noe sånt.
Tommy, fetteren min, pleide å si at Ola Uglum og dem, var så rabagaster, på 90-tallet vel, så Bergeråsen var visst mye tøffere enn på 80-tallet, mener jeg Tommy sa.
Det spilte ikke så stor rolle for meg, for jeg hadde ikke kontakt med noen fra Bergeråsen.
Espen Melheim var vel den eneste kameraten min der, i 1989, da jeg flytta til Oslo, men han dro for å studere, i Kongsberg, og Belgia, tror jeg.
Og faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, så jeg hadde ikke noen kjente, eller noe sted å bo, på Bergeråsen.
Eller jeg hadde jo kjente, men ingen som jeg kjente bra nok til å besøke, for eksempel.
Annet enn farmora mi Ågot, på Sand, de første årene jeg bodde i Oslo.
Så det er mye rart.
Vi får se om det er mulig å finne ut hva som har foregått.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er den sangen, som hun Gøril, digga så mye, i bilen sin, var det vel, på vei hjem fra jobb på CC Storkjøp i Drammen, til Høyen/Sand, sommeren 1989, Pink Floyd – ‘Mother’, husker jeg enda:
PS.
Det ble litt forviklinger, noen ganger, på CC Storkjøp, for mennene og damene, de delte en garderobe.
Så en gang jeg gikk inn der, så stod hun Gøril der, i bare tangaen vel.
Og jeg tror ikke jeg har sett mange hotere damer, noen gang.
Men men.
Men så spurte jeg om jeg skulle gå ut.
Så spurte hu bare om jeg ikke likte det jeg så.
Og da tok jeg det som et svar om at det var greit at jeg bare skifta.
Men men.
Gøril var veldig grei, og lot meg sitte på hjem fra jobben, i Drammen, som var 3-4 mil unna, en del ganger, for hun hadde lappen og bil.
Og hu bodde bare en kilometer fra der jeg bodde.
Jeg bodde på Bergeråsen, og hu bodde på Høyen, på en gård tror jeg, like ved huset til farmora mi.
Men jeg gikk aldri ned på Høyen der, for det hørte liksom til Svelvik, så jeg kjente ikke de jentene der fra skolen vel.
Noe sånt.
Men noen ganger, så fikk jeg ikke lov å sitte på med dem hjem, når de skulle et eller annet.
Så gikk jeg hjemover da, så hadde jeg gått helt til Glassverket, for jeg var ikke så nøye på å ha penger hele tida, før jeg flytta til Oslo, for man kom seg alltid hjem.
Så kjørte dem forbi meg da, når jeg hadde gått 3-4 kilometer, hu og typen hennes og søstra, så fikk jeg sitte på hjem likevel da.
En gang søstra mi dro meg med til So What, når vi begge bodde i Oslo.
Men det var før So What ble hetende So What.
Det het Marylin.
Så skulle søstra mi absolutt danse med meg der.
Så var det plutselig ei jente, som sa hei til meg, på dansegulvet.
Jeg var så ung da, så jeg tok det ikke så nøye, å danse med søstra mi, på dansegulvet i Oslo.
Jeg visste ikke at det var noen fra Høyen der.
Så det var litt flaut, for hu jenta som sa hei, var lillesøstra til Gøril, fra Høyen da.
Så det var rimelig flaut ja, det er helt sikkert.
Hadde jeg visst at det var noen kjente der, så hadde jeg nok ikke giddi å blitt med søstra mi for å danse.
Men men, sånn er det, det er mye rart.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg skrev jo et såkalt ‘note to self’, som jeg har sett i en amerikansk tegneserie, var det vel, om fetteren min Ove (Olsen), fra Son, sønn av tannlege Runar Mogan Olsen, som har praksis i Ås, i Follo, eller Akershus, eller hva de sier der.
Jeg skrev et ‘note to self’, om at han Ove er en raring.
Og har har gjort mye rart, opp gjennom åra.
For det første, da jeg og faren min og familien til Ove og onkel Runar og dem, og familien til onkel Håkon og familien til Roger Stenberg, også fra Bergeråsen.
Vi var på ferie l Jugoslavia, sommeren 1980.
Og da måtte jeg bli med Runar og dem, når vi dro på en dagstur, (merkelig nok), til Pula(!), sør på Istra-halvøya, i Jugoslavia.
Da kjørte vi i Runar sin bil, jeg tror det var Gelendewagen.
Og da, så kjørte Runar ned en bratt bakke, utenfor hovedveien, som han sikkert må ha sett seg ut på kartet, som var 30 grader bratt.
Og lagde et poeng av at den bakken var bratt, da.
Det neste som skjedde, var at vi kom fram til det romerske coluseumet, som er i Pula.
Det er kanskje som coluseumet i Roma, omtrent.
Da sa onkel Runar at jeg og Ove, skulle løpe opp til toppen av coluseumet, hvor det var en utkikksplass, for å kikke innover i coluseumet.
Det var jo over hundre meter høyt, og det var jo et flere tusen år gammelt coluseum, og i det tidligere Jugoslavia, så det var en ruin da, for å si det sånn.
