Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Mer om Malteserordenen og den albanske mafiaen mm.

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om en rar reise med buss, fra Oslo til Gøteborg, da jeg gikk i niende klasse.

    Og det som skjedde da, det kan man vel se i et nytt lys nå, som jeg vet det, at slekta til min fars nye dame, Haldis Humblen, er i malteserordenen.

    Jeg vet jo også det, at Humblen, det er ikke pikenavnet til Haldis.

    Hun het Haldis Brekke.

    Så het hun vel sikkert Haldis Snoghøj da, når hun var sammen med faren til Viggo og Jan Snoghøj, fra Danmark, en som heter Søren Snoghøj vel.

    Og han er, eller var, sånn, at Christell reagerte som barn, (for vi var nesten som søsken, et år eller to, etter Jugoslavia-turen, som jeg har skrevet om, i 1980).

    Christell reagerer, hvis man sier ‘fy Søren’, for Søren det er faren til Jan og Viggo.

    Så det fikk man ikke lov å si da, da fikk man en skyllebøtte fra Christell, som var ganske aggressiv som barn, noe jeg også mener at jeg har sett, mer eller mindre, fra henne, som voksen, selv om jeg ikke har hatt så mye med henne å gjøre siden jeg flyttet til Oslo, i 1989, det året jeg fylte 19 og Christell fylte 17, da.

    Så sånn var det.

    Så het hun Haldis Humblen da, da hun ble gift med Christells far, som het noe med Bjørn vel, fra Ålesund vel, ihvertfall Vestlandet.

    Men da hun skilte seg fra hr. Humblen, så skiftet hun ikke tilbake til pikenavnet sitt, Brekke, som jeg vet at for eksempel mora mi gjorde, på 70-tallet, da hun skilte seg fra faren min, da skifet hun navn tilbake til Ribsskog, fra Karen Olsen da.

    Så sånn var det.

    Så Haldis har nok fortsatt et slags bånd, til sin eksmann og hans familie da, siden hun fortsatt ærer dem, ved å bruke navnet deres.

    Så sånn er nok det.

    Og når vi da vet, at i denne Humblen-familien, så finnes det to stykker, som er i Malteserordenen:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html

    Da blir det nærliggende å tro, ihvertfall fundere på, at Haldis også er med i denne Malteserordenen da, men kanskje mer uformelt.

    Christell har jo en bror, som vel er noe Illuminati, eller lignende, tror jeg, Jan Snoghøj.

    Men, Christell har jo bånd til Malteserordenen da, så derfor har hun kontroll likevel, virker det som.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Tilbake til bussturen, til Gøteborg, i 1986, tror jeg det må ha vært, det året jeg gikk i niende klasse.

    Her kommer nok den albanske mafiaen inn.

    For Gøteborg er vel ganske kjent for å være ganske styrt av den albanske mafiaen(?)

    Ihvertfall så har de mye makt der.

    Faren min, han beordret meg, at jeg måtte være med på denne turen.

    Så faren min, han mistenker jeg, at egentlig er noe italiensk mafia, eller noe, sammen med brødrene sine, Runar Mogan Olsen og Håkon Mogan Olsen.

    Noe sånt.

    Og så har nok faren min mista litt av kontrollen, tror jeg, etter at han ble sammen med Haldis, som jo vel er i Malteserordenen, for de er sikkert ganske mektige da.

    Det kan være derfor, at onkelen min, Håkon, ikke går så bra overens med Haldis.

    At her har vi den italienske mafiaen kontra Malteserordenen da, at det er noen konflikter her.

    Det kan også være snakk om den russiske mafiaen, for alt hva jeg vet, siden vi dro til Jugoslavia, mens det var et kommunistland, i 1980.

    Og siden Håkon dro til Bulgaria vel, mens det også fortsatt var et kommunistland, på 80-tallet.

    (Hvor Håkon ble veldig godt kjent med en bulgarer, og var hos dem, og spiste middag, som venner da, og ble gjort stas på, av han bulgarske kameraten sin da, fortalte Håkon på 80-tallet).

    Noe sånt.

    Men men.

    Bussturen ja.

    Faren min sa det, at jeg måtte bli med Haldis og Christell og søstra mi, og farmora mi og Solveig, (telegrafisten på Holger Danske), på busstur, til Gøteborg.

    Men han skulle ikke være med selv.

    Og vi dro aldri på busstur, til utlandet, vi dro alltid enten med bil eller fly, i ferier.

    Så det her var litt merkelig.

    Så sånn var det.

    Christell hadde et par ganger før vi dro, sagt til meg, at jeg måtte huske på å ta med badeshorts, for på hotellet, så var det svømmebasseng.

    Og plutselig en dag, så fant jeg en shorts, på gulvet, på badet.

    Jeg var ikke så strukturert.

    Jeg ble veldig mye mobba, på skolen, alle tre årene på ungdomsskolen, men spesielt det året i niende klasse da.

    Jeg var så tynn, og jeg var den siste i klassen vel, som kom i puberteten.

    Jeg kom ikke i puberteten, og fikk kjønnshår, før den sommeren jeg fylte 17 år, da vi var i Sveits, hos tante Ellen, i 1987.

    Så første året på videregående, så turte jeg ikke å dusje etter gymen, for jeg hadde ikke noe hår på tissen.

    Men andre året på videregående, da dusja jeg etter gymen, for den sommeren, som vi var i Sveits, da fikk jeg såpass mye hår på tissen, at jeg turte å dusje etter gymen da.

    Jeg tror ikke akkurat det var noen andre i klassen min, på videregående, som ikke var i puberteten, så derfor syntes jeg det her var litt flaut da.

    Men det var Handel og Kontor, som jeg gikk på, på videregående, så det var ikke de tøffeste gutta, som gikk i klassen min,

    De tøffingene fra ungdomsskolen, som mobba meg fælt der, de gikk da på ‘mekken’ eller elektro da.

    Så sånn var det.

    For noen kom jo i puberteten, i 6. klasse osv.

    Så derfor syntes jeg det var så flaut, å gå hele ungdomsskolen og første året på videregående, uten å komme i puberteten.

    Og jeg var også preget av omsorgssvikt, siden jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, siden faren min kanskje måtte bo nede hos Haldis, hva vet jeg.

    Så en dag fant jeg en hvit fotballshorts vel, eller badeshorts, på gulvet på badet.

    Og da huska jeg det, at vi skulle til Gøteborg, og at Christell hadde sagt det, at jeg måtte ta med shorts, for det var svømmebasseng der, så derfor tok jeg med den shortsen da.

    Gym-shortsen jeg hadde, den kunne kanskje ikke brukes som svømmeshorts.

    Jeg tror ikke vi hadde svømming i niende klasse, så jeg pleide ikke å svømme på den her tida.

    Så sånn var det.

    (Fortsettelse fra tidligere idag:)

    Det som skjedde, da vi kom til Gøteborg, var dette.

    Vi kom fram på kvelden, på fredagen, var det vel.

    Og jeg var storspiser av Pizza Grandiosa, så da Haldis spurte hva vi skulle kjøpe å spise.

    Så svarte jeg pizza da.

    Og det hadde hun vel kanskje ventet og.

    Så gikk vi fra hotellet og bort en gate.

    Hotellet var hotell Europa, eller hotell Skandinavia, eller noe lignende.

    Jeg har vært i Gøteborg på hotell, to ganger, og en gang på camping og en gang med fotballaget, så jeg blander de hotellene litt.

    Men det var et hotell med svømmebasseng i kjelleren, og som hadde roulette-bord, men det var ikke akkurat som et casino, som det første hotellet vi var på i Gøteborg.

    Og det var en parkeringsplass utenfor, med måker.

    Og bygget var mange etasjer høyt, det husker jeg, for jeg kasta kinaputter fra vinduet, mot måkene da, på parkeringsplassen utenfor.

    Så sånn var det.

    (Jeg var i den alderen).

    Så kom vi til en albansk vel, pizzarestaurant.

    Det var om kvelden, så de hadde ikke så mye deig igjen.

    Så de måtte dele opp deigen, sånn at pizzaen ble så tynn, at man ikke kunne holde pizzastykkene, i en hånd.

    Man måtte liksom bruke to hender da, for å holde pizzaen.

    Og innholdet rant av bunnen da, mens man spiste.

    Så pizzaene var ikke så vellykket dessverre.

    Og alle måtte spise pizza da, siden jeg hadde sagt pizza, til og med bestemor Ågot og Solveig, telegrafisten på Holger Danske og også Haldis, og Christell og Pia.

    Så sånn var det.

    Seinere, på fredagskvelden, så maste Christell og Pia, om at jeg skulle bli med de, ned i svømmebassenget.

    Og da måtte jeg ta på meg den hvite shortsen da.

    (Jeg skjønte meg ikke på det, at den hvite shortsen kom til å bli gjennomsiktig, hvis jeg bada i svømmebassenget.

    Det var kanskje en shorts som jeg hadde kjøpt i Fredrikshavn, (da jeg og søstra mi var med mora vår, året før, eller noe, kanskje. For da husker jeg at mora mi reagerte, men hu forklarte ikke hvorfor. Jeg forklarte vel ikke at det var til fotballen heller, og mora mi tenkte kanskje ikke på det, enda det var hu som sa at jeg måtte begynne på fotballen, selv om jeg bodde hos faren min da, så hørte familien min på farssida, på henne), for å bruke på fotballkamper, for vi spilte vel med grønne trøyer og hvite shortser, på Berger IL, og vi måtte vel skaffe shortsene selv, tror jeg.

    Noe sånt).

    Pia og Christell gikk først.

    Det var ikke så stort svømmebasseng.

    Jeg fikk problemer i garderoben, for han albanske garderobevakten, han ga meg en nøkkel som ikke virka.

    Dette var mens Christell og Pia var i bassenget.

    Jeg var ganske tjukk, i niende klasse, selv om jeg også var veldig tynn.

    Så armene og beina mine var tynne.

    Men jeg fikk mye penger av faren min, så jeg spiste mye godteri og potetgull og pizza, og drakk mye cola da.

    Så jeg var tjukk, på den måten, at jeg hadde mage da, og også sånne ‘love-handles’ på sida, skikkelige bilringer og ‘love-handles’, hadde jeg i niende klasse, husker jeg, mens jeg samtidig hadde tynne armer og bein, og smale skuldre da.

    Så sånn var det.

    Så jeg måtte gå tilbake til garderobevakten, og da fikk jeg en annen nøkkel, som virka da.

    Fra en albaner i 20-åra kanskje.

    Noe sånt.

    For Christell hadde mast så mye om, at jeg måtte ta med shorts, og da tok jeg med den hvite shortsen, som jeg fant på badegulvet hjemme.

    (Hvor den hadde dukket opp fra, det veit jeg ikke).

    Og så skjedde noe, som viser at søstra mi Pia, hu er også i noe Malteserorden, som Christell da eventuelt, kanskje.

    For i det øyeblikket jeg gikk ut i badebassenget, på hotellet, så begynte Christell og Pia, som da i gikk i syvende klasse, å oppføre seg som noen horer.

    Det her var året jeg fylte 16 år, og Pia fylte 15 år, og Christell fylte 14 år.

    Pia er nesten et år eldre enn Christell, men de gikk i samme klasse, selv om søstra mi er født på slutten av 1971, men lærerne på Torstrand skole, i Larvik, de bestemte at søstra mi, skulle vente et år, med å begyne på skolen, på starten av skoleåret 1978/79.

    Så søstra mi har begynt i første klasse, to ganger, høsten 1978, og året etter, høsten 1979.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men selv om søstra mi var nesten et år eldre enn Christell, så hadde Christell, man må vel si, ordentlige pupper, da vi var på ferie i Gøteborg, våren 1986, mener jeg det var.

    Søstra mi hadde sånne pubertetspupper, vil jeg si, mens Christell hadde fått pupper.

    Hvordan veit jeg så godt hvordan pupper som søstra mi og stesøstra mi hadde, tidlig på våren, (eller om det fortsatt var på vinteren, for jeg husker det var litt snø, der vi stoppet med bussen for å spise, over grensa til Sverige, (en slags gammel herregård vel, hvitmalt vel, med en slags liten ‘trollpark’ utenfor, med 1-2 meter høye trollfigurer da), men ikke mye), i 1986.

    Jo, grunnen til det, var at, som sagt, at Christell og Pia, begynte å oppføre seg som et par horer, da jeg gikk ut i bassenget, som ikke var så stort, og muligens rundt, tror jeg.

    De begynte å bøye seg fremover, som for å vise fram puppa sine, og begge to begynte å gjøre dette, på en tilgjort måte, samtidig som de spruta vann på meg da.

    Dette tror jeg må ha vært et plott, for å få meg til å få ereksjon, i den hvite badeshortsen, som jeg hadde funnet på badegulvet hjemme.

    Så sånn var nok det.

    Jeg reagerte nok ikke så mye på søstra mi, for hun hadde ikke ordentlige pupper, mens Christell, hun var tidligere utvikla, så hun kunne nesten gått for å være en slags ‘sex-kitten’, på den tida der, da hun gikk i syvende klasse.

    Hun var ikke så høy som Pia, og hadde langt blondt hår, og så alltid veldig pen ut, med pent ansikt, og hun var slank og veldreid da.

    De ble jo konfirmert, ca. et år seinere, og det var på Snippen, et forsamlingslokale, på Sand.

    For Christell fikk så mange gjester, som satt ved sine egne bord, en veldig lang rekke.

    Mens Pia hadde ikke så mange gjester, så den rekka var kortere da.

    Så Olsen og Ribsskog-familiene, de satt for seg selv da, mens Christells familie også satt for seg selv.

    Også møttes rekkene, der Christell og Pia satt da.

    Christell satt og gliste, som om hun var på TV, omtrent.

    Så sånn var det.

    Dette var det Håkon som sa, etter konfirmasjonen, husker jeg.

    Og da, så stod det i sangheftet, at hun hadde ‘sex-appeal’.

    (Uten at jeg vet hvem som skrev det, for jeg syntes ikke at det passet seg, i en konfirmasjonssang da.

    Jeg sier ikke at det ikke var sant, men jeg syntes ikke det passet seg.

    Så sånn var det).

    Og denne sex-appealen, det var ikke noe som hun plutselig hadde fått da, våren 1987.

    Nei, denne sex-appealen, den må jeg nok si, at det var noe som hun også hadde året før, våren 1986, (ihvertfall husker jeg at jeg syntes det som 15-åring, da, siden hun allerede da hadde fått pupper og sånn).

    For jeg, jeg var jo da 15 år, og hadde aldri engang tatt på sånne pupper, som Christell hadde.

    For som sagt, så fikk ikke jeg hår på tissen, før i 1987, altså over et år seinere.

    Så jeg hadde vært så flau over det, at jeg var så seint utvikla, at jeg ikke prøvde meg på jentene på min alder, etter at jeg var sånn 12 år, når jeg skjønte at jeg var seint utvikla, siden jeg ikke hadde fått hår på tissen, som for eksempel Espen og Stig i klassen, hadde fått, mener jeg å huske, fra gymtimene, i 6. klasse, på Berger skole.

    Men men.

    (Jeg bare tar med om dette, for å forklare hvordan jeg oppførte meg, i Gøteborg osv.)

    Mer da.

    Jo, så jeg prøvde meg ikke på noen jenter, mens jeg gikk på ungdomsskolen, og første året på videregående.

    Så mine tenåringsår, var ikke så artige, akkurat.

    Før jeg ble sånn 18 år, når jeg begynte å få litt selvtillit igjen, siden jeg også hadde kommet i puberteten.

    Så fra jeg var 12 til jeg var 18, så hadde jeg dårlig selvtillit, på grunn av dette.

    Så jeg hadde egentlig ikke noen tenåringstid, som andre tenåringer, som rota med jentene, og kjørte moped osv.

    Neida, ikke før jeg hadde en ONS med Nina Monsen, da hun var på besøk, på Bergeråsen, (hun bodde på Romsås i Oslo), men det var i 1988, da jeg var nesten 18 og et halvt år.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde kyssa litt, med Nina Monsen og Gry Stenberg og også med Christell, i en periode på et par år, mens jeg fortsatt gikk på barneskolen.

    (Fra jeg var ni til jeg var elleve år, vil jeg tippe, så var vi en gjeng da, hvor vi dreiv og kyssa og sånn da, men vi gikk aldri lenger, ihvertfall gjorde ikke jeg det).

    Men dette sluttet, før jeg begynte på ungdomsskolen, for Christell begynte å dra til Svelvik, istedet for å være i gjeng med meg og Tom-Ivar, i klassen, og Nina Monsen flytta som sagt til Oslo.

    Og jeg var flau, fra jeg gikk i 6. klasse vel, fordi jeg var så seint utvikla.

    Dette var noe vi kameratene i klassen prata litt om og sånn da.

    Så jeg følte meg ikke helt på høyden, i tenårene, pga. det her da.

    Så jeg hadde bare hatt sex med hun Nina Monsen, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, i 1989.

    Og jeg hadde ikke hatt noe sånn tenåringstid, som de fleste andre folka som bodde der ute, hadde hatt.

    Siden jeg var litt sky og sjenert da, pga. det her.

    Så sånn var det.

    Men Christell da, hun begynte å oppføre seg sexy, i svømmebassenget, i Gøteborg, og å vise meg puppene sine, i en utringet bikini, osv., fordi hun bøyde seg fram da, og både Christell og Pia, gikk mot meg, mens de bøyde seg framover, sånn at jeg så puppa, og mens de spruta vann på meg da.

    Så jeg måtte sprute vann tilbake da.

    Så det var litt mye hormoner ute i det svømmebassenget, selv om jeg tror at Christell og Pia, de hadde planlagt å oppføre seg sånn her.

    Så jeg fikk ereksjon da, fra hun Christell da, som var ganske sexy og tidlig utvilka da, med pupper som en tja, 17 år gammel jente, kanskje.

    Noe sånt.

    Jeg visste ikke at Christell hadde fått pupper, så jeg ble litt overraska av det og.

    Så sånn var det.

    Men hun Christell var som sagt så sexy, så jeg bare måtte komme meg ut av svømmebassenget, for jeg fikk ereksjon, siden hun og søstra mi, egget meg opp da, ved å vise meg puppene sine, og gå mot meg, mens de sprutet vann og snakket til meg da.