Og vi var omtrent de eneste folka, som var der på det ganske tidlige tidspunktet, for det var vel ikke så utrolig mange turister der, på den tiden, i Jugoslavia.
Selv om det kanskje var vi som var tidlig ute, det er mulig.
For oppe ved utkikksplassen, (som var over hundre meter over bakken vel. Noe sånt), så var det et hull i gulvet, på en eller to meter.
Og jeg merka det sånn, etter at jeg og Ove hadde løpt opp, at Ove ville at jeg skulle gå fram å se, også stod han bak meg, som om han var klar for å dytte meg ned i det hullet, i gulvet, i ruinen.
Men jeg merka det, at han liksom ville snike seg inn bak meg.
Så jeg lot Ove stå lengst framme.
Men da ble han litt redd, tror jeg.
Men jeg er jo ikke noe ‘mafian’, så jeg hadde ikke tenkt å dytte Ove ned i noe hull, så han var trygg han.
Selv om jeg skjønte at han Ove, nok hadde fått i oppdrag, av onkel Runar, å dytte meg ned i det hullet, som var kanskje hundre meter over bakken.
Og da ville de sikkert bare sagt det sånn, at jeg hadde falt ned i det hullet.
Runar sa at vi skulle løpe opp.
Men hvis jeg hadde dødd, så hadde han sikkert sagt det sånn, at Erik var så vill, så han bare løp foran, og datt ned av ruinen, og døde.
Men jeg merka faren da, ved Ove.
Så Ove og onkel Runar er nok noe mafia.
Jeg vil ikke spekulere på hvilken mafia, men en eller annen mafia, det er de nok i.
Det er mer jeg kan skrive om det her og.
Men Ove er ikke den man vanligvis tror er mafia.
Han er litt nærsynt, og pleier å sitte med briller på seg, og et donaldblad oppi trynet.
Så han er kanskje ikke den første man skulle tro var noe ‘mafian’.
Men nå har ikke jeg hatt så mye med Ove å gjøre, siden 80-tallet, så det er mulig at han ikke sitter med Donald-bladet oppi trynet lengre, det er mulig.
Hvem vet.
Men jeg mener det var sånn, at han og onkel Runar, prøvde å drepe meg, på ferien i Jugoslavia, sommeren 1980.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ove er jo et par år yngre enn meg, og jeg kjente han mest, på 80-tallet, da vi var barn og tenåringer.
Så flytta han til Oslo, på 90-tallet, noen år etter meg, og da har jeg møtt han tilfeldig, i byen et par ganger, eller han har ringt, og har villet at jeg skal besøke dem i leiligheten til faren hans, i Gamlebyen da.
Så jeg har drukket litt sammen med Ove, en kanskje 4-5 ganger, på 90-tallet.
Noe sånt.
Men jeg kjente han vel best på 80-tallet, for da var de på besøk, på Sand, hos farmora mi, like ved der jeg bodde, kanskje en helg i måneden.
Noe sånt.
Men, jeg var vel mer som storebroren til Ove, enn jeg var som kameraten til Ove.
Det var på 80-tallet.
Og på 90-tallet, så har jeg ikke kjent Ove så utrolig bra.
Så jeg har ikke vært som kamerat med Ove.
Ove har vært mer som tremenningen min, egentlig, enn som fetteren min.
Ihvertfall har han vært mer som en slektning, enn som familie.
Så det har liksom vært litt formelt, når jeg har hatt med Ove gjøre.
Ikke som i høytidelig, men som at jeg ikke kjenner han så bra, men han er fetteren min, så jeg må liksom oppføre meg høflig.
Men jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være som kamerat med Ove.
Men som en slektning, som man ihvertfall prøver å oppføre seg høflig, når man har med å gjøre.
Det ble liksom mer som pliktbesøk, å besøke Ove, enn som noe som var artig.
Nå sier jeg ikke at Ove er som en gammel tante, men for meg så ble det liksom litt, som å besøke en gammel tante, å besøke Ove.
For Ove er nærmere faren mins familie, enn meg, og jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være ordentlig kamerat med han.
Og jeg har ikke syntes at jeg kunne være så uhøflig, på 90-tallet, da jeg tilfeldig, eller ’tilfeldig’?, møtte han på Stortorget(!), ved bussholdeplassen min, (hva gjorde Ove der?).
Jeg syntes ikke at jeg kunne si til han, at jeg ikke ville drikke sammen med han heller.
Men Ove er så nærme faren sin, så det ble som å drikke med onkel Runar, som jeg ikke liker så bra, pga. temperamentet hans, (som Ove vel også har arva litt av, vil jeg vel si).
Så det har vært litt som en plikt, for meg, å ha med Ove å gjøre, siden jeg var tenåring, og ikke så mye fordi vi var kamerater, for Ove er liksom ikke typen du ville ha gått i krigen med da, for å si det sånn.
Du avtaler at han skal være på besøk hos deg, også ombestemmer han seg, midt i besøket, og drar heller hjem.