    Så jeg klatret opp av svømmebassenget igjen, etter kanskje fem minutter da.

    Og da hadde jeg jo ‘benner’n’ da, som vi kalte det, fra hun Christell da, som oppførte seg dumt.

    Og da jeg gikk opp av bassenget, så ropte hun etter meg, at ‘Erik har gjennomsiktig badebukse’.

    Så det ble jo enda flauere.

    Så hva som skjedde nede i bassenget der, etter det, det veit jeg ikke.

    Men dagen etter, så ville ikke Christell prate med meg engang, og det var visst noe som feilte henne, virka det som for meg, på Haldis, som unnskyldte Christell litt vel.

    Jeg og søstra mi hadde samme rom.

    Og Christell hadde vel rom sammen med mora si da, kan jeg tenke meg.

    Uten at jeg skal det si det sikkert.

    Hun var mye hos Solveig og, telegrafisten på Holger Danske, i ferier osv., så det er mulig hun hadde rom sammen med Solveig da.

    Hva vet jeg.

    Jeg var bare på mitt eget rom, og ikke på noen av de andre rommene.

    Jeg syntes det var litt rart, at jeg måtte være med alle damene og jentene, på busstur, til Gøteborg.

    Selv om jeg alltid syntes det var artig å dra til utlandet, på helgeturer med danskebåten, og andre ferier, så var det litt ‘draw-back’, at det liksom var dametur da.

    Så sånn var det.

    Jeg skjønte ikke hva vi skulle i Gøteborg heller.

    Jeg vet ikke hva alle de damene og jentene skulle i Gøteborg, uten faren min.

    Så det synes jeg vel fortsatt er litt rart.

    Men da så nok han albanske badevakten da, at jeg fikk ‘benner’n’, av Christell da.

    Men kanskje han trodde jeg fikk ‘benner’n’ av Pia, som ikke hadde ordentlige pupper, og skulle ha det til at jeg var pervo?

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Jeg husker at jeg reagerte på han badevakta, for han var så tøff.

    Det var ikke som på Pers hotell, i Gol, hvor det var ganske barnevennlig vel, med unntak av at alle kunne se inn i badebassenget, siden det var store vinduer, så man kunne se snøen og husene utenfor osv.

    Men men.

    For når vi barna eller unge tenåringene, gikk ned for å bade da, så stod det en garderobevakt der, som virka som en barsk kriminell for meg, og antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Og det samme på pizzarestauranten, som vi var på samme dagen.

    Der virka det også som om de som jobbet der, var som kriminelle, og nok antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Så jeg regner med at dette kan ha vært et Malteserorden-plott, fra familien til Christell, på Vestlandet, for å få meg angrepet eller etterfulgt av den albanske mafiaen da.

    Noe sånt.

    Søndag morgen, så dreiv jeg og heiv kinaputter, ut av vinduet på hotellet, mot måkene, som lagde støy da.

    Jeg våkna tidlig, og de eneste andre som var våkna, var måkene da, som skreik noe jævlig.

    Så jeg kasta noen kinaputter på de.

    Christell kom over til rommet til meg og Pia, og begynte å masse noe forfærdelig, på meg, om at jeg måtte være med henne, i badebassenget igjen.

    Men nei, det fikk være måte på hvor mye jeg skulle drite meg ut, med den gjennomsiktige shortsen osv.

    Og jeg syntes at Pia og Christell hadde oppført seg så rart der, med at de fikk meg til å få ‘benner’n’, på fredagen.

    Og jeg likte ikke garderobevakten der heller.

    Så jeg ble ikke med å bade på søndagen, før bussen gikk.

    (På lørdagen, så maste ikke Christell, i det hele tatt, om å bade).

    Jeg vet ikke hvorfor hun ikke kunne bade alene, men det var kanskje noe æres-greier da, fra Christell, siden hun er i noe Malteserorden, eller noe.

    Eller kanskje ikke fikk lov av Haldis, å bade alene, hva vet jeg.

    Men Christell maste og maste.

    Og jeg var litt uggen, siden jeg ikke hadde sovet godt.

    Så for å prøve å få henne til å skjønne det, at jeg mente alvor.

    Så satt jeg i senga, og kasta en kinaputt, ut av vinduet.

    For å tøffe meg litt da, for å skremme Christell litt kanskje, sånn at hun slutta å mase.

    Dette var midt i masinga til Christell, som la mye press på, så jeg tenkte meg ikke egentlig om da.

    Men så, etter at jeg hadde kasta, så tenkte jeg på det, at det var jo en vei og et fortau, like under vinduet, mellom hotellet og parkeringsplassen.

    Så forter jeg meg bort til vinduet da, og ser at kinaputten smeller like ved, eller akkurat ved, ei gammel dame, som går tur med hunden, på søndagsmorgenen.

    Og dama skriker ut, i smerte eller sjokk.

    Og bikkja løper en vei, og dama løper en annen vei.

    Bikkja i sjokk, og bjeffer vel, og dama også i sjokk da.

    Men jeg tenkte at det bare noe svenske greier, og de kunne ikke finne ut hva som hadde skjedd.

    Noe sånt.

    Dessuten var jo kinaputter lovlig i Sverige, så de var vel vant med sånt, tenkte jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Vi hadde nok med å krangle med hverandre, egentlig, til å begynne å få problemer i tillegg til det.

    Så satt vi bare der, eller Christell stod kanskje, i en halvtime kanskje, mens vi krangla om den her svømminga osv. da.

    Så kom Haldis og hotelldirektøren på døra, og sa at vi hadde skutt på noen.

    Men, nei, vi hadde ikke skutt på noen.

    Så de bare gikk igjen, Haldis var litt hysterisk, men fikk forklart at hennes barn og stebarn, de hadde ikke skutt på noen da, de var snille de.

    (Jeg tror ikke at Haldis hadde fått med seg, at jeg fikk bestemor Ågot, til å bli med meg, sånn at jeg fikk kjøpt 0,8 grams kinaputter, som er ganske kraftige, for 100 svenske kroner, det vil si 10 pakker med 10 0,8 grams kinaputter i. Altså 100 kinaputter da, av den kraftigste typen vel, som de solgte i Sverige, (selv om jeg også har hørt at noen rykter om at det også fantes 1,2 grams kinaputter, men de har ikke jeg sett, såvidt jeg kan huske, men bare hørt om da, og 0,8 grams var nok de kraftigste kinaputtene, som de hadde, i den sportsbutikken i Gøteborg da, så de smalt ganske bra).

    For den sportsbutikken, i andre etasje vel, i et senter i Sverige, der nektet de meg, å kjøpe kinaputter, så jeg måtte hente bestemor Ågot, som også var med på turen da.

    For vi tok trikken da, til det her senteret vel, hvis jeg ikke husker feil, vi tok ihvertfall trikken, i Gøteborg, på lørdagen.

    Så sånn var det.

    Nordstan, eller Femman-sentere, noe sånt tror jeg det senteret heter.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror vi gikk tilbake til hotellet, selv om jeg ikke skal si det helt sikkert.

    Hm.

    Nei, det er jeg ikke helt sikker på faktisk, hvor langt unna det senteret var fra hotellet.

    Men hotell Europa var vel ihvertfall på det senteret, mener jeg, men var det hotellet vi bodde på da?

    Nei, det tørr jeg ikke si sikkert.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde ikke bestilt turen, jeg bare var med Haldis og dem da.

    Haldis var som lederen, så hørte Solveig og Ågot på Haldis da.

    Ågot var nok eldst, men hun var ikke så vant til å reise til Sverige og sånn, så hun bare var med liksom.

    Så sånn var det.

    Ågot følte seg nok ikke helt hjemme, men hun klagde vel ikke heller, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så hadde jeg også kjøpt noen sånne kastekuler da, som jeg hadde sett i Danmark, et par år tidligere, vel.

    Og det er sånn krepp-papir vel, som er twist-pakket rundt en liten kule som er noe slags krutt da, sikkert med noe svovel eller noe og.

    Så når man kaster den lille kula, og treffer noe hardt, så smeller den kula da.

    Og Christell maste så mye på bussen, tilbake til Oslo.

    Sikkert fordi jeg ikke ville spise med Haldis og de, (for jeg likte ikke formelle middager da, da jeg var på den alderen, og jeg likte ikke å spise sammen med Haldis da).

    Så jeg var ute i den her trollparken da, og kasta kinaputter ned i trollene og så en hare, som jeg prøvde å ta igjen, for jeg kjeda meg.

    Det var litt snø på bakken, i skogen osv.

    Så det var kanskje i april da.

    Noe sånt.

    Det var ikke helt varmt ihvertfall, så det kan kanskje ha vært i mars og.

    Noe sånt, mars-april 1986, vil jeg vel gjette på.

    Noe sånt.

    Så kasta jeg en sånn krutt-kule, på Christell i bussen da.

    Eller jeg kasta den på veggen i bussen, like ved der hun satt da.

    Og da så jo Haldis det her da, og hørte at det smalt.

    Så da trodde jo Haldis at det var jeg som hadde ‘skutt’ etter dama og bikkja på hotellet i Gøteborg da, med en sånn her liten kruttkule da, til bruk innendørs osv.

    For Haldis visste nok ikke om det her med kinaputtene da.