Så han er litt den upålitelige og svikefulle typen, har vært mitt inntrykk.
Så det har liksom ikke vært sånn, at Ove og jeg har vært ordentlig som kamerater.
Det har liksom vært sånn, at han har vært kamerat den første dagen, hvis vi hang sammen, i en ferie, også skulle han ikke være kamerat igjen, på slutten av ferien, men da ville han dra bort til bestemor Ågot og sånn da, istedet for å være hos meg, der jeg bodde aleine, i faren min sin leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen.
Litt den stilen der.
Så jeg har liksom ikke stolt helt på Ove, og har ikke vært helt på bølgelengde, med Ove.
Siden han er litt svikefull, tror jeg ordet er, og er så nærme faren sin, som jeg er litt skeptisk til.
Så selv om Ove ved et par anledninger, uoppfordret, har skrytt av sine seksuelle erobringer osv., ovenfor meg.
(Som jeg stusset litt på, siden jeg så for meg han, som en litt sånn nærsynt fyr, som sagt, som helst satt med et donaldblad oppi trynet).
Så selv om Ove har skrytt av sine seksuelle eventyr, ovenfor meg, og fortalt såkalte ‘røverhistorier’, sammen med et par kamerater av han, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen en gang, (det siste rundt 1997 vel. Og det første var at han skrøyt av at han hadde skikkelig hatt seg med en svensk ballerina, i Sverige, Gøteborg, tror jeg, mens han var der sammen med noen kamerater, som ca. 18 åring vel, fortalte han vel rundt 1990 kanskje da. Noe sånt).
Så har jeg aldri jeg vært så komfertabel, med Ove, at jeg har fortalt han om lignende episoder.
For det første så er jeg eldre enn Ove, og ser på det som litt harry, å sitte å fortelle røverhistorier, om hvilke stillinger du pulte hu og hu dama i.
Det er liksom noe jeg holder for meg selv, så rart dette enn kan høres.
Det er liksom noe jeg ser på som privat da, jeg skjønner ikke hva vitsen er, ved å sitte kringkaste sånn høyt, ovenfor noen rølpete og kanskje litt kjedelige kamerater?
Det har jeg aldri skjønt.
Så jeg er ikke vant til å fortelle sånne røverhistorier, som fetteren min Ove, satt hele kvelden å fortalte, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.
Jeg er vant til å prate om mer stuerene ting.
Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen, så prata jeg om noe sånt som, (det teoretiske ved), sex osv., med klassekamerater og sånn.
Men å prate om sex-stillinger og sånn, det er liksom noe jeg synes jeg har kommet meg over, på en måte.
Og noe som jeg kanskje synes er privat.
Jeg kunne kanskje prata med damer om det, men ikke med kamerater eller den par yngre fetteren min.
Nei, da hadde jeg heller prata om data eller sport eller filmer, liksom.
Ihvertfall ikke med Ove, som er litt som en sånn brille-nerd, og det blir liksom som noe litt vel vulgært og nerdete og ekkelt, synes jeg, når Ove begynner å fortelle om sex-eventyrene sine.
Hvertfall synes jeg at det blir sånn.
Han har liksom ikke noe sperrer, og kringkaster om sitt privatliv, til alle mulige av kamerater og familie, osv.
Sånn virker det ihvertfall som for meg.
Er det ikke vanlig å ha noe privatliv også ovenfor kamerater og familie, osv. da?
Ikke vet jeg, hvordan han Ove har det, man jeg synes han prater for mye om sex.
Eller, det er greit å prate om damer, synes jeg.
Men han bare prater om sex-detaljer, som om man måtte se på en pornofilm.
Hvis man skulle sett en pornofilm, så ville man ikke sett en, som den par år yngre fetteren sin var med i.
Det samme blir det med sex-historiene hans, synes jeg.
Hvis jeg ville hørt sex-historier, så ville jeg ikke hørt dem fra den to-tre år yngre fetteren min.
Det synes jeg er litt for spesielt, synes jeg.
Men dette skjønner nok ikke Ove.
Så jeg tror Ove nok mangler litt sosiale antenner.
Derfor stusser jeg også litt på den her ballerina-sexen, til Ove, i Gøteborg, som tenåring.
Hvordan kan en litt nærsyn og nerdete tenåring, uten sosiale antenner, klare å erobre sånne snertne ballerinaer osv?
Jeg lurer på om det er fordi at Ove er noe ‘mafian’, og dermed kan velge og vrake i sexy, unge damer, enda han vel egentlig er litt som en nerd?
Ikke vet jeg, men det kan kanskje virke litt sånn for meg.
Men det er kanskje noen andre som vet dette?
Hvem vet.
Vi får se.
Jeg liker ihvertfall ikke å høre på sex-episoden som Ove forteller om.
For å høre en sånn litt nerdete, yngre fetter, som vel er litt uten sosiale antenner, fortelle om sine mange sex-eventyr og erobringer, nei, det blir litt som noe litt ekkelt og litt som noe herk, for meg, vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Men jeg lurer på om politiet ser meg gjennom øynene til Ove?
For jeg skjønner det, at politiet må seg meg gjennom øynene, til noen som ikke kjenner meg helt bra, men kanskje tror at de gjør det.
(Siden de ikke gir meg rettighetene mine, mener jeg).
Og det kan eventuelt være Ove, for han mangler litt sosiale antenner, vil jeg si, samtidig som han nok ikke skjønner dette selv, og er i noe gjeng eller ‘mafian’ vel, og har masse damer osv.
Jeg husker Ove sa til meg, at han kjente masse damer på So What, som var single.
Men jeg ville ikke skaffe damer gjennom den yngre fetteren min liksom, jeg syntes det ble litt for flaut, så det var ikke sånn at jeg begynte å tigge om å få treffe de single venninnene hans, akkurat.
Men Ove er kanskje noe innen illuminatiet, det er mulig, siden So What vel var et Illuminati-aktig sted(?)
Med masse gothere osv., mener jeg, før vel Garage tok over.
Etter det, så har jeg ikke vært der så mye, (siden jeg flyttet til England, i 2004), så nå vet jeg ikke hvordan det er der.
Men jeg lurer på om det kan ha vært derfor, at Ove kjente så mange single damer på So What, at han er noe innen et eller annet illuminati-nettverk, eller lignende.
Det er vel kanskje ikke umulig, mora hans er også i Jehovas Vitner, forresten, så om det kan være noe link der?
Det er vel ikke umulig.
Hvem vet.
Vi får se.
PS 3
Nå tenkte jeg på det.
Fetteren min, Ove, og de to kameratene hans, som satt og fortalte røverhistorier, på Underwater Pub.
De fortalte om damer de hadde knulla, (tatt bakfra), mens familien var hjemme osv.
Så her var det mer eller mindre barnerov, vil jeg si.
De fortalte dette rundt 1997, altså da Ove var ca. 24-25 år, vil jeg si.
Men når han gjorde dette her, det veit jeg ikke.
Men kan det være sånn.
F.eks. Jehovas Vitner, de sier jo det, at det bare kommer noen få hundre tusen, til himmelen.
Så da gjelder det kanskje å ødelegge for de andre?
Å gjøre flest mulig damer til horer?
Sånn at de ikke skal få komme inn i himmelen.
Er det disse gutta dreiv med, lurer jeg.
Nå sier jeg ikke at det var akkurat sånn.
Men folk i Oslo, på nattbussen hjem, osv., de sier jo ofte at ‘alle damer er horer’.
Det er en sang de har, som går sånn.
Og Jehovas Vitner, de går jo på døra til alle, så de vet hvem som bor der og der.
Kanskje det var derfor Ove kunne ha seg med de og de ungjentene, for han visste hvem som var aleine hjemme, fra nettverket til mora som var i Jehovas Vitner, som hadde oversikten siden de gikk på husbesøk?
Bare en tanke.
Jeg sier ikke at dette er riktig.
(Så det er ikke meningen å såre eller fornærme noen, det beklager jeg i såfall).
Men et lite varsko.
PS 4.
Og derfor tuller kanskje Jehovas Vitner med meg og.
For de vil ikke at jeg skal ta en av de få hundre tusen plassene, i himmelen.
Så de prøver å få meg til å ta selvmord.
Er det sånn det henger sammen?
Hvem vet.
PS 5.
Nå skjønte jeg litt mer av den vitsen, tror jeg.
‘Hva får du hvis du krysser en Jehovas Vitner, med en satanist?’.
‘En som banker på døra di, og ber deg dra til helvete’.
Her har tydeligvis noen satanister tatt over Jehovas Vitner, kanskje.
Og de ber deg dra til helvete, (gjøre noen synder), for da blir det bedre sjangse for at de selv får plass i himmelen.
Jeg trodde det bare var et artig ordspill, at satanister ber folk dra til helvete.
Men Jehovas Vitner, de vil nok at folk drar til helvete, bokstavelig talt, for da kan de selv få plass i himmelen, da vel, og arbeider ivrig kanskje, for dette, at vanlige folk skal synde, og på den måten havne i helvete.
Er det dette som foregår.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
PS 6.
Og det er kanskje derfor jeg er i live enda.
For disse har kanskje kontrollen.
Og hvis jeg gjør noe alvorlig galt, da sier de at jeg har syndet.
Og da dreper de meg.
For da kan jeg ikke havne i himmelen.
Er det sånn det henger sammen.
Hvem vet.
At de prøver å få en dødssynd på meg, før de får noen til å kverke meg, disse folka som bestemmer over politiet osv., tydeligvis.
PS 6.
For det er sikkert folk som lar hagedøra stå oppe om natta osv., som de ‘Jehovas Vitne-mob’-gutta angriper.
Så går de bare inn hagedøra f.eks., om natta kanskje, og opp til dattera i huset.
(Jehovas vitner vet hvor rommet til dattera i huset er, og om hagedøra står oppe. Noe sånt).