    Så da trodde Haldis at jeg hadde kasta sånne kruttkuler etter hu kona og hunden da.

    Jeg lurer på hvordan det gikk med hu dama egentlig.

    Da så brydde jeg vel meg ikke så mye om det, for jeg trodde at de bare hadde blitt skremt av smellet.

    Men kanskje hun ble truffet av kinaputten også, og at det var derfor hun hylte og løp?

    Eller da hadde det kanskje blitt et større sirkus ut av det?

    Hm.

    Hva vet jeg.

    Gamle koner tåler vel ikke så mye sånt, så det er ikke lett å si hvordan det gikk med henne akkurat.

    Og om de fikk bikkja tilbake.

    Men man kan ikke vite alt.

    Jeg får håpe at jeg ikke får familien hennes etter meg nå, men jeg var bare 15 år da, og de burde vel ikke ha tatt med meg, som 15 åring, på jentetur, med bussen til Gøteborg, med en sånn ‘sex-kitten’-aktig Christell, som skulle bade og egge meg opp hele tida.

    Det måtte nesten gå gæernt, det da.

    Så spørsmålet er om det her var noe Malteserorden-plott, for å få meg etterfulgt og/eller angrepet av noe albansk mafia da.

    Hvem vet.

    Men man kan vel lure, ihvertfall.

    Fikk jeg en fil, fra den albanske mafiaen, hvor de begynte å skrive opp ting om meg, på den ferien i Gøteborg, våren 1986?

    Hvem vet, men en advarsel om å ha for mye Malteserorden osv., i familien, (for de kan nok finne på mye tull da), er nok på sin plass.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    berger il

    http://www.bergeril.no/no/fotball/

    PS 2.

    Man kan se på bildet ovenfor, at Berger spiller i Buskerud fotballkrets, (som de andre Svelvik og Sande-lagene), selv om Berger ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold.

    Så Svelvik kommune, (og vel også kanskje Sande), de ‘sogner’ til Drammen og var en gang en del av Hurum prestedistrikt, (på andre siden av Drammensfjorden), og som jo ligger i Buskerud da, (siden Svelvik vel ikke var stort nok til å ha sitt eget kirkesogn kanskje. Enda vel Svelvik er større en stedene på Hurumlandet, i hvertfall større enn f.eks. Holmsbu og de stedene, som ligger nærmest Drammensfjorden, på Hurumlandet da. Forstå det den som kan).

    Så Berger-folk, de får vel stort sett gå i fred i Drammen.

    Men i Oslo, så er vel ikke Drammen-folk og Berger-folk så populære, tror jeg.

    Ihvertfall så virker det sånn for meg, uten at jeg vet nøyaktig hva som foregår.

    Så sånn er det.

  • Her kan man se at faren min ikke ville ha arv etter onkelen sin, på Holmsbu. Det kan være fordi at faren min er sønn til Jebsen

    ikke arv holmsbu

    http://2.bp.blogspot.com/_BMIyD09FrSs/Sa4oqutjScI/AAAAAAAAKAU/YO7tN9Xi0EA/s1600-h/img129.jpg

    PS.

    Og at jeg og søstra mi, da er ungene til Ågot og Øivind da.

    Det stemmer med det, som Ågot sa, på 80-tallet, at hu ga meg melk, da jeg var liten.

    Og at Øivind så gjerne ville ha ei jente, og at det var defor dem fikk Pia.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Og det stemmer med det, at i begravelsen til Ågot, så ble jeg satt til å bære foran på kista, og da hadde dem krangla hele natta, om det her, faren min og onklene mine, sa Susanne.

    Og Christell sa også, i begravelsen, at jeg hadde jo ikke så mye familie igjen nå, enda faren min og søstra mi osv., var der.

    Så hu regna ikke seg selv og faren min, som i min familie da.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Berger kirke var Norges eneste privateide kirke, i 1946. Det var spesielt. (Eiet av Jebsen-familien, som farmora mi jobba som tjenestepike for)

    berger kirke 1946

    PS.

    Da begynner jeg å skjønne litt her, tror jeg.

    At faren min, han er jo født i 1945, så han er kanskje ungen til Jebsen han(?)

    For det var jo en historie, med en spritflaske, som fabrikkeier Jebsen, hadde bestilt, i farmora mi sitt navn, under krigen, fra Drammen.

    Så hadde farmora mi blitt sur da, for han fabrikkeieren hadde brukt av hennes rasjoneringskort.

    Ågot ble oppildra, av postmannen og noen andre fra fabrikken, eller noe, husker jeg hu sa, for hu fortalte meg den her historia, en eller to ganger, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.

    Så sånn var det.

    Det var vel to fabrikker, forresten.

    Så dro hu Ågot til han Ola, og drakk opp flaska.

    Det var vel en lørdag det her da.

    Men da har det nok klikka for fabrikkeieren.

    Så en dag i 1944, så tok han nok og voldtok Ågot, tror jeg, pga. det her med spritflaska.

    Så ble familien til Ågot sure, de fra Numedal, som heter Mogan.

    Så da måtte Jebsen, låne penger, sånn at dem kunne bygge en fabrikk, borte på Sand.

    Det var nok derfor at faren min ikke ville kjøre meg helt bort til kirka, da jeg skulle konfirmeres, for han ville ikke at noen skulle skjønne sammenhengen.

    Og det var nok derfor at en kamerat av meg, Ulf Havmo, pleide å si ‘Å så godt, Ågot’, for det var det som Jebsen hadde pleid å si, når han voldtok farmora mi da, som Ulf hadde snappa opp, fra den lokale mafian, eller hva man skal kalle dem.

    Noe sånt.

    Og det var også derfor Jebsen bestilte altertavler, til kirken, etter krigen, for han hadde gjort noe galt, og ville ha tilgivelse fra vår fader i himmelriket da.

    Så nå begynner det å henge på greip her.

    Så får vi se om vi klarer å finne ut noe mer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og nå har jeg tenkt litt mer på det her da, mens jeg har sovet noen timer.

    Og Ågot hu sa jo, ‘at de var ikke noe snille med tyskerjentene’.

    Og Jebsen-familien, var jo fra Tyskland.

    Tjenestepike på Berger gård, det ble sikkert sett på som å være ‘hora til Jebsen’, eller noe.

    Men Ågot, hu var kristen og fra Rollag i Numedal, så hu ville bare være vanlig tjenestepike hu.

    Men, det som skjedde, var at hu ble lurt opp i stry, med den spritflaska fra Drammen, for da fikk Jebsen-klanen noe på henne da.

    Så måtte hun nok være ‘Jebsen-hora’ likevel, selv om hun ikke ville.

    Og farfaren min, han klagde på det, at gutta på skauen, hadde spurt han, om han ville være med.

    Og da hadde Øivind sagt, at han hadde kone og unger, husker jeg han sa, (alle de her tinga ble fortalt meg på 80-tallet, under oppveksten).

    Men da, når kommunistene kom etter krigen, eller de politifolka, eller ‘politifolka’, fra Sverige.

    Da tok de med seg alle tyskertøsene da, som de kalte det.

    Og da var de nok noen ganger mer uforsiktige enn forsiktige, og tok kanskje med for mange da.

    Så hadde Øivind kone og to jenter, tror jeg, og da sa de at Øivind var nazist, enda jeg husker at han fortalte en gang, at han alltid har stemt Arbeiderpartiet, og ville vel da heller bare passe på familien sin, istedet for å ligge i et gapahuk i skauen.

    Men da tok kommunistene kona og døtrene hans for det da, og internerte dem, i leir, på Bastøy, eller noe.

    Noe som betyr at de måtte være horer, for politifolka fra Sverige, eller noe.

    Og Øivind fikk sikkert aldri se dem igjen.

    Men Ågot, hu ble sendt tilbake, fra Bastøy, og da gifta heller Øivind seg med henne, av praktiske årsaker da, siden familien hans var borte, og siden Jebsen ikke fikk lov å ha noe ‘Jebsen-hore’ lengre, etter krigen.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, det stemmer også med det min farfar Øivind, fortalte meg, at da min morfar Johannes, dro inn til Oslo, for å lete etter tante Ellen, som gikk på forsøksgym, der inne, og pleide å forsvinne til Slottsparken og røyke hasj, og lignende.

    Da, sa Øivind, at Johannes møtte en annen mann, som spurte Johannes hva han gjorde.

    ‘Jeg leiter etter dattera mi’, sa Johannes da.

    Og da svarte han andre mannen, at han leita etter begge sine.

    Og da var Øivind sånn dikterisk.

    For da var han andre mannen Øivind selv, som hadde mistet begge sine døtre til mobben da.

    Så sånn var nok kanskje det da.

    For det er tydelig at mine besteforeldre, på farsiden, har prøvd å ‘programmere’ meg litt opp igjennom 80-tallet, da jeg bodde på Bergeråsen, sånn at jeg kanskje skulle skjønne mer som voksen.

    For de følte seg nok urettferdig behandlet.

    Ågot sa f.eks. da Øivind døde, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne.

    Og da ba jeg sønnen hennes, Håkon, trøste henne, for jeg var bare 13-14 år, og var ikke så flink til sånt.

    Men Håkon, som da var i 30-åra, han ville ikke trøste henne, han bare så stygt på meg.

    Og en gang tulla jeg med Øivind og Håkon, for jeg kjeda meg, så sa jeg at nazisme og sosialisme var det samme, for nazisme betydde nasjonal-sosialisme.

    Og da spratt begge to opp fra sofaen og kjefta skikkelig da.

    Så det var tydelig at det nazisme-greiene, det satte sterke følelser i sving, hos både Øivind og Håkon da.

    Og jeg kødda litt med dem, siden jeg satt og kjeda meg litt da, når dem hadde pause fra jobbinga.

    For jeg gikk jo bare skole, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da, for dem så litt ned på meg da, husker jeg at jeg syntes, så da bare sa jeg noe.

    Men jeg hadde ikke venta at dem skulle reagere så sterkt.

    Hm.

    Men Håkon han er kanskje sosialist da, uten at jeg veit det helt sikkert vel.

    Og Øivind var i Arbeiderpartiet, eller stemte Arbeiderpartiet, er vel mer riktig.

    Så jeg tror ikke at noen av dem var nazister.

    Men det var kanskje fordi, at Øivind, han hadde vært en slags leder, på fabrikken, eller, de bodde ihvertfall ikke i arbeiderboligene.

    Øivind var jo snekker.

    Nei, de bodde i en husklynge, like ved Fossekleiva, og du måtte kjøre over et jorde, ved Berger kirke og Berger gård da.

    (På tunet til Jebsen, kan man kanskje kalle det, isteder for i arbeiderboligene, som lå et godt stykke på andre sida av Fossekleiva, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der).

    Og der bodde kanskje Ågot og, siden hu var tjenestepike.

    Og da ble de sikkert straffa da, de som bodde nærmest gården til Jebsen da, etter krigen, av de som kom for å ta ‘tyskertøsene’ osv., siden Jebsen-familien egentlig var fra Tyskland.

    Jeg kan ikke vite nøyaktig hva som har skjedd, men det er klart at noe lignende av det som jeg skriver her, kan kanskje ha skjedd da.

    Øivind var visst snekker, på Berger fabrikkene.

    Så hvordan han fikk råd til å bygge fabrikk på Sand, det veit jeg ikke.

    Noe må nok ha foregått.

    Og han kjøpte ikke tomt, men fikk bygge på tomta til en som het Lersbryggen da.

    Så det var ikke så fint som å ha egen tomt.

    Og i kjelleren i huset der, så har det nok foregått noe.

    Blant annet stod det mange radioer, fra krigens dager, i kjelleren.

    Så om tyskerne har holdt til der, eller noe, og at det var radioer, som var konfiskert, under krigen(?)

    Hvem vet.

    Mye av det som skjedde, under og etter krigen, ble nok holdt hemmelig, for kommunistene og gutta på skauen og politifolk fra Sverige, hvem nå de var, de tok vel omtrent fullstending kontrollen, i samarbeid, med allierte styrker.

    Og Norge etter krigen, var jo mye som i østblokken nesten, før vi fikk noe slags ‘glasnost’, eller ‘perestrojka’, når Willoch dukka opp, på 80-tallet, og vi fikk nærradioer og lengre åpningstider i butikkene, osv.

    Nå setter jeg det vel litt på spissen her, men det er nok mye som ligger skjult ennå, iforbindelse med hva som foregikk under krigen, og etter frigjøringen, vil jeg nok tro ennå.

    Så sånn er nok det.

  • Jenny Skavlan sier at hun er punker, men det der er djeveldyrker-tegn. Det er det samme tegnet som George W. Bush og prins William viser, makteliten

    djeveldyrker

    http://www.side2.no/mote/article2685905.ece

    PS.

    Her er mer om dette:

    bush

    clinton william

    http://www.prisonplanet.com/michelle-obama-flashes-el-diablo-hand-signal-on-cover-of-vogue.html

    PS 2.

    Jeg lurer også på om det er noe med den her krystallen, eller skal vi si spektralsteinen(?):

    krystall

    krystall 2

    krystall 3

    krystall 4

    PS 3.

    Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hadde forresten lysekrone.

    Hu var også glad i stjernetegn og la kabal.

    Men hu sa at hu var kristen, og hu stemte Kristelig Folkeparti.

    Men jeg så vel aldri at hu leste i bibelen.

    Men hu var vel, for å være helt ærlig, ikke så flink til å skrive, tror jeg, uten anstrengelse(?), fra et postkort jeg husker, som hu sendte fra Syden en gang.

    Så det er mulig at hu ikke skjønte så mye av det som stod i bibelen heller, det er mulig.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Hm.

    Søstra mi var også ivrig når det gjaldt stjernetegn.

    Jeg tror det er noe greier her, med illuminati, kabalisme og astrologi osv.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Øystein Andersen, var også glad i det tegnet der, på 80-tallet.

    Jeg hadde ikke sett det tegnet, men vi hadde noe som het ‘vise finger’n’.

    Og da sa ØA, eller Øystein Andersen da, som han heter, at jeg skulle heller vise djeveldyrker-tegnet, med pekefingeren og lillefingeren da.

    Så viste jeg det, da vi var i Brighton, Øystein og jeg, og bodde hos en vertsfamilie, i Shoreham-by-sea, og da sa dem at det tegnet var ikke bra da, såvidt jeg husker.

    Så det var nok noe med det tegnet, selv om jeg bare syntes at det var noe morsomt, ala å vise finger’n, fra hvordan ØA forklarte da.

    Så ØA, Øystein Andersen, er nok en luring.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Så farmora mi, hun var også ganske gammeldags, og litt trangsynt, da kanskje.

    F.eks., hvis jeg var på besøk på Sand en helg, da jeg bodde i Oslo.

    Så kjeda jeg meg da, for jeg var vant til å gjøre noe hele tida, inne i Oslo.

    Gå på byen og sånn.

    Men, så var det vel sånn, at hvis man ringte i helgene, så kunne man ringe billig, om kvelden.

    Så da ringte jeg kontakttelefonen da, for jeg kjeda meg.

    Men da kom Ågot, som hadde lagt seg, hu kom da ut, og kjefta da, for det var dyrt å ringe.

    Men selv om det var sånn en stund, at kontakttelefonen, den kosta en krone, å ringe, fordi det var lokalt telefonnummer.

    Eller, det var i nabokommunen, Drammen.

    Så hvis jeg hadde ringt hele helgen, uten å legge på, så hadde det bare kosta en krone.

    Men jeg hadde nok ikke klart å forklare det til Ågot.

    For Ågot hadde da bare sagt, at det var dyrt å ringe.

    Og ikke hørt på det jeg sa.

    For det var sånn hu hadde lært, men hu skjønte nok ikke alle detaljene, om tellerskritt og sånn.

    For Ågot gikk vel ikke så mange år på skole da.

    Mens jeg var alltid en av de beste i klassen, og hadde da gått 12-13 år på skole.

    Så Ågot og jeg, hadde ikke så mye til felles heller.

    Og søstra mi, hu var jo ikke hjemme, da jeg besøkte dem, hu var jo alltid ‘ute å fløy’, som Ågot sa.

    Så Ågot, hu orka ikke å ha søstra mi der.

    Men da søstra mi også flytta til Oslo, så ville Ågot at jeg skulle flytte tilbake til Sand, enda jeg gikk på høykole og jobba, i Oslo.

    Og Ågot hadde to sønner, på Berger, like ved, faren min og onkelen min, Håkon.

    Så skulle liksom jeg gi opp skole og jobb i Oslo da, for å bo på Sand, i huset til Ågot, hvor jeg hadde kjeda meg ihjel.

    Det var jo ikke f.eks. internett, på den tida.

    Så det var veldig rart.

    Men Ågot var så lei seg.

    Men jeg synes ikke at jeg kunne gjøre det.

    Det måtte ha vært Pia, som gjorde det, for hun bodde jo tross alt i huset på Sand der, i to år.

    Mens jeg bare bodde der sommeren 1989, (for faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret, i juni 1989, eller noe), før jeg flyttet til Oslo, for å studere, i august 1989.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men for å si det sånn da.

    At Ågot, hun hadde jo hatt sitt liv hun.

    Og da, så var det liksom jeg som skulle ha mitt liv.

    Sånn tenkte jeg litt på det, at jeg skulle liksom ut å gjøre karriære og sånn jeg, jeg hadde ikke tenkt å flytte tilbake til Sand, før jeg var ferdig med utdannelsen engang.

    Og hva med sønnene hennes, faren min og Håkon, og den tredje sønnen hennes, Runar, i Son.

    De måtte vel også hatt et ansvar for henne.

    Mens jeg var midt i etableringsfasen.

    Det ville jo ha vært ‘gale-Mathias’, av meg, å avbryte utdannelsen min, for å flytte tilbake til huset til Ågot, fordi hun følte seg ensom.

    Nei, det ville vært en dårlig løsning, mener jeg.

    Jeg hadde jo mitt liv, med skole og jobb osv., i Oslo.

    Og var i etableringsfasen.

    Nei, her burde Håkon og Tone, som bodde mindre enn en kilometer unna, ha tatt ansvar.

    Eller onkel Runar, som hadde stort hus, i Son.

    En svær villa på 500 kvadrat, eller noe.

    Ihvertfall mange hundre kvadrat.

    Kunne ikke Ågot ha bodd der da?