For Ove fortalte, at mens han holdt de her ungjentene i flettene vel, og ‘dunka’ dem bakfra.
Han sa sånn, ‘se ingen hender’ osv., og tulla da, mens han knulla disse ungjentene bakfra.
Så han hadde nok holdt på en stund, med det her.
Så gikk han noen ganger, for å hente mat i kjøleskapet, uten å ta på seg klær.
Så hadde han visst truffet faren i huset, mens han robba kjøleskapet, med ‘snabben’ i giv akt.
Det var visst noe sånt.
Det her fortalte han Ove, på Underwater Pub, rundt 1997, så jeg husker det ikke helt nøyaktig.
Men en av kameratene hans, trengte jobb, og vi trengte folk, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent.
Så jeg ga telefonnummeret, til butikken, til kameraten til Ove, som ikke hadde jobb.
Men, han karen ringte bare, og sa at han ikke ville ha jobben, likevel.
Så etter det, så så jeg ikke noe til de kameratene hans.
Og jeg så bare Ove en sjelden gang.
Ove kom ikke i begravelsen til bestemor Ågot, forresten, i år 2000, like etter at han ikke ville besøke henne, (da han ringte i fylla og spurte om dette. Og jeg fikk med søstra mi, og da ville han ikke dra likevel), så det syntes jeg også var ganske rart.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
PS 7.
Så Ove er nok som en ulv i fåreklær, for han ser alltid velstelt ut, og går med kule, eller ‘kule’, dresser osv.
Mer da.
Jo, og jeg har jo skrevet et ‘note til self’, (som jeg har sett om i en tegneserie), om at Ove er en raring.
Men jeg får vel kanskje rette det til ‘røver’.
At Ove er en røver.
Note to self: ‘Ove er en røver!’
(Skal vi se etterhvert om det her amerikanske ‘note to self’-greiene virker).
Han er ihvertfall god til å fortelle røverhistorier.
Om at han har tatt kjempemange ungjenter bakfra.
Og vel i røven da, siden han kaller det røverhistorier?
Man får vel kanskje gjette på det.
Men, hvorfor gikk Ove, midt i akten, for å tømme kjøleskapet?
Var det fordi at han tok disse ungjentene i røven, for at de skulle oppføre seg som horer?
For å gjøre de kåte?
At han ikke lot de få orgasme, men at han avbrøt seansen midt i akten, og heller gikk for å tømme kjøleskapet, for å bli fornøyd.
Sånn at disse ungjentene skulle bli som horer, i tiden etterpå, og ligge med alle mulige.
At Ove hadde dette som jobb, å gjøre ungjenter så kåte, at de ble som horer, fra noe ‘mafian’-nettverk?
Sånn at de andre i den her ‘mafian’, lett kunne utnytte de her ungjentene i tiden etterpå?
Var det dette Ove dreiv med, lurer jeg litt på.
Noe var det nok ihverfall.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg lurte på.
Hvem vet.
Vi får se.
PS.
Det her har vel noe med egyptisk soltilbedelse å gjøre, og muligens sjamatisme.
Her er mer om dette:
Presentert av magasinet Visjon & Alternativmessene
http://altnett.ning.com/profiles/blogs/soldyrkelsen-i-gamle-egypt
PS 2.
Dette her er fra Alternativt Nettverk, og der er også Ditlev Castelan med, som registrert bruker med egen side der, som også, (som Ågot), bodde på Sand.
Og han var en plageånd, for meg, som skøyt etter meg med luftgevær og kasta isklumper vel, osv., når jeg gikk bort til Sand da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men om han og Ågot var i samme nettverk, det skal jeg vel ikke si sikkert.
Men ingenting er vel umulig, i vår rare verden.
Så sånn er vel det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det her kan også passe med noe som skjedde, da jeg og søstra mi, ikke hadde vært på Sand og Berger, på en god stund, da vi bodde hos mora vår i Larvik.
På Østre Halsen vel, tipper jeg.
Da vi var sånn 3-4 år kanskje.
Da løp faren vår etter oss, og skremte oss, (for morro skyld, trodde vi), og sa ‘her kommer ulven’.
Så gikk faren vår ned på verkstedet.
Så løp Ågot etter oss, og sa ‘her kommer gribben’.
Og når jeg tenker tilbake på det her, så virker det litt planlagt egentlig, at faren vår skulle være ulven, og Ågot skulle være gribben, den første dagen vi var der, var det vel, på et halvt år, eller et år kanskje.
Noe sånt.
Så det her tror jeg må ha vært noe Ågot og faren min må ha planlagt.
Så jeg tror Ågot og faren min, må ha vært i nettet til Jebsen, antagelig.
Noe sånt.
Det er nok ikke umulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg var på Sand, en siste jul, var det vel, julen 1991, vil jeg tippe at det var.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Og da leste ungene til Runar, alle barna vitser, som mora deres, Inger, også visste hva var.
Så det var vel kanskje før 1991 det.
Det var vel kanskje i 1987 det da.
Noe sånt.