    Han hadde jo fire-fem barnebarn, som etterhvert forlot redet.

    Fetteren min Ove, flytta vel til Moss, omtrent på den her tida.

    Kunne ikke Ågot tatt over rommet hans da, og hjulpet Inger i huset?

    Kunne ikke Pia tatt seg sammen, og holdt Ågot med selskap da, hun hadde vel fått rast fra seg litt, et allerede et eller to år, i Oslo da.

    Kunne ikke faren min og Haldis, eller til og med Christell ha besøkt Ågot litt da?

    Hva vet jeg.

    Og Ågot hadde jo mange fler barnebarn, enn meg.

    Runar og Inger har fem barn, Håkon og Tone to, og faren min og mora mi, to.

    Så det blir ni barnebarn.

    Og tre sønner.

    Så hun hadde 12 barn og barnebarn.

    Også ville hun at jeg skulle flytte tilbake til Sand, som dreiv og etablerte meg i Oslo, og som ikke hadde noe med faren min å gjøre, grunnet at han drev med omsorgsvikt osv., mot meg, under oppveksten på Bergeråsen.

    Så det syntes jeg var veldig urimelig.

    Men Ågot, hun hadde ikke gått så mye på skole osv., så hun var nok ikke så opplyst, så hun skjønte nok ikke det selv, hvor urimelig det hun sa, hørtes ut.

    Men nå var det vel kanskje sånn, at de andre i familien, de var kanskje ganske kalde mot Ågot, siden hun var litt sånn uopplyst og gammeldags, og ikke hadde gått så mye på skole.

    At de syntes at Ågot var bare dum.

    At f.eks. Håkon og dem syntes det.

    For dem var visst ikke noe dem, Håkon og dem, og faren min.

    Faren min hadde ikke tid, til å besøke henne, enda han kjørte forbi huset hennes hver dag.

    Og Håkon, han klagde vel for det meste da sikkert, om armen sin, og sånn, så han var kanskje ikke noe støtte.

    Men, det måtte vel ha vært enklere, for f.eks. faren min, å kjørt innom Ågot, etter jobben, og sagt hei, og kjøpt med noe greier til henne, fra Drammen osv.

    Så hadde sikkert Ågot blitt i godt humør av det.

    Enn at jeg skulle liksom flytte tilbake til Sand, fra Oslo, mens jeg var i etableringsfasen da.

    Og jeg liksom skulle få meg en utdannelse og jobb, i Oslo, som ikke var så enkelt å få til, hvis man bodde på Berger.

    Og jeg ville heller ikke bo der, pga. problemer med faren min og Haldis osv.

    Og jeg hadde ikke lappen og bil da, og heller nesten ingen penger, for jeg måtte flytte, før jeg fylte 19, og etter det så fikk jeg så godt som ingen hjelp av foreldrene min, økonomisk, etter at jeg flytta til Oslo.

    Og det var vel sikkert greit det, men da kunne de vel heller ikke legge byrder på meg, som at jeg måtte ta meg av Ågot f.eks., når jeg var liksom som utstøtt, fra familien.

    Så det her var helt gale-Mathias, at ingen tok seg bedre av Ågot, for jeg hadde egentlig ikke mulighet til å gjøre det.

    Jeg var som helt ensom, i Oslo, jeg og, som Ågot var på Sand.

    Så hvis jeg skulle ha dratt til Ågot, og hørt på sytinga og klaginga hennes, hver helg, så ville jeg omtrent ha brutt sammen jeg og, eller ihvertfall blitt enda mer deprimert, og antagelig gått inn i en tung depresjon.

    For sånn var det, de årene, som jeg bodde i Oslo, at jeg hele tiden levde på kanten av, eller noen ganger inni, en depresjon da.

    At jeg hadde månedlange depresjoner, som det var vanskelig å komme ut av, spesielt på vinteren da.

    Spesielt vinteren 1991/92, husker jeg var tung, etter at de eneste kameratene mine, så og si, Øystein og Glenn, plutselig kutta meg ut som kamerat, fordi jeg lot Wenche på Ungbo bestemme hva vi skulle se på, på TV.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Nå fikk jeg Facebook-melding fra hun Stine Mogan Olsen, som er i slekta til hun nå avdøde farmora mi, Ågot Mogan Olsen







    Google Mail – Stine Mogan Olsen sent you a message on Facebook…







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Stine Mogan Olsen sent you a message on Facebook…





    Facebook

    <notification+ay44a_96@facebookmail.com>





    Fri, Aug 7, 2009 at 8:55 PM





    Reply-To:

    noreply <noreply@facebookmail.com>


    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Stine sent you a message.

    ——————–

    Re: Hei,

    Hei igjen,

    beklager at jeg ikke svarte på den forrige meldingen din, jeg burde jo ha gjort det. (Har begynt med noe sånt slankegreier så har vært litt opphengt i det de siste 2 ukene, typisk kvinnfolk ikke sant…) Ja det treet ser jo fint ut det, bra med sånne sider der man kan lage sånt. Jeg tror det egentlig er ganske mange som driver med slektsforskning, så det ligger mye info der ute allerede.

    Jeg tenkte å få samboeren til mamma til å printe ut det slektstreet han har på mamma, han lager det visst i et sånt spesielt slektsforskningsprogram på dataen så jeg tror han rett og slett må printe det så kan jeg evt. sende det til deg. Han kan veldig mye om slektsforskning altså. Jeg snakket jo med ham om dette da vi var oppe i Rollag, han viste meg noe på nettet (noe med gamle kirkebøker på nett, her: http://www.facebook.com/l/;digitalarkivet.uib.no/   Jeg må bare få rotet meg til å besøke mamma, men det blir nok en stund til for på onsdag drar jeg over til UK og skal være der i to uker.

    Det er helt greit at du skriver om Rimi, høres ut som om du hadde det en del gøy med noen av de folka også, selv om alle ikke er til å stole på.

    Det stemmer det med Ingeborg, hun bodde nederst på Sand ja. 🙂 Var gift med Thorleif.

    Hilsen Stine

    ——————–

    To reply to this message, follow the link below:

    http://www.facebook.com/n/?inbox/readmessage.php&t=1119581463300&mid=e683e7G3f243760Gbc70ceG0

    ___

    Find people from your Gmail address book on Facebook! Go to: http://www.facebook.com/find-friends/?ref=email

    This message was intended for eribsskog@gmail.com Want to control which emails you receive from Facebook? Go to:

    http://www.facebook.com/editaccount.php?notifications&md=bXNnO2Zyb209NTQwODg3NjA5O3Q9MTExOTU4MTQ2MzMwMDt0bz0xMDU5MzM4MDgw&mid=e683e7G3f243760Gbc70ceG0

    Facebook’s offices are located at 1601 S. California Ave., Palo Alto, CA 94304






  • Jeg har jo bodd hos både mora og faren min

    Jeg har jo bodd hos både mora og faren min.

    Så jeg har hørt en del, om begge sidene av familien.

    F.eks., så fortalte mora mi, om onkelene mine på farssiden.

    Onkel Håkon, han hadde gifta seg med tante Tone, mens hu enda var for ung, sa mora mi.

    Og Håkon hadde også sluppet militæret, for han savnet maten til Ågot.

    Og onkel Runar, han hadde juksa, når han skulle inn på tannlegehøyskolen.

    Han kom egentlig ikke inn, men det var noe med at sønnen til rektor på tannlegehøyskolen kom inn, enda han visstnok hadde dårligere karakterer da, enn Runar, så Runar gjorde noe greier, sånn at han også fikk komme inn da.

    Og så flytta jeg til faren min, i 1979.

    Og da fikk jeg jo høre ting om mora mi sine søsken da.

    Tante Ellen, hun hadde jo gått på forsøksgym, og blitt borte fra forsøksgym, i Oslo, under hippie-tida, så min morfar, måtte dra inn til Oslo, fra Hurum, for å gå rundt og leite etter henne, i hovedstaden.

    Og min onkel Martin, han hadde kjørt ut på motorsykkel, sånn at kameraten som satt på døde, ved kafeen, på Berger, enda han var fra Holmsbu, på andre siden av fjorden, og ikke fra Berger, det var vi, som var fra Berger, i Olsen-familien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mora og faren min, de fikk jeg vel ikke høre sånne ting om, så mora og faren min, de var kanskje de som oppførte seg best, i søskenflokken?

    Både mora og faren min, var jo eldst, og hadde begge to yngre søsken da.

    Men jeg kan ikke huske, at mora og faren min, gjorde så mye galt, som sine yngre søsken.

    Så det er mulig at mora og faren min var flinkere da.

    Men, de tulla jo med meg da, mora mi ville ikke la meg bo i Larvik lengre, så jeg måtte flytte til faren min, sa hu, og faren min, han lot meg jo bo aleine, i en leilighet, i Leirfaret, mens han selv bodde hos Haldis.

    Så foreldrene mine var nok heller ikke så flinke da.

    Men besteforeldrene mine, de vet jeg ikke noe galt om, tror jeg.

    Jo, farfaren min, Øivind, han skal visst ikke ha vært noe snill mot Ågot, sa Ågot, like etter at han døde.

    Og min mormor, Ingeborg, hun var visst litt skrullete, sa min onkel, hennes sønn, Martin, i 2005.