Det skal jeg ikke si for sikkert, men man kan sjekke det, ved å finne ut når alle barna-vitsene ble laget, for det var første gang jeg hørte om alle barna-vitser.
Men om det var da, eller senere, så fikk jeg en pakke ‘Sfinx’-konfekt, av tante Tone, tror jeg det var.
Så hun var nok med på det her sjaman-greiene, sammen med Ågot da, og vel søstra mi Pia.
Jeg synes å huske det fra en annen jul og, at jeg spurte om det var familieribbe, så ‘frøys’ Ågot, og da måtte Tone roe ned Ågot, og Håkon var ikke der, mener jeg å huske.
Men men.
Og jeg tror at søstra mi og Ågot, tulla med en pizza en gang.
For de lagde pizza sammen, og jeg måtte spise bare på min halvdel, lagde de et poeng av.
Så de to fikk halve pizzaen, og jeg halve.
Det var såpass merkelig, synes jeg.
Så jeg tror at Pia og Ågot og Tone, tulla med maten min.
Jeg husker en gang jeg dro til på grillfest, en sommer.
Da fikk jeg bare bakt potet og salat, og da gikk alle inn, mens jeg satt og spiste aleine, fordi jeg var forsinka da, siden jeg dro helt fra Oslo.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Og Tone og Håkon, de har også sånne tråder, som henger ned fra taket, med kuler på, istedet for dør, mellom gangen og stua, i leiligheten på Bergeråsen.
Og det er også noe sånn New Age/’sigøyner’/spåkone/sjaman-greier, vil jeg si.
Så jeg vil nok tippa at hu Tone, (født Løff, fra Drammen), til onkel Håkon, er med på det her, (hvis jeg ikke tar mye feil).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så får vi se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at bestemor Ågot, hun ‘frøys’, i en julemiddag, etter at jeg hadde begynt å jobbe i matbutikk, og jeg spurte om det var ‘familieribbe’, som vi fikk servert.
Det kan ha vært julen 1988, hvis ikke det var da vi feiret jul hos Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star og Holger Danske.
Hvis det ikke var julen 1987, som vi var der.
Hm.
Hvis ikke, så kan den julemiddagen, ha vært et slags selskap før jul(?), siden jeg husker at tante Tone var der, men ikke onkel Håkon.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, sommeren 1996, så hadde jeg nettopp fått lappen og bil.
Samtidlig så var det et helvete, for meg, å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, for jeg gikk så dårlig med assistent Irene (Ottesen), som også jobbet som assistent der, og heller ikke så bra med butikksjef Kristian (Kvehaugen).
Så jeg dro på campingferie til Danmark.
Men jeg hadde egentlig ikke råd til å ha bil, på Rimi assistentlønn, som var 160.000, da jeg begynte på Bjørndal, hvis jeg husker riktig, (selv om jeg fikk krangla meg opp til 170.000, siden jeg hørte at Irene hadde det, og jeg hadde da jobbet som assistent i Rimi, siden 1994 vel, og jeg var vant til å fungere som butikksjef nesten på Rimi Nylænde, i 1995, så jeg likte ikke å være ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal, så da klagde jeg til distriktsjef Anne Katrine, siden jeg hadde lavere lønn enn Irene, men vel hadde jobbet lenger i Rimi. Noe sånt).
Men jeg dro til Danmark, i sommerferien, og hadde en Toyota HiAce, som jeg brukte som campingbil, for den hadde jeg rydda og vaska og sånn, og tok med gardinene fra leiligheten, på St. Hanshaugen, og jeg var jo ganske ung, så jeg syntes jeg kunne dra på sånn ferie.
Jeg hadde også veldig lite penger, pga. at jeg hadde kjøpt PC, var det kanskje, og fordi jeg hadde kjøpt bil da, og flytta, så jeg hadde sikkert kjøpt en del til leligheten.
Uansett så hadde jeg lite penger.
Jeg dro innom mora mi, på Borgheim i Tønsberg, og dro innom mormora mi, i eldreleilighet i Nevlunghavn, for det ville mora mi at jeg skulle, besøke Ingeborg et par dager.
Så jeg gjorde det, for det hadde vel søstra mi sagt til mora mi og Ingeborg kanskje, at jeg skulle til Danmark.
Hvem vet.
På veien hjem, så kjørte jeg ikke E18 fra Sande til Drammen, men jeg kjørte om Berger.
Så stoppa jeg i Sande og hørte om Kjetil Holshagen var hjemme, (en tidligere kamerat), men han var i Drammen, og jeg skjønte på foreldra hans, at han nok ikke ville ha mer med meg å gjøre, enda jeg ikke skjønte hva det kom av, for jeg hadde ikke prata med han på mange år, og trodde ikke jeg hadde noe uvennskap med han.
Men men.
Så kjørte jeg innom huset til Ågot og verkstedet, som ikke var i Olsen-familiens hender lengre.
Men jeg syntes nesten jeg måtte kjøre innom der, for det var liksom der jeg hadde vokst opp, på en måte.