    Og Martin sa også, at bestefar Johannes, var en ‘djevel’, eller noe, mener jeg å huske.

    For Martin dreiv å tulla litt med småjentene, i Sætre, i Hurum, og da fikk han kjeft av Johannes da.

    Johannes hadde sagt, at hvis han fikk ei jentene der gravide, så kom han til å ta livet av seg.

    Så Johannes hadde det nok ikke så lett.

    Jeg vet ikke hvorfor at Martin syntes at Johannes var en djevel, pga. det her, men det var vel ikke noe artig for Martin da, som da ikke kunne ha det morsomt, med nabojentene osv.

    Det er mulig, uten at jeg helt fikk oversikten, over hva som foregikk.

    Men men.

    Men bestemor Ågot, hun har jeg vel ikke noe på.

    Jo, søstra mi Pia, sa at bestemor Ågot, var rasist.

    Men jeg vet ikke om det er greit å være rasist, hvis man er fra Numedal, hvor de vel ikke hadde noen mørkhudede, på begynnelsen av forrige århundre.

    Hun så sikkert ikke en mørkhudet, før etter krigen, kanskje.

    Så min farmor Ågot og min morfar Johannes, de er det vel vanskeligere å finne feil ved, enn barna dems.

    Ågot sa at Øivind hadde vært slem da, så der var det noe galt da.

    Men Johannes, han sa Øivind om, at ikke var så flink politiker, i Hurum, for han kunne stille et forslag, og stemme mot det, i kommunestyret.

    Men Øivind satt jo på andre siden av fjorden, i Svelvik kommune, så jeg vet ikke hvor detaljert han fikk vite hva som hadde foregått.

    Så det er enklere å finne feil ved 68-er generasjonen, i familien min, enn ved foreldrene deres, vil jeg si.

    Grunnen til at jeg prøver å finne ut dette, er at noe har nok vært galt i familien, så jeg prøver å finne ut hvem man kan stole på da.

    Og det er ikke så enkelt.

    Men jeg får prøve å ha det i bakhue.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og moren min, hun gikk jo for å være sinnsyk.

    Hun hadde vært innlagt på sinnsykehus, i perioder på 1-2 uker da, for å roe seg ned antagelig, på 70- og 80-tallet.

    Og jeg flytta jo til faren min, i 1979.

    Men i 1980 og 81, dette var vel da Bucks Fizz vant Grand Prix, den helgen var jeg hos mora mi, i Larvik.

    Arne Thomassen, var også i Larvik den helgen, i Jegersborggate, selv om han i perioder jobba mye i Oslo.

    Det som skjedde da, var at Arne Thormod og mora mi, satt i sofaen, i stua.

    Så satt jeg i en grønn lenestol, sikkert fra Ikea, som mora mi hadde.

    Så plutselig, så setter mora mi seg oppå fanget mitt, og vrikker og gnisser seg med rumpa og underlivet sitt, mot meg da, mens jeg sitter i lenestolen.

    Jeg var jo bare 10-11 år, så jeg kunne jo ikke dytte henne bort, for hun var for stor.

    Men jeg bare så dumt på henne.

    Og Arne Thormod, satt i sofaen og så på, men mora mi hørte ikke på han heller, som ba henne slutte.

    Så mora mi var helt forstyrra og merkelig.

    Jeg hadde også med to kamerater, Petter og Christian Grønli, til Larvik, en helg.

    To kamerater, fra Bergeråsen.

    Faren min flytta jo ned til Haldis, så jeg var mye alene om kveldene.

    Håkon og de, sa at jeg kunne komme opp til dem, men jeg likte meg ikke så bra der.

    Bestemora mi Ågot, hun var egentlig ikke som en mor for meg, eller, hun var som en bestemor, vil jeg si, for hun var ikke så moderne.

    Eller, hun var ikke så opplyst da.

    Selv om hun kunne være lur.

    Og hun visste veldig godt hva som var rett og galt, av oppførsel osv.

    Men, hvis jeg begynte å fortelle om Geir Arne eller Christell, da ville Ågot gjerne høre, og syntes det var veldig interessant da.

    Jeg tulla med Ågot en gang, og fortalte at Geir Arne og Christell hadde klina på gamlehjemmet, for det gikk ann å gå inn på loftet der, på gamlehjemmet, som det het da, av en eller annen grunn.

    Og da ble Ågot helt interessert da, og satt seg ned for å høre da.

    Enda vi var jo bare 10-11 år og sånn.

    Så Ågot var liksom på mitt nivå egentlig, syntes jeg.

    Det var liksom hun som hørte på meg noen ganger og, jeg måtte liksom være voksen noen ganger jeg og.

    Men det var ikke så morsomt, når Ågot ble gammel og senil, og jeg begynte å bli oppe i tenåra.

    Da ble det litt flaut å gå til farmor hver dag.

    Og faren min og Håkon de slutta jo å jobbe på verkstedet, faren min begynte å jobbe i Drammen, så da var det ikke så artig å dra bort på Sand hver dag, som det var i begynnelsen, når faren min, og onkel Håkon og Øivind og Ågot, var borte i huset på Sand hver dag.

    Ågot og Øivind bodde jo der, og Håkon og faren min, de jobba jo på verkstedet, som nesten var vegg i vegg, med huset til Ågot.

    Så de var inne og hadde spisepauser osv., hos Ågot da, som var mora dems.

    Så sånn var det.

    Så Ågot var egentlig som bestemora mi, vil jeg si, og ikke som mora mi, for det var stor generasjonsforskjell, mellom generasjonen til foreldrene mine og generasjonen til Ågot, for Ågot var jo fra Numedal og Rollag, og var vokst opp på gård, med mange søsken.

    Og hadde dårlig råd, sikkert, og Ågot hadde nok ikke gått så mange år på skole, f.eks.

    Men foreldra mine, de var jo vokst opp etter krigen, med hippe-tida, og silkeputer under armene og ihvertfall folkeskolen da.

    Så det var jo ikke som om Ågot var mora mi, for jeg hadde jo gått fler år på skole, enn henne, f.eks.

    Så Ågot var som farmora mi, vil jeg si.

    Som jeg besøkte mye oftere, enn f.eks. kamerater besøkte sine besteforeldre.

    Men Ågot lagde jo mat til meg hver dag da, i mange år, og vi prata jo hver dag, om alt mulig da, mens jeg spiste osv.

    Prata dritt om Haldis osv.

    Så Ågot var favorittbestemoren min, det kan man helt trygt si, men hun var ikke helt som en mor for meg, for det var for mye forskjell på generasjonene, vil jeg si.

    Men vi gikk ganske bra sammen, på tross av at det var store generasjonsforskjeller da, det må man vel si.

    Mens Haldis, den nye dama til faren min, vi gikk veldig dårlig sammen.

    Så det var ikke sånn, at jeg gikk ned til Haldis og dem, hvis jeg var litt nedfor.

    Nei, for Haldis, hun var sånn at hun angrep meg for alt mulig, hvis jeg var sjenert, siden jeg ikke kjente henne, og ikke sa ‘takk’ høyt nok, så klagde hun på meg, noe som skjedde den første eller andre gangen jeg var der.

    Og også Jan og Viggo, bodde hos Haldis, så man kunne nesten ikke gå ned til Haldis, hvis man var nedfor, siden man bodde alene, for du ble bare kødda med der.

    Men da pleide jeg å gå opp til Petter og Christian og dem.

    For dem hadde ei mor, som het Tove Grønli, og hu var sammen med en som het Willy, fra Drammen.

    Og hu ble jeg ikke så bra kjent med, men der fikk jeg være mer i fred da.

    Der kunne jeg bare ligge på gulvet, og se på TV., som Petter og Christian gjorde da, en kveld eller to i uka.

    Så det var nesten som at jeg bodde der, noen ganger.

    For faren min kjente Tove og Willy og da, og da hadde Tove sagt at det var greit at jeg var der noen ganger om kveldene.

    Men så døde hu Tove, på nyåret, 1981, tror jeg.

    Og da fikk jeg litt sjokk.

    For da kunne ikke jeg gå opp dit lengre, om kveldene, når jeg var aleine hjemme.

    Så det var rimelig døvt.

    Og det var også veldig rart, at hu skulle dø av hjerneblødning.

    Det var en søndag, da jeg og faren min, satt og så på Skøyte-VM eller EM.

    Norge vant gull, sølv og bronsje.

    Og det var også veldig rart.

    Kanskje ikke at Norge vant alle medaljene.

    Men, at faren min satt og så på sport, sammen med meg.

    Det var rart, for han skulle vanligvis vært hos Haldis, på den tida av uka, søndag formiddag.

    Så kom Willy på døra, og så rar ut i trynet.

    Så jeg henta faren min.

    Så fortalte Willy til faren min, at Tove hadde dødd.

    Så det var litt rart, hele det greiene der, at faren min var hjemme.

    Kripos kom til Bergeråsen da, etter noen dager, og faren min fortalte av det var hjerneblødning.

    Men men.

    Så da ble jeg sittende aleine om kveldene da.

    Men Petter og Christian, de var med meg til Larvik, i 1980 da.

    Og mora mi brydde seg ikke mye om hva jeg gjorde, når jeg var på besøk hos dem i Larvik, ca. en helg i måneden.