Så kikka jeg innom verkstedet da, jeg syntes nesten jeg måtte gjøre noe, når jeg hadde kjørt innom der, men der var det en som ikke var i slekta, som holdt på.
Jeg sa at det var faren min som eide verkstedet, så jeg tenkte jeg kunne se litt rundt der.
Og det var greit sa de, men de likte ikke at jeg så på kontoret.
(Det var der jeg pleide å sitte å pakke skruer, og tegne tegninger på skrivebordet).
Men da heiv de meg ut, når jeg gikk inn på kontoret, for de trodde kanskje at jeg skulle se på noe viktige papirer.
(Men jeg prata nesten aldri med faren min lengre, på den tida her, annet enn at jeg sa ‘hei’ kanskje, hvis han dro innom søstra mi, med gaver, på julaften, og jeg var der. Sånne ting. Så det var ikke noe ‘spionerings’).
Så sånn var det.
Og i huset til Ågot, så var det ingen hjemme, (eller det bodde vel ingen der, så det huset stod tomt da, og jeg vet ikke om noen bor der nå, men Jensen Møbler har bygget ut, noe alvorlig, så fabrikken til Jensen er visst vegg-i-vegg, med det huset nesten, så det er visst ikke så artig å bo der. Noe sånt, var det vel faren min sa på telefonen ifjor, før han begynte å bølleringe, på den samme tida, ifjor. Bare noe jeg kom på).
Jeg kjørte mot Svelvik og Drammen da, og da jeg kjørte ut på hovedveien, så kjørte Hans Martin (Fallan) forbi, og kikka på meg, og det så nesten ut som om øya hans falt ut av hue, han trodde visst ikke hva han så, Erik Ribsskog, (eller Olsen, som jeg var kjent som, på Berger), tilbake på Sand, etter syv år i Oslo, med bil og lappen.
Han skjønte nok ikke mye.
Og samme type bil som faren min hadde pleid å hatt og, Toyota HiAce.
Men det var en tilfeldighet, det var fordi tremenningen min, og tidligere kamerat da, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, de ville selge den gamle firmabilen sin, for 5000, og jeg syntes det var artig å ha en bil, for å lære meg å kjøre litt, når jeg først hadde lappen, og 5000 hadde jeg råd til.
Så det var nesten for morro skyld, at jeg kjøpte bil, jeg trengte egentlig ikke bil, for jeg bodde midt i Oslo, men jeg syntes det var artig, så gikk ikke kjøretimene i glemmeboka.
Jeg tok kjøretimer, for jeg tenkte det var et hinder, for å bli butikksjef etterhvert, i Rimi, (som var målet mitt med karriæren min i Rimi), å ikke ha lappen, for jeg tenkte at butikksjefer, de måtte kjøre og hente varer noen ganger, hvis det ble krøll med bestillinger osv.
(Da kunne for eksempel ingen si, at ‘du kan ikke bli butikksjef Erik, for du har ikke lappen’, til meg, som jeg ikke så på som umulig da, i Rimi, uten at jeg skal si det sikkert, at dette ville blitt sagt. Men men. Jeg tenkte også det var greit å ha lappen, for det var litt flaut å ikke ha lappen).
Så sånn var det.
Så dro jeg og kikka på Rimi på Skjønnheim, heter det vel, i Svelvik.
For jeg tok jobben min seriøst, i Rimi, og likte og kikke i Rimi-butikker, siden jeg var skikkelig Rimi-fanatiker nesten, jeg lærte ihvertfall Rimi-driften, nøye, bestillinger og alt sånt, og hvordan butikkene skulle se ut, og sånn, så jeg likte å kikke i Rimi-butikker faktisk, for å lære tips og ideer da, til den Rimi-butikken jeg var med å drive da.
Så Rimi var nesten en livsstil for meg, i noen år på 90-tallet, men jeg hadde aldri planer om at det skulle bli sånn hele livet da, det ble litt kjedelig, og jeg merka også at jeg ble stressa og overarbeida, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent.
At jeg jobba for hardt, så jeg slutta å bruke armbåndsur, for jeg ble så stressa, av å se på klokka hele tida, for det var så mye som skulle gjøres, før stengetid.
Dette bemerket Glenn Hesler da, at jeg ikke gikk med armbåndsur lengre, og fikk nesten sjokk av det.
(Men jeg hadde jo klokke på personsøker og mobil, som jeg hadde).
Så sånn var det.
På Rimi Skjønnhaug, så møtte jeg onkel Håkon, som pleide å handle der, som gikk rundt der i bar overkropp.
Og det syntes jeg var litt spesielt, for det så jeg aldri at kundene i Oslo gjorde, at de gikk kledd sånn, i bar overkropp.
Men men.
Håkon bemerket at den og den var butikksjef, men han syntes at assistenten tok alle bestillingene, og gjorde mye av lederoppgavene da.
Så det var sånn der, som i de butikkene jeg jobbet som assistent i, at assistentene måtte ta mye av drifts-arbeidsoppgavene, og hadde lav lønn da.
Så assistenter ble nok litt utnyttet, i Rimi, vil jeg si.