    Nei, men når Petter og Christian var der, da skulle vi absolutt gå tur til Bøkeskogen da, mente mora mi.

    Og da gikk mora mi foran meg og Petter og Christian, på en vei som går ved siden av Bøkeskogen der.

    Og da klagde Petter og Christian, på at mora mi vrikka så mye på rumpa, når hu gikk.

    Som om hu flørta med oss, 10, 11 og 12-åringene.

    Så mora mi var helt sprø og spesiell.

    Mer da.

    Jo, mora mi flytta til Tagvedt, og så på institusjon, og i 1989, så hadde hun fått selg leilighet, på Nøtterøy.

    Så dro jeg inn til henne, i juleferien, i 1989, mens jeg bodde på Abildsø, i Oslo, og var student, første året på NHI.

    Og da, så skulle mora mi plutselig ommøblere hele leiligheten, midt på natta.

    Så jeg måtte fikse lampa i taket, og sånne ting, for å få fred.

    Og da spurte jeg henne, når hun ble sinnyk.

    Og da sa hun, at hun ble det, da hun var sånn tre år, og var hos noe familie i Danmark, og en fetter hadde tulla og tukla med henne.

    Det må kanskje ha vært Steffen eller Thomas Heegaard?

    Nevøer av bestemor Ingeborgs bror Anker, som vel var gift med Unse, som var med, i bestemor Ingeborgs bursdag, sommeren 2002, var det vel.

    Jo, det var det vel, for de så på EM-kampen, mellom Danmark og England, på TV-en i Gurvika, forsamlingslokaet, som bestemor Ingeborg hadde leiet, var det vel.

    Altså Unse så vel ikke på kampen, men en av sønnene hennes og hans sønn da, gjorde det.

    Så sånn var det.

    Og da, så var det også en engelsk lord, som var i bestemors selskap, til 85-årsdagen hennes, var det kanskje, i 2002.

    En skikkelig snobbete engelsk lord, som lot som at han ikke forstod hva jeg sa, på engelsk, hvis jeg brukte slang.

    Enda jeg jo da hadde vært på sommerferie, fem somre, i England, så det burde vel ha gått ann å forstå hva jeg sa.

    Så jeg tror han engelske lorden gjorde seg til litt.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så forholdet mellom meg og mora mi, det var veldig anstreng og komplisert, for mora mi gjorde alltid så mye rart og spesielt og noen ganger sykt da.

    Som da hu satt seg på fanget mitt, da jeg var 10-11 år, og vrikka på seg, mens hu satt oppå fanget mitt.

    Så mora mi var ikke som noen mor for meg, men som en person som alltid gjorde mye rart og spesielt, og var som en byrde da.

    Hun kunne være slem, rett og slett, og hadde alltid streng kustus, på meg og søstra mi, da vi bodde vokste opp hos henne.

    Så det var konflikt, nesten som en krig, som preget forholdet mellom meg og moren min, under oppveksten.

    Så hun var aldri som noen sånn ‘soccer-mum’, som de sier i USA.

    Nei hun var spik spenna gæern og vill og hysterisk og hun gjorde seg til og tøysa og tulla og var umulig og urimelig og hemmelighetsfull og det som var da.

    Det var ikke sånn at vi hadde familieråd akkurat.

    Nei, mora vår var veldig autoritær, og styrte alt over hodet på oss barna, og bare kommanderte om ditt og datt hele tiden, samtidig med at hun kunne få de rareste innfall da, og oppførte seg som ja, jeg vet ikke hva, en veldig bortskjemt og sprø jente.

    Så mora vår var det veldig vanskelig å ha et vanlig forhold til, og dette preget nok mye av oppveksten til meg og søstra mi.

    Så sånn var det.

    Det er egentlig vanskelig å forklare hvordan mora vår var. Man måtte nesten møte henne, for å skjønne hvor slitsom og krevende hun kunne være å omgås.

    Men nå har jeg ihvertfall prøvd å forklare.

    Så sånn var det.

  • Hva farmora mi, Ågot, sa

    Ågot var kanskje ikke så opplyst, men hu var litt lur da.

    Hu sa f.eks. om onkel Håkon, den nest eldste sønnen sin, da jeg og Pia var små, at ei lokal jente hadde vært så forelska i Håkon, at hu klatra opp i et tre, og var der hele natta.

    Man kan jo forestille seg at det egentlig var sånn, at Håkon jagde henne opp i treet da, for hu flytta seinere til en forstad av København, hvor vi var innom og besøkte henne, sommeren 1980, da vi skulle til Kroatia, eller Jugoslavia, som det het da.

    Og hun sa flere ganger, at i Oslo, så hadde Runar, hennes yngste sønn, fått spørsmål om, fra en mann på gata, om han ville selge narkotika, men Runar hadde svart nei.

    Men dette viser vel at Runar begynte å diskutere dette og betingelser og sånn.

    Han fikk senere drosjelappen og flylappen, så det er mulig at det var bra betalt å være drosjesjåfør, på den tida, det vil jeg nok tro.

    Men men.

    Men Ågot sa også om Viggo Snoghøj, også kallt Viggo Snowhill, bodybuilderen, som nå bor i USA, og som søstra mi sa var som en gigolo, for en dame i USA, for noen år siden.

    Ågot sa flere ganger sånn, at hva heter han elste sønn til Haldis igjen, er det Hugo?

    Dette sa Ågot så mange ganger, uten noen grunn, eller poeng, så jeg lurer på om det var noe med Viggo.

    For Ågot, hu var ikke så lærd og klok, som Øivind, farfaren min, men hu kjente mange folk i kroker og kriker, på Berger og i distriktet rundt da.

    Sladrekjærringer osv., og kanskje mer oppegående folk.

    Det er mulig.

    Ihvertfall så fant Ågot ut mye om hva som foregikk, så jeg måtte hele tida tenke på hvordan jeg oppførte meg, selv om jeg var på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Men hu sa også, at grunnen til at de fikk Pia, var at Øivind ønska seg ei jente.

    Og hu sa også, en annen gang, flere år før, at hu hadde gitt meg melk, når jeg var liten.

    Så spørsmålet er om Ågot og Øivind egentlig var foreldra til Pia og meg?

    Og om det var noe galt med Viggo?

    De er litt rare noen av de tinga, som Ågot pleide å si, må jeg si.

    Bestemor Ingeborg, hun sa også sånne ting.

    At da jeg var liten, så gikk jeg ikke som vanlige babyer, neida, jeg krabba visst med magen opp, istedet for med magen ned.

    Det syntes jeg hørtes litt rart ut da.

    Men en annen ting de pleide å si, var at min mormors sønn Martin, lærte meg å gå, ved å binde et sjerf rundt meg.

    Så jeg vet ikke helt hva som har foregått da.

    Men det var visst det som hadde skjedd da.

    Martin hadde visst også bodd hos Ågot en stund, på Sand, og jobba på verkstedet til faren min.

    Og mora mi også bodde der, og Ågot hadde gitt henne den vanen å drikke kaffe da.

    Så det er mye rart som har skjedd, rundt begynnelsen av 70-tallet, som jeg ikke helt skjønner her.

    Og det er nok ikke så lett å finne mange troverdige kilder, i hverken Olsen eller Ribsskog-familien, angående hva som egentlig har skjedd.

    Så sånn er nok det dessverre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Farfaren min Øivind, han var en veldig sterk personlighet, må man vel si.

    Og Ågot og Øivind, de var ikke alltid perlevenner, må man si.

    Det var sånn, at hvis jeg var der en lørdagskveld, som skjedde noen ganger, da jeg var guttunge, så hadde sikkert Ågot kanskje tint noen reker da, som lørdagmat, foran TV-en.

    Og da hadde hun kanskje en litt brysk tone, ovenfør Øivind da, men en mindre brysk tone, ovenfor meg, når hu satt fram maten.

    Så Ågot var ofte vennligere ovenfor meg, enn ovenfor Øivind, vil jeg si.

    Det var ofte sånn, at Øivind sa et eller annet, som de andre reagerte på da.

    Og Øivind kunne også være sånn, som sønnen sin Håkon, at dem reiste seg opp da, med temperament, hvis du sa noe galt da.

    Selv om det ikke skjedde så ofte.

    Øivind var upopulær, blant oss barnebarna, husker jeg, for han var kanskje ikke så reinslig og sånn da.

    Det var noen merker, på sofaen til Øivind, etter at han døde, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    Noen slitemerker, på armlenet, osv.

    Han satt alltid i den sofaen, en toseter vel.

    Men hvordan de slitemerkene kunne dukke opp på sofaen, det veit jeg ikke, for dem var ganske rue osv.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn var det.

  • Forfaren min, Ove Gjedde, var visst lennsherre i Numedal, hvor farmora mi er fra, og i Brunlanes, hvor jeg vokste opp, og mormora mi flytta til

    ove gjedde

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde

    PS.

    Det er visst delte meninger, kan det virke som, om bestemor Ingeborgs del av familien stammer fra denne Ove Gjedde.

    Har bestemor Ingeborg fortalt røverhistorier?

    gjedde

    PS 2.

    Her fant jeg det slektstreet.

    Men jeg tror ikke det er copyright, på det slektstreet.

    Det stod ikke noe om det ihvertfall.

    http://www.gedde-dahl.no/