Jeg forklarte at jeg hadde tenkt å besøke Ågot da, på sykehjemmet i Svelvik, og spurte hvor det lå hen, for jeg hadde ikke vært mye i Svelvik, siden jeg sluttet på ungdomsskolen der, ti år tidliger.
(Jeg hadde også møtt Håkon tilfeldig, i Nevlunghavn, da jeg var hos bestemor Ingeborg, for da var Håkon og Tone på campingen der, hvor jeg pleide å være på stranda, (jeg husker ikke navnet på den campingen, men det er den som ligger like ved siden av Gurvika, (sted for utviklingshemmede, hvor bestemor Ingeborg pleide å leie lokale til bursdagselskap), hvor jeg pleide å gå på stranda, på både 70, 80 og 90-tallet, siden Ingeborg og Johannes bodde i Nevlunghavn, bortsett fra noen år, på 80 og 90-tallet, etter at Johannes døde, når bestemor Ingeborg bodde i Stavern, ikke langt fra Nevlunghavn.)
Så det var litt rart, at jeg skulle møte onkel Håkon tilfeldig, både i Nevlunghavn og i Svelvik, på den samme ferien, til Danmark og Nevlunghavn.
Det var litt rart.
Men men, det er en rar verden, antagelig.
Mer da.
Jo, så dro jeg til sykehjemmet da, og besøkte bestemor Ågot.
Og da ‘frøys’ bestemor Ågot igjen, nesten som om det skulle være en Matrix-film.
Eller hva man skal kalle det.
Ågot sa ‘her bor jeg’, og viste meg rommet sitt, på sykehjemmet.
Og da så jeg ting på veggene, på rommet til Ågot, som jeg kjente igjen fra huset på Sand da.
Som nesten var barndomshjemmet mitt.
Og det var vel bl.a. bildet av egypter-guden, øverst i denne bloggposten, av den guden til høyre, på det bildet øverst i bloggposten.
Så kikka jeg på det bildet da, var det vel.
Og da ‘frøys’ Ågot, og sa ikke noe, og gjorde ikke noe, men ble kanskje redd da.
Så jeg måtte gå ut til de sykehjem-søsterne, eller hva de heter, og så venta jeg der litt, mens Ågot bare ble inne på rommet sitt.
Så jeg tenkte at Ågot hadde blitt redd for meg.
Kanskje Ågot var så senil, at hun ikke kjente meg igjen(?)
Det trodde jeg da, så jeg tenkte jeg fikk dra hjem, siden Ågot ble redd for den skumle, ukjente mannen, (meg), trodde jeg.
Men nå, så tror jeg at det kanskje var sånn, at Ågot reagerte på at jeg så på egypter-gud-bildet hennes, og ble redd for at jeg skulle skjønne hva det greiene var, og at Ågot har gjort noe galt.
(For eksempel drept Øivind(?), var det noe galt med at han fikk hjerneslag hele tida, hadde de putta noe opp i 60%-flaska, fra polet?).
Hvem vet.
Hm.
Noe galt var det ihvertfall.
Så jeg måtte bare dra hjem til Oslo igjen, uten å si hadet til Ågot, for Ågot ble redd, og ‘frøys’, og stod bare inne på rommet sitt.
Så jeg dro aldri å besøkte Ågot igjen, etter det, for jeg skjønte at noe var galt.
Ove, fetteren min, ringte en gang, og hørte om jeg skulle bli med å besøke Ågot, i fylla.
Jeg sa greit.
Så ringte jeg og hørte med Pia, om hu skulle være med og, Ove skulle kjøre.
Det ville Pia.
Så ringte jeg Ove tilbake, så ville ikke Ove dra likevel, av en eller annen grunn.
Så her var det noe rart, vil jeg si.
Ove ringer i fylla, og sier at vi skal besøke Ågot, også får jeg med Pia og, og da vil ikke Ove dra likevel.
Forstå det den som kan.
Det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Bare noe jeg kom på.
Så han Ove er en raring, (‘write note to self’, er det ikke det dem sier noen ganger nå, i Amerika osv.).
Det spørs om jeg husker alle disse ‘note to self’-ene da, som jeg har funnet, etter å ha skrevet på bloggen, om ting fra gamle dager.
Jeg får kanskje skrive opp disse ‘note to self’-ene, om forskjellige personer, opp et eller annet sted, for ellers så kommer jeg sikkert til å glemme halvparten av dem.
Vi får se.
Det er mye rart, jeg er ikke vant til å tenke så grundig på sånne ting.
Men nå skjønner jeg at det nok er noe rart, som foregår/har foregått, i familien min, på både mors og farssiden, så jeg tenker det er lurt å bli flinkere til å skrive sånne ‘note to self’, etter å ha tenkt på ting, som har skjedd i gamle dager.
At jeg blir litt mer kresen på slektninger osv., siden jeg nå skjønner at det så mye sånn ‘krig mot blonde’ og sånn, som har foregått i familien.
Sånn sjaman-virksomhet og plott, osv.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.